tirsdag 22. mai 2012

Rive, rive, rive


Foto: Kow d.e. 26062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her i krysset mellom Kirkegata og Bispegata - og som en naturlig integrert del av "museumskvartalet" - lå det åpenbart bevaringsverdige huset som museets ledelse mente at den ikke hadde råd til å bevare, og som den derfor skyndte seg å rive slik at ingen skulle få anledning til å sette i gang en effektiv redningsaksjon. Riving av verneverdige bygninger er ikke kulturpolitikk, men - og uansett begrunnelse! - vandalisme.

Sarpingene lærer aldri.
De gjør den samme feilen om og om igjen.
De river og river og utsletter byens særpreg og historie - bit for bit, hus for hus.
Den lave hagebybebyggelsen som gav byen karakter, og som illustrerte den trinnvise utviklingen fra byen fikk tilbake bystatusen i 1839 og fram til de par første 10-årene etter krigen, er det etter hvert bare usammenhengende rester igjen av.
Arbeiderklassens, funksjonærstandens og kjøpmannsstandens boliger rives uten tanke på den kulturverdien de har og hva de betyr for trivsel og for følelsen av å høre hjemme - av å høre til.
Bymiljøet er endret.

Foto: Kow d.e. 13052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eksempel på hus som sarpingene ikke forstår den industrihistoriske og kulturhistoriske betydningen av. Hva forteller et slikt hus om industrihistorie, kulturhistorie, påvirkning utenfra, Borregaardsmiljøet, funksjonærhistorie, arbeiderhistorie, klasseskiller og sosial lagdeling og forskjeller? Blir dette det neste huset som de lokale museumskreftene sørger for å rive i stedet for å bevare?


I bytte for en koselig, intim hageby har vi fått en bykjerne hvor "moderne" bygninger av stål, betong og glass preger synsinntrykket.
Upersonlige hus uten særpreg.
Resultat: En bykjerne uten varme og sjarme.
Og akkurat i det vi tror at at nå kan det ikke bli verre, vedtar de som skulle ta vare på historien å rive et verneverdig hus som de har fått ansvaret for og fått mulighet til å bevare for ettertiden.
Men i stedet for å bevare, vedtar museumsfolkene å rive.
Den tids- og miljøtypiske bygningen Bispegata 11 rives fordi vernerne ikke har råd til å ta vare på den.
Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne og ører.
Kan det være at sarpingene - både de som river rundt omkring i byen, og de som river på Borgarsyssel Museum - ikke forstår at det er historien og dermed byens - og innbyggernes - identitet de kvitter seg med?