Forfatteren Edvard Hoem på 1970-tallet da han bodde på Hannestad og skrev romanen "Kjærleikens ferjereiser" og skuespillet "Musikken gjennom Gleng". Han prøvde å selge Klassekampen til arbeiderne utenfor Borregaardsporten, men uten særlig suksess.
Forfatteren Edvard Hoem klatret raskt til topps på Parnasset. Siden har han blitt der.
Allerede som 25-åring – i 1974 - skrev han den meget omtalte ”Kjærleikens ferjereiser” som han ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for. Den skrev han i Sarpsborg. Eller rettere sagt i Skogholtet 3B på Hannestad Øst i Tune. Men dette er jo Sarpsborg i dag.
Før dette hadde han skrevet diktsamlingene ”Som grønne musikantar”,1969 og ”Landet av honning og aske. Frå dei bleike myrer med den våte vind”, 1970, romanen Anna Lena, 1971 og skuespillet ”Kvinnene langs fjorden”, 1973. Han var altså bare 20 år gammel da han debuterte som forfatter.
Allerede som 25-åring – i 1974 - skrev han den meget omtalte ”Kjærleikens ferjereiser” som han ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for. Den skrev han i Sarpsborg. Eller rettere sagt i Skogholtet 3B på Hannestad Øst i Tune. Men dette er jo Sarpsborg i dag.
Før dette hadde han skrevet diktsamlingene ”Som grønne musikantar”,1969 og ”Landet av honning og aske. Frå dei bleike myrer med den våte vind”, 1970, romanen Anna Lena, 1971 og skuespillet ”Kvinnene langs fjorden”, 1973. Han var altså bare 20 år gammel da han debuterte som forfatter.
På Hannestad bodde han i tre år, forteller Edvard Hoem til SarpsborgNotater. Dit flyttet han fordi kona hans fikk jobb som psykolog på Åsebråten. Leiligheten fulgte med jobben. Slik ble et sentralt verk i norsk litteratur til i Tune. Eller Sarpsborg som det nå heter.
”Musikken gjennom Gleng”, som handler om Sarpsborg, er imidlertid i liten grad skrevet her. Hoem forteller at han leide ”skrivehybel” på Apenesfjellet i Fredrikstad og brukte arkivmaterialet som biblioteket der hadde om trelastindustri og cellullose som grunnlag for dramaet som foregår ved Sarpefossen, ved Borregaard og i Gleng.
Edvard Hoem var som så mange andre forfattere av hans generasjon med i AKP (m-l). Parolen var å ”grava der du står”, minnes Hoem og forteller til SarpsborgNotater at møtet med Sarpsborg og Borregaard fikk ham til å interessere seg for industrihistorie, og dermed var grunnlaget lagt for Musikken gjennom Gleng. Stykket ble oppført på Nationaltheatrets hovedscene. Siden kom det opp i Bergen.
Med et visst humoristisk vemod forteller Edvard Hoem at han solgte Klassekampen på torget i Sarpsborg og utenfor Borregaard. Det siste slo ikke an. Borregaard var da som nå solid sosialdemokrati.
I dag er Edvard Hoem en anerkjent forfatter som for alltid har sikret seg
plass i norsk litteraturhistorie.
Han har skrevet dikt, salmer, romaner og skuespill og har gjendiktet flere av verdenslitteraturens mest sentrale verk.
Han har også vært teatersjef.
Hoem stod ved porten med en bunke aviser, da bommen gjekk opp og hele skredet av arbeidere kom stormende forbi. Ikke en eneste en kjøpte. Derimot var det en som ropte: ”Klassekampen? Herregud, å står du her for 'æ? Her har vi klassa og kjempa hele dan!”
Jo, det var tider, sier Edvard Hoem og er for et øyeblikk tilbake til tida i Tune og Sarpsborg på 70-tallet. Som han minnes som en god tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar