fredag 30. mai 2008

Raymond, kom til Sarpsborg Sparta FK!


Lite bilde av stor spiller som ennå har mye ugjort. Gjør det i Sarpsborg Sparta, Raymond.


26. februar i år skrev SarpsborgNotater at Raymond Kvisviks dager i FFK kan være talte, og at han bør avslutte karrieren med å konsolidere laget fra hjembyen i 1. divisjon. Eller aller helst spille det opp i eliteserien.

Jeg tror Raymond ville styrke Sarpsborg Sparta. På banen, under strategidrøftingene og som miljøskapende faktor.

I tida som har gått siden februar, har mange fått opp øynene for hva det ville bety å få Raymond til Særp. Stadig flere ber ham "komme hjem".

For det er i Særp og i Sarpsborg Sparta han "hører te". Han er innfødt særping. Hans opptreden i FFK-trøya var ren u-hjelp. Nå har FFK fått penger så de kan kjøpe yngre krefter. Mohren har gjort sin gjerning. Mohren kan gå.

Det fins trolig dem som kan betale mer enn Sarpsborg Sparta kan. Men Sarpsborg er hjemme.

Si i fra at du er interessert, Raymond. Så blir det fart i "rulljansen". Husk at den som er for "svårflörtad" ofte blir sittende igjen på benken, når dansen går.

Smaalensmarken 2008

Foto: Kow d.e. 250508
Klikk på bildene for å se større versjon


Borgarsyssel museum er en oase. Som ofte framstår lukket og avvisende. Uten å være det. På oppslagstavla ved siden av porten, burde det stå et stort velkommenskilt. En innbydelse til å søke ro og opplevelse i det historiske miljøet.



Smaalens-marken har lange tradisjoner. Selv var jeg flere ganger tilstede på arrangementet i min barndom og ungdom.

I helga går Smaalensmarken av stabelen på Borgarsyssel museum. Arrangører er Museet, Østfold Husflidslag og Bygdekvinnelaget i Østfold
Første markensdag, lørdag 31. mai, er preget av Mangfoldsåret. Det blir musikk og dans fra Kongo og Kurdistan, Sarpsborg Damekor synger i Olavskapellet, og på utescenen blir det konserter av forskjellige kor.
Ellers vil museet bruke bygninger og samlinger for å presentere seg selv og en ikke altfor fjern fortid, for publikum. Gamle arbeidsprosesser og husflidsteknikker blir demonstrert. Bondeungdomslaget sørger for bunadsparade og bidrar med folkedans, og det blir mat og musikk. De yngste kan kose seg på Barnas gård, kle seg i kostymer og delta i prins- og prinsessearrangementer og se Askepott barneteatershow.
Arrangørene håper at minoritetsorganisasjonene vil delta. Det får vi håpe at de gjør. De bør delta og markere sin tilstedeværelse i arrangementene som holdes i anledning av mangfoldsåret. Det kan bli et interessant møte mellom norsk tradisjon og nye kulturformer som innvandrere og flyktninger har brakt med seg.
SarpsborgNotater har tidligere pekt på betydningen av å utvikle østre bydel til et sentrum for ny kultur. Borgarsyssel museum ligger strategisk plassert i denne bydelen, og innbyr til samarbeid og samvirke.
Arrangørene håper det kommer mellom 4.000 og 5.000 publikummere til årets Smaalensmarken..
Det er et beskjedent ønske. I Smaalensmarkens barndom var oppslutningen betydelig. I 1950 hadde markensdagene 13000 besøkende. Da var det bare 5 år siden krigen sluttet, og folk var ikke bortskjemte. Arrangementet strakte seg fra 8. til 16. mai og skapte med salgsboder, traktering i Aarslandsgården, taskenspillere, musikk og ”alt til et marked henhørende”, ekte markedsstemning, står det å lese i museets beretning. I 1951 og 1952 samlet Smaalensmarken til sammen om lag 40.000 besøkende.
SarpsborgNotater håper at oppslutningen om årets arrangement overgår forventningene.

Mange vil ha Sarpsborgs kommuneflagg

Foto: Kow d.e. 290508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Populære Sarpsborgflagg ved Rådhuset. I forgrunnen: Dora Bendiksens fontene "Kilden". Jeg hadde ikke hjerte til å redigere bort fargeklatten til høyre. Må han ha meg unnskyldt.

Sarpsborgs kommuneflagg er populære. Ja, så populære at de blir stjålet fra flaggstengene ved Rådhuset. 15 flagg har forsvunnet hittil i år, forteller "SA" 21. mai. Det blir i gjennomsnitt tre flagg i måneden. Det kan man kalle høy popularitet.

Hvor flaggene blir av?

Tatt vare på som samleobjekter kanskje. Et flagg skal forøvrig være observert vaiende på Roskildefestivalen. Andre har russen prydet russebiler med. Uansett: Noen legger ikke skjul på hvor de kommer fra. De flagger sin identitet.

Og bra er egentlig det. Sarpsborg trenger PR.

Men nå er det slutt. Antakelig. For nå har kommunen satt inn mottiltak. De vil gjerne ha flaggene sine i fred. Så nå har de hevet festene for flagglinene utenfor rekkevidde.

Så får vi se. For husk at kreativiteten er stor og energien utømmelig når det gjelder å gjøre ting som ikke skal gjøres. Så det ville ikke undre oss ...

Nå ja. Vi følger spent med.

onsdag 28. mai 2008

Arnold Haukelands idrettsmonument "Ballspill"

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Arnold Haukelands skulptur "Ballspill". Silhuettvirkningen er oppnådd ved at bildet er tatt i sidelys fra en nedadgående sol. Skulpturen står ved Sarpsborg stadion.






