fredag 29. februar 2008

Sparta nede for telling

Først vant Sparta to av kvartfinalekampene og var på god veg mot semi'n. Så rotet de bort ledelsen. Nå er resultatet 2-2 i kamper.

Dette ser ikke bra ut. To tap til, så er det over og ut.

Som jeg har skrevet tidligere, mistenker jeg at Comet har et mentalt overtak på Sparta. Hvis "krigerne" mener at det ikke er tilfelle, får de bevise det.

I kveldens kamp hadde de 35 skudd mens Comet hadde 22. Før søndagens kamp bør de trene på å sette pucken i mål. Det er nemlig det som gir uttelling i ishockey. Det ser det ut til at de har forstått borte i Halden.

ØIK: Ikke SFK Sparta!

Østfold Idrettskrets (ØIK) har bestemt seg for å lage krøll for SFK Sparta. De godkjenner ikke navnet.

Navnet kan føre til forveksling, mener organisasjonssjef Toril A. Johansen på vegne av og Østfold Idrettskrets. Hun sier til ”sa” at folk utenfor fotballmiljøet i Østfold vil ha problemer med å forstå hva "SFK Sparta" egentlig er.

Har man ingen problemer, kan man jo alltids lage noen. ØIKs innvending er det rene tøv. Det fotballelskende publikum ser på det navnet som står i tabellen. De fordyper seg ikke i historien eller lar seg forvirre av kunnskap som bare de spesielt innviede har.

SFK Sparta er et utmerket overgangsnavn på samarbeidsklubben. Kanskje vil det vise seg å ha livets rett. Kanskje blir det med tiden avløst av noe bedre.

Nå må idrettskretsen slutte å lage vanskeligheter. Godkjenn navnet slik at SFK Sparta kan konsentrere seg om det det skal drive med, nemlig fotball.

Uff, uff, uff


Sparta vant de to første kvartfinalekampene knepent. I går gikk de på en skikkelig smell. 4-0 i Halden nærmer seg utklassing.
Comet er offensive og scorer. Sparta henger bakpå.
Shampo sa noe innsiktsfullt da Furuset slo Vålerenga: ”Innsats kan utmanøvrere dyktighet.” Den som gir mest, oppnår mest. Slik er det bare. Man må aldri - aldri! - undervurdere motstanderen.
Referatet på nettsiden til Sparta vil ha det til at Warriors var det førende laget. Da hadde de scoret og vunnet.
Når man taper, er det meningsløst å hevde at ”vi var tidvis best spillemessig”. Spillet går ut på å score. Best spillemessig er derfor den som scorer og vinner.
I kveld må Sparta være aggressive fra første sekund. Når man kaller seg Warriors, kan man ikke opptre som turister.
Mange kamper gir flere penger i kassa. Men går man ikke videre, er det slutt på moroa – og inntektene. Derfor er det kun én ting som gjelder: Å vinne de to neste kampene og avansere.
Tvi, tvi.

onsdag 27. februar 2008

Tømmerfløteren bør stå i Borregaardsbakken

Foto: Kow d.e. 240208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon

Så vidt jeg forstår, er Tømmerfløteren parkert ved grillplassen ved Glengshølen i påvente av at Torvet skal bli satt i stand igjen.

Noen har ment at fløteren bør bli stående ved Glengshølen. Det synes jeg ikke. Der blir den ikke sett av mange.

Tømmerfløteren er sterkt knyttet til Borregaard. Den bør derfor stå i Borregaardsbakken. Helst på gressbakken mellom vegen og jernbanen. Til nød øverst i bakken der Hotel Glommen lå. Med en slik plassering vil den bli synlig for folk som kommer inn i byen østfra over Sarpebrua.

Tilbake til Torvet bør den ikke. Der bør byens grunnlegger stå.

Nå kan man selvfølgelig ha flere statuer på, eller i tilknytning til, byens torv, men Tømmerfløteren virker malplassert og bortkommen på Torvet. Det har den alltid gjort, fordi plasseringen mangler logikk.

Byens 1000 årsjubileum og omstruktureringen av Torvet gir mulighet til å rokkere om og rette opp to gamle skjevheter. Nøl ikke, men benytt sjansen nå når den er der.

tirsdag 26. februar 2008

Raymond Kvisvik i SFK Sparta?

Raymond Kvisviks dager i FFK kan være talte. Han vil bli, men FFK ser ut til å nøle.

Hvis FFK vil sage av den greinen som gir mest og best frukt, så gjerne for meg. At de kan takke sarpingen Kvisvik for framgangen de par siste åra, er klart for alle. Bortsett fra ledelsen i FFK, ser det ut til.

Skal Kvisvik skifte klubb, bør SFK Sparta være neste.

Selv mener han at han er godt trent. Han er 33 år og regner med å ha tre-fire år igjen av karrieren.

Denne tiden bør han bruke til å være med på å konsolidere laget fra hjembyen i 1. divisjon. Og aller helst spille det opp i eliteserien.

Strømsgodset kan umulig være noe alternativ for en ambisiøs spiller fra Sarpsborg. Et krafttak i SFK Sparta må da virke mye mer lokkende.

Ta ansvar Raymond. Jo før, jo heller. Ikke vent til de tupper deg ut.

mandag 25. februar 2008

1. seier til Sparta

Sparta slo Comet i den første kvartfinalekampen. Kampen gikk i Halden.

En seier på bortebane teller mye mot et så godt lag, som til og med kan mistenkes for å ha et psykologisk overtak på Sparta.

Nå gjelder det at Sparta holder hodet kaldt og ikke tror at laget kan spasere seg til seier i de resterende kampene. Særlig på hjemmebane er det lett å bli nonchalante.

Seriemester Frisk gikk på en smell mot uplasserte Furuset. Uhell kan m.a.o. skje, så se opp. Comet er, som sagt, gode!

Vi trenger ingen spenning. Vi trenger avansement. Spenningen tar vi i finalen.

Sarpsborg tok gull, Greåker kan ta bronse

Det er to serierunder igjen av innebandyserien. Sarpsborg er imidlertid allerede seriemester.
Lørdag slo Sarpsborg Greåker 10-6 i Tindlundhallen, mens Fredrikstad tapte 3-5 for Harstad.
Sarpsborg leder altså og er seriemester. Det har klubben også vært en gang tidligere. Greåker ligger på tredjeplass, men kan bli tatt igjen av Gjelleråsen som dessuten har spilt en kamp mindre.
Fredrikstad ligger helt sist.

Vi gratulerer sarpingene og krysser fingre for Greåker.

Mye smak av Østfold, lite smak av Sarpsborg

Til jul ønsket jeg meg Tom Helgesen og Per Andersens bok ”En smak av Østfold – 80 retter fra 18 kommuner”.

Jeg ble ikke skuffet. Det er en praktfull bok. Mye kulturhistorie som det er verdt å ta vare på, mange interessante og inspirerende rammehistorier og mange fine oppskrifter. Og flotte fotografier.

Boka har solgt godt, og det fortjener den. Selv har jeg mange kokebøker. Blant dem får denne boka en hedersplass.

Det er imidlertid et ”men”. Sarpsborg er altfor tynt representert. Vi er innom Solli Brug, men stort mer er det ikke Er for eksempel Elingaard den mest interessante og typiske adelige sætegården i Østfold? Hafslund er juvelen i kronen blant norske herregårder og var en gang landets største eiendom. Det har vært ført et herskaplig hus der, og eierne må ha brakt mange eksotiske retter til Skjeberg og Østfold.

Og hva med kosten på de vel 50 husmannsplassene som Hafslund hadde en gang i tiden. Og hva med kosten hos ”ærbesfølkæ” i Sarp i Skjeberg og på Helgeby og i Buene osv. på bysida. Og hva med Borregaard hovedgård? Og hva med engelske papirbaronene som kom hit? For ikke å snakke om gårdene i Skjeberg, Tune og Varteig.

Hvis salgssuksessen får forfatter, fotograf og utgiver til å gå løs på et bind nummer to, håper jeg at matkulturen fra Sarpsborgområdet får bred plass. For den finnes. Det kan det ikke være tvil om.

Nå vet vi at særpingæne kan være litt tunge i sessen. Ryktet vil ha det til at flere ble oppfordret, men ikke viste interesse for å være med. Det er ikke direkte overraskende. Den flotte boka som ble resultat av arbeidet, har forhåpentlig tent interessen for å være med i en eventuell neste omgang.

Få ut fingeren, særpingær.
w

Olav Haraldsson bør flyttes


Fotoet som tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling, må ikke lastes ned
eller kopieres uten rettighetshaverens tillatelse

Den 29. juli 1916 feiret Sarpsborgs innbyggere byens 900 års jubileum ved å avduke Gustav Lærums statue av kong Olav Haraldssøn på Lilletorvet. Der har han stått siden.
I løpet av de 100 årene som er gått, har byen forandret seg vesentlig. Lilletorvet ligger avsides. Kongen er kommet i utkanten av begivenhetene.

Foto: Kow d.e. 240208 Copyright ©
Klikk på bildet og se en større versjon.

Slik ser statuen av Sarpsborgs grunnlegger ut i dag. Bildet er tatt søndag midt på dagen. Ikke en levende sjel er å se. Når byen i 2016 fyller 1000 år, bør kongen flyttes fram i byrommet og i folks bevissthet. Grunnleggeren hører hjemme på det nye torvet , eller på torvet foran den nåværende inngangen til kjøpesenteret Storbyen. Sokkelen er unødvendig høy, og bør gjøres noe lavere.

Olav Haraldsson - Sarpsborgs grunnlegger

Kong Olav Haraldsson – etter sin død kalt ”den hellige” - ble født ca 995. Da han grunnla Sarpsborg i 1016 var han om lag 21 år gammel. Da hadde han allerede reist i viking i 9 år.

I 1013 eller 1014 ble Olav døpt i Rouen.

I 1016 – altså samme år som han bygde Borgargierdi og grunnla kjøpstaden Borg – grep Olav den norske kronen, som han mente at han hadde arverett til. Kong Knut og riksstyreren Eirik Jarl var i England, og Olav slo til mens han hadde sjansen. Palmesøndagen, 25. mars 1016, nedkjempet han landets fremste høvdinger i et sjøslag i Vestfold. Deretter bygde han borgen ved Sarpefossen. Sarpsborg var i praksis Norges hovedstad.

Olav organiserte nasjonalstaten Norge. Han innførte som den første norske kongen en sentralforvaltning og felles lover. Ideene hadde han trolig med seg fra sine vikingsreiser og fra opphold i England. Han innførte kristendommen i Norge. Med hard hand.

Ved å innføre en sterk sentral kongemakt, fjerne privilegier og pålegge stormennene å anta kristendommen, og ikke minst ved å konfiskere gård og grunn og legge nytt gods under kronen, skaffet Olav seg mange fiender. I 1028 måtte han flykte ut av landet og søke tilflukt hos sin svoger, fyrst Jaroslaw I.

Mens han var utenlands, klarte Olav å stable en hær på beina. Våren 1030 drog han med denne hæren gjennom Sverige i retning av Trondheim. 29. juli møtte han styrkene til de nordmennene som støttet danskekongen, til kamp på Stiklestad. Der led Olav et forsmedelig nederlag. Hæren hans ble nesten utslettet, og Olav selv falt han i kampen. Han ble 35 år gammel.

Etter sin død ble Olav ansett som hellig.

torsdag 21. februar 2008

Sparta tok hockeybronse

Som SarpsborgNotater har spådd tidligere, tok Sparta bronse i årets ishockeyserie.
Det er en prestasjon det står respekt av. Vi gratulerer.
Men sesongen er ikke over.

Med 110 prosent innsats i sluttspillet, kan det bli enda mer heder og ære.
Vi krysser fingrene.

Folk i Østfold føler seg ikke som Østfoldinger

Finnes det en Østfoldidentitet? Blant næringsdrivende? Blant poltiske partier og representanter? Blant folk flest?
Neppe.
Folk i Østfold har sin identitet knyttet til det lokale stedet de kommer fra. Ingen fra Østfold presenterer seg som Østfolding. Enten man treffer dem i Norge eller i utlandet, er de sarpinger og mossinger eller fra Askim, Eidsberg eller Trøgstad.
Folk fra Trøndelagsfylkene derimot er trøndere. Og personer fra de tre nordligste fylkene kaller seg nordlendinger - eller mer presist: nordlendinger, tromsværinger og finmarkinger.
I sør går de enda lenger. Der knytter de identiteten til regionen. De er sjelden ægder, men sørlendinger.
Årsakene til at Østfold skiller seg ut, kan være flere.
Byene og byborgerne i Østfold har sterk selvfølelse. Det samme er tilfelle i indre Østfold. Dessuten har det alltid vært interessemotsetninger mellom de opprinnelige byene - og mellom nedre Glommaregionen og kommunene i indre Østfold. Det har ikke bidratt til å skape vi-følelse. De samme områdene har gode lokalaviser som har skapt lokal tilhørighet og identitet.
Og ikke minst: NRK Østfold som skulle være radioen for fylket og skulle skape Østfoldidentitet, har redusert seg selv til en Fredrikstadradio med enkelte - men sjeldne - oppdagelsesreiser ut i de øvrige delene av fylket.
"sa" spør på lederplass hva vi skal med Østfoldidentitet når Østfold om få år skal forsvinne inn i en større region.
Kanskje gjør en slik sammenslutning Østfoldidentiteten viktigere enn noen sinne. I en storregion vil Østfoldbyene og småstedene drukne og bli borte. Det som nå er sentrum, vil bli utkant. En levende Østfoldidentitet kan vise seg nyttig når interessene til regionene i det tidligere fylket skal ivaretas.
Derfor bør man ikke gripes av apati og legge arbeidet for en mer bevisst Østfoldidentitet på hylla, men tvert i mot mobilisere fornyede krefter.

Dokumentasjon av Østfolddialektene

"Dialekten endres" skriver Sarpsborg Arbeiderblad med henvisning til et foredrag Per Egil Hegge holdt på Østfoldkonferansen i slutten av januar.
Det er ingen stor nyhet. Språket har alltid vært i forandring. Det nye er at endringene nå skjer hurtigere enn noen gang tidligere.
Språk er kultur. Ikke bare et praktisk kommunikasjonsredskap. Når vi ikke kan bevare, må vi dokumentere. Det er den måten språket kan "bevares" på.
"sa" bruker ordet "Østfolddialekten". Den finnes trolig ikke. Det er markant forskjell på dialektene ved nedre del av Glomma og de vi finner i bygdene i indre Østfold. I nordlige og indre deler av fylket, har språket f.eks. diftonger. I nedre Glommaområdet derimot detter "løvet ned på stenæne og leræ der møræne er".
Østfold har altså flere dialekter. Og dessuten diverse sosiolekter; språkvarianter som følger de sosiale skillelinjene. Slike sosiolekter er spesielt tydelige der det er "forskjell på folk". F.eks. i Sarpsborg hvor arbeidere, funksjonærer og andre borgere har hver sine språklige særgenheter. Disse særegenhetene er sterkt truet av sosial utjevning og påvirkning fra media.
Vi får håpe at fylkets kulturmyndigheter allerede er i gang med å samle inn og dokumentere det genuine østfoldmålet som er igjen. Hvis ikke bør arbeidet settes i gang snarest. Det er allerede i seneste laget.

onsdag 20. februar 2008

Sammen for Sarpsborg

Noe av det som har gledet en patriotisk, utflytta sarping i året som gikk, er samarbeidet mellom SFK og Sparta under mottoet "Sammen for Sarpsborg".

Akkurat som ishockey har fotball innflytelse på sarpingenes selvfølelse. Den nye samarbeidsklubben vil forhåpentlig gi byens befolkning noe å stå sammen om. Og noe å være stolt av.

Stor var derfor min skuffelse da jeg på "sa"s nettsider så at den nye klubben har somlet med å søke om å bli godkjent av Østfold idrettskrets, og at sommelet kan medføre at klubben ikke blir godkjent før seriestart.

Rot for all del ikke til saken slik at den nye klubben havarerer i kluss og uoverensstemmelser. Det finnes sikkert motstandere av samarbeidet som er på utkikk etter omkamp. La ikke de negative kreftene få noe å henge hatten på.

SFK Sparta skal løfte Sarpsborgfotballen til gamle høyder. Inntil det har skjedd, vil noen ganske sikkert stå på siden og klage og syte. Men når suksessen kommer, stanser klagingen.

Hold stø kurs, så årnær 'e sæ!
w

SFK Sparta ikke godkjent av ØIK

Klikk og se større versjon


SFK Sparta eksisterer ikke, slår Sarpsborg Arbeiderblad fast i dag. Den nye klubben har somlet med å søke om å bli godkjent og få godkjent navnebyttet. Østfold idrettskrets er derfor ikke ferdig med å behandle saken. SFK Sparta bruker inntil videre et navn som ikke finnes – fordi det ennå ikke er formelt godkjent.

Organisasjonssjef Toril A. Johansen i Idrettskretsen, sier til. ”sa” at hun finner det merkelig at samarbeidsklubben for lengst har tatt i bruk navnet «SFK Sparta» til tross for at klubben faktisk formelt ikke eksisterer og ikke er tatt opp i Østfold Idrettskrets.

Hva som er årsak til at klubben ikke søkte om å bli godkjent straks den var stiftet, vil ingen kommentere.

Når Toril A. Johansen uttaler at skifte av navn på en idrettsklubb vanligvis er en sak som ØIKs administrasjon, dvs. de ansatte ved Idrettens Hus på Rolvsøy håndterer internt, mens denne saken er så kontroversiell at hele ØIKs styre må på banen, spisser vi ører.

- Det er en komplisert sak der mange har ulike meninger, sier Johansen. Ulike meninger? Er det ikke slik at det demokratiske flertallet i Sparta og SFK har vedtatt å fusjonere? Hvilke avvikende meninger er det da idrettskretsen skal lytte til?

Det er greit at administrasjonen vil slippe å ha hele ansvaret for saken, men det må ikke bety at den nye klubben får problemer. Første kamp finner sted på Høddvoll i Ulsteinvik 6. april. Da må alt være klart.

Oganisasjonssjef Toril A. Johansen vil ikke si hvor lang tid det vil ta for ØIK å behandle saken. Det er uholdbart. Hennes oppgave er ikke å straffe SFK Sparta for sommel, men å få formalitetene på plass.

Borregaardspipa er industrikultur

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på bildet og se større versjon.

Bildet viser pipene på Borregaard i kveldsstemning lørdag 8. mars 2008. Den gamle pipa er industrikultur og bør bevares. Bevaringsmyndighetene bør se nærmere på den "utrangerte" industribebyggelsen i industribyen Sarpsborg. Har de tatt initiativ til å ta vare på det som bør bevares? Det er formålsløst å synge klagesanger i etterkant.

Borregaardspipa er ikke bare et landemerke. Den er kultur. Industrikultur.

Når den nye pipa ikke er lik den gamle, skyldes det at utviklingen har gått sin gang. Altså er den gamle pipa et minnesmerke for sin tid. Sin teknologi. Sin byggekunst.

Det blir alt for dyrt å bygge den om slik at den tilfredsstiller dagens krav, sier infodirektøren.

Ja, det gjør vel det. Og jeg har forståelse for at ikke alt gammelt kan bevares, men noe står mer sentralt i historien om industrieventyret ved Sarpefossen enn annet. F.eks. pipene.

Egentlig er det ikke den pipa som nå står for fall som primært burde vært tatt vare på. Det er de pipene som allerede er borte, men nå er det altså den som fortsatt står der. Det bør den få lov til å fortsette med. Ved siden av den nye.

Og hva med den bebyggelsen på Borregaardsområdet som blir utidsmessig og upraktisk - og ubrukelig - etter hvert? Blir den også bare revet?

Er kulturmyndighetene over hodet inne i bildet, når denne hjørnesteinsbedriften i Sarpsborgmiljøet, ønsker å endre ansiktsuttrykk for å framstå som mer up to date og effektiv?

