tirsdag 30. juni 2009

Georg Fasting: 17 år blant de innfødte



Foto fra Trygve Vik: "Sarpsborg Høyere Almenskoles Historie 1858-1958"

Den høyere skolen i Sarpsborg har hatt flere profilerte ledere.
Den mest profilerte, og betydningsfulle, var trolig teologen og filosofen Georg Fredrik Christopher Fasting. Han var født i Bergen i 1837 og 36 år gammel da han gjorde sarping av seg. Han ble boende i Sarpsborg i 17 år, og var den som hadde ansvaret for å gjøre om byens realskole til middelskole.

Doktorgrad på pietismen
I 1883, altså mens han bodde i Sarpsborg, tok Fasting den filosofiske doktorgrad på avhandlingen "Til belysning av pietismen". Selv var han en "liberaler".
Fasting skrev flere bøker med pedagogisk og filosofisk tilsnitt, men også skjønnlitterære bøker.

Nøkkelroman om Sarpsborg
Som 24 år gammel student vakte han en del oppsikt med boka "Studier over studenterlivet i Kristiania" som han utgav anonymt, og mot slutten av sin tid i Sarpsborg utgav han nøkkelromanen "Et aar blandt de indfødte" på Cammermeyers forlag i Kristiania. Også den anonymt under merket "Thomas".
Men sarpingene - og spesielt de som mente seg omtalt - kom selvfølgelig raskt under vær med hvem forfatteren var.
"Et aar blandt de indfødte" er en roman med diktede personer, men boka avspeiler Sarpsborgsamfunnet og de kampene om livssyn og sosial rang som foregikk der på 1800-tallet.
En strid Fasting med sitt liberale livssyn og politiske oppfatning var en direkte del av.

Ikke den "rette tro"

I boka "Sarpsborg kommunale høiere almenskole gjennem 75år 1858-1933" skriver Gustav W. Oftedal at "Overlærer Fasting stod på et frisinnet religiøst standpunkt og arbeidet meget for en reform av skolens religionsundervisning. Han vilde ha det dogmatiske trengt tilbake for det etiske. Dertil kom at han i politikken tilhørte den liberale retning (venstrepartiet). I Sarpsborg rådde dengang pietismen grunnen, og høireavisen "Sarpen" var telerørert for den offentlige mening. Fasting fikk således allerede fra første stund merke en viss mistenksomhet og opposisjon fra befolkningens side. Han skulde få adskillige ting å kjempe med, fordi han ikke hadde den "rette tro".

17 år blant de innfødte
Georg Fredrik Christopher Fastings nøkkelroman om Sarpsborgsamfunnet kan lånes på Sarpsborg bibliotek.
Selv om ingen lenger kjenner de involverte, er det interessant å lese Fastings innlegg i den lokale åndskampen på 1800-tallet.
Noen merkesteiner er flyttet siden den gang.

søndag 21. juni 2009

Sarpsborg imponerer

Sandbakken skolekorps tok sammen med Varteig, gull i NM for skolekorps. (Foto fra Sandbakken skolekorps' nettside)

Sarpsborg satte sitt preg på norgesmesterskapet for skolekorps i Sandefjord. Byen tok både 1. og 2. plass i 2. divisjon.
Samarbeidskorpset Sandbakken/Varteig vant, og Sarpsborg jente- og guttekorps ble nummer to.
Poengsummene var imponerende. Sandbakken/Varteig oppnådde 97 poeng av 100 mulige, og , Sarpsborg jente- og guttekorps 94 poeng.
Korpsmusikken i Sarpsborg har alltid holdt et usedvanlig høyt nivå. Såvel byens janitsjarorkester som flere av skole- og ungdomskorpsene har i tidens løp utmerket seg i nasjonale og internasjonale konkurranser.
Dobbeltseieren i 2. divisjon under årets NM for skolekorps, befester Sarpsborg posisjon som en av landets fremste korpsbyer.
Ekstra imponerende var det at de to Sarpsborgkorpsene kunne hevde seg selv om de hadde svært unge og langt fære musikere enn flere av konkurrentene. Det gjør innsatsen til musikere og dirigenter enda større.
- De fleste av dem som spiller hos oss går fortsatt på barneskolen og er helt ned i 10-årsalderen. De har gjort en stor prestasjon her. Ingen i disse korpsene kan gjemme seg bort, sier Geir Pettersen, som er leder for Varteigkorpset, til sa.no.
Iver Vatvedt dirigerer vinnerkorpset, og Geir Lorentzen gutte- og jentekorpset som kom på annen plass.

onsdag 17. juni 2009

Men regningen var klar

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Øverst: Til venstre i dette huset holdt Automatkafeen, kalt "Automaten", til. Klikk på lenken Softis på "Automaten" for å se innlegget om Sarpsborgs første isbar. Til høyre hadde "Brødrene N" en radioforretning.


