Sarpsborg er Norges tredje eldste by. Grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016. I noen år var Olavs by, Borg, Norges kongesete og residenshovedstad.
Om 8 år kan Sarpsborg feire 1000-årsjubileum.
Om 8 år kan Sarpsborg feire 1000-årsjubileum.
11. februar i år pekte SarpsborgNotater i innlegget Sarpsborg 1000 år, på at Sarpsborg har gjort merkelig lite ut av at byen er grunnlagt av St. Olav som både innførte en moderne statsskikk og kristnet landet. I innlegget gav jeg uttrykk for at jubileet må feires, men at det også må skje noe mer – både på forhånd og i etterkant. Byens lange og stolte historie må fram i lyset.
Byens ulike medier bør allerede om tre år trappe opp mot selve jubileumsåret og være fulle av stoff om historien. Den skrevne byhistorien bør dessuten suppleres med en oppdatert historie for tidsrommet 1939-2016. Jeg spurte om kommunen har satt folk på denne oppgaven for det er ikke mer enn tida og vegen fram til 2016.
Senere har flere uttrykt sin bekymring og undret seg over at kommunen ikke har kommet skikkelig i gang med planleggingen. Styreleder for ViS, Bernt Sørlie, har sagt at arbeidet går altfor tregt og har etterlyst en person som kan være prosjektleder for byjubileet, og tilbudt at ViS kan ta ansvar for forberedelsene.
Nå har kommunen endelig reagert og utnevnt Guro Elise Berg til forprosjektleder for jubileumsfeiringen. Dermed slipper kommuneadministrasjonen selv å sitte med ansvaret for det daglige forberedelsesarbeidet.
Rådmannen og kommunesjefen for kultur sier at de ikke ønsker å påvirke den kreative prosessen som forprosjektlederen og hennes folk nå skal i gang med. Det bør de! Sammen med politikerne må de klart gi uttrykk for kommunens mål og ønsker for feiringen og definere ambisjonsnivå og rammebetingelser. Dessuten må de si ja og nei under vegs slik at byen ikke blir sittende med et forprosjekt som den ikke har mulighet til å realisere. Kommunens ansvarlige myndigheter kan derfor verken legge seg på rygg eller vente passivt på hva andre tenker og gjør. De må være ambisiøse og aktive. Det er ikke å blande seg utilbørlig, men å styre.
På kulturkonferansen 3. april uttalte tidligere ordfører i Trondheim - den andre Olavsbyen i landet - Marvin Wiseth, at Sarpsborg må satse stort mot 2016 for å få en vellykket feiring. Til SA sier rådmann Evensen at han er enig i dette. Et tusenårsjubileum skal ikke forbigåes i stillhet, så vi tenker stort og så får vi heller sortere bort etter hvert, sier han.
I prinsippet ja, men tid og krefter må ikke brukes på prosjekter som det aldri blir noe av. Noen grunnleggende elementer må fastlegges allerede i utgangspunktet, som for eksempel
- ny oppdatert byhistorie
- en stor utstilling, ”Sarpsborgutstillingen”, som viser byens historie og dagens kultur og næringsliv
- byens industri- og håndverkerhistorie bør presenteres slik at historien dokumenteres og allmennheten blir informert
- et nyskrevet skuespill med utgangspunkt i byens historie
- jubileumsforestillinger av ”Sverdet” og ”Musikken gjennom Gleng”
- Sarpsborgområdets eldste historie med helleristninger, boplasser, gravhauger m.v. må få plass både i trykt materiale og på jubileumsutstillingen
- Sarpsborg er en ”arbeiderby” og arbeiderne og arbeiderbevegelsen må vies en oppmerksomhet som står i rimelig forhold til deres betydning
- arbeiderboligene (husmannsplassene, Sarpsborgs Gamleby, Gleng, St. Olavs Voll, Tarris, ”Ny England”, ”Frankrike”, Opsund m.v.) må belyses som kultur, arkitektur og sosiale tiltak
- byens sang-, musikk- og teaterkrefter må fram i lyset (Ikke bare Gleng!)
- byens idrettsliv før og nå og dens betydning i arbeiderbyen Sarpsborg
- det frivillige Sarpsborg: lag, foreninger, interessesammenslutninger
- det nye Sarpsborg (byen etter kommunesammenslutningen)
- ny stadion som ”storstue” for idrett og andre utendørsarrangementer
Og så må byen vise seg fra sin beste side. Nyoppusset og med åpne armer som viser besøkende at de er velkomne og blir satt pris på. Og at de er velkomne tilbake.
Dette er bare noen ideer som stiller Sarpsborg i sentrum. Kjempekonserter og andre gigantarrangementer må ikke trekke oppmerksomheten bort fra jubileumsobjektet.
Kommunen må bære en vesentlig del av ansvaret og betale en stor del av gildet, men det lokale næringslivet må også gripe dypt i lommene for å gjøre seg synlig. Både historisk og aktuelt.
Og staten må bidra! Det er sikkert ingen selvfølge, så det må tas opp tidlig og bearbeides lenge. Olav Haraldssons hjemkomst og etableringen av Borg i 1016 er også en nasjonal begivenhet. Både for nasjonen Norge og Den Norske Kirke. Det bør markeres under feiringen. Både lokalt og sentralt.