Foto: Randi Haukeland



Sarpingen Arnold Haukeland (28. mars 1920-18. juni 1983)
En av Norges mest betydelige bildehoggere


Bildehoggeren Arnold Haukeland var sarping.
Han ble riktignok født i Verdal i mars 1920, men kom til Sarpsborg samme året da faren ble ansatt som lærer ved Sarpsborg høyere almenskole.
Her i byen vokste han opp, mottok de grunnleggende inntrykk og utviklet den personligheten som skulle manifestere seg i et så mangfoldig og monumentalt kunstnerisk uttrykk og gi ham rang som en av våre aller største bildende kunstnere.
Haukeland studerte til elektroingeniør i fire år. Men like før krigen var over, brøt han tvert av og begynte som elev hos skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. Senere studerte han både i Frankrike, Italia og Spania.
Haukeland er nok mest kjent for sine mange monumentale modernistiske verker, men han har også laget betydelige skulpturer i klassisistisk stil. Som for eksempel monumentet over de falne som står ved Bærum rådhus, og det lekfulle, artistiske idrettsmonumentet ”Ballspill” utenfor Sarpsborg stadion.
"Ballspill ble avduket søndag 7. september 1958. Det fyller altså 50 år i år.

(Kilder: Ivar Roset: "Sarpsborg 1945-1991 Vekst-Velstand-Vansker", Trygve Vik: Sarpsborg Høyere Almenskoles Historie 1858-1958" og Wikipedia)

mandag 26. mai 2008

Ingen redskaper på Skjeberg kirkegård

Foto: Kow d.e. mai 2008
Klikk på bildet for å se større versjon ©

Skjeberg kirkegård: Pent, ordentlig og ryddig. Og fullstendig fritt for redskap som kan være til nytte for den som skal holde en grav i orden.

Vi har en grav på Skjeberg kirkegård.
En grav vi etter beste evne forsøker å beplante og holde i orden.
Men vi bor ikke i Skjeberg. Ja, ikke i nærheten en gang.
Så vi forsøker å besøke grava og stelle så godt vi kan, når vi er på de kanter.
Da hadde det vært praktisk om kirkegården hadde vært utstyrt med plantespade, hagespade og kantsaks. Og en bøtte til å samle ugress og annet i. For det er ikke sånt man til vanlig kjører rundt med.
Men Skjeberg kirkegård er kjemisk fri for slike hjelpemidler.
Vi steller graver andre steder også. F.eks. i Frogn og i Hærland i Eidsberg. Begge steder er det redskaper.
Som øyensynlig får være i fred. I alle fall er de på plass når vi kommer.
Noe liknende måtte det vel kunne gå an å få til på Skjeberg kirkegård også?
Det ville gjøre det lettere for oss som steller graver. Og det ville trolig gi mer velstelte gravsteder.
Hva sier kommunen? Og de som har ansvaret for Skjeberg kirkegård?

Om fottball ved Fossen - og lenger nere

Hei.
Dø, så du at FNK tapte mot Drammensguttæne i hæljæ?
Hvem er FNK? spør 'u kanskje.
Jo, det er det nye navnet som jæ har satt på laget fra Plankebyn.
Det betyr Forente Nasjoners Klubb.
Du skjønner sikkert hvorfor?
Dø, av 11 spellerær på det laget, er 7 utlendingær.
Det blir en ganske høy prosentandel. Uten at jæ vil påta mæ å regne ut akkurat å mye det blir.
Så, å kommæ her å si at det er guttæne fra Plankebyn som spellær, blir en ældri så liten overdrivelse. Om du skjønner å jæ menær?
Nå er 'øm ente akkurat uvant med å bruke immportert ærbeskraft neri der.
Når sannhetæ ska fram, har 'øm dreve på sånn helt sia husklyngæ der nere ble grunnlagt. Da immporterte kongen særpingær.
Og der gjorde 'n vel noe fornuftig, kan du si, for da fikk 'n et grunnlag med fine, driftige folk i den nye garnison sin. Men siæ er'e kommet inn mye rart, da. Så særpeblod er blitt blanda opp etter hvert.
Døm beste særpingæne finner'u ved Fossen. Det er der døm hører te.
Nå var'e forresten ente baræ FNK som tapte i hæljæ. Det gjorde Sarpsborg Sparta å'.
Åffer kunne døm ente ha stengt buret etter at døm fikk 1-1, æ? Jæ menær: 11 kællær som står tett i tett en hællmeter utæfor mållinjæ. Da er'e ente lett å score.
Hadde særpeguttæne gjort det sånn, hadde døm i ælle fæll karæ te sæ 1 poeng. Og hindræ at mossingæne fikk 3.
Jæ trur det må væræ noe gæernt med strattegin, jæ, når 'øm ente tar vare på det døm har, men flyer rundt og velær så døm mistær to poeng.
Kanskje det er for mange svenskær innvollvert i fotballen her hos oss. Det fins jo særpingær som har greie på det døm snakkær om.
Jæ lurær på om det ente snart er på tie å gå tebake te det gamle go'e.
For blir ente poeng i neste kampen heller, så må det gjøræs no.
Og da regnær jæ me at døm tar konntakt med oss guttæne. Som vet å vi snakkær om.
Ja, ja. Vi får se. Vi får se. Ennå kan vi bærje stompæne.
Håper jæ i hvertfall!
Ha det, æ.

Særpingen

Malin og Sarpsborg på Norsktoppen



Foto: Fra Malins nettside

Malin Schavenius

Artisten Malin Schavenius fra Sarpsborg troner akkurat nå helt øverst på Norsktoppen med låten "Hvem er du", kan ”SA” fortelle. SarpsborgNotater gratulerer og ønsker lykke til.
Måtte Malin bli liggende der lenge.
Nå gjenstår en viktig del av jobben: Å få NRK til å opplyse at hun er fra Sarpsborg.
Personer fra Sarpsborg har en lei tendens til å bli ”Østfoldjenta”, ”gutten fra Østfold” eller noe liknende når de presenteres på eteren.
Sørg derfor for å ta vare på PR-effekten. Både for Malins skyld. Og for byen ved fossen; Olavs by: Sarpsborg.
I sammenhenger som denne, er beskjedenhet en uting.
Fortell NRK hva som forventes!
Det er slik andre gjør det.
Ingen ting kommer ta sæ sjøl.

søndag 25. mai 2008

"Den lille Pige med Svovelstikkerne"

Foto: Kow d.e. mai 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon

"Piken med svovelstikkene" er et rørende eventyr. Et av H. C. Andersens mest inderlige og gripende. Statuen i hjørnet ved Biblioteket har fanget inn den hutrende stemningen, og den håpløsheten som fattigdommen skapte for et lite ulykkelig menneske i en uvennlig verden.

Sarpsborg har mange skulpturer.

I boka "Sarpsborg 1945-1991" nevner Ivar Roset 36. På de 17 årene som er gått siden begynnelsen av 90-tallet, kan det ha kommet flere.

Et av de bildehuggerverkene i Sarpsborg som har gjort størst inntrykk på meg, er Anne Grimdalens "Piken med svovelstikkene".

Da jeg gikk de siste årene på gymnaset, så jeg henne hver dag. Der hun satt og hutret i hjørnet ved inngangen til biblioteket. Dit kom hun i 1956. Etter først å ha stått et år ved Sandesundveien skole, forteller Roset.

I eventyret finner hun seg en plass i en bygate. "Henne i en Krog mellem to Huse, det ene gik lidt mere frem i Gaden end det andet, der satte hun sig og krøb sammen", står det i en danskspråklig utgave jeg har.

Hjørnet ved biblioteket passer derfor for så vidt godt, men den frodige vegetasjonen omkring henne er malplassert. Den gir inntrykk av beskyttelse og lunhet. Delvis skjuler den kunstverket. Og den trekker oppmerksomheten bort fra skulpturen.

Vegetasjonen bør derfor beskjæres slik at den danner en diskret bakgrunn, og ikke konkurrerer med piken om oppmerksomheten.

Vi håper grøntetaten i kommunen tar affære. Det er en beskjeden jobb som skal gjøres. Men den er vesentlig for at "Den lille Pige med Svovelstikkerne" som H. C. Andersen kalte henne, skal komme til sin rett.

Stampejordhus i Sarpsborg

Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling
og må ikke kopieres eller brukes uten rettighetshaverens tillatelse

Disse karene er på jordet. Til Tune prestegård. En eller annen gang rundt 1950. De er på kurs for å lære å bygge stampejordhus.

Bolignøden etter krigen var stor.

Utgangspunktet var dårlig. Boligforholdene før krigen var så som så. For få boliger. Og mange måtte nøye seg med beskjeden boligstandard. Og under krigen ble det ikke bedre. Stans i boligbyggingen, og lite vedlikehold.

Etter 1945 gjaldt det å skaffe folk tak over hodet. Men det var knapt med materialer. Streng rasjonering måtte til. Dessuten var det lite penger blant folk.

Men folk gav ikke opp. Optimismen og fantasien var stor. Kunne man kanskje bygge boliger av jord?

Det lyder nesten utrolig i dag, men i Sarpsborgområdet - og mange andre steder - finnes det hus som er bygd av jord. Stampejord.

Jeg kjente en mann som bygde stampejordhus nær Lillestrøm. Huset ble utsatt for flom og oversvømmelse to ganger. Men stampejordhuset tålte påkjenningen. Det står den dag i dag.

Så stampejordhusene tåler det meste. De gikk likevel snart av moten. Etter en kort popularitetsperiode rundt 1950.

Hvis noen vet noe om hvor i Sarpsborg stampejordhusene er å finne, hører jeg gjerne om det. Kanskje er det noen som kjenner igjen personer på bildet ovenfor? Det er ikke urimelig å tro at noen av deres etterkommere bor i et stampejordhus i Sarpsborgområdet.

Selv har jeg alltid vært fascinert av tanken på å bygge fullverdige boliger av jord. Men jeg husker også stampejordhusene av en annen grunn. Lauritz Opstad var sjef på Borgarsyssel Museum. På en "Smaalensmarken" på museumsområdet entret han scenen og sang "Stampejordvisa".

Selv var jeg vel en 12-14 år den gangen. Den syngende konservatoren er et minne som sitter.

fredag 23. mai 2008

Tuneskipet til Sarpsborg?

Foto hentet fra nettsiden til Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo

Tuneskipet. Et verdifullt historisk minnesmerke i dårlig forfatning.

Stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn fra Fremskrittspartiet ønsker å få Tuneskipet fra Vikingskipshuset på Bygdøy og hjem til Sarpsborg. Byens 1000-årsjubileum i 2016 er foranledningen. Han vil plassere originalen sammen med en fullkopi på det tenkte vitensenteret på Grålum.

Det er en kjempegod idé. Hadde det ikke vært for at realiseringen ville utløst et bikkjeslagsmål uten like. Om opphavet. Og ”eiendomsretten”.

For det har skjedd noe siden Tuneskipet ble funnet i Tune.

Skipet lå på Rolsøysida, men etter som Rolvsøy var en del av Tune kommune, ble navnet Tuneskipet. Men: Så kom noen ikke altfor kloke hoder til at Rolvsøy skulle bli egen kommune. Og deretter kom noen enda mindre kloke hoder til at Rolvsøy skulle bli del av Fredrikstad. Så hvilken av de nåværende kommunene kan gjøre krav på å være skipets rette hjemstavn?

Historisk sett: Sarpsborg. Men byen ved Glommas utløp har aldri vist respekt for historien. Hvis de ikke har hatt fordel av det.

Gåsvatn stikker derfor handa inn i et vepsebol. Eller en bisverm. Noe Fredrikstadfolk har stiftet bekjentskap med – og har lært å håndtere - de siste dagene.

Noen ganger er det riktig å la sovende hunder sove. Det blir så utrivelig når de blir vekt.

Resultatet av et slikt initiativ som Gåsvatn nå tar, kan lett bli at Tuneskipet havner i Fredrikstad. Sammen med ingeniørhøgskolen. Og bispesetet. Og alt annet som urettmessig er havnet der.

Fri og bevare oss!

Togfløyte til besvær

En beboer på Borgen klager på at togene holder henne våken om natta. Hun vil sove. Uten å bli vekt av tog som fløyter i utide.
Det er forstålig. Og Jernbaneverket gir henne rett. På strekningen ved Borgen – ikke Borgenhaugen! – skal det ikke ”brukes togfløyte mellom klokken 22.00 og 06.00”. Sier Jernbaneverket. Til "SA".
Annerledes var det før. Da var lyden fra ”Pæddæ” og andre passerende tog på Vestre linje et hørbart tegn på at verden var i rute. Døgnet rundt.
Når jeg leser om den søvnløse Borgenbeboeren i Norums vei, hører jeg lyden fra ”Pæddæ” i øret. Det er en godlåt.
Jeg tilbrakte mine to første leveår på eiendommen ”Solvang” i Edonbakken. Familien beholdt eiendommen til 1973, og jeg var flittig gjest. Jeg har mange minner derfra. Også om togene på Vestre linje.
Edonbakken ble senere kalt Jernbanegata. For det var det, den var. En veg i en bakke som førte fra Borgenhaugen ned til Borgen stoppested. Jernbanen var vegens ”raison d’être”.
Stoppestedet på Borgen var et viktig trafikknutepunkt. Derfra reiste man ut i verden. Om enn oftest bare til Sarpsborg, Skjeberg eller Halden. Eller til Yven. Som var min families reisemål. Før bussene kom og tok over lokaltrafikken.
Da ble togene etter hvert noe fremmed. Noe som bare passerte. Og for noen altså et forstyrrende element i natta.
Jeg forstår henne – eller dem – som gjerne vil sove. Dessuten har de reglene på sin side. Men for meg er altså lyden av tog og fløyte fra Borgen og Klavestad et kjært minne. Som bringer barndommen tilbake.
På samme måte som lydene og røyken fra damplokomotivene på Østre linje. Men det er en annen historie.

Sarpsborg vokser


Foto: Kow d.e. ©

Eksempel på framsynt sarping. Han valgte å legge kongeborgen og landets hovedstad ved Sarpefossen.


Det blir flere sarpinger kan ”SA” fortelle. På ti år er antallet økt med 4.451.
Det gir en befolkningsvekst på om lag 10 prosent.
Tilveksten er altså rundt regnet 500 per år.
Det er ikke mye.
I mange år var mangelen på plass årsak til at det gamle Sarpsborg kommune stagnerte. Etter 1992 har ikke kommunen det problemet lenger.
Storkommunen må derfor legge forholdene bedre til rette for innflytting av personer med god økonomi. Skatteytere som kan være med å få fart i utviklingen, og som kan løfte kommunen opp og fram.
At Fredrikstad har nesten 2 prosent mindre befolkningstilvekst enn Sarpsborg, kan gi en kortvarig tilfredsstillelse. Men er ikke viktig. Det viktige er hvordan det går med Sarpsborg. Ikke i forhold til andre. Men reelt sett.
Jeg går ut fra at noen vil analysere tallene for å finne ut hva veksten egentlig innebærer. Hvem kommer? Hvem flytter? Og hvorfor?
Dessuten: Når de to byene ved Glomma vokser sammen, og Fredrikstad blir en del av Sarpsborg, blir deres framgang Sarpsborgs framgang.
Så la oss se stort på at det faktisk er mange som kan tenke seg å bo i Plankebyen.
På sett og vis er det forstålig: Fredrikstad har verdens beste nabo. Og det er kort veg og gode trafikkforbindelser til Sarpsborg. Slik sett ligger byen ved Glommas utløp gunstig til.

søndag 18. mai 2008

Sarpsborg Bibliotek - en funksjonalistisk perle

Foto: Kow d.e. mai 2008 ©
Klikk på bildene og se større verson

Sarpsborg bibliotek er en vakker, stilren funkisbygning som har prydet gatebildet ved Festiviteten siden 1941. Hva skal skje med den nå?

Sarpsborg bibliotek står sentralt i mine minner fra Sarpsborg. Da jeg først gikk på realskolen, og deretter gikk på gymnaset ved Sarpsborg Høyere Allmenskole, var jeg så å si hver dag innom biblioteket. Det lå så laglig til mellom skolen og busstorvet.

Da jeg begynte på realskolen i 1951, var skolebygningen allerede for liten. Klassen vår måtte ha timer borte fra selve skolen. Vi holdt til i bibliotekbygningen - hvor vi hadde ordinære teoribetonte skolefag, og i Ungdomsforeningen - som nå kalles Glenghuset - hvor vi hadde sang.

Sarpsborg bibliotek er derfor en viktig bygning for meg.

Jeg har alltid vært en lesehest.

Biblioteket var et skattkammer for en ung søkende og lesende mann. Hvis noen tar seg tid til å studere utlånet fra femtitallet, vil det bli bekreftet. Jeg leste all slags prosa. Og drama. Og ikke minst lyrikk.

Ved lyrikkhyllene var det ingen trengsel. Jeg kunne velge og vrake. Skjønt, vraking ble det lite av. Jeg leste det meste. Gammelt og nytt.

Trengte jeg hjelp, fikk jeg det. Av sjefsbibliotekaren, Astrid Feydt, eller frøken Olsen. De var enestående. Hyggelige og hjelpsomme.

Og så var det avisrommet. Med Østfoldaviser, norske riksaviser og en og annen engelskspråklig avis. Og hadde jeg selv skrevet noe i avisene, fikk jeg straks høre det. Av andre våkne lesere. For dem var det mange av.

Lesesalen var et kapittel for seg. Der var det til daglig så høytidelig at jeg knapt turde puste for ikke å forstyrre sarpinger i ulike aldre som satt fordypet i bøkenes mangfoldige verden.

I lesesalen holdt også den årlige bokmessa til. Den var et eventyr. Ekte forfattere fortalte hvordan de følte, tenkte og arbeidet. Jeg slukte alt. Og grunnet på det i mitt hjerte, som skrevet står.

For meg var Sarpsborg bibliotek et tempel. For to-tre uker siden var jeg der igjen etter 50 års fravær. Ekspedisjonsskranken var snudd og forlenget inn i barnebiblioteket, men ellers var det meste som før.

Men hva skjer nå? Når biblioteket må ha videre armslag og "lebensraum"?

Boksamlingen og utlånsvirksomheten kan man flytte. Men hva med bygningen? Hvilken skjebne går den i møte?


Sarpsborg bibliotek er, som skiltet forteller, tegnet av arkitekt Ove Bang. Banebryteren for funksjonalismen i Norge. Han vokste opp på Greåker.

Ove Bang ble født i Røyken i 1891, men vokste opp på Greåker. Han var ferdig utdannet arkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1917 og ble assistent hos den kjente arkitekten Magnus Poulsson. Etter å ha vært arkitekt hos Norsk Hydro noen år, etablerte Bang seg på Rjukan før han i 1930 flyttet til Oslo.

Bangs navn står med gyllen skrift i norsk arkitekturs historie. Indremisjonsselskapets Storsal i Staffeldtsgate i Oslo, som han tegnet i 1935, regnes som funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Ulf Grønvold ved nasjonalgalleriet har med Storsalen på sin ti-på-topp-liste over Norges vakreste kirker.

Indremisjonsselskapet gav Ove Bang frie tøyler og lot ham utforme Storsalen i samsvar med egne ideer og prinsipper. Resultatet ble dristig. Og banebrytende. Bygget regnes som gjennombruddet for moderne norsk arkitektur. En rekke nye bygg fulgte i kjølvannet.

Ove Bang ble bare 50 år gammel. Han fikk så vidt se Sarpsborg bibliotek ferdig. Han døde i 1942,


Sammen med Øyvind Holst Grimsgaard vant Bang en rekke arkitekturpriser. Bl.a. 2. premie i konkurransen om NRK i 1935, og 1. premie i konkurransen om Horten rådhus i 1938.

Sarpsborg bibliotek tegnet han i 1939. Ellers tegnet han i løpet av sitt korte liv, mer enn 30 eneboliger, flere tomannsboliger, hytter og mindre næringsbygg i tillegg til flere viktige offentlige bygninger i funksjonalistisk stil, bl.a. Oslo Tinghus, Samfunnshuset
(Sentrum Scene) på Arbeidersamfunnets plass (1940), boligblokka i Vøyensvingen, Villa Stousland II, og Villa Ditlev-Simonsen (1937).

Da Ove Bang døde, etterlot han seg flere prosjekter - bl.a.
Bakkehaugen kirke - som ble satt ut i livet av hans medarbeider Erling Viksjø.

Ove Bang var opptatt av forholdet mellom estetikk og nytteverdi, og mente paradoksalt nok at kostnadene måtte være underordnet estetikken. Et synspunkt man ikke skulle vente å finne hos en funsksjonalist.


Mot slutten av karrieren var Bang opptatt av å kombinere funksjonalismens nøkterne formspråk med norsk tradisjon. Bl.a. ved bruk av naturmaterialer og gjennom sammenhengen mellom arkitektur og natur. Ove Bang er den mest framtredende eksponenten for denne tilnærmingen i norsk funksjonalisme.

(Kilder: Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, og flere andre kilder.)

Få tak i en goalgetter!



Den som skal berge plassen i 1. divisjon, må slå antatt gode lag. Spesielt når lagene har vist seg ikke å være så gode likevel.

Bryne på hjemmebane er ingen lett match. Det har mange fått erfare gjennom tidens løp. Men "etter spill og sjanser" hadde Sarpsborg Sparta muligheten. Som de ikke benyttet. Angrepet er jevnt godt, men mangler en avslutter. En som som putter på - selv om situasjonen er aldri så kronglete og vinkelen aldri så umulig.

Få tak i en goalgetter! Gjerne en sulten, respektløs unggutt fra en ikke altfor lav divisjon. En som kan settes inn på slik Ferguson gjorde med Solskjær.

Men det haster. Plutselig er sesongen på hell, og har man ikke poengene da, går den triste vegen ned i 2. divisjon.

Småpent spill og personlige detaljer er ikke nok. Spesielt ikke på en kampdag hvor et lag fra et sted "nedæfor her" smadrer Ålesund med 5-0 og ligger ubehagelig nær tabelltoppen i Eliteserien.

Et hjertesukk til slutt: Flere steder - bl.a. på Fotballmagasinet - er det fortsatt Sparta Sarpsborg som representerer byen ved fossen i 1. divisjon. Det er m.a.o. ikke Robert Nilsen og museumsvokterne i Sparta som har mest å klage over når det gjelder navnet på samarbeidsklubben.

tirsdag 13. mai 2008

Sarpefossen - voldsom og vill

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på boildet og se større versjon

Slik framstår Sarpefossen til daglig. Regulert og temmet. Men vårflommen har gitt den nytt liv. Vannmassende er voldsomme og vannspruten står høyt til værs og dynker forbipasserende og publikum som har samlet på brua og på utsiktsplatåene for å beundre de frådende vannmassene.

Den som ser Sarpefossens frådende vannmasser i disse vårflomdagene, forstår hvorfor fossen virket mektig og skrekkinngytende på menneskene i eldre tider.

Stormenn på reise i det eksotiske Norden, la turen om Sarpefossen. Diktere har besunget dens velde, og malere har malt de frådende bølgene.

I pinsen var mange sarpinger på plass for å nyte synet av de utemmede naturkreftene som dannet en dramatisk kontrast til den sedate, regulerte elva som til vanlig flyter nesten doven under Sarpebrua og inn i kanalene på Hafslund- og Borregaardsida og fram til turbinene.

Den som ennå ikke har sett fossen på det villeste, må forte seg, for NVE kan fortelle at flommen trolig har nådd toppunktet og nå er på veg tilbake.

Men blir det mer nedbør og attpå til varmegrader om natta i fjellet, kan vi ha mer vann i vente. For ennå ligger det mange steder snø i store mengder og venter på å bli smeltet.

Og værmeldingen har varslet at det kan bli regn framover. Så kanskje er ikke flomfaren over ennå. Da kan synet av Sarpefossen nytes ennå en stund.

mandag 12. mai 2008

Tømmerfløteren i sitt rette element

Foto: Kow d.e. 110508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Tømmerfløteren og Joachim, Jonas og Michael fra Kurland kan konstatere at Glengshølen har gått over sine bredder.

Snakk om å komme i sitt rette element!

Etter å ha stått tørt og trygt på Torvet i flere 10-år, har Tømmerfløteren endelig kommet i sitt rette element. Slik sett er den midlertidige høyvannsstanden som snøsmelting og nedbør har skapt, et pussig naturens lune.

Her i bukta ved Glengshølen var det omfattende tømmerhåndtering på slutten av 1800-tallet. Hit kom tømmeret ved naturens eller slepebåters hjelp, og her ble det fordelt videre. Mye gikk til Borregaard, og noe gikk til "Glengshølen Dampsag & Høvleri" som tronet i skråningen i vest. Senere tok Albert Asbjørnsen over, og saga ble kjent som "Asbjørnsen saga". I dag ligger bl.a. Sarpsborg Kretsfengsel på tomta.

Men i bukta jobbet fløterne. Der har nok mang en fløter gått i vannet i tidens løp. Dagens tømmerfløter går derfor inn i en lang tradisjon nar han nå står ute i vannet. Han er kommet i sitt rette element.

Vi får bare håpe at han er fundamentert så solid at han tåler påkjenningen.

Glengshølen hadde vært en flott, permanent plassering for Tømmerfløteren - hvis det ikke hadde vært så få som ville få gleden av av å se den der. Bukta er en del av Borregaards historie, og av Sarpsborgs historie. Og det var her mange av Borregaards fløtere holdt til.

Likevel bør den flyttes til et sted hvor den blir sett av flere. Se blogginnlegget Tømmerfløteren bør stå i Borregaardsbakken.

Søppelfylling ved Glengshølen?

Foto: Kow d.e. 110508 ©
Klikk på bildene og se større versjon


Slik så det ut på parkeringsplassen ved Glengshølen 1. pinsedag. Mye av søpla ble losset mens SarpsborgNotater var på stedet.

Disse bilene har funnet sitt siste hvilested ved Glengshølen Eierne bør få pålegg om å fjerne dem umiddelbart
Området ved Glengshølen - også kalt Glengsparken - kunne vært en idyll. I stedet har noen gjort deler av stedet til søppelfylling.

Søppel og avskiltede biler opptar parkeringsplassen og forslummer området. Bildene taler for seg.

Vil Sarpsborg kommune og sarpingene ha det sånn?

Da SarpsborgNotater var på stedet ved 1730-tiden 1. pinsedag kjørte en mørklakkert personbil med fullastet tilhenger inn på stedet. Ut spratt tre velvoksne mannfolk som i hui og hast flyttet søppelet fra hengeren til området rundt containeren. Den ene - og mest omfangsrike av dem - holdt mistenksomt øye med bloggerens kamera mens de andre fullførte jobben.

Etter endt gjerning koblet de hengeren tilbake på bilen, kastet seg inn og kjørte fra stedet så støvføyka stod. Det var tydelig at de visste at de var på ville veger, og at de ville unngå å bli sett.

Disse tre var nye nordmenn av utenlands opprinnelse, men etniske nordmenn er neppe et hår bedre. Søppelhaugen taler sitt tydelige språk.

Vil kommunen og sarpingene ha det sånn?

Hvis ikke, må de sette en effektiv stopper for det. Containerne må tømmes, og avskiltede biler fkernes. Slik at Glengshølen kan bli det parkmessige utfartsområdet som det har potensiale til å bli.

lørdag 10. mai 2008

Ikke rør Matstova!

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Matstova må få være der den er. Men den trenger en ansiktsløftning. Og opprinnelig var vel inngangen på den "brukne" endeveggen?

Å ta vare på historien er kultur. Å rive og ødelegge er ukultur.

Ordfører Jan O. Engsmyr og varaordfører Linda Karlsen har mer tro på et kulturhus med bibliotek og litt til på Matstovatomta ved torvet enn kulturhus ved Festiviteten, kan SA fortelle.

Og da tar de to toneangivende politikerne ikke utgangspunkt i hva som er ønskelig, men hva de tror er økonomisk mulig.

Matstova bør bevares. Der den er. Og slik den er. Men oppusset og restaurert. På sine egne historiske og arkitektoniske premisser. Skal den inngå i et kulturkompleks, må den bevare sin egenart. Ingen innbygging. Og ikke noe juggel. M.a.o. ikke noe arkitektonisk juks.

Av det tidligere karakteristiske Sarpsborg rundt Torvet, er Matstova den eneste trebygningen som er igjen.

Matstova har ”menneskevennlige” dimensjoner og skaper intimitet og nærhet. M.a.o. det som skal til for at mennesker skal trives i byrommet.

Dette er kvaliteter som de som har hatt ansvaret for Sarpsborgs ”byfornyelse”, ikke har avslørt særlig forståelse for. Derfor tømmes byrommet for mennesker.

Nå må de ikke fullende verket ved å rive eller flytte Matstova!

Det sies at det aldri er for sent å snu. Jo, det er det. Akkurat som det er for sent å snyte seg, når nesa er borte.

Ta til fornuften mens det ennå er mulig.

Klikk på lenkene og se andre innlegg på SarpsborgNotater om Matstova: Rive Matstova? og Matstova fra 1890 til 2008

Festiviteten velegnet som kjerne i nytt kulturhus

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Festiviteten må egne seg utmerket som kjerne i et nytt kulturhus.

Ordfører Jan Engsmyr har brukt hodet. Og vist initiativ. Det er det ikke alle som liker.

I stedet for å sitte passiv, la tiden gå og overlate initiativet til andre, har han fått byarkitekten til å lage en skisse til kulturhus i tilknytning til Festiviteten. Det er bra. Og det er konstruktivt. Så gjenstår det å se om det er slik særpingæne vil ha det.

Ordføreren går for fort og uformelt fram, mener Rebekka Magnus som er et av Sarpsborg APs medlemmer i hovedutvalget for kultur. Hvor kulturhuset skal ligge, og hva det skal inneholde, er fremdeles ikke ferdigbehandlet i Arbeiderpartiet, sier hun og forteller at man samrår seg med blant andre kulturrådet og Vekst i Sarpsborg.

Det er greit. Men nå har ordføreren lagt en idéskisse på bordet. Det burde bringe saken et langt skritt videre. Og det kan umulig være til hinder for at så vel Sarpsborg Arbeiderparti som Hovedutvalg for kultur drøfter saken med kompetente folk som har ”jobbet med kulturhusprosjekt tidligere”, og finner ut hva kulturhuset skal inneholde. Og hvor det ideelt sett bør ligge.

SarpsborgNotater har tidligere pekt på at Festiviteten ligger og venter på å bli brukt. Se innlegget Festiviteten – en gang Sarpsborgs finstue. Hvordan Engsmyr har ”forankret” sitt utspill i partiet han representerer, vet jeg ikke. Kanskje har han vært for uformell. Men det kan umulig skade saken. Derimot bør det sette fart i diskusjonen. Og i arbeidet!

