mandag 31. mars 2008

Sarpsborgsykkelen Record

Bildene tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke kopieres
eller brukes uten rettighetshaverens tillatelse.

Her blir Sarpsborg sykkelen Record til. Som vi ser, blir den laget fra bunnen av. Ferdigsveisede rammer står i forgrunnen og venter på å bli bygd videre på. Ingen masseproduksjon, men rent og skjært handarbeid.

Hvis man sier "Sarpsborgindustri", tenker de fleste på Borregaard. Men byen har også hatt mye annen industri og produsert de forskjelligste varer.

F.eks. har den hatt flere komfyrfabrikker. Lynkomfyren ble laget av "Lyn-Andersen", og Sarpsborgkomfyren av SEFA (Sarpsborg elektriske fabrikker) som holdt til ved Sarpsborg jernbanestasjon. Granatkomfyren ble produsert på Ise. Og så husker de eldste av oss KPS (Karl Pettersen og Sønner) som lagde både komfyrer, kjøleskap og mere til. De begynte i byen, fortsatte på Sundløkka og endte i det store, prektige, nybygde "Tunborg" ved Tunevannet. Komfyrene PeTo og JOHA ble produsert på Hafslund.

Merknad 12. april 2008: Steinar Opstad har gjort meg oppmerksom på at jeg i oversikten ovenfor har glemt komfyren TRIUMF som ble laget i Olav Haraldssons gate. Det har han rett i. Han har nok også rett i at det var familien Braut som eide og drev TRIUMF-fabrikken.

Dessuten var Sarpsborg kjent som barberbladbyen i Norge. Blader som Toreador, Bessegg og flere brakte navnet Sarpsborg inn i alle norske hjem hvor det var skjegg å barbere.

Men ikke mange vet at Sarpsborg også har huset en bedrift som produserte sykler. Bildet ovenfor viser sykkelfabrikken Record i 1915. Den holdt til i Glenggata.

Se nøye på de gamle syklene som du har arvet. Har du en gammel "skragg" av merket Record, bør den trolig på museum.

Eieren av Record sykkelfabrikk i Glengsgata sammen med arbeiderne utenfor fabrikken. Eieren i bil og arbeiderne ved siden. Bildet viser forøvrig hvordan Sarpsborgsykkelen Record kunne se ut. Sammenlignet med sykkelen på bildet ovenfor, framstår disse som sportssykler - bygd for fart og harde tak i motbakkene. Dette er lokal industrikultur.

1815: Første seilskute opp elva

Justisråd Paul Thrane på Borregaard var en dristig og framsynt mann.

I 1815 fikk han en skipper til å føre et seilskip opp elva til Sandesund. Thranes datter har fortalt hvor spent faren var på utfallet av det dumdristige forsøket. Ville båten bli sittende fast?

Hele familien gikk rastløst omkring og kikket stadig oftere nedover elva for å se om de kunne se skipet. Og endelig kom det. Uskadd la det til i Sandesund. Borregaard og Hafslund kunne starte utskiping av trelast fra egne bordtomter i Sandesund og på Sundløkka.

Det skulle ikke de priviligierte Fredrikstadborgerne ha noe av. De hadde eneretten. All utførsel skulle gå fra Fredrikstad slik at byen kunne kreve inn skatter og avgifter.

Men det brydde Thrane på Borregaard og Rosenkrantz på Hafslund seg ikke om. Da gikk Fredrikstadborgerne til sak Og vant.

De to driftige herrene fra Borregaard og Hafslund gav seg ikke. De anket, og i Høyesterett vant de. De hadde rett til å bruke Sandesund-Sundløkka som utskipingshavn.

Selv om de vant en historisk viktig seier, gikk de begge etter hvert konkurs. Markedene i England var stengt p.g.a. kriger, og inntektene uteble.

Elva fra munningen til Sandesund var for alltid åpnet som trafikkåre og handelsveg.

Da Sarpsborg ble nedlagt

Frederik II Konge av Danmark-Norge flyttet Sarpsborg
og oppkalte den nye byen etter seg selv

"Det gamle Sarpsborg ble nedlagt i 1567", skriver Axel Coldevin lakonisk i "Sarpsborg gjennom hundre år 1839-1939".

Byen ble flyttet nedover elva til elvemunningen og fikk etter noen tid navnet Fredrikstad etter datidens dansk-norske konge Frederik II.

Områdene Gleng og Gamlebyen - altså de delene av Sarpsborg som lå igjen ved henholdsvis Glengshølen og Sarpefossen - ble "rettslig og administrativt" lagt til Fredrikstad under navnet Gleng, forteller Coldevin.

Den nye byen overtok de byprivilegiene som Sarpsborg hadde hatt. Dette truet bl.a. forretningsdriften til herren av Borregaard som gikk til sak mot den nye byen om bymarkene i Sarpsborg. Og tapte.

Men Peder Holter på Borregaard anket, og da så Fredrikstad seg nødt til å inngå forlik fordi de ikke hadde råd til å føre sak. De hadde nettopp hatt en bybrann. De leide bort bymarkene til Borregaard. Men området tilhørte Fredrikstad, og folk i Gamlebyen - NB det gamle Sarpsborg! - og i Gleng måtte betale skatt til Fredrikstad.

Men så i 1839 tok sarpingene revansj. Og det har "ekte" Fredrikstadfolk aldri tilgitt dem.

søndag 30. mars 2008

Fotballklubben Gleng

Fotoene tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke brukes
eller kopieres uten tillatelse fra rettighetshaveren.

Frisør og barberer Magnus Jacobsen stiftet Fotballklubben Gleng 8. oktober 1921. Fra starten rekrutterte den stort sett spillere fra den gamle arbeiderbydelen Gleng. Da jeg var guttunge på 40- og 50-tallet gjorde klubben seg fortsatt gjeldende i byens fotballiv.

Bildet viser Glengs A-lag i 1925. Det er 11 mann. Ingen reserver og ingen trener. I alle fall ikke på bildet. Hvis ikke en av guttene var spillende trener, da.

Hvis noen av leserne av denne bloggen har ytterligere opplysninger om klubben og dens sportslige bedrifter, hører jeg gjerne om det. Klubben er en viktig del av arbeiderungdommens historie i industribyen Sarpsborg.


fredag 28. mars 2008

Gleng

Foto: Kow d.e. 240208 ©
Klikk på bildet og se større versjon

SEFA-blokka (Glengshølen borettslag) ruver. De som bor der, har det sikkert fint. De har i alle fall en fantastisk utsikt over Glengshølen og Opsund. Men kjempeblokka er utslag av en gigantomani som gjør byrommet mindre menneskevennlig. Den er for stor, gir et for massivt inntrykk og er ikke pen. Den grå klossen på toppen gjør den ikke penere. Folk skal ha et sted å bo. I byen må det derfor bygges tett. Men det kan gjøres betydelig mer smakfullt og intimt enn dette.

Bak jernbanelinjen på bildet lå Gleng.

I dag tror ungdommen at Glengnavnet skriver seg fra et kulturhus. I mange år var bydelen Gleng Sarpsborgs hjerte. Der bodde folk tett og lavt. På sett og vis var det Sarpsborgs Enerhaugen. Det er stedet Gleng som har gitt navn til kulturvirksomheten.

I Gleng pulserte folkelivet. Der ble det skjenket og festet. Kranene stod åpne, og folk kom. Og drakk. Etter at Sarpebrua kom på plass på midten av 1800-tallet, søkte tørste personer fra Sarp på Hafslundsida til Gleng på bysida og drakk opp de pengene som skulle holde liv i familien.

Senere ble Gleng et arnested for utviklingen av arbeiderbevegelsen i distriktet. Forfatteren Edvard Hoem har skrevet et skuespill om stedet. Det heter "Musikken gjennom Gleng", kom ut i 1977 og ble samme året oppført på Nationaltheatret.

Selv fikk jeg aldri sett det. Min kone og jeg hadde kjøpt billetter og møtte opp på Nationaltheatret, men akkurat den kvelden ble forestillingen avslyst p.g.a sykdom. Men jeg har lest bokutgaven. Det burde flere gjøre.

I dag er det ikke mye igjen av det gamle Gleng. Glengsgata går fra Glengshølen gjennom jernbaneundergangen som kan sees på bildet, og oppover i byen. Ta en spasertur og kikk.

La oss håpe at det som fortsatt ikke er revet av den gamle bebyggelsen får leve videre.

torsdag 27. mars 2008

Engsmyr støtter samarbeidsklubben i navnevalget

Ordfører Jan O. Engsmyr og rådmann Einar Evensen har hatt møter med Sparta-alliansen og samarbeidsklubben Sarpsborg Sparta FK for om mulig å bilegge navnestriden, forteller SA.

Det er bra. Slik opptrer en ordfører som er ordfører for hele byen og ikke mener at sport er for ubetydelig til å befatte seg med. Byen trenger en sterk og god fotballklubb, og det vil ordføreren bidra til å skape.

Når det gjelder navnebråket, er jeg redd han overser et viktig poeng. Sparta er uenige. Også etter å ha snakket med Engsmyr og Evensen.

- Samarbeidsklubben har behandlet navneskiftet på en skikkelig og ordentlig måte, i tråd med de lover og retningslinjer som gjelder, sier ordføreren.

Ja, formelt korrekt, men uklokt. Etter at ØIK hadde godkjent et navn, burde ingen endringer vært gjort. Da hadde man nå hatt et godkjent navn og arbeidsro.

I stedet har man fått kjegling og bråk og trusler om boikott av samarbeidet.

Og hva sier ØIK?

onsdag 26. mars 2008

Det Sarpsborg som er borte

Begge bildene tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke
kopieres eller brukes uten eierens godkjenning.

Øverst i Borregaardsbakken lå Glommagården. Bygningen huset opprinnelig Glommen Hotell, men var i alle fall på 40- og 50-tallet en leiegård. Huset lå på venstre side når man kom opp bakken, omtrent vis a vis Essostasjonen i krysset mellom St. Mariegate og den gamle Varteiggata.

Altfor mye av det gamle Sarpsborg er borte. Det gjelder f.eks. bygningene i Borregaardsbakken. Glommagården var dårlig vedlikeholdt, og bidrog etter hvert ikke til å forskjønne strøket der den lå, men den kunne vært pusset opp. Det samme kunne resten av husrekka fra gangvegen til St. Olavs voll og opp til kjøttforretningen til Klemsdal.

På den andre siden av vegen - på østsiden av Grinastua - lå en praktfull større bygning som huset flere leiligheter. Den er dessverre også borte. Og husene lenger nede i bakken. Like ovenfor jernbaneundergangen til Tarris.

Etter hvert som bulldosere og gravemaskiner har meiet ned den gamle bygningsmassen, har byen mistet karakter.

Lengst ytterst til høyre i bildet ser vi bebyggelsen i Borregaardsbakken fra jernbaneundergangen til Tarris og opp til Varteiggata. Bildet er tatt før krigen. Trolig ca 1934.




mandag 24. mars 2008

Sarpsborg inntar allerede nå en langt betydeligere stilling i merkantil henseende enn Fredrikstad

De som tror at knivingen mellom Sarpsborg og Fredrikstad er av ny dato, må tro om igjen. Fredrikstad hadde fått Sarpsborgs byprivilegier, og var lite glad for at Stortinget i 1839 vedtok lov om "Kjøbstaden Sarpsborgs Gjenopprettelse".

I 1841 fikk borgerne av Fredrikstad sine verste anelser bekreftet . Da foreslo Finansdepartementet at hovedpostruta Kristiania-Svinesund skulle gå via Sarpsborg i stedet for via Fredrikstad som da måtte nøye seg med en bipost. Begrunnelsen var at man ville spare omtrent en times reise.

Men det brydde ikke Fredrikstadborgerne seg om. De ville beholde hovedpostruta. Formannskapet protesterte, og postmesteren truet med rettssak, men departementet holdt på sitt og svarte at den gjenopprettede byen Sarpsborg - som fortsatt bare var to år gammel - "formedelst de betydelige bruk som omgir Sarpsborg, inntar allerede nå en langt betydeligere stilling i merkantil henseende enn Fredrikstad". Det var rene ord for pengene.

Hendelsen gjorde ikke byborgerne i Fredrikstad mildere stemt over for gjøkungen - for ikke å si Fugl Fønix - oppe ved Fossen. Mot deres vilje hadde Sarpsborg reist seg av asken, og nå fikk byen postruta. Hva ville bli det neste?

Utviklingen viste at Fredrikstadborgerne hadde bråkt for ingen ting. Postmengden steg hurtig. Det var nok til alle. Men departementet hadde skrevet at Sarpsborg "i merkantil heseende" var betydeligere enn byen ved Glommas utløp. Fredrikstadborgernes stolthet var blitt krenket. Hvordan kunne denne forsmedelsen hevnes? Og hvordan kunne man hindre at byen ved Fossen igjen skulle overta hegemoniet?

(Kilde: Axel Coldevin: Sarpsborg gjennom 100 år. 1839-1939)

Orginalær fra Særp: Gunnar Gripa

Gunnar Gripa var en kjent original som levde på andre halvdelen av 1800-tallet. Han kom visstnok fra plassen Gripa i Borge, men arbeidet på Hafslund. Han var slagferdig og hadde det "i kjeften", som det heter. Hans spesialitet var å snakke på rim.

En gang ble han kastet ut av en barbersalong i Sarpsborg. Barbereren dyttet ham ut av salongen og fortsatte å dytte etter at Gunnar var kommet ut på trappa. Da sa Gunnar:

"Når jæ har kommet utæfor døra,
har ente du no' med mæ å gjøra."

En gang gikk en "fin" mann forbi der Gunnar jobba. Da kvad Gunnar:

"Jæ går med tresko og filler.
De går med spaserstokk og briller.
Jæ er ente ta døm store
som har kjøtt og flesk på borde'.
Jæ er ta døm små
som er gla' åssen dram en kan få."

Før fagforeningenes tid, slo arbeidsgiverne ned lønna når det passet dem. Det gjorde arbeidsgiveren Hafslund også. Det resulterte i følgende uttalelse fra Gunnar Gripa:

"Ja, nå har døm slått ned lønna før følkæ,
så nå blir døm skyldig på proviant og mjølkæ.
Kommer døm te by'n
er døm skyldig over ælt
både for gryn
og for mjøl og for sælt."

I det hele tatt var han misfornøyd med styr og stell på Hafslund, og det uttrykte han slik:

"Følkæ på Haflund, døm lever så skrælt,
ente har døm kaffe, ente har døm sælt,
og ente har døm såpe, ente har døm sild,
og det er Løvstads og Rød'rænes skyld."

I følge Axel Coldevins "Sarpsborg gjennom hundre år" ble Gunnar Gripa religiøs mot slutten av livet. Følgende vers skal han ha laget i 1883:

"O kjære Gud, ha takk for maten
og la oss snart få til deg gå,
til hvilen ifra arbeidsdagen
som du har sagt at vi skal få.
En liten stund og troskap stor
så får vi flytte dit du bor.

Gud, vær de arme stakrer nådig
som ikke haver mot og vett.
Gud, gjør de rike mindre grådig
og gi dem nåde til å se
at hva de giver til en arm,
det gjør ham både mett og varm."

Jeg har kunnet mange flere Gunnar Gripasitater, men de er gått i glemmeboka. Hvis noen kjenner til noen som ikke er gjenfortalt ovenfor, vil jeg være glad om de offentliggjør dem her på bloggen eller sender dem til meg.

Sarpebrua - byens navlestreng

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på bildet og se større versjon.
Sarpebrua er ikke noe vakkert byggverk. Men den har vært avgjørende for trafikken mellom Skjeberg og Sarpsborg siden den ble åpnet i 1854. Uten brua - eller med brua plassert et annet sted, f.eks. nedenfor fossen slik enkelte ønsket - ville utviklingen av byen Sarpsborg vært en annen. Også for Østfoldbanen og trafikken til utlandet har Sarpebrua vært avgjørende. Den gjorde det mulig å legge østre og vestre linje om Sarpsborg. Til Fredrikstadborgernes store ergrelse ble Sarpsborg et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Bildet er tatt fra Borregaardsmonumentet på bysiden.

Offisielt heter brua Sarpsbrua, eller Sarpsbroen, som man sa i gamle dager. Men det er altfor tungt å si. Folk flest bruker betegnelsen Sarpebrua. Som de uttaler Særpebrua i samsvar med hevdvunnen Sarpsborguttale. Det er et bra navn, som snart bør bli det offisielle. Akkurat som fossen bør hete Sarpefossen. De som tviholder på formen Sarpsbrua - som f. eks. Sarpsborg Arbeiderblad - kjemper for en tapt sak. Språket klatrer alltid over gjerdet der det er lavest.

Den 15. april 1940 ble brua sprengt i lufta. Det var ikke tyskerne og ikke "Gutta på skauen" som var de skyldige. Det var brannfolkene fra Sarpsborg som var uheldige da de skulle fjerne sprengstoff som nordmennene selv hadde underminert brua med for å hindre tyskernes frammarsj. Dessverre gikk liv tapt.

Under krigen ble brua reparert provisorisk. Gangbrua for fotgjengere ble lagt under jordbanebrua. Gangbrua svaiet når vi gikk på den, og barskinger som hadde behov for å vise seg, hadde stor glede av å sette gangbrua i bevegelse når vi var så langt ute på den, at vi ikke raskt kunne flykte til land. Om natta hadde jeg marerittliknende drømmer om gangbrua, lenge etter at krigen var over, og brua var blitt satt i skikkelig stand igjen.

I dag er Sarpebrua en trafikkork i rushtiden og turistsesongen. Dessuten sier ryktene at den skal ha svake punkter. Det er uklart om dette gjelder selve brua, eller bare den oppbygde vegen langs jernbanen fra bunnen av Borregaardsbakken fram til brua.

Noe må gjøres for å øke kapasiteten og sikre trafikken, men sin vane tro føler sarpingene behov for å diskutere saken grundig først. Hvor skal man eventuelt ta pengene fra? Skal man kreve inn bompenger?

Der står saken. Bom fast, så vidt jeg kan forstå. Å kunne bli enige om framtidsrettede løsninger, har aldri vært en av sarpingenes mer framtredende egenskaper. Verken når det gjelder kommunikasjoner, samarbeid for å heve byens fotballrenommé eller andre saker av betydning for byens borgere.

lørdag 22. mars 2008

Skal samarbeidet ødelegges?


Moderklubbene var enige om navnet SFK Sparta. Det var en skjør avtale som stod på vaklende føtter. Men den stod. Også etter at idrettskretsen hadde gjort sitt for å forkludre det hele.

Så gikk generalforsamlingen bort og endret navnet. Det var uklokt! Meget uklokt! Den som sår vind, høster storm.

Ikke slik at det er noen vesensforskjell på navnene Sarpsborg Sparta og SFK Sparta - for SFK betyr jo Sarpsborg Fotballklubb, men et nytt navn ville gi revansjistene en ny sjanse. Og den har de benyttet seg av. Det var ikke vanskelig å forutsi.

Når det er sagt, må det understrekes at reaksjonen fra Robert Nilsen er helt ute av proporsjoner. Fra mitt utsiktspunkt som utflytta særping, virker det som om Svein Erik Eide Hansen og Tom Slyngenborg ikke har maktet å stå i mot presset.

Robert Nilsen skriver at han reagerer på ”skjulte agendaer”. Hvorfor sitter jeg da igjen med inntrykk av at han har en skjult agenda? Han lager storm i et vannglass og håper at stormen skal velte båten. La oss håpe at det finnes folk i Sparta som kan ta en konfrontasjon med ham og sette tingene på plass.

For skulle samarbeidet ryke på grunn av en konstruert forargelse over det nye navnet, vil ikke bare Robert Nilsen bli gjort til latter. Men også Sparta og byen Sarpsborg. De to siste fortjener det ikke.

Navnet SFK Sparta burde vært beholdt. Men det nye navnet er til å leve med. Det bærer Spartanavnet videre til glede for alle som oss har fulgt og heiet på klubben i ca 60 år.

Hvis Robert Nilsen ikke har noe positivt å bidra med, bør han ti stille og overlate banen til yngre krefter som er i stand til å tenke konstruktivt og framtidsrettet.

tirsdag 18. mars 2008

Bjørn Jenseg

Bjørn Jenseg. Rollebilde.

Skuespilleren Bjørn Jenseg døde 4. mars.

Det er ikke kommet mange skuespillere fra Sarpsborg. Bjørn Jenseg var så vidt jeg vet den eneste. Bjarne Bøe var fra Skjeberg, og Nils Ole Oftebro fra Tune, men Bjørn Jenseg var ekte særping. Fra St. Mariegate.

Bjørn Jenseg var en dyktig skuespiller som vokste med oppgavene gjennom en lang karriere. I følge Wikipedia startet han ved Folketeateret i 1956. Da han gikk av med pensjon i 2003 var han ansatt ved Det Norske Teatret hvor han hadde vært fra 1968. Han har også vært ansatt ved Trøndelag Teater og Rogaland Teater. I 1959-1960 opptrådte han på eksperimentteateret Studiescenen.

Bjørn Jenseg var allsidig og behersket de fleste av teaterets uttrykksformer. Han spilte tittelroller som Macbeth og Brand og en rekke andre sentrale teaterroller. Men han gav også liv til et stort antall små- og biroller - på teater og i film. Han spilte større og mindre roller i 29 filmer. Den siste var den kritikerroste O’Horten fra 2007.

Bjørn Jenseg var ofte å høre i radioteateret og i radiohørespill for barn og unge. Men om han var en seriøs karakterskuespiller, følte han seg ikke for stor til å spille mer folkelige roller som originalen Holger Halbo i Hotell Cesar. En rollefigur som er i ferd med å få en slags kultstatus.

Bjørn Erling Jenseg ble født i Sarpsborg 28. juli 1932. Han ble altså bare 75 år.

Vi føler med familien, men synes at også vi som publikum har lidd et tap.

mandag 17. mars 2008

Oæææh!

Drøbak/Frogn (DFI) er ikke noe dårlig lag. At SFK Sparta slår dette laget 8-0 er en bragd. Fire mål i hver omgang er ikke fy-skam.

Akershus Amtstidende (Drøbak) og Østlandets Blad (Ski) er sarkastiske. Amta sier at ”DFI gikk rett på trynet”, mens ØB mener at ”en sveitserost ville vært misunnelig på alle hullene i Drøbak/Frogns bakre firer”. Avisene er enige om at DFI hang med et kvarter. Deretter var det bare ett lag på banen.

DFIs Fredrik Dahm, med bakgrunn fra Sparta, sier til ØB at han ikke hadde drømt om at forskjellen skulle være så stor.

8-0 mot et ambisiøst DFI lover godt, men det er ingen grunn til å ta av. Vellykkede ”generalprøver” kan være farlige. Spesielt hvis de får noen til å tro at de er verdensmestere. Behold bakkekontakten, ha respekt for motstanderne og spill fotball – så kan den kommende sesongen bli riktig morsom.

For meg personlig var kampresultatet både en glede og et sjokk. Som gammel særping heier jeg på SFK Sparta! Men jeg bor i Drøbak og er også DFI-fan. Jeg får si som Fredrik Dahm: Jeg håper dette er et usedvanlig godt SFK Sparta-lag.

For hvis det var DFI som var ekstremt dårlig, har jeg mye å grue meg til.

Tvi tvi, til begge lag.

Forsvarstale fra NRK Østfold

Kællæne fra Fredrikstad lager lokalrevy i storfilmformat mener filmanmelder.

Østfold er en suksess. Folk vil bo her, sier distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen i en fredagskommentar på NRK Østfold. Og de fleste flytter til Fredrikstad.

Ja, det kan byen i stor grad takke Davidsen og NRK Østfold for. De setter likhetstegn mellom Østfold og Fredrikstad, og fungerer som et effektivt PR-byrå for byen.

Det er Davidsen fornøyd med. Han ser ikke noe galt i at det som skulle være kringkastingen for hele Østfold, i praksis er en lokalkringkaster fra Fredrikstad.

Blant flere østfoldske kulturfenomener finner Davidsen grunn til å dvele ved at Fredrikstad er blitt Hællæwood! At det er en lokal gimmick, forstår han åpenbart ikke.

”Lange flate ballær 2” er blitt anmeldt i Østlandets Blad som kommer ut på Ski – ikke så altfor langt fra Østfold. Anmeldelsen heter ”Lokalrevy i storfilmformat”. Den slutter slik: ”Den lokalpatriotiske Fredrikstadfaktoren er skyhøy. Selv om buskishumor er et nasjonalt fenomen – med svensk opphav – vil nok filmen fungere best i Fredrikstad”.

Sånn ser man på Fredrikstadstoff andre steder. Til og med rett utenfor Østfold fylkes grenser. Fredrikstadstoff er lokalstoff. Man skal ha et temmelig oppblåst ego for å tro noe annet.

Så når Davidsen mener at ”Lange Flate Ballær 2” er et ”voldsomt PR-maskineri, ikke bare for filmen, men også for Fredrikstad og dermed Østfold”, tar han grundig feil. Reklame for Fredrikstad er ikke uten videre reklame for Østfold. Som regel nevnes ikke fylket i en bisetning en gang.

Det retoriske spørsmålet ”For det som gagner ett sted i fylket, gagner vel hele Østfold?” er dessverre en meningløshet. Hvis noen skal dele en formue, og en forsyner seg med mer enn de andre, gagner det ikke alle sammen.

Fredrikstad må gjerne ha skiltet med Hællæwood ved innkjøringen. Det er en morsomt påfunn. Men det angår bare Fredrikstad. Det er ikke en Østfoldsak.

Janteloven er grei å komme trekkende med. Men har distriktsredaktøren forstått den? Fredrikstadfolk bør absolutt få tro at de er noe. For min del må de til og med gjerne tro at de er mer enn andre.

Men også folk ellers i Østfold bør få styrket sin positive selvfølelse og bli stimulert til å yte og skape. Det burde de få hjelp til. Av Davidsen og NRK Østfold.

Men slik hjelp kan de trolig se langt etter. For Davidsen tror problemet er at folk utenfor Fredrikstad "ikke klarer å glede seg over alt og alle som er og gjør noe bra". Mens det egentlige problemet – som Davidsen nekter å gjøre noe med – er at omverdenen altfor sjelden får høre om det bra som skjer utenfor Fredrikstad

søndag 16. mars 2008

SAS: Sarpsborg alt sammen

Den første "Lange flate ballær"-filmen trakk mange tilskuere.

Forståelig nok.

Tittelen hadde folka bak filmen stjålet fra Sarpsborg, og plottet ble toppet med at Raymond Kvisvik scoret seiersmålet mot Tyskland.

Og Raymond er særping. Riktignok utlånt til FFK akkurat nå.

fredag 14. mars 2008

SFK Sparta fotballklubb

Navnerotet som idrettskretsen satte i gang, er avsluttet, kan SA fortelle. SFK Sparta kunne ikke godkjennes, men SFK Sparta Fotballklubb er OK.

”Mye skrik og lite ull”, sa kællen. Han flådde grisen.

Hvis det er slik at idrettskretsen ikke visste at det var fotball klubben skulle stelle med, kan vi skjønne at den hadde behov for en avklaring. Men det er merkelig at de ytterst få menneskene i Norges land som ikke skjønte at en klubb som står oppført som deltaker i fotballens 1. divisjon, steller med fotball, skulle være samlet i ØIK. Men, men. Voksenopplæring er nyttig. Selv om det tar tid. Og krefter.

SA bruker betegnelsen ”navnestriden i Sarpsborg-fotballen”. Etter at det ble enighet om SFK Sparta, har det ikke vært noen uttalt uenighet i Sarpsborgfotballen. Uenigheten og tilløpet til ødeleggende rot, er det andre som har bidratt med. Man skulle nesten tro at noen har for lite å gjøre.

Etter at navnet ble lengre, lurer fansen på hva de skal rope for å oppildne spillerne. Rop SARPSBORG. Heia Sarpsborg, lyder bra. Klubben heter SFK Sparta Fotballklubb. Så lenge det er nødvendig.

torsdag 13. mars 2008

Det nøttær'nte

Langt utenfor Østfolds grenser forteller folk meg at det "årnær sæ" i Fredrikstad, men "nøttær'nte" i Sarpsborg.

Har du noen gang tenkt på hvem som har skapt denne myten? Og hvilken hensikt vedkommende kan ha hatt?

Eller har du bare gått på limpinnen og godtatt at det er sånn?

Selvfølgelig er myten skapt i - ja, nettopp, Fredrikstad. Kanskje i en revy? Kanskje som ledd i bykampen.

For i Fredrikstad er de ikke redde for å snakke nedsettende om naboen. De pakker det bare pent inn slik at særpingæne føler seg dumme hvis de tar igjen. Tror du ikke noe på det?

Er 'u helt særp i hue eller?

onsdag 12. mars 2008

E6: Kanskje 4-felts før sommerferien

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon

E6-parsellen ved Grålum og over Kalnessletta ligger og venter på å bli åpnet. Fastsatt dato er 30. november, men det kan bli tidligere, sier prosjektleder Erik Gressløs til SarpsborgNotater.

De nye parsellene på E6 åpner som SarpsborgNotater tidligere har opplyst, i løpet av året. Strekningen Svingenskogen-Solberg skal i følge planen åpne 1. juli. De tre neste strekningene Solberg-Årum, Årum-Alvim og Alvim-Solli er planlagt tatt i bruk 30. november. Men de kan bli åpnet tidligere.

- Vi har hele tiden, siden vi staret dette prosjektet, forsøkt å ferdigstille det vi kan, så fort som mulig, opplyser Erik Gressløs til SarpsborgNotater. Han er ansatt i Statens vegvesen og prosjektleder for E6 Østfold.

- Det jobber vi også for nå. Og vi håper at strekningene Alvim-Kalnessvingen og Slang-Ingedal kan åpnes for 4-felt allerede før sommerferien.

- Hva gjør dere med de livsfarlige påkjøringene ved Årum og Grålum i mellomtiden?

- Hvor farlige disse påkjøringene er, er relativt. En kan også si at det er livsfarlig å kjøre bil. Når det gjelder de nevnte påkjøringene har vi i utganspunktet ikke tenkt å gjøre noe mer med dem, enn det vi har gjort til nå. Når det er sagt, så vil jeg også si at bilistene må forstå sitt ansvar når de ferdes i trafikken. Og de må forstå oss som utbyggere. Vi er nødt til å ha eksisterende E6-trafikk gjennom området hvor vi arbeider. Det er ett anleggsområde og er skiltet som det. Det er skiltet med vikeplikt, og det må respekteres.

- Men burde det ikke vært et akselerasjonsfelt slik at påkjøringsvinkelen ikke ble så rett, og slik at bilene som skal inn på E6 kan få opp farten før de skal inn i den raske trafikken på motorvegen?

- At det ikke er akselerasjonsfelt skyldes at vi skal utføre arbeider ved påkjøringene. Erfaringen viser at endringer av trafikkmøsteret, skaper den absolutt største muligheten for ulykker. Vi har derfor stort fokus på minst mulig endringer av trafikkbildet.

SarpsborgNotater krysser fingrene og håper at så mye som mulig av 4-feltsvegen blir åpnet før sommertrafikken setter inn for alvor.

mandag 10. mars 2008

Ny E6 i Sarpsborg

Etter planen skal E6 parsellen Alvim – Åsgård, som Statens vegvesen kaller det, åpnes i 2008. Det står å lese på nettsidene til Statens vegvesen som viser en meget illustrerende bildeserie fra viktige deler av vegen.

Hensikten med utbyggingen er å øke trafikksikkerheten, men bedret framkommelighet vil selvfølgelig være en viktig bieffekt. Det dreier seg tross alt om hovedinnfartsåren fra utlandet.Topphastigheten på vegen blir 100 km/t.

Foto: Statens vegvesen ©
Klikk på bildene og se større versjon.

Slik blir Lekevollkrysset seende ut når det er ferdig. Til høyre sees påkjøringen fra Sarpsborg. Forhåpentlig tar det ikke lang tid før den erstatter den nåværende, livsfarlige midlertidige påkjøringen.

Samtidig med utbyggingen av E6, lages det rundkjøring, bussholdeplass og parkeringsplass for ”park-and-ride”, m.a.o. for pendlere, "kameratkjørere" og andre billister som ønsker å sette fra seg bilen for å benytte kollektivtransport.

Parsellen skal åpnes i 2008, men nettsidene til vegvesenet forteller ikke når. Forhåpentlig skjer det før turisttrafikken setter inn for alvor.

Hovedentreprenører for strekningen Solli-Åsgård har vært Råde Graveservice AS og for Alvim-Solli, Mesta AS.

Foto: Statens vegvesen ©

Slik blir vegen over Kalnessletta seende ut. Vi forutsetter at det her blir tydelig skilting som forbereder avkjøring til den 1000 år gamle byen Sarpsborg og skilt som viser til severdigheter innenfor Sarpsborgs grenser. I motsatt fall, farer nok turistene forbi. Jeg viser til artisten Kari Svendsen som "nesten ikke fant Sjarsbår". Hun var nesten i Sverige før hun fant ut at hun hadde kjørt forbi.

Ingen firkantet kloss på Torvet

Den 2. mars skrev jeg om utbyggingen på Torvet under tittelen Uklare planer for Torvet Klikk på lenken og se innlegget.

På forespørsel har arkitekt Martin Ebert i Plus Arkitektur oppklart problemet med den "store flate klossen" som preger bildet i "sa". Det er ingen bygning, men bildet er tatt slik at et skissert påbygg på taket av Sagahuset feilaktig framstår som et bygningselement på Torvet. Men som Ebert understreker: "Volumnet står ikke ut på torvet og er derfor selvfølgelig ikke med på plantegningen publisert i SA".

Til oppklaring har Ebert sendt meg dette bildet:


Foto: Plus Arkitektur, Sarpsborg ©
Klikk på bildet og se noe større versjon.

Den store "klossen" til høyre på bildet, hører ikke til blant de planlagte byggene på Torvet, men er et mulig påbygg på taket av Sagahuset. Vi savner en modell som publikum kan "gå inn i", ikke fysisk, men virtuelt, og som gir et inntrykk av dimensjoner og størrelsesforhold.

Fremdeles gjenstår det å få vite hvor nedkjøringen til garasjene skal være, og hvordan nedkjøringen vil framstå rent bygningsmessig og visuelt. Allmennheten burde også i god tid få se en modell fra en vinkel som gjør det mulig å se hvordan elementene på Torvet vil fortone seg for gående mennesker i normal høyde.

Jeg viser forøvrig igjen til innlegget Matstova fra 1890 til 2008 som i aller høyeste grad angår Torvet og Torvets nærmiljø.

søndag 9. mars 2008

Farlige påkjøringer på E6

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på bildet og se større versjon.

Bildet viser påkjøringen på E6 ved Grålum. På grunn av vinkelen på påkjøringen, får bilistene som skal ut på motorvegen dårlig oversikt, og trafikken på motorvegen raser forbi. På høyre side av midtdeleren ligger den nye delen av kjørebanen ubrukt mens trafikkantene setter livet på spill.

