Olav Haraldsson - Sarpsborgs grunnlegger

Kong Olav Haraldsson – etter sin død kalt ”den hellige” - ble født ca 995. Da han grunnla Sarpsborg i 1016 var han om lag 21 år gammel. Da hadde han allerede reist i viking i 9 år.

I 1013 eller 1014 ble Olav døpt i Rouen.

I 1016 – altså samme år som han bygde Borgargierdi og grunnla kjøpstaden Borg – grep Olav den norske kronen, som han mente at han hadde arverett til. Kong Knut og riksstyreren Eirik Jarl var i England, og Olav slo til mens han hadde sjansen. Palmesøndagen, 25. mars 1016, nedkjempet han landets fremste høvdinger i et sjøslag i Vestfold. Deretter bygde han borgen ved Sarpefossen. Sarpsborg var i praksis Norges hovedstad.

Olav organiserte nasjonalstaten Norge. Han innførte som den første norske kongen en sentralforvaltning og felles lover. Ideene hadde han trolig med seg fra sine vikingsreiser og fra opphold i England. Han innførte kristendommen i Norge. Med hard hand.

Ved å innføre en sterk sentral kongemakt, fjerne privilegier og pålegge stormennene å anta kristendommen, og ikke minst ved å konfiskere gård og grunn og legge nytt gods under kronen, skaffet Olav seg mange fiender. I 1028 måtte han flykte ut av landet og søke tilflukt hos sin svoger, fyrst Jaroslaw I.

Mens han var utenlands, klarte Olav å stable en hær på beina. Våren 1030 drog han med denne hæren gjennom Sverige i retning av Trondheim. 29. juli møtte han styrkene til de nordmennene som støttet danskekongen, til kamp på Stiklestad. Der led Olav et forsmedelig nederlag. Hæren hans ble nesten utslettet, og Olav selv falt han i kampen. Han ble 35 år gammel.

Etter sin død ble Olav ansett som hellig.