mandag 21. november 2011

Stram Vaier i "Bil KLASSIKERE"

Foto: Kow d.e. 21112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er sterkt preget av Sarpsborgstoff.


Den årlige Skjeberg-begivenheten Stram Vaier er presentert i tekst og bilder.


Til og med skribenten bak denne bloggen og to av barnebarna hans, er avbildet og omtalt. Kjøp bladet og se hvorfor.

Det årlige mopedløpet Stram Vaier som finner sted i Skjeberg i regi av Søndre Skjeberg Motorklubb, er en motorbegivenhet som vekker interesser langt ut over Sarpsborgs og Østfolds grenser.
I nummer 9-2011 av bladet "Bil KLASSIKERE" er arrangementet omtalt i tekst og bilder over seks sider.
Det er mopedentusiasten og sarpingen Per Arne Alfredsen fra Ise, som forteller om selve mopedløpet og om forskjellige forhold med tilknytning til arrangementet.
Som f.eks. historien om mopedisten Morten fra Arendal som intetanende havnet på privat frokost i Skjeberg.

Mopedutlodningen
Som tidligere fortalt gav min familie en 50 år gammel HMW-moped til arrangørene.
Mopeden ble loddet ut på innkomststedet ved Ingedal skole og innbrakte vel 7000 kroner som Søndre Skjeberg Motorklubb generøst skjenket til Lions i Skjeberg.
Mitt barnebarn Mathis Manger Winther stod for trekningen, og den heldige vinneren var Tormod Magelssen fra Hafslundsøy.
Saken er utførlig omtalt av Alfredsen i "Bil KLASSIKERE" nr 9.

Attråverdige skjønnheter
I tillegg til omtalen av "Stram Vaier" og de eldre, tohjulte nokså enkle framkomstmidlene som ble brukt under løpet i Skjeberg, inneholder "Bil KLASSIKERE" bilder og omtale av en rekke flott restaurerte biler av ymse slag.
Stoff som til og med gjør en som ikke er spesielt "bilfrelst", nostalgisk og varm om hjertet.
Hvis du ikke er av de yngste, vil du finne flere attråverdige skjønnheter fra din ungdom her.

onsdag 16. november 2011

La en konkurrent overta meieriet!

Foto: Kow d.e. 15112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Meierigiganten TINE vil ikke mer og legger ned på Hafslund. Hva kan lokalene brukes til?

Store produksjons- og distribusjonslokaler og stor oppkjøringsplass som bør interessere konkurrenter.

Lokalene på Hafslund egner seg trolig til litt av hvert, men en konkurrent til TINE ville vært bra.

Stadig flere får opp øynene for betydningen av kortreist mat, dvs. nærhet mellom produsent og forbruker.
Kortreist mat sparer miljøet og er en fordel for både produsenter og forbrukere.
Og for samfunnet.
TINE meierier går den motsatte vegen.
De legger ned sine produksjons- og distribusjonssteder i distriktene for å samle mest mulig i gigantiske sentralanlegg.
Resultatet er lange transportstrekninger, nedlagte arbeidsplasser, utarmede lokalsamfunn - og forbrukere som tilbys mat som er behandlet for å tåle transport og lagring.

Eierstyrt samvirkeorganisasjon
TINE SA er en samvirkebedrift som eies av produsentene - altså bøndene.
Det burde derfor være et foretak som tar distriktspolitiske hensyn.
For produsentenes - dvs. eiernes - skyld.
Og av hensyn til forbrukerne.
Men de siste to-tre 10-årene har meierigiganten med mer enn 5000 ansatte og en årlig omsetning på nærmere 20 milliarder kroner, utviklet seg fra å være en medlemsstyrt samvirkeorganisasjon til å bli en fjern, kapitalistisk maktfaktor i det norske markedet.
Avstanden til produsenter og kunder er økt i takt med sentraliseringen.