Nederst: Jeg har platespilleren ennå. Den står nedstøvet i veboden.




På 1940- og 50-tallet lå det en radioforretning i mursteinshuset vis a vis Skoleparken. Den ble drevet av to brødre. På grunn av historiens art, sløyfer jeg navnet. La oss kalle dem "Brødrene N".
Koordineringen mellom dem var ikke den beste. Den ene visste ikke alltid hva den andre hadde gjort eller lovet.
Jeg kjøpte en Philips plateskifter hos dem, men den oppførte seg ikke etter forutsetningene. Fra tid til annen "låste" platetallerkenen seg rett og slett fast. Eller plateskiftermekanismen fungerte ikke. Spilleren var derfor inne til reparasjon flere ganger.
Garantien må ha vært så som så, for jeg måtte betale for reparasjonene selv - enda spilleren var ny og hadde de påklagede feilene fra første stund.
Det gikk aldri fort unna hos "Brødrene N".
En gang jeg leverte inn spilleren i originalemballasjen, tok reparasjonen ekstraordinært lang tid. Jeg var stadig innom på veg hjem fra realskolen, men fikk hver gang vite at reparasjonen ennå ikke var utført.
En dag fikk jeg imidlertid til svar at joda, nå var spilleren klar.
Den broren som jeg ikke hadde snakket noe særlig med om saken, hentet esken med spilleren opp fra underetasjen, og tok fram den ferdige, sirlig utfylte regningen som lå i esken sammen med spilleren.
Klok av skade ville jeg gjerne forvisse meg om at plateskifteren fungerte slik den skulle før jeg tok den ut av butikken, men til min overraskelse stod den fastlåst på samme måte som da jeg leverte den inn.
Den var ikke reparert, og absolutt ikke i orden og ferdig til utlevering.
Det var imidlertid regningen - med antall timer som hadde gått med til reparasjonen, og det hele.
"Brødrene N" hadde ingen god forklaring på forholdet. Når regningen var klar, måtte jo reparasjonen være utført, mente de.
Men hvorfor fungerte den da ikke? Den hadde jo ikke en gang vært ute av butikken?
Tja, kanskje jeg hadde ødelagt den da jeg undersøkte om den fungerte?
Til slutt kom vi overens om at uansett hvordan det nå en gang var, så måtte feilen utbedres.
I mitt stille sinn måtte jeg nok en gang konstatere at reparasjonen ikke var utført, og at det ville ta tid før jeg kunne bruke spilleren til det den var innkjøpt for.
Det var selvfølgelig ergerlig, men i de nær innpå 60 årene som er gått siden den gang, har jeg hatt mye glede av å tenke på og fortelle historien om regningen som var ferdig utskrevet ned til minste detalj lenge før jobben var gjort.

mandag 15. juni 2009

Tagging er forsøpling

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Tagging er visuell forurensning, og taggeren "Kell" som operer i Alvimområdet, er en kludrer som til og med ødelegger det andre taggere har laget.



Nederst:
"Kell" klusser og søpler til over alt. Hvor mye spaning og innsats skal det til for å stanse en sånn hjelpeløs person?

Noen vil ha det til at tagging er kunst.
Det kan det kanskje være noe i hvis taggingen holder et visst nivå og finnes på steder hvor den er tillatt - og hvor folk selv kan velge om de vil se på taggingen eller ikke.
Tagging på andres eiendom og i det offentlige rom, er visuell forsøpling . Verken mer eller mindre.
Det er hærverk, og bør behandles der etter.
Ikke ved hoderisting og taus forargelse, men ved effektiv inngripen, og ved å stille taggerne til ansvar for ødeleggelsene.
Taggere bør betale for fjerning av taggingen, og straffes for å ha forgrepet seg på og klusset ned andres eiendom - enten eiendommen tilhører private eller det offentlige.
Er taggerne mindreårige, er det foreldrene som har ansvaret.
Toleranse og lemfeldighet over for taggere, fører til mer tagging og uhemmet rekruttering.
Og: Det stanser ikke av seg selv. Når en generasjon vokser fra dumhetene, kommer nye til.
Tagging som ikke fjernes, gir det offentlige rommet og utemiljøet karakter av slum. Av likegyldighet og forfall.
Politiet vil kanskje mene at det har viktigere ting å ta seg av.
Da tar de feil.
Visuell forsøpling virker normoppløsende og demoraliserende .
Derfor bør myndighetene gripe effektivt inn og stille forurenserne til ansvar - juridisk og økonomisk.

søndag 7. juni 2009

Softis på "Automaten"

Foto: Kow d.e. 300509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her lå "Automaten" hvor softisen ble introdusert i Sarpsborg.