Ordføreren har brakt vesentlige momenter inn i debatten. Kanskje er de kjent fra tidligere. Ja, kanskje er de allerede tatt i betraktning. Men nye initiativ kan ikke skade.

Det bør Rebekka Magnus og de organene som drøfter saken, innse. Og bruke som en inspirasjon.

Og husk: Mens gresset gror, dør kua.

onsdag 7. mai 2008

Ta vare på Tune prestegård

Foto: Erling Bakken 2001
Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke lastes ned eller brukes uten tillatelse fra rettighetshaveren

Tune prestegård, Valaskjold, er et kulturelt minnesmerke som må tas vare på og brukes til befolkningens beste. Det har en dominerende plass i Tunes, og dermed Sarpsborgs, historie. I følge gudediktet Grimnismål har Odin bodd her, forteller Sven G. Eliassen i "Tune 1800-1930". Å selge huset vil være å gjøre en uopprettelig, historisk feil.


Presten var en mektig person i det gamle samfunnet. Og noen var mektigere enn andre. Avhengig av personlighet, forbindelser, sognekall - og poltisk plassering og aktivitet.

Før siste valg ble prost Dag Mysen bebreidet av enkelte fordi han så klart tonet politisk flagg. Kritikerne må kjenne historien dårlig.

Prester har til alle tider drevet politikk. Mange under dekke av "samfunnsgavnlig virksomhet". Andre som talsmenn for politiske partier og bevegelser. Flere havnet på Stortinget. Noen gjorde til og med en "samfunnsgavnlig" jobb der.

Prestene bodde standsmessig. Tune prestegård var en flott prestegård, og et verneverdig, historisk minnesmerke. Som dessverre har fått lov til å forfalle.

Nå har noen kommet på den ideen at gården bør selges. Det er en dårlig idé som avslører kremmerånd der vi burde vente å finne kulturelt ansvar.

Blir gården solgt, vil det neppe gå lang tid før søknad om riving og planer om boligbygging ligger på politikernes bord.

Politikerne har nå en sjanse til å vise kulturelt ansvar. Ta kontroll over gården, engasjerer bevaringsmyndighetene i fylkeskommunen og hos riksantikvaren, og legg press på Staten for å få kirkegodsfondet til å bidra med midler til istandsetting og bevaring.

Det blir ingen lett jobb. Men fondet er fellesskapets midler. Også vanskelige kamper skal vinnes. Så sett i gang.

Her må ikke kommunen velge minste motstands veg.

Bruk pengene på Sarpsborg Sparta

La de butikkene som ønsker det, selge FFK-drakter. Men kjøp dem ikke. Brukt heller pengene på å markere tilhørighet med Sarpsborg Sparta. Noen boykott vil jeg ikke oppfordre til, men det er jo ikke forbudt å foretrekke butikker som viser et minstemål av patriotisme og lokal tilhørighet.


Det har vakt forargelse at en butikkjede vil selge FFK-drakter i Sarpsborg. Hensikten er å tjene penger. Ikke å hjelpe skap-FFK'ere i Sarpsborg. Profitt til butikkjeden - og midler til drift av FFK.
Svorne tilhengere av fotballag i Sarpsborg ser på dette som en provokasjon.
Og det er det. I likhet med å henge opp FFK-banner på Borregaardspipa, og å prøve å få Borregaard til å bruke sponsormidler på laget fra plankebyen i stedet for på Sarpsborgfotballen.
Men: Ingen tvinger noen til å kjøpe. De som støtter Borgen, Navestad eller Tune - eller andre sarpelag - bør bruke pengene på materiell fra disse klubbene. Og Sarpsborg Sparta trenger din hjelp. Både økonomisk og til å bygge opp et patriotisk, entusiastisk tilhengermiljø.
La folk i Fredrikstad sørge for sine. Det gjør de både godt og vel.
Gode sarpinger støtter sarpefotballen. I medgang og motgang. Akkurat nå går det bra. Gjør ditt for at det skal fortsette sånn.

Lensmann Arnesen og hans madam

Ole Arnesen var gjestgiver i Gleng. Han giftet seg med enka etter gjestgiver Christoffer Ingvaldsen "og fikk dermed hånd om en anselig formue," skriver Sven G. Eliassen i boka "Tune 1800-1930".

Arnesen var født i Odalen i 1793, kom til Hafslundgodset som fullmektig, giftet seg til gjestgiver- og høkerjobben i Gleng og kjøpte deretter lensmannsbestillingen i Tune og Varteig.

I 1836 solgte han virksomheten i Gleng til Pelly på Borregaard. Som betaling fikk han Stenerød gård og en pen slant penger. Han var m.a.o. en mann med sans for det timelige.

Arnesen var ingen dårlig lensmann. Han fikk de gjenstridige og påholdne myndighetene i det nye Sarpsborg og i Tune til å ansette vektere i byen og bygda. De skulle bl. a. ta seg av folk som slo seg vrange i fylla. Det var ingen sjelden foreteelse. For dette fikk de 17 spesiedaler og et par støvler i året.

Lensmannen selv fikk sin betaling i form av en fast "lensmannstoll" samt sportler - altså gebyrer - for de tjenestene han utførte. I 1834 ble Arnesen anklaget for å ha tatt urettmessige sportler og for å ha drevet ulovlig brennevinshandel. Ikke akkurat det man skulle vente av en lovens håndhever. Om han ble funnet skyldig, forteller bygdeboka ikke noe om.

Lensmann Arnesen var gift med Marthe Margrethe. Det er hun som har gitt navn til Madam Arnesens vei.

Som enke bestemte hun i 1862 at 1000 spesiedaler av hennes etterlatte formue, skulle brukes til en håndgjerningsskole for fattige piker i Tune prestegjelds kirkefjerding. Skolen kom i gang i 1897 og søkningen var god.

Ekteparet Arnesen satte på mange måter spor etter seg i Tunesamfunnet og i Sarpsborg. Om de har etterkommere har jeg ikke kunnskap om. Hvis noen vet noe om dette, hører jeg gjerne om det.

torsdag 1. mai 2008

Ærerikt nederlag i Skien


Det finnes ærerike nederlag. Å tape 3-2 for serielederen på bortebane etter å ha redusert en 3-0-ledelse til 3-2, er et slikt nederlag.

Bake synd at det utmerkede spillet som "SA" forteller om, ikke resulterte i mål før det var for sent. Men scoringer i 66. og 94. minutt er bra. Det tyder på mental styrke og evne til å stå på kampen ut.

Og fotballferdigheter. Sarpsborg Sparta fikk nesten serielederen på rygg, for å ty til bryterspråket. Og tro nå ikke at Odd la seg bakpå, og at Sarpsborg Spartas opphenting skyldes at Odd innkasserte seieren før sluttsignalet gikk.

Den som vil rykke opp, legger seg ikke bakpå. Det kan bli trangt om plassen på toppen etter som sesongen lider. Odd er nok derfor ute etter både poeng og en gunstigst mulig målforskjell.

Av de 7 målene Odd har sluppet inn i løpet av fem kamper, har Sarpsborg Sparta scoret 2. Bra.

Nå har Sarpsborg Sparta møtt de tre lederlagene Odd, Start og Løv-Ham. Det siste laget har de til og med, beseiret.

Dette ser ikke galt ut. Men behold hodet kaldt, og beina på jorda.


Mer åpenhet?

Personalet ved urodynamisk poliklinikk ved Sarpsborg sykehus ønsker mer åpenhet når det gjelder inkontinens, forteller SarpsborgAvisa.
Mer åpenhet?
Jeg trodde inkontinens skyldtes for mye åpenhet jeg.

Morsom eiendomsskatt

Eiendomsskatt er god underholdning. Bortsett fra for de som må betale. De ser på det mer som tragedie enn som revy.
Falleferdige skur blir oppgradert til boliger og uthus. Den vesle familiehytta som du har arvet, utvidet og pusset opp i ditt ansikts sved - og til lommebokas fortvilelse - i ferier og fritid, blir beskattet som et slott. Og eier du en leilighet, må du betale så det svir.
Ja, det er ille for villaeierne også. Men de hadde det verre før, så de sier ikke noe.
Eiendomsskatt hva er egentlig det?
Jo, det er skatt på eiendom du har ervervet for penger som ble igjen etter at du hadde betalt inntektsskatt. Verdiene er m.a.o. allerede beskattet.
Ikke en gang, men to. For når du kjøper beis og maling og materialer - og hva du enn trenger - så betaler du moms. Som er en skatt.
Hadde du soset bort pengene. På ferier i utlandet, dyr mat på restauranter, dyre klær o.l. hadde du også betalt skatt i form av avgifter, men da hadde du vært ferdig med det.
Men du er av den typen som tar vare på ting og bygger opp verdier. Og det straffer seg. År etter år.
Kemner Håkon Paulsen ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt med en ny gjennomgang av takstene på leiliheter, forteller "SA".
Nei, det bør han se på. Men ikke bare det. Både han og politikerne bør se nøyere på hele greia.
Fellesskapet må ikke flå sine støttespillere. Og i alle fall ikke på en måte som virker urettferdig.
Det er å gi politisk vann på mølla til partier som jeg ikke vil reklamere for, ved å nevne navnet på.

Om å drikke på eget ansvar

Folk kjøper ulovlig sprit. Og drikker varer som de ikke vet nok om.
De tar m.a.o. en sjanse.
Og når det går galt, leter de etter syndebukker.
Det gjør også en del av dem som drakk metanolholdig sprit for noen år siden.
Og nå har de funnet en: Borregaard har skylda.
Spriten ble nemlig testet på Borregaards laboratorium.
Der fant de ut at den inneholdt metanol, slo ut det de hadde fått inn, varslet de som disponerte resten av partiet, og var ferdig med saken.
Trodde de.
"Det juridiske spørsmålet er om Borregaard hadde plikt til å varsle om den giftholdige spriten som var testet i laboratoriet deres," sier advokat Peter Patrick Callan.
Dette er ikke et jurisk spørsmål, men et "ikke-spørsmål".
Det er en problemstilling som er laget for eventuelt å kunne hente ut midler fra et konsern som antas å være bemidlet.
Det er et forsøk på å innføre amerikanske tilstander i norsk rettsvesen.
Slik jeg ser det, er Borregaard en fornærmet part.
Misbrukt da de ble forledet til å analysere den ulovlige spriten. Og forsøkt misbrukt i ettertid.
Retten bør frita Borregaard for ethvert ansvar i saken.
Og fastslå klart - på grunnlag av utvetydige premisser - at den som drikker ulovlig sprit, drikker på eget ansvar.

Få Robert Normanns eiendeler tilbake dit de hører hjemme

Robert Normann var skjebring - og altså per ny definisjon - sarping. Han var en betydelig musiker. Som satte musikalske spor etter seg.

Man skulle tro at hjemkommunen ville se seg tjent med - og sette sin ære i! - å hedre denne mannen ved å dokumentere og ta vare på det kulturbidraget som Normann gav det norske og internasjonale samfunnet i sin levetid.

Men nei. Det ble aldri til noe med Sarpsborg. Så nå spres Robert Normanns instrumenter og eiendeler på rockemuseene i Oslo og Trondheim. Sic transit gloria mundi.

Men Robert Normann var ikke rocker, ikke var han Oslogutt, og ikke var han trønder. Han var født på Sundløkka og bodde i Kvastebyen. Han var sarping. Det var her han hørte hjemme.

Og det er her han bør få sitt museum. Det klarer vi ikke, sier direktør Gunn Mona Ekornes på Borgarsyssel. Det er klart de ville klare det. Men de vil ikke. For de har prioritert annerledes. Og har ikke evne til å tilpasse seg uventede utfordringer.

Ordfører Engsmyr er sur fordi han ikke er blitt holdt underrettet, for så kunne han bidratt til å finne et alternativt sted i Sarpsborg.

Vis deg som en handlekraftig person og grip inn, Engsmyr. Kanskje er det ennå ikke for sent.

Godta ikke et nei som svar. Her er saken viktigere enn de personene som er involvert. Gi deg ikke før instrumentene er tilbake i Sarpsborg. Vi skusler ikke bort arvesølvet.