Her er nok å gjøre.
Klikk for øvrig på lenkene Olav Haraldsson - Sarpsborgs grunnlegger og Historisk tilbakeblikk: Sarpsborg er storebror og se hva SarpsborgNotater tidligere har skrevet om saken.
Byens ulike medier bør allerede om tre år trappe opp mot selve jubileumsåret og være fulle av stoff om historien. Den skrevne byhistorien bør dessuten suppleres med en oppdatert historie for tidsrommet 1939-2016. Jeg spurte om kommunen har satt folk på denne oppgaven for det er ikke mer enn tida og vegen fram til 2016.
Senere har flere uttrykt sin bekymring og undret seg over at kommunen ikke har kommet skikkelig i gang med planleggingen. Styreleder for ViS, Bernt Sørlie, har sagt at arbeidet går altfor tregt og har etterlyst en person som kan være prosjektleder for byjubileet, og tilbudt at ViS kan ta ansvar for forberedelsene.
Nå har kommunen endelig reagert og utnevnt Guro Elise Berg til forprosjektleder for jubileumsfeiringen. Dermed slipper kommuneadministrasjonen selv å sitte med ansvaret for det daglige forberedelsesarbeidet.
Rådmannen og kommunesjefen for kultur sier at de ikke ønsker å påvirke den kreative prosessen som forprosjektlederen og hennes folk nå skal i gang med. Det bør de! Sammen med politikerne må de klart gi uttrykk for kommunens mål og ønsker for feiringen og definere ambisjonsnivå og rammebetingelser. Dessuten må de si ja og nei under vegs slik at byen ikke blir sittende med et forprosjekt som den ikke har mulighet til å realisere. Kommunens ansvarlige myndigheter kan derfor verken legge seg på rygg eller vente passivt på hva andre tenker og gjør. De må være ambisiøse og aktive. Det er ikke å blande seg utilbørlig, men å styre.
På kulturkonferansen 3. april uttalte tidligere ordfører i Trondheim - den andre Olavsbyen i landet - Marvin Wiseth, at Sarpsborg må satse stort mot 2016 for å få en vellykket feiring. Til SA sier rådmann Evensen at han er enig i dette. Et tusenårsjubileum skal ikke forbigåes i stillhet, så vi tenker stort og så får vi heller sortere bort etter hvert, sier han.
I prinsippet ja, men tid og krefter må ikke brukes på prosjekter som det aldri blir noe av. Noen grunnleggende elementer må fastlegges allerede i utgangspunktet, som for eksempel
- ny oppdatert byhistorie
- en stor utstilling, ”Sarpsborgutstillingen”, som viser byens historie og dagens kultur og næringsliv
- byens industri- og håndverkerhistorie bør presenteres slik at historien dokumenteres og allmennheten blir informert
- et nyskrevet skuespill med utgangspunkt i byens historie
- jubileumsforestillinger av ”Sverdet” og ”Musikken gjennom Gleng”
- Sarpsborgområdets eldste historie med helleristninger, boplasser, gravhauger m.v. må få plass både i trykt materiale og på jubileumsutstillingen
- Sarpsborg er en ”arbeiderby” og arbeiderne og arbeiderbevegelsen må vies en oppmerksomhet som står i rimelig forhold til deres betydning
- arbeiderboligene (husmannsplassene, Sarpsborgs Gamleby, Gleng, St. Olavs Voll, Tarris, ”Ny England”, ”Frankrike”, Opsund m.v.) må belyses som kultur, arkitektur og sosiale tiltak
- byens sang-, musikk- og teaterkrefter må fram i lyset (Ikke bare Gleng!)
- byens idrettsliv før og nå og dens betydning i arbeiderbyen Sarpsborg
- det frivillige Sarpsborg: lag, foreninger, interessesammenslutninger
- det nye Sarpsborg (byen etter kommunesammenslutningen)
- ny stadion som ”storstue” for idrett og andre utendørsarrangementer
Og så må byen vise seg fra sin beste side. Nyoppusset og med åpne armer som viser besøkende at de er velkomne og blir satt pris på. Og at de er velkomne tilbake.
Dette er bare noen ideer som stiller Sarpsborg i sentrum. Kjempekonserter og andre gigantarrangementer må ikke trekke oppmerksomheten bort fra jubileumsobjektet.
Kommunen må bære en vesentlig del av ansvaret og betale en stor del av gildet, men det lokale næringslivet må også gripe dypt i lommene for å gjøre seg synlig. Både historisk og aktuelt.
Og staten må bidra! Det er sikkert ingen selvfølge, så det må tas opp tidlig og bearbeides lenge. Olav Haraldssons hjemkomst og etableringen av Borg i 1016 er også en nasjonal begivenhet. Både for nasjonen Norge og Den Norske Kirke. Det bør markeres under feiringen. Både lokalt og sentralt.
Her er nok å gjøre.
Klikk for øvrig på lenkene Olav Haraldsson - Sarpsborgs grunnlegger og Historisk tilbakeblikk: Sarpsborg er storebror og se hva SarpsborgNotater tidligere har skrevet om saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar