tirsdag 29. september 2009

God vikar



Foto: Nettsiden til Sarpsborg 08.

Tom Erik Breive i aksjon på "Stadio'n".

Tom Erik Breive har ”levert sakene” etter at han kom til Sarpsborg 08.
På Skeid var han god, uten å skaffe laget nødvendige mål og poeng. I Sarpsborg har den 29 år gamle læreren fra Steigen i Nordland, med mellomlanding i Skeid og Oslo, blomstret.
Spillestilen i Sarpsborg 08 passer meg bra, forteller han til sarpeklubbens nettside, hvor han også roser klubbmiljøet og spillegruppa.
At Borgengutten Ole Jørgen Halvorsen fikk anledning til å flytte på seg for å utvikle seg videre, var et smertelig tap for 08, men ikke mer enn rett og riktig.
Derfor hyggelig at Ole Jørgens vikar viser seg så vellykket at Sarpsborg 08 kan fortsette å imponere og klatre på tabellen.
Hadde ikke NFF rappet tre poeng, hadde sarpelaget nå ligget på 4. plass - foran Haugesund og ett poeng bak Sogndal.
Breive har ett år igjen av kontrakten med Skeid, men er lite lysten på å spille i 2. divisjon, forteller han til nettsiden, og legger til at han og samboeren godt kan flytte til Sarpsborg.
Det er, som alle vet et spørsmål om økonomi.
Men Breive hadde vært god å ha – enten Sarpsborg 08 – skal tilbringe neste sesong i 1. divisjon – eller tippeligaen.
Så finnes det noen snille onkler – eller tanter! - der ute, med mer penger enn de strengt tatt trenger, vil Sarpsborg 08 neppe bli lei seg om de lar høre fra seg.

fredag 25. september 2009

Ikke toppfotball for damer i Sarpsborg?

Enkelte ganger er det vanskelig å tro det man leser - eller hører.
Sarpingene gir bort plassen i 2. divisjon for damer til Frerikstad Fotballklubb, fortalte SA for en drøy måned siden.
Jeg har ikke sett at opplysningen er blitt dementert i løpet av den tiden som er gått.
Formelt sett er det Hafslund IF som viker plassen og forærer den til FFK.
Det skyldes visstnok at det ikke har vært mulig å vekke interesse og samle kreftene for et felles tiltak for damefotball på høyt nivå i Sarpsborg. Hafslund måtte slite alene med saken, og maktet ikke mer.
På Hafslundbanen vil de heller stille lag i 4. divisjon. Og kanskje avansere til 3. Det er det beste de kan makte.
Jeg kan forstå Hafslund, men undrer meg over fotballmiljøet i Sarpsborg. Som slepphendt lar plassen i 2. divisjon - og mulighet til avansement til toppserien - gå fra seg.
Kan virkelig alle muligheter være prøvd?
Er det ingen vilje?
Eller ingen evne?
Var det umulig å etablere en 09-utgave av det herrefotballen fikk til i 08?
Eller ble det ikke prøvd? Helhjertet nok?
Valgte man minste motstands veg?
Dersom noen i Sarpsborg hadde vært interessert i å "satse på damefotball i byen, regner vi med at de hadde tatt kontakt," sier lederen i Hafslund IF, Kjell Kristiansen.
Det er jo ikke slik det foregår.
Ingen kommer på døra og ber om å få overta.
Man må jobbe for å etablere et fellesskap som kan overta ansvaret og det praktiske arbeidet.
Å overlate det hele til FFK er en falitterklæring.
Jeg gremmes!

torsdag 24. september 2009

Fra den gale enden

Arbeidet med å styrke kollektivtrafikken og redusere biltrafikken i Nedre Glomma-regionen har hatt en tung start, uttaler lederen i fylkets samferdselskomité, Per Inge Bjerknes, i følge sa.no
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!

Sandesund - en uslipt diamant


Foto: Kow d.e. 190909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon




Øverst: Husene og skurene ved elvebredden er borte. Sandesund venter på nye initiativ.

Nederst: Utsikten er idyllisk. Men forbeholdt de få. Nesten ingen har lenger noe i Sandesund å gjøre.

Sarpingene er ikke alltid like flinke til å ta vare på mulighetene sine.
Lokaliseringen ved Glomma gir f.eks. muligheter som langt fra er utnyttet.
Ved Sarpefossen vokste det fram industri og folkeliv da industrialismen hadde sin glanstid.
Men hva skjer i dag?
Ved Sarpefossen burde det vært tilgjengelige parkeringsplasser og uteservering på Hafslundsiden.
Det har jeg hevdet siden 1950-tallet.
Og lenger nede ved elva; i Sandesund - der lagerskur og boder er fjernet - bør det etableres uteservering med nærhet til elva og utsikt over vannet.
Ja, gjerne spisesteder innendørs også. Begge steder.
Bare beliggenheten bør være nok til at tiltøke og framsynte forretningsfolk bretter opp skjorteærmene.
Blir stedene i tillegg drevet med kunnskap og fantasi, bør slike tiltak stå støtt. Og trekke folk. Ikke bare sarpinger, men folk fra Østfold forøvrig og utenfor fylkets grenser.
Sandesund var en gang byens hjerte.
Nå ligger stedet øde.
Finnes det ikke sarpinger som har tiltakslyst, som kan reise kapital, realisere gode ideer og drive et spise- og underholdningssted på et slikt sted slik at det blir noe mer enn et blaff?
Jeg vet at det har vært lansert utbyggingsplaner for Sandesund tidligere, og et sosialt treffsted kunne sikkert inngå som ledd i en mer omfattende utbygging.
Men disse planene hører man ikke noe mere om.
Kanskje fordi noen alltid har en tendens til å forløfte seg ved å tenke "alt eller ingen ting".
Men hvorfor la det beste være det godes fiende?
Tanken om et spisested - med inne- og utservering, og musikkarrangementer og underholdning i elvekanten er hermed lansert.
Er det noen sarpinger med forretningssans der ute som kan gripe ideen og omsette den i handling?

tirsdag 22. september 2009

Knut Hamsun i Sarpsborg


Foto: Fra Ingard Sletten Kolloens "Hamsun Svermeren" (2003) som omtaler oppholdet i Sarpsborg på s. 161. Kolloens bøker gir en enestående innføring i Hamsuns liv og forfatterskap.


Hamsun som 32 åring, sammen med Aslaug Jullum. Datter av Hamsuns venn Ole Jullum.

Knut Hamsun var en farende fant.
I flere av romanene sine priser han den bofaste som har tyngdepunkt i seg selv og røttene godt plantet i nærsamfunnet, og han har flere steder omstreiferen, den rotløse, landsstrykeren til beste.
Men selv reiste han ustanselig omkring. I utland og innland.
Fra mai-juni 1891 bodde han en stund i Sarpsborg.
Kanskje var det Borregaard som fasinerte ham. Eller skremte og irriterte ham. Cellulloseproduksjonen. Drevet fram av grådig engelsk kapital som hadde kjøpt opp norske naturherligheter.
Da han slo seg ned i Sarpsborg, hadde han året før debutert "på ordentlig" med romanen "Sult" og gjort seg bemerket ved sine innsiktsfulle, men kritiske og ofte harselerende og sterkt ironiske foredrag "Fra det moderne Amerikas Aandsliv".
Da han bodde i Sarpsborg, var Hamsun 32 år gammel. Han hadde så vidt fått en fot inn på den litterære løpebanen og sloss for å bli lagt merke til.
Han var altså på den tiden en langt annen enn den senere feterte forfatteren og Nobelpristakeren som la hele den litteraturinteresserte verden for sine føtter.
Og som fortsatt av de fleste av oss den dag i dag, regnes som historiens mest betydelige romanforfatter.
Under krigen tråkket Hamsun alvorlig feil. Ikke først og fremst fordi han var sterkt engelskfiendtlig og dermed pro-tysk, men fordi han gikk til overdrivelser. Og så gjennom fingrene med mange av de tyske nazistenes grusomheter.
Han hyllet Hitler. Gav Nobelmedaljen sin til Goebbels og skrev ironiske og smått ondskapsfulle innlegg mot illegalt motstandsarbeid.
Det var uklokt gjort, men det gjorde ham ikke mindre som forfatter.
At han også gjorde seg upopulær hos tyskerne fordi han ville ha fjernet Terboven, og fordi han kjempet for å få frigitt nordmenn som hadde satt seg opp mot tyskerne, blir som regel glemt.
Å sette opp en byste av Hamsun i Sarpsborg, for å markere hans tilhørighet til byen - slik noen har foreslått - er kanskje å ta litt vel kraftig i.
Det var ikke lenge han holdt til her.
Men en plakett der han bodde, vil være på sin plass.
Et gatenavn også.
Hvis en Knut Hamsuns gate ikke allerede finnes.

Torve' settes i stand


Foto: Kow d.e. 190909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Torget ferdigstilles røftevis slik at trafikken - f.eks. til Storbyen - ikke hindres unødig.


Nederst: Det er ikke bare å legge på stein. Uten skikkelig grunnarbeid, kan resultatet bli så som så.

Endelig skjer det noe på torget. Eller torve' som skikkelige sarpinger sier. Hvis de ikke sier tørje'
I mange måneder har vi ventet på at arbeidene skal komme i gang. Et torg som ikke fugerer som trafikkareal, handelsplass og møtested bidrar til å legge sentrum øde.
Men endelig skjer det altså noe.
Skjønt, først om et år, er arbeidene beregnet å være ferdige. Hvis da ikke en ekstra vrangvillig vinter forårsaker forskyvninger i framdriftsplanen.
Så sarpinger og besøkende må smøre seg med tålmodighet. Av en eller annen uforståelig grunn. Torget burde ideelt sett vært ferdig ved disse tider.
Men la nå fortid være fortid, og la oss se framover. Til et torg som er innbydende og funksjonelt. Et sted hvor folk liker å være. Hvor det er er livlig handel og hvor folk kan regne med å treffe kjenninger og kunne preke med likesinnede.
En levende og aktiv bykjerne, og et bankende hjerte som får livet til å strømme friskere i St. Marie gate og i sidegatene i byens sentrum.
Storbyen er kommet for å bli. Tunejordet også.
Men torget er torget, og sentrum er sentrum.
Det er der byen er. Og der byens puls skal tas.
Men da må byens hjerte, torget, fungere.
Det skal firmaet Stensetting AS sørge for.
La oss håpe at det har forberedt seg godt. Slik at vi neste høst kan nyte et funksjonelt og fungerende torv.
Endelig.

torsdag 10. september 2009

COOP-administrasjonen flytter


Bildene viser utviklingen fra medlemsbedrifter til varehus. Nå fjerner COOP seg enda lenger fra medlemmene. Vi får fortsatt handle, men ledelsen betrakter oss og våre forhold på avstand. For det er mere penger å tjene et annet sted. Kooperasjon?

(Bildet øverst viser OBS på Tunejordet og er tatt av Kow d.e. Bildet nederst er fra gamle Halden Samvirkelag og er hentet fra COOP Østs nettside. Klikk på bildene for å se større versjon.)

Sarpsborg mister omlag 30 arbeidsplasser fordi COOP vil rasjonalisere ved å flytte administrasjonen i Sarpsborg til hovedkontoret for COOP Øst på Kolbotn.
Det er synd for Sarpsborg - og synd for COOP, som en gang var en reell medlemsorganisasjon med et vidt forgrenet kontaktnett ute i distriktene.
Jeg har vært kooperatør i nærmere 50 år, hatt tillitsverv i samvirkebevegelsen, sett sentraliseringen på nært hold - og vet hva jeg snakker om.
Noen gjør så godt de kan for å omdanne kooperasjonen til en ordinær kapitalistisk pengemaskin som binder "medlemmene" til seg ved medlemskortlojalitet fordi den utbetaler "kjøpeutbytte".
Som i realiteten er en ørliten prisreduksjon.
Og som tar sjanser med "medlemmenes penger" ved å overta pengesluket "Smart Club" og lage stormarked på "bondelandet" i Råde.
Ingen mister jobben, bedyrer administrerende direktør Tom Andersen i COOP Øst.
Om det medfører riktighet, er et semantisk spørsmål.
Realiteten er at de som er i jobb får problemer, og at få - om i det hele tatt noen - sarpinger eller andre Østfoldinger vil søke jobb på Kolbotn.
Hvor mye er det å tjene på å øke avstanden til lokalsamfunnene og medlemmene, mon tro?
"Vi blir mer effektive når vi er på ett sted, dessuten er vårt vekstpotensial større nord for Kolbotn," påpeker Andersen.
Det med effektiviteten er jeg usikker på, og satsing på områdene "nord for Kolbotn" viser at flyttingen vil flytte oppmerksomheten fra Østfold til Romerike.
Så nedbemanning er det. I Østfold. Nedprioritering også. Tydeligvis.
Som mangeårig kooperatør - med en idealistisk bestefar i Østfoldkooperasjonen - har jeg vanskelig for å skjule skuffelsen.
Er det helt sikkert at de som leder COOP Øst er kooperatører?
At de ikke bare er vanlige forretningsfolk?

onsdag 9. september 2009

Flott "Friplass" for friidrett


Foto: Kow d.e. 050909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Et flott aktivitetsområde for friidrett, turn og lek. Begrepet "friplass" har fått nytt innhold.
Nederst: Her kan du kaste, løpe, krabbe og rulle og finne på mye rart.

Sarpingene er "piloter".
Som første kommune i landet har Sarpsborg bygd og tatt i bruk en "Friplass".
Dvs. et allaktivitetsområde for friidrett og lek som skal kunne brukes såvel til uorganiserte aktiviteter som til organisert idrett, til skole og til skolefritidsordning.
Plassen har kastevegg for ball, kastefelt for spyd, diskos, kule og slegge, balansebom, skranker, svingstang, løpebane og grusbane.
Plassen og mulighetene til trening og fysisk utfoldelse bør gi friidretten i Sarpsborg et løft - både i form av bedre rekruttering og bedre muligheter til trening.
Friplassen er ikke reservert for stevner og arrangementer, men er et aktivitetsområde som mange barn skal kunne bruke, ikke bare de som ønsker en karriere innen friidrett, sier ordfører Jan Engsmyr i følge Sarpsborg kommunes nettside.
Jeg står i Norges flotteste skolegård, sa Friidrettsforbundets generalsekretær, Ketil Hildeskår, under åpningen. Han håpet at plassen vil bli godt utnyttet med mange aktiviteter både på dagen og kvelden. Når barna trives og bruker Friplassen, er den en suksess, sa han.
Og Morten Roa fra Kultur- og kirkedepartementet sa at Sarpsborg har all ære av å ha skapt et kreativt og spennende anlegg. Han mente at Friplassen i Sarpsborg vil være et mønster for andre.
Plassen er resultat av et samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Norges Friidrettsforbund og Kultur- og kirkedepartement. Kommunen har betalt 6 av de 8 millionene anlegget har kostet, og Friidrettsforbundet 1 million. Den siste millionen er "tippemidler".
Det er Sarpsborg Park og Anlegg som har bygd plassen som ligger på Sandbakken i Skjeberg - like ved skolene og med lett adgang fra Skjebergveien.
Bra jobba, Sarpsborg!
Dette kan dere være stolte av.
Nå gjelder det å bruke - og ta vare på! - herlighetene.
Se bilder fra åpningen av plassen på sa.no

søndag 6. september 2009

Stram Vaier

Foto: Kow d.e. 050909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Som ved et trylleslag var Viksletta full av mopeder. Og den ble enda fullere. Hva var dette for noe?

Nei og nei. Mopedisten Gudmund Seljehammer har punktert under løpet "Stram vaier".

Romero Rynning fra Skjeberg hjelper Gudmund Seljehammer fra Varteig med å reparere punkteringen ved Skjeberg kirke.

