fredag 27. mai 2011

Borte nå igjen?

Men i hetæste, skæ Sjarsbår spellæ bortekamp nå igjen?
Har døm inni Fotballforbundet, mistæ kallender'n sin, eller?

Blir ente dettæ den fjerde bortekampen på rad, æ?
Nå bynnær jæ jaggu å tru at døm der inne under tribunænene på Ullevåll stadion, ønskær at Sjarsbår skæ bli slått ut.
Det sitter ente noen Fre'iksta'-følk der inne med handæ på rattet, vel?
Ålesund har hatt lengre og mer strabbasiøse reiser enn særpingæne, heter det sæ.
Det er baræ tull.
Dessuten er det forbundet som har skylda for at begge lagæ baræ har bortekampær i døm første kampæne.
Det skulle sjølsagt vært sånn at lagæ spellæ hjemme og borte annhver gang.
Og hvis begge lagæ hadde bortekamp sist, skulle det blitt trokki om hvem som skulle få fordelen ta hjemmebane og hjemmpublikum i den aktuelle kampen.
Da hadde det ente vært opp til noen rotehuer å skælte og vælte med kampæne og spelleste'ene, sånn som det blir gjort nå.

Det sku'nte væræ sånn at kampen er lagt te Ålesund fordi døm har mye større og finære - og dyrære! - fottballbane enn særpingæne, vel?
Vel, vel.
Særpelaget har vonni over Ålesund før, døm.

Riktig nok på Sjarsbår stadio'n.
Så kampen er'nte tapt på forhånd.
Og han Roar er en luring. Og guttæne er go'e.
Men han Rekdal er ente borte han heller. I ællefæll ente når han er hjemme. For å si det sånn.
Og nå har'n noe å hevne.
Så da Roar, gjelder å legge en lur slagplan som kan bringe Ålesunner'æne ut ta fatning.
Mi oppskrift er klar: To raske mål og så 11 kæll i forsvar.
For det vet vi gøtt ælle sammæ: I cupen er'e ente no' som heter stilpoeng!
Der er'e vinn eller forsvinn.
Så det gjelder å være kynisk. Og gjerrig.
Og ente ta noen unødige sjanser.
Ta med seieren hjem te gamle Særp, og vis at laget fra Olavs by ente kan administreræs ut av cupen av følk som rotær med hue sitt.
Tvi, tvi.
Og løkke te!

Særpingen

onsdag 18. mai 2011

Torget - en utfordring

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Torget så lenge ut som en bombet ørken. Nå er fortredelighetene glemt og torget innviet. Nå gjelder det å gjøre det til et riktig, levende "Forum Borgum" - eller hva det måtte hete på korrekt latin.
Sarpsborgs grunnlegger, Olav den "hellige" Haraldsson, bør ikke stå bortgjemt ved Lilletorget, men "trone" på byens nye torg og midtpunkt.


Sarpsborg kommune har åpnet det nye torget. Eller "Torve'" og "Tørje'" som det alltid har vært kalt. Avhengig av hvilken sosial klasse man har tilhørt.
Mer enn 7.000 mennesker var tilstede under åpningen, melder sa.no.

Viktig for byen, men ...
Gravingen, byggingen av underjordisk garasjeanlegg og istandsettingen av torget har dratt i langdrag. Tabber under vegs har gjort ventetiden enda lengre. Og kostnadene større.
Men nå er alt klart.
Nå gjelder det å skape liv og virksomhet på den nye møte- og handelsplassen. Slik at folk tar den i bruk, og ikke bare bruker torget som en transportetappe til og fra Storbyen kjøpesenter.
Det må skje noe på scenen, være attraktivt å besøke Torgrestauranten - og det må foregå uventede og overraskende ting på selve torgalmenningen.
Dessuten må det være krakker slik at folk kan sette seg og ta en siesta - eller en passiar - under Keiserlindtrærne.
"Å preke med kjente" er en viktig torgaktivitet. En aktivitet som styrker identiteten og den sosiale fellesskapsfølelsen.
En viktig del av det som bekrefter at særpingær er særpingær.

Ikke "drenere" St. Mariegate
Og så gjelder det å ikke overdrive.
Eller rettere: Det gjelder å ikke glemme St. Mariegate.
Torget skal ikke "drenere" - dvs. "stjele" aktiviteter fra - byens hovedgate, men supplere gata, trekke folk til sentrum og være en del av et spennende og innbydende byrom.
For sarpinger flest er det åpenbart både mentalt og fysisk langt fra torget til "Skoleparken" og østre bydel.
Hvis ikke Storbyen og torget skal bli det Sarpsborg har av sentrum, må det være aktiviteter hele vegen mellom torget og Folkets Hus - gjerne helt til Ulla-gården og Klemsdal-hjørnet.

Olav - byens grunnlegger
Selv har jeg ennå ikke fått sett torget i dets fulle, nye skrud.
Når jeg kommer så langt, håper jeg også å se statuen av byens grunnlegger iøyenfallende plassert på torgalmenningen.
Tømmerfløteren bør ikke stå bortgjemt ved Glengshølen, men på torget hører han ikke hjemme. Ikke historisk. Og ikke av takknemlighet over for eller venerasjon for Borregaard.
På torget bør Olav Haraldsson den "hellige", som grunnla byen ved fossen, stå.
Og minne oss om opphavet. Og historien.
Minne oss om at Sarpsborg ikke bare er en by blant byer, men en gang Norges kongesæte og residenshovedstad. En by med en historie som få kan oppvise maken til.
Flytting av Olav til det nye torget vil være det første synlige tegn på at sarpingene er våknet til ny og klarere bevissthet om sin historie og sin identitet.
Og at de fra nå av vil bygge framtiden på den selvbevisstheten og stoltheten som en lang og ærerik historie gir.
I likhet med bergenserne f. eks.
Flyttingen av Olav til byens sentrum vil være det første, synlige tegn på en slik bevissthet, og en framsynt og målbevvisst oppstart til 1000-årsjubileet som nærmer seg.