Skjeberg bygdebokverk må fullføres

Skjeberg bygdebok del I og II kom ut i henholdsvis 1953 0g 1950. Også den gangen var det vanskeligheter med utgivelsen.

Jeg vet ikke hva som gikk galt med Skjeberg bygdebok del III. Om det var forarbeidet som var for dårlig. Om det ble bevilget for lite penger. Eller om forfatteren disponerte tiden galt.

Det er ikke så viktig heller. Det viktige er at bygdebokverket blir fullført, og får en standard som dokumenterer Skjeberg på en måte som er historisk korrekt, omfattende, informativ - og uten fordommer. Samt at historien blir fortalt i et språk som appellerer til potensielle lesere. Både i dag og i framtiden.

Bygdebokverkets bind II utkom i 1950. Da hadde nummer I ennå ikke kommet ut. Det ble utgitt i 1953. Det skyldtes i følge hovedforfatter Harald Bakke "forskjellige omstendigheter som hverken forfatter eller trykkeri har vært herre over".

Vanskeligheter er altså ikke noe nytt. Men de fleste vansker kan overvinnes. Hvis man vil. Eller rettere sagt: De må overvinnes. Skjeberg må få hele sin historie i bokform, og det store og verdifulle arbeidet som historiker Elin Myhre har nedlagt, må bli tatt vare på og disponert slik at kommunens innbyggere og andre interesserte får glede og nytte av det.

Hvem eier forresten dette materialet og har publiseringsrettighetene til det? Er det Skjeberg Historielag? Eller er det Sarpsborg Kommune? Slik saken har utviklet seg, er det avgjørende at dette bringes på det rene.

Kanskje bør bind III redigeres med tre hoveddeler. Del 1: "Mellomkrigstiden og krigen" som Elin Myhre forteller at hun har så å si ferdig. Del 2: Perioden fra 1945 til 1960-tallet som Myhre i følge "SA" har ferdig i "grovmanus". Del 3: Fra 1970 fram til kommunesammenslåingen. Som en ny forfatter tar seg av.

Dette betyr at kommunen må bevilge mere penger. Historielaget og historielagets bygdebokkomite kan fortsatt fungere som referansegruppe.

Men kommunen må ta seg av økonomistyringen. Og se til at framdriften står i forhold til pengebruken. Det burde den gjort fra første stund. At pengene er brukt uten at et ferdig resultat foreligger, kan man vanskelig kritisere forfatteren eller historielaget for. Pengestyringen er en sak for profesjonelle. M.a.o. for kommunen. Det bør kommunen raskest mulig ta konsekvensen av.