Først hørte vi brumming. Deretter kom mopedene. Ikke en eller to - eller noen få, men hundrevis!
Jo. Hundrevis!
Vi har aldri sett maken.
Det nærmeste vi kommer, er maur som svermer.
Mopedister og mopeder i alle aldre og utgaver, svermet på Viksletta gjennom Skjeberg i går.
Det summet og brummet som i en biekube.
En liten klynge hadde stanset utenfor gjerdet ved Skjeberg kirkegård.
- Hva er dette for noe?
- Stram Vaier.
- Stram Vaier?
- Ja, det er et løp for mopedær.
- Som arrangeres av hvem?
- Søndre Skjeberg Motorklubb. Det er et løp som går hvert år.
- Og starter fra?
- Høk.
- Og kjører til?
- Via Asak te Høk igjen.
- Hvorfor har dere stanset her?
- Punktering.
- Kan jeg spørre hva dere heter og hvor dere er fra?
- Gudmund Seljehammer, svarer den uheldige mopedistene med punkteringen. - Jeg er fra Varteig, sier han og peker på skiltet på bensintanken. Der står det. Med store bokstaver. Vartingær legger ikke skjul på hvor de er fra.
- Og han som hjelper til?
- Skjeberg! sier Romero Rynning, og stikker smilende en sprayboks med hurtiglapping tilbake på plass på sin egen moped.
Romero og Gudmund entrer mopedene, og samtalen er over.
De forsvinner i blårøyk bortover den lange Viksletta før de tar av inn Rokkeveien på veg om Asak til Høk.
Det blir en lang tur på ikke akkurat nye og moderne mopeder, men sikkert morsomt.
I alle fall etterpå.
Når stølheten i ryggen og sårheten bak har avtatt.

fredag 4. september 2009

Bjarne S. Aaserød: Sarpingene sviktet ikke





Bjarne S. Aaserød mener at
Robert Normann-festivalen
var en suksess.
(Foto: Nettsiden Kulturkameratene)


- Vi er ikke skuffet over frammøtet i Kulås, sier leder Bjarne S. Aaserød, i Sarpsborg Jazzklubb til SarpsborgNotater.
Aaserød er uenig i at sarpingene sviktet arrangementet og Robert Normann, slik vi skrev i går.
- Riktignok var det bare om lag 150 tilhørere under konserten i Kulås, men problemet var ikke frammøtet, men at det var valgt feil arena, mener Aaserød. - Kulås er for stort. Normann-festivalen er et arrangement for mindre, mer intime steder.
- Så du er ikke skuffet over interessen og frammøtet?
- Absolutt ikke. Fredag var det overfullt på Glenghuset, og i restaurantgata hørte mellom 1000 og 1500 mennesker på Kjell Karlsens orkester, også han sarping. Dessuten måtte 20 – 30 personer gå skuffet hjem fra et av de andre arrangementene, nemlig foredraget om Robert Normann. Der var det fullt hus med 170 personer til stede.
- Det høres jo overbevisende ut.
- Ja, og det stanser ikke der. Nattkroa med jamsession var også full. Ca 500 var innom Borgarsyssel Museum og hørte på Hot Club de Norvège, Bajazz og Jon Eberson Trio.
- Så da var festivalen en suksess?
- Ja, det må vi trygt kunne si. Vi er fornøyde. Og optimistiske med hensyn til framtiden.
- M.a.o. ingen planer om å sette punktum med årets arrangement?
- Har aldri vært inne på tanken. Normann-festivalen er kommet for å bli.
- Og Normann-museet? Hvordan er interessen, og hvordan går det med andelstegningen?
- Museet besøkes jevnlig. Jeg vil anslå at om lag 1500 personer har vært innom museet siden åpningen 20. august. Det er bra, så det er vi fornøyd med.
- Og salget av andeler? Klarer dere økonomien?
- Bestillingene tikker inn. Jevnt og trutt. Også fra folk utenfor Sarpsborg. Vi ser selvfølgelig gjerne at flere tegner andel i museet. En andel koster 1000 kroner og kan kjøpes ved innbetaling til Normann-museet, konto 1030 11 18495.
Sier Bjarne S. Aaserød som altså slett ikke er enig i vårt innlegg i går der vi gikk i rette med sarpingene fordi de sviktet det enestående kulturevenement som Normann-festivalen er.
Sarpingene sviktet ikke, som Aaserød så overbevisende dokumenterer. De gikk tvert i mot mann og kvinne av huse for å være med å gjøre ære på vårt musikalske og berømte bysbarn, Robert Normann.
For arrangørene var festivalen en stor suksess og en oppmuntring til videre arbeid. Normann-festivalen er ikke en døgnflue. Den fortsetter, som primus motor og leder i Sarpsborg Jazzklubb, Bjarne S. Aaserød, understreker.
Se ellers fyldig program for tiltak i regi av Sarpsborg Jazzklubb denne høsten, på nettstedet http://www.sarpjazz.no/

torsdag 3. september 2009

Sarpingene sviktet Robert Normann

Foto: Fra nettsiden http://www.robertnormann.no/


Sarpingen Robert Normann. En legendarisk musiker.

Særpingene er noen ”raringær”.
Her har de mulighetene til å høre fin musikk og å gi sin støtte til utviklingen av et unikt musikk- og kulturtiltak – og til å støtte Sarpsborg 08 økonomisk – og så lar de sjansen gå fra seg.
Først rotet byen det til og lot etterlatenskapene til den markante og banebrytende – og kvalitetsmessig fremragende – musikeren Robert Normann, som bodde i Kvastebyen, gå fra seg.
Og når de så endelig har tatt seg sjøl i nakken, og brakt Normann tilbake til Særp, svikter de anledningen til å støtte opp om arbeidet med å hedre minnet til denne banebrytende og særegne særpingen som inntar en sentral og legendarisk plass i norsk musikkhistorie.
La gå at mange ikke vet noe om Robert Normanns musikk. Ikke vet hva han står for.
Men har de da ingen nysgjerrighet?
Ingen trang til å vite?
Til å oppleve noe ukjent og nytt?
Til å få utvidet grensene?
Få nye opplevelser?
150 personer møtte fram på festivalkonserten i Kulås, forteller sa.no.
150 personer!
Det er jo, med respekt å melde, latterlig.
Tenk å stå der med kunnskapsministeren og fremragende jazzmusikere for å hylle en av den norske jazzens absolutte enere, og måtte by dem et publikum bestående av 150 personer.
Publikumssvikten er ingen katastrofe, sier Bjarne Aaserød som leder Sarpsborg Jazzklubb som var vertskap for konserten og festivalen.
Nei, for jazzklubben er det forhåpentlig ikke det.
Men for kulturbyen Sarpsborg er det katastrofe.
Vi håper at denne skuffelsen ikke får entusiastene til å gi opp.
Ting tar tid.
Og nye ting må innarbeides.
Særpingæne hopper ikke på det første, selv om det er det beste.
Det vet vi fra før.
Men når de først kommer i siget, gir de seg ikke så lett.
Så Bjarne Aaserød og andre entusiaster: La ikke dette bli et punktum. Hold på. Driv opplysningsarbeid. Sett i gang tiltak. Gi dere søtten på at dere skal lykkes!
For det er saken verdt.
Både for kulturen - og for Sarpsborg.
For dette kan - og bør - bli en festival for alle Normann og jazzentusiaster.
Over hele landet og langt inn i Sverige.
Stå på!

tirsdag 1. september 2009

Særpingen: Sjarsbårr 08 best i Østfold

Dø, å har det blitt a’ jubeln for fottbal’n i Plankeby’n nå æ?
Jæ vil ente hovvere. Det ligger lissom ente før mæ. Men jæ kan ente tiæ still når døm som trudde at døm var ”Guds gave te fottbal’n” – ente baræ i Østfold, men i hele Norge – nå ligger under streken.
Døm er nest dårligæst! Og klare te å røkke ner!
E stønn, da døm fikk full uttelling for ælle døm pengæne som døm rike onklæne hadde spøttæ i kassæ, fikk jæ inntrykk ta at ælle andre Østfoldlag baræ kunne leggæ ner.
Særpingæne kunne se toppfotball i tettste’ nere ved ælvemunningen. Derfor børte døm ente pløndre med å få i stand et eget lag der oppe ved fossen.
Det ville det ente bli noe greie på i ælle fæll.
Nei overlat te oss her nere å spellæ fottball. Det er her vi kan det. Sa døm oppblåste og store i kjeften.
Og jaggu var det en del hueløse særpingær som gikk på limpinnen, æ gett. Døm lot sine egne i stikkæ og støttæ opp under døm sjølutnevnte ”verdensmestræne” der nere.
Men nå har pipæ fått en aen lyd, tenker jæ.
Nå er’e ente akkurat toppfottball døm rød-hvite presterær.
Ja, nå er’e så ille at døm til og med har knyttæ te sæ han Tom Nordli. For lengre tid.
Da må det stå ille tel, gett.
For ælle som har føllt med litt, vet at han Nordli, er en ”skippertakskæll”.
Han dukkær opp, ropær og skriker og viftær med ærmæne og sier en masse rart som avvisene og TV'n syns er topp, og får guttæne te å yte maks e kort stønn.
Sånn gjorde’n i Viking og sånn gjorde’n på Kongsvinger, men så kommer hverda’n og så kommer tapæ igjen.
Sånn som på Kongsvinger og på Lillestrøm og andre steer han har vært.
Men den lærdommen bryr døm sæ ente om i FFK.
Nå er skutæ i ferd med å vælve, så nå vil døm ha en som kan holde ho på rett kjøl sjøl om sjansen er stor for at redningskællen kjører inn i skjæræ eller på grunn når det har gått e stønn.
Da må døm jaggu ha fått pannikk, gett. Når døm har mistæ gangsynet, helt.
Nei, takke mæ te Sjarsbårr 08.
Sakte, men sikkert, mot ælle odds og mot ælt drittsnakk fra kryptoFFKerær som ente ær redde for å skite i eget rede, plokkær døm poeng og årnær opp i økkonomin.
Fottballførbunnet gjør det døm kan for å skvise døm ut a’ serien, og tar fra døm poeng, men særpingæne står på, brettær opp ærmæne og gir sæ ente.
Og det enda sværingær som Hafflund for eksempel, støttær Vål’engæ i stedet for Sjarsbårr der selskapet kommer fra.
Sånn er’e når en overlater styringæ av selskkapæ te historieløse oppkomlingær fra hovedsta’n.
Da skæ døm liksom væræ fine å hjælpe fram et lag fra mettropolen Oslo, samtidig som døm seifær og satsær på ”prolletaræne” på Østkanten.
Sånne som han Martin Andresen for eksempel, som alene tjener mer enn hele Sjarsbårr 08 te sammen, og dessuten eier møbbelbutikkæne Skeidar og har andelær i ubetalte møbblær i drøssevis a' norske hjem som har handlæ på avbetaling.
Jaggu, sa jæ prolletarær og arbeiderær.
Vel, vel.
Nå innrettær jæ mæ på at Sjarsbårr neste år møter FFK i 1. divisjon. Det skæ bli morro.
Og når Sjarsbårr røkkær opp te eliteserien, kan ælle døm fottballintreserte Fredrikstadfølkæ kommæ te Sjarsbårr stadion for å se toppfottball.
Hvis det er toppfottball døm er intresert i da. Og ente baræ å dyrke sitt eget ego.
Da døm sjøl røkkæ opp, hevdæ døm at døm gjorde det på vegne av Østfold.
Nå er det snart Sjarsbårr 08 som er Østfold.
Så da går vel veien te Sjarssbårr stadion, og sponsorpengæne havnær vel da i Særp? Sånn at Østfold fortsatt kan hevde sæ?

Eller blir det noe aent?
Det skulle ente forundre mæ.
Nei – ingen ting forundrær mæ når det gjelder døm følkæ der nere!
For døm er nok ”verdensmestrær” sjøl om døm røkkær ner.
I egne øyer er døm ælltid best.
Det er vel ente te å forandre på, tenker jæ.
Ja, ja. Ha det gøtt, æ og støtt Sjarsbårr 08.
Det enæste topplaget i Østfold som vinner for tidæ.

Det gledær et pattriotisk særpehjerte!

Beste hilsen
Særpingen