Fremmedgjøring
Man skulle kanskje tro at lokal tilhørighet ville skape og opprettholde lojalitet mellom melkeleverandørene, konsumentene og selskapet, og at distriktsforankring og utnyttelse av lokal kompetanse ville være et konkurransefortrinn, men TINE ser tydeligvis annerledes på det.
Der i gården tror man åpenbart mer på sentralisering, stordrift - og lange transportveger.
Kortreist mat er ikke noe TINE bryr seg om.
At mentale og transportmessige avstander virker fremmedgjørende, bekymrer tydeligvis ikke TINE.
Det er en mangel på forutseenhet og markedstilpasning som bedriften - og dermed melkebøndene - kan komme til å betale dyrt for.

Sentralisering
På Dondern på Hafslund har TINE et produksjons- og distribusjonsanlegg som selskapet har vedtatt å legge ned.
Innen september 2013 skal produksjonen være flyttet til hovedstaden, og anlegget på Hafslund stengt, opplyser Sarpsborg Arbeiderblad 28. oktober.
De 200 000 personene som hittil er forsynt med melk fra meieriet på Hafslund, skal i framtiden få melka tilkjørt fra Oslo.
Så lenge det varer.
For i jakten på større "effektivitet", "lønnsomhet" og fortjeneste kan TINE snart komme til den konklusjon at produksjon og distribusjon bør sentraliseres ytterligere, og at anlegget i Oslo er for lite.
Eller gir for lite overskudd.

"Rydding"
Når anlegget på Hafslund legges ned, mister mer enn 60 kompetente fagpersoner jobben.
Da er ringvirkningene for lokalsamfunnet ikke regnet med.
Nedleggelsen har altså alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser - for dem som blir ledige, for lokalsamfunnet og for samfunnet som helhet.
De ansatte og Sarpsborg kommune bør derfor snarest sammen sette i gang arbeidet med å finne alternativ virksomhet som kan flytte inn i de etter hvert ledige lokalene.
Lokaler og inventar som eies av TINE, men som av hensyn til involverte og kommunen bør selges på en slik måte og i en slik tilstand, at ny virksomhet uten unødvendige hindringer, kan komme i gang der.
Når TINE snakker om "rydding", betyr det formodentlig fjerning av produksjonsutstyr.
Slik "rydding" vil gjøre det vanskelig for andre bedrifter i samme bransje i å ta opp produksjon på stedet.

Sarpsborg kommune bør ta initiativ
Sarpsborg kommune bør umiddelbart ta kontakt med TINE for å sondere terrenget og for - om mulig - å sikre at det kan komme ny virksomhet i lokalene på Dondern når TINE flytter ut.
Vil Q-Meieriene være interessert? Eller Synnøve Finden? Andre norske interesser?
Eller kanskje til og med ARLA eller et annet utenlandsk meieri som kunne ønske en fot i dørsprekken til det norske melkemarkedet?
Så blir det de sentrale politiske myndighetenes sak å åpne døra slik at de som er interessert i å drive sin virksomhet i lokalsamfunnet, kan slippe til.

Aktiv leting nødvendig
Lokalene på Dondern kan trolig brukes til mange slags virksomhet.
Ønsker ingen å drive meieridrift der, må kommunen gjøre utholdende rekrutteringsarbeid for å få annen arbeidsintensiv virksomhet til å etablere seg der.
Nye virksomheter kommer ikke flytende på ei fjøl.
Kommunens nye ordfører og den aktuelle kommunale etaten, må derfor straks engasjere seg.
Selv om meirivirksomheten ennå ikke er lagt ned.
Og lokalene ikke er forlatt.
Men eies av TINE som må antas å ville disponere lokalene slik at de ikke får uønsket konkurranse i markedet.
Men her må samfunnets interesser veie tyngre enn interessene til TINE.
I september 2013 bør de som skal bruke lokalene på Dondern, stå klare.
Det bør politikerne - og først og fremst ordføreren - bidra til.
Og TINE avfinne seg med.