Jeg etterlyser pietet når det skal skaffes plass til framskrittet. Mye av historien er tapt allerede. La oss tenke oss veldig godt om før vi kvitter oss med det som er igjen.

tirsdag 19. februar 2008

E6: Bare midtdelere hindrer dødsulykker

Trafikken på E6 gjennom kommunen krever stadig menneskeliv.
Statens vegvesen vurderer fortløpende trafikksikkerheten på E6 gjennom Sarpsborg, opplyser "sa".
Det finnes bare ett probat middel mot trafikkulykker der hvor det ikke er flere adskilte kjørebaner, og det er midtdelere.
Inntil hele E6 er utvidet til firefelts motorveg med adskilte kjørebaner, må de smale vegene med møtende trafikk adskilles med betongblokker. Og fartsgrensen må reduseres.
Hvis dette ikke blir gjort, får vi stadig nye dødsulykker.
"Fortløpende vurderinger" redder ingen menneskeliv. Dette vet vegmyndighetene. Så hvorfor gjør de ikke noe?

mandag 18. februar 2008

SFK Sparta går tøff sesong i møte

SFK Sparta skal spille følgende kamper i 1. divisjon kommende fotballsesong:

Runde 1 (6. april): Hødd - SFK Sparta
Runde 2 (13. april): SFK Sparta – Kongsvinger
Runde 3 (20. april): Løv-Ham - SFK Sparta
Runde 4 (27. april): SFK Sparta - Start
Runde 5 (30. april): Odd Grenland - SFK Sparta

Runde 6 (4. mai): SFK Sparta - FK Haugesund
Runde 7 (16. mai): Bryne - SFK Sparta
Runde 8 (25. mai): SFK Sparta – Moss
Runde 9 (1. juni): Sogndal - SFK Sparta
Runde 10 (8. juni): SFK Sparta - Sandefjord
Runde 11 (29. juni): Sandnes Ulf - SFK Sparta
Runde 12 (6. juli): SFK Sparta - Notodden

Runde 13 (13. juli): Nybergsund - SFK Sparta
Runde 14 (20. juli): SFK Sparta – Hønefoss
Runde 15 (27. juli): Alta - SFK Sparta
Runde 16 (3. august): SFK Sparta - Hødd
Runde 17 (6. august): Sandefjord - SFK Sparta
Runde 18 (10.august): SFK Sparta - Løv-Ham
Runde 19 (17. august): Start - SFK Sparta
Runde 20 (24. august): SFK Sparta – Nybergsund
Runde 21 (31.august): FK Haugesund - SFK Sparta
Runde 22 (7. september): SFK Sparta - Bryne
Runde 23 (14. september): Moss - SFK Sparta
Runde 24 (21. september): SFK Sparta - Sandnes Ulf
Runde 25 (28. september): Kongsvinger - SFK Sparta
Runde 26 (5. oktober): SFK Sparta – Sogndal
Runde 27 (12. oktober): Notodden - SFK Sparta
Runde 28 (19. oktober): SFK Sparta – Alta
Runde 29 (26. oktober): Hønefoss - SFK Sparta
Runde 30 (2. november): SFK Sparta - Odd Grenland

Her ligger det an til mange spennende stunder og mange gleder. Men helt sikkert også en del skuffelser. Dette er en tøff serie med motstandere som Moss, Start, Sandefjord, Sogndal og Alta.

Her blir det neppe gitt ved dørene. Skal SFK Sparta unngå korteste vegen ned, må de forberede seg godt. En lenke er aldri sterkere enn det svakeste leddet.

fredag 15. februar 2008

Borg bispedømme oppkalt etter Sarpsborg

Foto: Kow d.e. 090208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon.
Sarpsborg kirke ville vært en flott domkirke for Borg bispedømme.
Bispedømmet er oppkalt etter kjøpstaden Olav den hellige grunnla ved Sarpefossen, men ble av uforklarlige grunner lokalisert til Fredrikstad.

Da nytt bispedømme for bl.a. Østfold skulle opprettes i 1969, ble det kalt Borg etter byen Borg som Olav Haraldsson grunnla ved Sarpefossen i 1016. Regjeringen hadde mulighet til å lokalisere Borg bispedømme i byen Borg, men gjorde det ikke. Hvorfor valgte den et annet sted?

Så vel kirken som historikerne er enige om at Olav var den som innførte kristendommen til Norge. Flere hadde gått foran, og flere kom etter, men Olav kjempet de avgjørende slagene. Han har da også fått status som helgenkonge.

I ethvert annet samfunn, ville Kirken – og Staten - knyttet fortid og nåtid, tradisjon og tro sammen, ved å legge det nye bispedømmet til Olavs by, Borg, som bispedømmet hadde fått navn etter.

Men ikke slik i Østfold. Mot all fornuft ble bispedømmet lokalisert til Fredrikstad. Noen mente at de hadde flottere kirke der. Kanskje det, men kirker kan rustes opp.

Andre mener at det dreide seg om bolig til biskopen. Sarpsborg ønsket visstnok at staten skulle betale, men Fredrikstad grep dypt i lommene på spanderbuksene og stilte en representativ bolig gratis til disposisjon. Sies det. Jeg vet ikke om det er sant. Men det er trolig.

Noen sarpinger mener at det ikke er så farlig. Slik de sier hver gang de går glipp av noe, eller mister noe.

Det får meg til å tenke på kjerringa som skulle sanke ved. Orker jeg den vesle der, så orker jeg vel også den vesle her, sa hun, og plukket på seg en stor bør som hun ikke klarte å løfte. Hun måtte ta av litt. Hun tok av en liten pinne og kastet den. Så tok hun neste og sa: Klarte jeg ikke den vesle jeg nettopp kastet, så klarer jeg vel ikke denne heller. Og slik holdt hun på, til det ikke var flere igjen. Så pakket hun sammen fangskinnet og gikk hjem med uforrettet sak.

Det er de mange små tingene, som utgjør de store. Man gir fra seg litt her og litt der, og før man vet ordet av det, sitter man igjen uten noe som helst.

Og så leier man inn konsulentfirmaer som snakker om forvitring og behov for utvikling.

torsdag 14. februar 2008

306 år siden Borregaard hovedgård gled ut i Fossen

Denne kista var alt av gods og gull Jens Wenersen på Borregaard hovedgård fikk med seg da han natten mellom 14. og 15. februar 1702 måtte rømme hals over hodet i bare nattøyet for å berge livet da gården hans forsvant i leirmassene ved Sarpefossen. Kista befinner seg på Borgarsyssel Museum. Klikk på lenken i kildehenvisningen og se Riksarkivarens orientering om katastrofen.

Kommende natt er det 306 år siden Borregaard hovedgård raste ut i Glomma. Katastrofen skjedde natta mellom 14. og 15. februar 1702. Det var leirgrunnen som gav etter. Ute var det grisevær med blåst og regn. Det hadde regnet i lange tider.

Godseier Jens Wernersens frue, Margrethe, skulle nettopp til å føde. Da jordmora med følge kom ved 11-12-tiden om kvelden, fikk hun se at grunnen under husene var i ferd med å revne og gli ut. Låven falt allerede sammen.

Herskapet, barna og tjenerne ble varslet i all hast. Og alle kom seg ut. I bare nattøyet. Skjønt godseieren selv fikk på seg slåbrok og tøfler. Den gravide fru Margareth ble båret ut i et laken. Alt de fikk med seg, var en kiste med noe sølv og viktige dokumenter. Den står i dag på Borgarsyssel Museum mens dokumentene er i Riksarkivet,

Mens herskapet og barna kom seg vekk fra stedet, prøvde de tjenerne som ikke fulgte dem, å slippe løs de om lag 200 dyra. Det endte med katastrofe. Plutselig løsnet leirmassene, og bygninger, mennesker og dyr fulgte med raset og havnet under leirmassene og i vannet. 1,2 millioner kubikkmeter leiremasse og stein forsvant ut i fossen. Alle dyra døde – bortsett fra en okse som ble reddet på mirakuløst vis.

15 mennesker omkom. Blant dem nesten alle tjenerne. Jens Wernersens sønn Niels, som kalte seg Werenskiold, fortalte senere at ”fæpiger” ble funnet hengende i kuklavene fra fjøsbygningen.

I tillegg til hovedbygningen og uthusene forsvant tre kverner og to sager på Borregaardsiden ut i fossen.

På Hafslundsiden raste det også , men der slapp de lettere fra det. Der ble to sagbruk tatt av raset, og to andre ble totalt ødelagt. Et kvernhus med fire mann ble feid av gårde, og store stabler med stokker og skurlast ble revet med av flomvannet og jordmassene.

Jens Wernersen og de som var sammen med ham, reddet seg omsider over til Hafslund gods hvor broren hans, Niels, bodde. Påkjenningen ble for stor for Margrethe. Barnet hun fødte dagen etter katastrofen, var dødt.

Kilde: Riksarkivets nettside
w

onsdag 13. februar 2008

Historisk tilbakeblikk: Sarpsborg er storebror

Jeg har en tre år yngre bror. Han er nærmere 20 cm høyere enn meg. Likevel er det jeg som er storebror.

Etter samme definisjon er Sarpsborg storebror blant byene i Østfold. Sarpsborg hadde eksistert i 551 år da Fredrikstad ble grunnlagt 12. september 1567. Halden fikk kjøpstadsrettigheter i 1665 og Moss i 1720. Men det hadde selvfølgelig bodd folk på alle disse stedene, før det.

I 1567, under 7-årskrigen, brannskattet svenskene Sarpsborg. Da sarpingene ikke ville betale for nåde, brente svenskene byen. Størstedelen av befolkningen tok med seg byprivilegiene og flyttet nedover langs Glomma, og bygde byen opp igjen i det vi nå kjenner som Gamlebyen. Som m.a.o. er et flyttet Sarpsborg.

Det tok et par år før byen fikk nytt navn. Den forfyllede, krigerske Fredrik 2 ønsket å sette spor etter seg i historien, fjernet navnet Sarpsborg og gav privilegiene til byen han kalte opp etter seg selv.

Ikke alle lot seg fordrive nedover langs elva til elvemunningen. De ble igjen i det gamle Sarpsborg og bygde byen opp på ny – til stor ergrelse for de som hadde flyttet og nye som slo seg ned der privilegiene var. De ønsket ingen konkurranse, og dessuten ønsket de kontroll over naturherlighetene – ikke minst fossen.

Slik begynte kampen mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Befolkningen ved elvemunningen gjorde hva de kunne for å hindre framveksten av en ny by nær fossen. Og det har de fortsatt med siden.

I årenes løp har de opplevd mange skuffelser, men da det endelig lyktes dem å få bygd Fredrikstadbrua over Glomma på 1950-tallet, ble håpet tent på ny. Kanskje kunne de få en ny riksveg fra Karlshus i Råde til Fredrikstad, over Fredrikstadbrua, fra Fredrikstad til Skjeberg og videre til Sverige? Da ville Sarpsborg bli liggende i bakevja. For godt.

Som vi vet, gikk det ikke slik. De senere Sannesundbruene slukket det håpet. Vegforbindelsen til utlandet går der den bør gå.

Om Sarpsborg har visst å ta vare på de fordelene dette gir, er en annen historie.

mandag 11. februar 2008

Rive Matstova?

Tilhører Sarpsborg kommune fotosamling. Må ikke brukes uten eierens tillatelse

Matstova er en vakker trebygning på nedsiden av Sarpsborg Torv. Dette bildet er tatt på 70-tallet,trolig 1975. På 50- og 60-tallet holdt uteserveringen "Per Gynthagen" til i hagen til høyre for huset. Matstova er et av de etter hvert få trehusene fra den gamle trehusbyen Sarpsborg, som er bevart.

Er det noen som ønsker å rive Matstova?
Det er i så tilfelle en dårlig ide. Nå må man ta vare på det vesle som er igjen av gamle Sarpsborg.
Man skaper ikke miljø ved å rive det nære og varme for å erstatte det med kalde, avvisende bygninger. Da trekker folk heller innendørs på kjøpesentrene. Eller de reiser dit hvor de finner miljø og intimitet.
Jeg håper at ryktene er falsk alarm.

Hafslund ligger ikke på Borgenhaugen

Hvis du går inn Origo-sidene på sarpeliv, finner du følgende opplysninger om Tanken Grill:

"Tanken Grill, Hafslund
Borgenhaugen
Dette skjer på Tanken Grill, Hafslund"


Det sies at Columbus ikke visste hvor han reiste, hvor han var kommet, og hvor han hadde vært. Det er visst flere enn Columbus som har vanskelig for å orientere seg.

Tanken Grill ligger på Hafslund - ikke på Borgenhaugen!

Borgenhaugen er riktignok poststedet, men her er det brukt som stedsangivelse, ikke poststed.

Tanken Grill ligger høyst 25 meter fra veggen på mitt barndomshjem og enda nærmere gjerdet og hagen, så dette føler jeg meg ganske sikker på.

Rydd opp og hold orden på stedsnavn og stedsangivelser, og la ikke forvirring og slurv gå i arv til yngre slekter.

Sarpsborg 1000 år

I 2016 er Sarpsborg 1000 år.

I år 1016 bygde kong Olav Haraldsson Borgargerdi, dvs. kongeborgen og vollen, og la grunnlaget for kjøpstaden Borg, forteller Snorre.

Selv tror jeg at det allerede var bosettinger ved fossen da Olav kom, og at dette - i tillegg til de strategiske fordelene fossen gav ham - var grunnen til at Olav bygde borgen sin der. Kjøpstaden Borg kan nok imidlertid takke Olav for sin eksistens.

Sarpsborg har gjennom årene gjort merkelig lite ut av at byen er grunnlagt av Norges helgenkonge; personen som i følge historien kristnet landet, og som derfor etablerte det avgjørende tidsskillet i norsk historie.

Olavsdagene og arrangementene på Greåker er gode tiltak, men for øvrig er Olav og de historiske begivenhetene brukt lite i markedsføringen av byen. Altfor mange sarpinger er ukjente med historien. De mangler derfor også ofte den stoltheten og selvbevisstheten som kunnskap om historien gir.

Jeg har forstått at kommunen i samarbeid med gode lokale krefter, forbereder seg på å feire 1000-årsjubileet. Feiring er bra. Men det må skje noe mer – både på forhånd og i etterkant.

Byens lange og stolte historie må fram i lyset. Sarpsborg er ikke en by med røtter tilbake til 1839. 1000-årsjubileet viser at byen er en av Norges eldste, og grunnlagt av helgenkongen, Olav. Det som skjedde i 1839 var bare en reversering av en historisk feil. Det bør avisene og andre media ta inn over seg og ta konsekvensen av. Om tre år, når det er fem år igjen til jubileet, bør de være fulle av stofff om historien.

Axel Coldevins ”Sarpsborg gjennom hundre år 1839-1939” dekker et viktig århundre i byens historie, men finnes det egentlig en god Sarpsborghistorie for tiden 1016-1839? Og for tiden 1939-2016? Har kommunen satt folk på denne oppgaven?

Hvis ikke, er det ikke mer enn tida og vegen fram til 2016!

søndag 10. februar 2008

Mobrakka på Borgenhaugen: Har du bilder?

Foto: Kow d.e. 100208 Copy ight ©
Klikk på bildet og se en større utgave.
Her vis a vis Borgenbanen på Borgenhaugen, lå Mobrakka - eller arbeiderboligen Hafslundsmoen som den vel offisielt hette. Er det noen som har bilder av brakka som ble revet en gang på 1960- eller 1970-tallet?

Da Mobrakka var ny, flyttet min tipptippoldefar, Andreas Christiansen, dit fra Grasto som lå i nærheten av Årum, på grensen til Borge.

Andreas var enkemann. Han hadde med seg fire barn til Borgenhaugen. Datteren, Bolette Andreasdatter Grasto, er min tippoldemor. En av sønnene, Halvor Andreasen Grasto, er oldefaren til min kone.

Selv om min kones og mine felles forfedre bodde i Mobrakka i flere generasjoner, har vi ingen fotografier av brakka eller menneskene som levde der.

Mobrakka stod sentralt i miljøet på Borgenhaugen. Huset - eller husene, for det var flere - var karakteristiske, og flere av menneskene som bodde der, var markante personligheter. Jeg holder det derfor som helt usannsynlig at familier som har levd sitt liv på Borgenhaugen, ikke skulle ha bilder av brakka.

Hvis noen har slike bilder, er jeg meget interessert i å få låne dem for å kopiere dem.

Vær snill, og ta kontakt!

w


Tinkerbells forsvant i det store intet

Det gikk ikke så bra med Tinkerbells i mgp-finalen. Cathrine Iren Iversen, Aina Beate Gundersen og Renate Gjerløw Larsen som i følge NRKs nettsider utgjør et band fra Fredrikstad, ble utslått før den egentlige finalerunden.

Komponisten Svein Gundersen gjorde et nummer av at bidraget var laget på et loft i Fredrikstad.

At to av bidragsyterne har sin bopel i Sarpsborg, ble omgått med taushet. Som vanlig.

Tekstforfatter, Jan Groth, og sangeren, Renate Gjerløw Larsen, fikk øyensynlig lov til å være med av ren godhet. Som selvstendige, kunstneriske bidragsytere fra Sarpsborg - som ville gjort Tinkerbells til et Fredrikstad-Sarpsborg-tiltak - telte de ikke. Åpenbart.

Festiviteten – en gang Sarpsborgs finstue

Foto: Kow d.e. 090208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større utgave.

Dette praktbygget med dype røtter i Sarpsborgs sosiale historie og kulturhistorie må tas vare på - ikke som "museum", men som et hus fylt med aktiviteter.


Festiviteten var Sarpsborg stolthet. Der vanket de "fine". Arbeiderklassen holdt til på Folkets Hus.

Nå er det ikke mye igjen av stasen. Mens eierne prøver å få solgt, forfaller bygningen.

At de største aksjonærene ikke vil ta ansvar, er ikke overraskende - men skuffende.

Borregaard og Hafslund skylder byens befolkning mye. Noblesse oblige, heter det. De to selskapene og deres forgjengere har vært det nærmeste man har kommet til adel på våre kanter. Nå burde de betale tilbake. Puss opp og gi bygningen til kommunen.

Ellers er det vanskelig å forstå at en kulturby som Sarpsborg ikke skulle ha bruk for et bygg som Festiviteten. Skillet mellom ”døm” og ”vi” er vel nå borte – får vi håpe. Alle gode krefter uansett politiske oppfatninger og partifarge burde nå kunne gå sammen om å redde det som var Sarpsborgs finstue.

fredag 8. februar 2008

Ta vare på bymiljøet

Bildene tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke lastes ned
eller brukes uten eierens tillatelse.
Dom huset var en vakker, staselig trebygning som lå inntil torvet der hotellet ligger i dag.
Jeg tror at en sammenlikning med dagens bygg på stedet, faller ut til Domhusets fordel.
Det lave utbygget mot torvet, er Torvrestauranten, byens uteservering.
Her blir domhuset revet en gang midt på 1960-tallet. Etter mitt skjønn, ble det gjort en stor feil. Byens sentrum ble berøvet et vakkert bygg, og byens rolle som møtested og miljø ble betydelig forringet. Nå gjelder det å passe på det som er igjen av Gamle Sarpsborg.

Sarpingene har aldri vært flinke til å ta vare på bymiljøet sitt. Karakteristiske hus som bidro til å gi byen karakter, er revet og erstattet av sjelløse bygg i en unødvendig nøktern, funksjonalistisk stil.

I Sannesundvegen lå det vakre trehus – som er borte. Enten revet eller ombygd. På Fritznerbakken og de nærliggende områdene lå det fin småhusbebyggelse – som er borte. Slik er det også ellers i byen.

Og ved torget lå Domhuset. En vakker trebygning. Da det på 50-tallet ble snakk om riving og byfornyelse, foreslo jeg å bevare Domhuset. Kanskje kunne det brukes som rådhus?

Politikerne hørte jeg aldri noe fra, men rådmann Arnljot Årsund mente at forslaget ikke kunne være alvorlig ment. Huset stod i vegen for framskrittet. Det måtte vekk.

Hvis husene forsvinner, eller endrer karakter, endres også det sosiale miljøet. Når møteplassene forsvinner, blir også menneskene borte. De søker innendørs. I kjøpesentra hvor de finner den nærheten og intimiteten som de savner i byrommet.

Kanskje er dette noe av forklaringen på at Sarpsborg er i ferd med å miste bymiljøet?

Mye er gått tapt. Det gjelder å ta vare på det som er igjen.

Østre bydel: Fremmedkulturelt senter?

Østre bydel har fått lov til å forfalle. Konsulentfirmaet Econ Pöyry AS sier det i følge "sa", i klartekst: ”De østlige delene av bykjernen er for en stor del dårlig vedlikeholdt og preget av forslumming.” Det er rene ord for pengene.

Østre bydel er imidlertid ikke fortapt. Den har stort potensial. Ikke som saneringsområde, men som sted for nennsom restaurering og revitalisering.

Sarpsborg har i dag et flerkulturelt miljø. Østre bydel huser personer og familier fra flere kanter av verden. I dag er det mange som kvier seg for å gå gjennom bydelen.

I stedet for å være et sted folk unngår, bør den bli et internasjonalt kultursentrum med innvandrerbutikker, restauranter med etnisk mat, utstillinger av etnisk kunst og opptredener med fremmedkulturell sang, dans, teater osv.

Det er ikke gjort over natta. Men tar man kontakt med dem som bor i bydelen og trekker dem med i et målrettet samarbeid, skal man ikke se bort fra at resultatene kommer. Smått om sen.

Blir Sarpsborg en forstad til Fredrikstad?

Er Sarpsborg sentrum i ferd med å forvitre? Står Sarpsborg i fare for å bli en forstad til Fredrikstad? Mye tyder på det. En fersk analyse bekrefter utviklingstendensen.

Etter det ”sa” kan fortelle, har Econ Pöyry AS utarbeidet en analyse om næringsutvikling og arealdisponering i Sarpsborg. Kommunen er oppdragsgiver.

For lang gågate
Gågata er for lang og har lite folk og liv. Flere lokaler står tomme, konstaterer analysen som foreslår at kommunen vurderer å fjerne halve gågata østfra.

Det er mulig at gågata er for lang. Det må gjerne bli lovlig å kjøre bil i St. Mariegate fra Kirkeparken til Centralteateret/EPA. Det er en beslutning som lett kan reverseres om det skulle bli nødvendig.

Men er lengden på gågata årsaken til det dårlige besøket?

Umulig å få parkert
Når jeg besøker Sarpsborg, stanser jeg på Tunejordet og kanskje i Storbyen. Andre steder er det så å si umulig å parkere.

Skal folk oppsøke sentrum, må de kunne sette fra seg bilen. Enkelt og gratis! Hvis ikke, havner de på Tunejordet. Eller andre steder hvor det er enda mindre ønskelig at de havner.

Skape miljø
Er det koselig å spasere i Sarpsborg sentrum?

Nei! Byen mangler ”miljø”. Den virker kjedelig – nesten steril.

”Gågata må tilby noe annet enn kjøpesentrene, og bør for eksempel ha grønne lunger og møteplasser ute og inne slik at den får en mer avslappet atmosfære”, påpeker Econ Pöyry AS. Dessuten bør butikkene i sentrum ”ha felles åpningstider og felles estetisk uttrykk”, heter det, og ”Magneter som kulturhus eller Gleng bør få fødselshjelp til å etablere seg i gågata for å få opp besøkstallet.”

Det er forslag som det er vel verd å følge opp.

Publikums røst
Det er riktig av Kommunen å la konsulentfirmaet analysere forholdet. Econ Pöyry AS har trukket 30 lokale næringslivsaktører med i arbeidet.

Men i arbeidet videre gjelder det å lytte til publikums røst. Hva sier brukerne? Hva savner de? Hvorfor bruker de ikke sentrum?

Og turistene – eller de potensielle turistene – hva sier de? Hva skal til for at de skal stanse og oppsøke sentrum?

Det er her ekspertisen finnes. Det gjelder å stille de riktige spørsmålene til de riktige brukergruppene.

Først når publikum finner det de søker, kommer de tilbake til sentrum og skaper liv og trivsel. Og trivsel skaper mer trafikk - og større trivsel.

torsdag 7. februar 2008

Særpingen: Det spørs om jæ gidder å høre på te lørdæn

Heisann.
Står'e te?
Dø - nå har jæ hørt det, au.
A' døm tre jentene som synger i det derræ Tinkerbulls, eller hva det heter for no', var det ho som lissom skæ væræ særping, som skrek høyæst om hvor takknemlig ho var for hjælpæ og støttæ fra Fredriksta'.
Jæ syns ho hadde litt rar særpedialekt, så kanskje ho ente rekti' vet å ho hører te, hen?
Var ho ente noe gla' for den hjelpæ vi ga ho æ?
Nå vare så vidt døm klarte sæ, au da.
Det var ente låtæ si skyld, for å si det sånn. Han Jan Groth vet hva han driver med han, sø. Han har lagæ mange fine tekster, han. Ja, mellodiær, au. Skjønt, dennæ gangen var'n vel med på't han derre Gundersen, au.
Men han Jan Groth er veldig dyktig, han get. Å så vet'n at han er fra Særp - sammæ å gla' han blir. Han kan vi stole på. Så jæ unnær'n finaleplassen. Men ho derre lissomsærpingen bør få seg et kart. Så ho vet å ho hører hjemme hen.
Hvor ble det ta hu derre Lene Alexandra, æ forresten? Ho er vel en slags særping ho å, vel? Bor ente ho på Greåker, æ? Eller åssen er'e med det?
Ho likær jæ, sø. Både å høre på å se på. Ja, for jæ syns ho synger bra. Å så er ho jo fin å se på au, da. Men ho kom ente med, ho gett. Det var domt.
Så da spørs det om jæ gidder å se på og høre på te lørdæn.
Kanskje drar jæ heller på sånn "karoke" på "Tanken" på Hafslund. Der er døm i det minste klar over at døm er særpingær.
Ha det, æ.
Vi seæs.
Særpingen

Særpingær med husmannsånd

For en tid siden traff jeg en mann i et varehus. Genseren hans tydet på at han måtte være fra Sarpsborg.
Da jeg spurte om han var særping, svarte han at han var fra Fredrikstad.
Da jeg åpenbart ble overrasket, forklarte han at han riktig nok var fra Sarpsborg - opprinnelig, men at han nå bodde på Hvaler. Når han ble spurt, svarte han imidlertid at han var fra Fredrikstad. Det er det folk kjenner til, som han sa.
Først ble jeg oppgitt over den husmannsånden som saken avslørte. Ved nærmere ettertanke er jeg kommet til at dette ikke er mer enn jeg måtte vente.
Fredrikstads rolle som byen i Østfold fremmes hver dag. Av pressen. Av folk flest. Og av den såkalte Østfoldradioen. Det er klart det virker.
Da Glam var med i Klassefesten på TV hadde han med klassen sin fra Sandbakken. I Sarpsborg.
Men "spøkrøsten" i programmet presenterte ham som en "kæll" fra Fredrikstad.
Jens Arne Svartedal er Østfolding - eller til nød fra Trøsken. Han er sjelden særping.
En person fra Fredrikstad derimot er en Fredrikstadperson fra Fredrikstad".
Er det smålig å trekke fram sånt?
Nei, det er ikke det. Det som er smålig - og litt feigt - er å vike tilbake og ikke ville se sannheten i øynene. Å ikke ville gjøre noe med saken av frykt for å bli møtt med kritikk. Eller latterliggjøring.

Holder ikke, Renate

Tinkerbells haltet videre til finalen i Melodi Grand Prix. Det fikk sangerinnen Renate Gjerløw Larsen som bor i Sarpsborg til å gå i spinn. I ekstase takket hun – Fredrikstad. En fantastisk by, som hun sa.
Det var et nedslående eksempel på husmannsånd. Vet hun ikke hvor hun bor?
Stemmene fra Sarpsborg var altså ikke så mye verdt. I alle fall var ikke sarpingene verdt å takke. Eller nevne. ”
”Sarpsborg ble ikke nevnt med et ord, til tross for at den ene tredelen av Tinkerbells, Renate Gjerløw Larsen, er en ekte særping og at Greåker-mannen Jan Groth har hatt mer enn en finger med i skrivingen av låta "Hold On", skriver ”sa”.
Ekte sarping kan hun ikke være. Da hadde hun stått fram som representant for hjembyen – i stedet for å gjemme seg i skjørtene til Fredrikstadjentene.
Nå har Renate beklaget i en mail til ”sa”. Hun ble så ”satt ut og overrasket” at hun glemte å takke sin ”hjemby Sarpsborg”, sier hun. Hun håper at sarpingene er med Tinkerbells videre og hjelper dem til "the final destination - Europafinalen".
Hvorfor det? Det tar vel Fredrikstadfolk seg av?

Neste år tar Sparta ”bøtta”

Spartas trener Rolf Nilsson har hatt suksess i år. Laget har innehatt – eller snust på – tabelltoppen nesten hele sesongen.
Bare så synd at laget sviktet da det gjaldt som mest.
Seriefinalen mot Vålerenga endte med et sviende tap. Dermed ”røyk pokalen” som Maja fra Nesbru sa til Rolf Kirkevaag.
Laget må høyst sannsynlig nøye seg med tredjeplassen.
Det er til å leve med når erkefienden fra ”neære Sannesund” må spille kvalifiseringskamper.
Nå har treneren sagt seg villig til å fortsette. Da får han sjansen til å bygge videre på årets framgang. Så fremt klubben, og Tore Jobs, skaffer ham et mannskap som kan utvikles til et vinnerteam.
- Jeg trives veldig bra her i Sarpsborg, sier Nilsson til ”sa”. Det bør han gjøre. Med et godt lag, et mer enn alminnelig entusiastisk og sakkyndig publikum, stor hockeyinteresse hos byens befolkning og en hyggelig kulturby å bo i.
Hva mer kan en ambisiøs trener ønske seg?
Neste år tar laget ”bøtta”.

fredag 1. februar 2008

Bør ”Karbitten” vernes?

Sarpeliv.no har innbudt til diskusjon om hva som er Østfolds styggeste bygning. Nå har debatten sporet av, og blitt en diskusjon om stygge bygg i Sarpsborgdistriktet.
Flere misliker Smelteverket – eller "Karbitten", som var det opprinnelige navnet. En vil jevne det med jorda, og får støtte av flere. Og en annen peker på at ”Noen ting må bare vekk, sånn som gamle rustne russiske atomubåter i Murmansk og “Kærbitten” i “Særp”. ”Ut med “Kærbitten”, er hans klare votum.
En som reiser mellom ”Særp og Freksta´” på østsida av elva, synes det er trist å komme opp Gatedalen og ”skue over det gamle, rustne, brannskadde Smelteverket” - ” vårt eget Tsjernobyl”, som han kaller det. ”
Mens en som er mildere stemt, håper at eierne fortsetter med den forskjønnelsesprosessen de har startet. Vedkommende vil ha høye trær som kan skjule noe av det styggeste og dempe den ”visuelle forurensningen”.
Tubus, Kokeri’ på Greåker, Sefagården og. Folkets Hus er andre bygninger som får gjennomgå. Felles for dem - med unntak av Folkets Hus - er at de er bedriftslokaler.
I industribyen Sarpsborg er det altså liten respekt for de historiske restene etter de arbeidsplassene som har gitt folk i distriktet tak over hodet og brød på bordet.
Helt fraværende er respekten likevel ikke.
En av bloggerne har skjønt at ”Kærbitten” representerer interessant industriarkitektur og mener at ”deler av den bør fredes”.
Og det har han rett i.
Ny vin i gamle sekker er for så vidt greit, men bygningsmassen på ”Karbitten” har utvilsom historisk interesse som den nye virksomheten ikke bør forringe.
Hvor er vernemyndighetene?

Sarpsborg trenger næringsarealer

Det er fint at myndighetene verner dyrka og dyrkbar mark. Der skal vi dyrke den maten vi skal leve av.
Men vi skal også ha industri og handel og annen virksomhet. Det skal vi også leve av. Og også denne virksomheten må ligge et sted.
For at skadene skal bli minst mulige, bør næringsområdene ligge der det ikke passer å dyrke mat. For eksempel p.g.a. forurensning.
Dessuten bør næringsområder ligge nær kommunikasjonsårene. Det motvirker forurensning i form av unødvendig trafikk og transport.
Når fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen sier nei til næring langs E6, skjønner jeg at ordfører Engsmyr fortviler. I går var det møte mellom partene, men det førte ikke til noe.
- Vi var innstilt på et kompromiss, men motparten ville ikke fire på noe som helst. Jeg vet ikke hvorfor de møtte, sier ordfører Engsmyr til ”sa”. Han mener at det fire timer lange møtet var bortkasta tid.
Skal kommunens klargjøring av næringsarealer holde tritt med behovet , er det ikke mer enn tida og vegen. Alternative områder henger ikke på trær.
Anne-Kari Holm fra Senterpartiet er leder for fylkeslandbruksstyret. Hun sier at det ikke har noe å tilby kommunen før fylkets arealstrategi er avklart. Antakelig om et år.
- Alle kommuner vil ha næringsområder, og særlig langs E6 og E18, sier hun til ”sa”.
- Vi må se all arealbruk i fylket i sammenheng. Da kan vi ikke la enkeltkommuner binde oss. Det burde Engsmyr og Sarpsborg selv ha skjønt, mener hun.
Det er klokt å se ting i sammenheng, men det må ikke føre til stillstand. Mens gresset gror, dør kua, heter det. Det er et ordtak som senterpartisten Holm burde forstå.
Kommunen planlegger nå neste skritt. La oss håpe at den finner en løsning. I motsatt fall kan den lett komme i en bakevje. Det kan det nok være noen som ønsker. Men det er ingen tjent med.