Påkjøringene på E6 på Årum og Grålum er farlige. Bilene som skal kjøre inn på mottorvegen får en helt gal vinkel i forhold vegen de skal inn på. Sjåførene må derfor vri seg unaturlig i setet for å kunne holde øye med den passerende trafikken og for å se når det er plass til å kjøre ut.

Både ved Årum og på Grålum burde farten på E6 vært senket der hvor påkjøringene munner ut. Nå kjøres det uforsvarlig fort der. De fleste kjører godt over fartsgrensen.

Mange vogntok har en fart som gjør det totalt umulig å ta hensyn til en billist som skulle feilberegne farene ved å kjøre ut i vegen.

Må noen dø, før trafikken blir regulert?

Den nye parsellen skal tas i bruk i 2008. Men når? Når turistsesongen kommer i gang, blir trafikken på E6 så tett at det vil bli enda vanskeligere å komme ut på. Og dermed enda farligere.

Kalde, avvisende bygninger i Korsgata

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på bildet å se større versjon.

Her er Frikirkens, Bibliotekets - og for så vidt også Festivitetens - nærmeste naboskap i Korsgata.

Bygningene er eksempler på en arkitektonisk brutalisme som forurenser byrommet og presser menneskene bort fra gatene og plassene.

Det er grenser for hvor menneskevennlige bruksbygninger og parkeringshus kan være hvis de skal oppfylle sine hovedfunksjoner, og plassen setter sine begrensninger, men ved å legge industriliknende fasader mot byens gater, fjerner man den trafikken av gående mennesker som gir byrommet liv.

Det høye brystningen i første etasje på bygget til høyre i bildet, gir huset et helt unødvendig preg av uintakelig festning. I stedet burde bygget hatt en fasade på gateplan som gav det gående publikum følelse av åpenhet, nærhet og tilgjengelighet. Den galleripregede bygningen nedenfor, virker skummel på dagtid og avskrekkende på andre tider av døgnet.

Hele fasederekken er eksempel på hvilken arkitektur man skal velge hvis man ønsker å avfolke et bystrøk.

De myndighetene som har tillatt denne utbyggingen, bør nøye vurdere konsekvensene av det der har vært med på.

torsdag 6. mars 2008

Nytt sykehus: Uheldig innblanding

Ordfører i Frogn i Akershus, Thore Vestby, har funnet det for godt å trampe inn i debatten om nytt sykehus i Østfold. Han vil ha ny lokalisering. Det er for lang for folk fra Follo å reise til Kalnes i Sarpsborg, mener han i følge NRK Østfold. Han vil ha sykehuset nærmere Follo.

Det er et uheldig innspill på det verst tenkelige tidspunkt.

Uttalelsene hans må glede enhver som ikke ønsker noe nytt sykehus. Eller ønsker å få det skjøvet inn i en usikker framtid. Og dem er det en del av.

En ny lokaliseringsdebatt vil skyve byggingen av nytt sykehus i Østfold mange år ut i framtiden. I mens skal pasienter, helsepersonell og pårørende slite med det gamle.

Hvem er tjent med en ny debatt og ny uthaling? Ikke befolkningen i Østfold. Og ikke befolkningen i Follo heller.

Det er ikke avskrekkende langt fra Follo til Sarpsborg, og vegene er usedvanlig gode. Og skulle man følge Frognordførerens oppskrift, ville jo folk fra Haldendistriktet og Indre Østfold få lengre veg. Er det bedre?

Folloordførerne burde hjelpe til med å få fart på byggingen av nytt sykehus på Kalnes. Det vil tjene befolkningen i Østfold - og i Follo.

Thore Vestbys utspill er en beklagelig avsporing som kan få meget uheldige konsekvenser. Vi får håpe at Helse Sør-Øst vender det døve øret til. Men man kan aldri vite. Det politiske miljøet i Østfold bør derfor si klart i fra før Helseregionen skal ha nytt møte. Det haster!

tirsdag 4. mars 2008

Snipp, snapp, snute


Eventyret er ute. Sparta tapte, og Comet gikk videre. Det er kvartfinalens bitre fasit.
Videosnutten som viser scoringene i den femte kampen, sier alt. Klikk her. Comet er raskere på skøytene, går seg fri - og vips.
Sparta er trege og virker resignerte.
Hockey er en kontaktsport og forutsetter aggressivitet og evne til å omsette vilje i handling. Sparta kunne ta imot bronsemedaljene i serien med hevet hode. Innsatsen i kvartfinalekampene har ikke stått i stil. Hva skjedde? Fikk laget en mental backlash?
Lokalderbyer er morsomme – og trekker publikum. Men i etterkant kan det slås fast at det sportslig var en tabbe å velge Comet som motstander.
Den som vil vinne sluttspillet må slå alle. Også naboene. Nabofighter ser imidlertid ut til å være Spartas store svakhet. De taper for Comet og Stjernen og andre lag som åpenbart er ”dårligere”.
Har ikke den mentale oppladningen holdt stil med den tekniske og taktiske?
Ble laget stresset av å måtte vinne? Var det lettere å senke skuldrene og yte topprestasjoner i serien hvor et tap i ny og ne ikke ville få skjebnesvangre følger?
Vel, vel. Uansett, det var det – for denne gangen.
Neste sesong venter vi å se et lag som ikke bare kan spille seg til sjanser, men som kan score. Som er mentalt sterke og ikke lar seg psyke ut.
Forhåpentlig har den fantastiske publikumsoppslutningen styrket kreditten så pass at laget kan forsterkes.
Vi venter allerede på neste sesong. Og på revansje. Først i serien – så i sluttspillet.
Tvi, tvi Sparta.

mandag 3. mars 2008

Matstova fra 1890 til 2008

Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke lastes ned
eller brukes uten tillatelse fra rettighetshvaren.

Slik så Matstova ut ca 1890. Både takkonstruksjonen og fasaden er endret siden dengang. Inngangen er på det brutte hjørnet til venstre i bildet. NB: Det ser ikke ut til at vinduene har sprosser!


Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke lastes ned
eller brukes uten tillatelse fra rettighetshaveren.

Slik så bygningen ut rundt 1970. Her har huset fått det karakteristiske utbygget på taket over det "brukne" hjørnet.

Foto: Kow d.e. 240208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon.

Og slik ser Matstova ut i dag. Utbygget til høyre er et fremmedelement og forkludrer inntrykket av den stilrene bygningen. På den annen side viser det noe av den mangelen på pietet som de gamle trebygningene i Sarpsborg er behandlet med. Slik sett er det del av et tids- og kulturbilde. Det bør likevel bort når området settes i stand. Matstova bør stå som et monument blant glass. stål, stein og betong. Trebygningen gir varme og nærhet til miljøet.




søndag 2. mars 2008

Sparta gikk på ny smell

Dessverre, Sparta. Dette tapet lå i kortene.
Jeg skrev etter forrige kamp at dere må trene på å sette pucken i mål. Det var ikke en fleip. Den som har flest skudd, men brenner sjansene, vinner ikke hockeymatcher.
Referatet på hjemmesiden sier at Sparta gang på gang ble pakket inn og at Comet scoret noen enkle mål.
Enkle? La meg sitere en velkjent TV-reklame: Det enkle er ofte det beste.
Referatet klager over at Sparta ikke har marginene på sin side. Tre tap på rad – med til dels klare sifre - dreier seg ikke om marginer,
Og ærlige forsøk i 3 periode, er to perioder for sent.
Comet har en god keeper, men han er ikke forklaringen på Spartas nederlag. Det svikter både bak og framme.
Måldifferansen forteller sitt. I kveldens kamp var skuddstatistikken 35-25 i Spartas favør.
Begge lag spilte like lenge i undertall.
Kampreferatet på nettsiden kaller nederlaget unødvendig.
Ja, nettopp. Unødvendig og dyrt. Både sportslig og økonomisk.
Det eneste gledelige er tilskuertallet. 3009 hockeyglade entusiaster. Flesteparten av dem sarpinger som hadde fortjent bedre. Men sånn går det når krigerne tar fellesferien på forkskudd.

Uklare planer for Torvet

Foto: Kow d.e. 240208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon

Det er ille å se Sarpsborg torv i denne forfatningen. Hvis vi kunne stole på at Torvet blir satt tilbake i god, gammel stand, kunne vi bære over med mye. Men planene som foreligger, gir ingen ro i sinnet.

Den 18. februar brakte "sa" et stort bilde av torvarkitektene Ebert og Strangstadstuen sammen med den modellen de har laget av det framtidige Torvet. Modellen domineres av et stort bygg som framstår som et opphøyd, utilgjengelig rektangulær bygning med en svær takflate. Verken artikkelen som er knyttet til bildet, eller bildeteksten, forklarer hva dette bygget er. I alle fall ikke på en slik måte at jeg forstår det.

På skissen over grønne og blå linjer finner jeg ikke igjen det dominerende bygget fra modellen.

Her trengs det en forklaring.

Vil torvet bli åpent og tilgjengelig med innslag av vegetasjon, vann, scene og uteservering? Eller får vi en svær hangar tvers over torvet?

Og hvor skal nedkjøringen til garasjene være?

Det må kunne gå an å forklare dette slik at personer som meg - som har litt tungt for det - forstår hvordan arkitektene tenker seg at torvet skal bli.

Overraskelser når det er for sent å snu, har vi dårlige erfaringer med.


lørdag 1. mars 2008

Tårn med trapp, heis - og Bjørnstadskipet?


Det blir både trapp og heis i turisttårnet på Solberg i Sarpsborg. Det har politikerne bestemt. Etter at de har tenkt seg om.

Men SarpsborgNotater mener fortsatt at det bør monteres et webcamera på toppen slik at bilder kan overføres til skjermer som publikum har adgang til, og til internett.

Begbymannen får imidlertid ikke stå på toppen. Kanskje er det like greit. Kommunesammenslåingene har gjort ham til en Fredrikstadfyr. Han har derfor egentlig ikke noe på et tårn i Sarpsborg å gjøre.

Det betyr ikke at tårnet bør være nakent. Det finnes mange helleristninger å ta av i Sarpsborg. Selv om de ikke er like potente som mannen fra Begby, kan de godt gjøre jobben som blikkfang og trekkplaster.

Hva med Bjørnstadskipet for eksempel. Som symbol på det reisende menneske. Turisten som søker opplevelser i det ukjente. Som fremmer kunnskap og forståelse gjennom kontakt og fellesskap.


Klikk på bildet og se en noe større versjon.

Cruise på Glomma

Ordfører Eva Kristin Andersen mener at båten "Mr. Shoppy" bør gå ut fra Fredrikstad i stedet for fra Sarpsborg.
Ja, det er klart. Det har alltid vært Fredrikstads politikk å kare til seg virksomheter som har tilhold i Sarpsborg. Ingeniørutdanningen flyttes fra Valaskjold i Sarpsborg til "Vær'ste'" i Fredrikstad, og nå vil ordføreren ha shoppingbåten.
Da Fredrikstad fikk tilbudet, takket byen nei, men da de så at båten ville få tilhold i Sarpsborg, ville de ha den likevel.
Nei, sier båteier Marcus Petterson til "sa". Vi blir i Sarpsborg, men skulle gjerne sluppet de 40 minuttene ekstra det tar å kjøre opp Glomma.
Det kan han vel ikke mene. Det er sjelden at kjøpmenn som har fått folk inn i butikken, ivrer for å få dem ut igjen. Det bør ikke Petterson gjøre heller. Hvis det er forretning han vil drive. Jo lengre passasjerene er ombord, desto mer penger bruker de.
Og turen opp og ned elva, er jo et cruise. I stedet for å klage over reisetiden, bør båteieren legge til rette for guiding og opplevelser.
Bruk fantasien og gjør turen til en hyggelig opplevelse, ikke bare et shopping-stunt.