Vi som vokste opp under krigen, ble ikke forvendt med godterier, så da freden kom, og ispinner fra Borg-is igjen begynte å komme på plass i butikker og kiosker, var det stor stas.
Utvalget var lite og kjøleteknikken enkel.
Pinnene lå i omlag 1 kubikkmeter store beholdere eller "brønner" sammen med tørris godt innpakket i avispapir.
I St. Mariegate - mellom Oscar Pedersens vei og Metodistkirken - lå Borg Bar. Der kunne man bl.a. kjøpe ispinner og etter hvert iskuler i kjeks. Det var lokal produksjon og god is.
Men så kom den moderne tid til byen.
Det må vel ha vært sent på 40-tallet eller begynnelsen av 50-tallet.
Til venstre i mursteinshuset vis a vis skoleparken ble "Automatkafeen" etablert. På folkemunne hette den "Automaten". Jeg mener at innehaveren hette Arne.
På "Automaten" kunne man kjøpe softis!
Akkurat som i Amerika og andre mer avanserte land og kulturer. Det hadde vi sett på film.
Nå var vi selv blitt en del av den store verden.
Jeg var en nøktern person og brukte aldri mye penger på "nytelsesmidler", men en og annen softis på "Automaten" ble det gjennom årenes løp.
Det var smaken av den nye tid.
Hvis noen sarpinger litt oppe i årene har opplysninger om "Automaten" og virksomheten der, hører jeg gjerne om det.

tirsdag 2. juni 2009

Besøksteller

I tillegg til Bloggurats besøksteller, som oppgir antall besøk siste 7 dager, har jeg i dag - tirsdag 020609 - lagt inn en besøksteller som angir det totale antallet besøkende fra d.d.
Jeg har latt telleren starte på 0 klokka 2130.
Jeg håper at telleren fungerer som den skal, og ønsker velkommen til SarpsborgNotater.

mandag 1. juni 2009

Farvel, Mr Shoppy!


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Øverst: Mr. Shoppy kommer ikke mer
til Alvimkaia.

Midten: Skiltet ved Greåkerveien forteller fortsatt at det er båtforbindelse til Nordby fra Alvim.

Nederst: Og skriften på veggen forteller hvor du kan parkere hvis du skal reise uten å ta bilen med.

Shoppyrederne har gitt opp Sarpsborg. Ferjetrafikken fra Alvimkaia er en saga blott. Den ble nedlagt da eierne av Mr. Shoppy ikke fikk selge billig alkohol. Uten alkoholsalg, ingen lønnsomhet, mente de.
Men de har ikke gitt opp tanken på å frakte kjøpeglade nordmenn til kjøpesenteret på Nordby i Sverige hvor de - etter sigende - har betydelige eierinteresser. De vil imidlertid flytte utgansposisjonen til Vestfold.
Hvorfor det skulle være mer lønnsomt enn å seile fra Sarpsborg, forteller ikke historien. I alle fall ikke foreløpig.
Man kunne kanskje trodd at det motsatte ville være tilfelle. At det ville lønne seg å seile fra Alvimkaia.
Den destinasjonen var etter hvert i ferd med å bli innkjørt og kjent - og populær - og fra Østfold går det ingen konkurrerende ruter, mens det mellom Sandefjord og Strømstad går en båt som det trolig skal bli vanskelig å ta kunder fra - selv om noen, som reiser ut bil, kanskje like så gjerne vil til Nordby som til Strømstad.
Østfold ligger riktignok nærmere Sverige og Nordby enn det Vestfold gjør, og veldig mange har bil. Men ikke alle. Og selv en del bilister - som f.eks. vår familie - satte så stor pris på turen ned elva og gjennom skjærgården til Kålvik, at vi har tatt den et par ganger enda våre innkjøp på Nordby er relativt beskjedne.
Men det koster selvfølgelig litt mer penger og anstrengelse å svippe med bil fra Vestfold til Sverige. Det vil derfor trolig være mulig å legge på billettprisen betraktelig og ta mer for båtturen fra en av Vestfoldbyene enn fra Sarpsborg.
Uansett: Båteventyret fra Alvimkaia er over, sier rederne, men skiltingen ved Greåkerveien og på lagerskurveggene på Alvim har de ikke sørget for å fjerne.
Er det slendrian, eller holder de bakdøra fortsatt åpen for en retur til Sarpsborg?