fredag 18. desember 2015

Burde ligget i Sarpsborg

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har bestemt at politidistrikt Øst skal administreres fra Ski - ikke fra Sarpsborg som først tenkt.
Det var et kupp fra Politidirektøren. Hadde han egentlig fullmakt til å bestemme hvor politiets administrasjonssentre skulle ligge? Burde ikke en så stor og viktig avgjørelse vært tatt av regjeringen - eventuelt Stortinget? Med andre ord på grunnlag av politisk behandling?

Politidirektoratet ønsket opprinnelig å legge hovedsetet i politidistrikt Øst til Sarpsborg.

Det hevdes at politidirektøren har valgt administrasjonssteder ut fra "politifaglige vurderinger".  Hvilke vurderinger er det? Og burde ikke lokaliseringene også vært basert på andre hensyn? F.eks. ressurshensyn som bruk av eksisterende lokaler - samt distriktspolitiske hensyn? Politiet er ikke - og skal ikke være - en stat i staten, men et integrert ledd i det offentlige serviceapparatet og i opprettholdelsen av et desentralisert bosettingsmønster.

Har politidirektøren brukt passer for å finne det geografiske midtpunktet i de nye, store politidistriktene? Er det det han kaller "politifaglige hensyn"?

I politidistrikt Sør-Øst ble Tønsberg foretrukket framfor Skien, Hønefoss og Drammen. Hvilke politifaglige hensyn slo ut til fordel for Tønsberg, og diskvalifiserte f. eks. Drammen som politidirektoratet foretrakk i første omgang?

Og hvilke politifaglige hensyn skiller Tønsberg fra Sarpsborg?

Politidirektøren poengterer at den nye strukturen ikke innebærer at alle fagmiljøer skal samles på ett sted. Da melder kjernespørsmålet seg på ny: Hvilke politifaglige hensyn la politidirektøren vekt på da han la administrasjonssenteret for politidstrikt Øst til Ski, men vil beholde fagmiljøer spredt rundt omring? Geografi? Demografi?

Jeg kan betro politidirektøren at det er nøyaktig like lang reiseveg fra Sarpsborg til Ski som det er fra Ski til Sarpsborg. Skjønt, med dagens teknologi burde ikke geografiske avstander spille noen rolle for internkommunikasjon eller kontakt med publikum.

Med plasseringen av administrasjonssenteret for politidistrikt Øst på Ski, har politidirektøren bidratt unødvendig til ytterligere sentralisering av allerede sentraliserte tjenester. Hvis han har vært seg dette bevisst, viser det manglende forståelse for ønskeligheten av å brukte statlige tjenester og spredning av kompetanse som distriktspolitisk virkemiddel. Har han ment at distriktspolitske hensyn, og spørsmål om utkant og sentrum, ikke var relevante hensyn ved lokaliseringen, har han til evidens vist at saken burde vært overlatt til politisk avgjørelse.

Det er ikke avbyråkratisering å overlate avgjørelser til byråkratiet. Det burde regjeringen og Stortingsflertallet forstått på forhånd. Har de forstått det nå?

Kay Olav Winther d.e.



torsdag 10. desember 2015

Kjører Fredriksstad Blad kampanje mot det nye sykehuset i Sarpsborg?


Det nye Østfold-sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er netttopp åpnet. Det er Norges mest moderne sykehus.

 At det nye sykehuset ble lagt til Sarpsborg, har vært en torn i kjødet på folk i Fredrikstad helt siden avgjørelsen om lokaliseringen ble fattet. Nå ligger det nye, moderne, flotte sykehuset der. Det er ingen ting folk i Fredrikstad og Fredriksstad Blad kan gjøre med det. Men de kan gjøre overgangen til nytt sykehus så problematisk og upopulær som mulig. De kan m.a.o. gi det nye sykehuset dårlig rykte.

Krisemaksimering
I Fredriksstad Blad dukker det opp den ene beskrivelsen verre enn den andre. Det meste er galt - og kritikkverdig ved det nye sykehuset. En anonym ansatt skiter i eget reir og svartmaler overgangen til "ny hverdag på et helt nytt sykehus" med bred pensel. En skribent med bopel i Gamle Fredrikstad lurer på om det nye sykehuset er en flopp eller et monster.

Trolig stopper det ikke der. Fredriksstad Blad gir generøst svartmalerne den hjelpen og spalteplassen de behøver for å få fram sitt begredelige budskap. "Østfold har fått nytt sykehus. Sykehuset har vært i full drift i 4 uker, og ledelsen er i ferd med å skvise all arbeidsglede og motivasjon ut av sine ansatte," skriver den anonyme ansatte som kan fortelle at pasientene synes at det nye sykehuset er "nakent og sterilt". En pasient hun har snakket med liker seg ikke. Bedre var det før da man kunne ligge ved det hjemmekoselige sykehuset i Fredrikstad, med andre ord.

Sjefene umulige
Å innvende at et sykehus er sterilt, er som å si at jeg likte drikkevannet bedre før da det var litt farge på det. Nå er det for sterilt.

Sykehuset i Sarpsborg er Norges mest moderne. Den anonyme ansatte bagatelliserer det siste innen teknologi, nye lokaler og rene, luktfrie toaletter. For hva hjelper nymotens hjelpemidler når sjefene ikke hører på de ansatte? "Tilbakemeldinger fra ansatte preller av som vann på gåsa," kan den anonyme fortelle.

Og de ansatte har mye å klage på. Det elektroniske kurve-programmet er for eksempel for avansert og stjeler to til tre ganger så mye tid som papirkurven, sier f. eks. de ansatte. Men ledelsen står på sitt. Det nye systemet øker pasientsikkerheten, sier den, så sånn blir det. Selvfølgelig hadde jeg nesten sagt. Man gir ikke avkall på ny teknologi, nye arbeidsmåter og nye behandlingsmåter for å spare de ansatte for strevet med å lære noe nytt.

For avansert
Den anonyme mener at det elektroniske utstyret er for avansert? Betyr det at den anonyme kritikeren ikke skjønner noe av det? Og ikke er innstilt på å lære å beherske det nye? Klart ny elektronikk tar tid i en overgangsperiode, og at papirsystemet som man har brukt til nå, er raskere før det nye er øvd inn. Det er jo det gamle og avlegse den anonyme kan. Men med ny elektronikk og nye arbeidsformer blir kanskje arbeidsdagen mer utfordrende og interessant? Hvis man da ikke er av dem som finner det mest bedagelig å surfe på kjente rutiner.

Ikke nok med at det er mye nytt for den anonyme å sette seg inn i, det er kaos på parkeringsplassen. Den planlagte parkeringsplassen er for liten, og sykehuset har utvidet med en grusplass. Tenk en grusplass, som attpåtil ikke ligger rett ved døra. Den anyme må derfor fra bilen til garderoben. Klart hun klager. Nei, da var det bedre i Fredrikstad.

Elektronikk i stedet for tusj og tavle
Og så er det nøkkelkort overalt. Nøkkelkortet kan man jo glemme. Hvordan skal man greie seg da? Ikke får de ansatte lov til å ha med seg veska til avdelingen, heller. De må derfor bære matpakka og lommeboka i hendene. Snakk om urimeligheter. Ikke rart at det er disse viktige tingene den anonyme er opptatt ved ved Norges mest moderne sykehus.

Første dag på jobben på det nye sykehuset var forresten bare kaos. Ingen forteller den anonyme hvor hun skal jobbe. Sjefen sitter i møte og lukker døra. Dessuten stilles hun over for stadig mer forvirrende elektronikk som gjør arbeidsdagen vanskelig. Den gamle whiteboardtavla er for eksempel erstattet med en digital tavle. Som om den gamle ikke var god nok. Den var i alle fall så enkel at den anonyme fra Fredrikstad kunne forstå den. Nå tar det lengre tid å finne ut hvilke pasienter pleierne skal ha ansvaret for. Og nøkkelkort må brukes, selvfølgelig. Altså idel fortredeligheter.

Enerom og lange korridorer
Og en ting til. Det er lange korridorer på det nye sykehuset. Sykehuset er for stort. Og for lite. Pasienter må ligge på gangen. Men det nye sykehset er i alle fall for langt! Pasientene klager over at de ikke orker å gå, og stolene som pasientene skulle hvile på underveis, er ikke kommet på plass ennå. Enda mer sommel og rot altså. Og: En del ansatte bruker sparkesykler. Så - unødvendig? - stort er dette nye sykehuset som liksom skulle være så mye bedre enn det gamle.

Pasientene savner ikke bare stoler i korridorene, de savner dagligstuer hvor man kan sitte ned med pårørende og andre pasienter. Nå er det bare enerom, og det kan bli ensomt. Et helt nytt sykehus. Uten dagligstue. Som sagt: Bedre var det før med sosiale flersengsrom hvor pasientene kunne holde hverandre med selskap. Enerom er ensomt. Riktignok kan famile og andre besøkende uten å sjenere medpasienter samles på pasientens enerom, men det blir liksom ikke som før. Minus i regnskapet der også.

Medisinproblemer
Ledelsen hører som nevnt, ikke på de ansatte. Nå skal det ikke lenger være ekstramedisiner på medisinrommet. Det må vi ha! sier de ansatte. Det er ikke plass! sier ledelsen. Altså ingen reserver. Når avdelingen ikke har medisinen pasienten bruker, må man derfor låne fra andre avdelinger. Men de andre har ofte heller ikke medisinen. Og ikke sykehusapoteket heller. Pasienten må vente, eller pårørende må ta med hjemmefra. Helt høl i hue altså.

Skjønt, her er det kanskje en aldri så liten logisk brist i resonnementet? Hvis medisinen er så sjelden eller spesiell at den ikke er å oppdrive ved sykehuset, og altså ikke engang på apoteket, ville den vel heller ikke vært i ekstraforrådet på avdelingen? Uansett: Det er ikke som før.


Slik ramser den anonyme opp det ene overgangs- og innkjøringsproblemet etter det andre. Renholderne kommer ikke når rom skal vaskes, pasienter - nå kalt buffersonepasienter - legges på den flombelyste korridoren uten skjermbrett og nattbord og rørposten virker ikke - for bare å nevne noe.

Krise?
Dette er krise, mener den anonyme. Og hva gjør ledelsen? Lar alt skure. Fra den høres lite annet enn formaninger via intranettet. I mens jobber de ansatte på spreng - opp til 50 - 60 timer i uka.

Også så usosialt alt er ved dette store, nye sykehuset. Personalet er så spredt. Man kan jobbe hele dagen uten å treffe flere av kollegaene.  Den anonyme savner pauserommet på det gamle sykehuset, med den slitne sofaen. Der fikk alle  plass. "De gode samtalene i lunsjen, janglinga." Bedre før altså! Mye bedre før.

Den anonyme er så nedstemt at hun ikke engang orker å delta i innvielsen hvor det serveres mat og marsipankake. Orker ikke. Klarer ikke å feire. Hun lurer på om hun holder ut på dette nye sykehuset hvor så mye er så galt? Her hvor det faglige må vike for nye systemer? Hun sier ifra til nærmeste leder, men hjelper det? Nei, ingenting av betydning skjer. "Den store leder har siste ord. Og det kan synes som om han er lite mottakelig for innspill," som den anonyme sier.

Flopp eller monster?
Har  helse-Norge gjort en alvorlig tabbe ved å bygge dette nye sykehuset? Er det blitt en flopp eller et monster?

Den som spør, er

Er det nye sykehuset på Kalnes Østfolds største flopp?

Det må være tillatt å spørre prosjektledelsen og byggherren hvor de ansatte var i etableringsfasen og under byggeprosessen? sier herr Sandvik megetsigende, før han gjentar alle de ankepunktene som den anonyme har listet opp.
    Herr Sandvik fra Fredrikstad blir så opprørt over hvordan pasientene behandles på det nye sykehuset at han "får lyst til å gråte samtidig som lysten til å vri halsen rundt på en eller flere er til stede."

    Uff og uff. Ja, da var det nok bedre før. Da var sykehuset mindre og hjemmekoselig og uten forstyrrende - og forvirrende - ny elektronikk.  Og så lå det i en annen kommune. Der sykehuset egentlig hører hjemme.

    Ingen innvendinger for ukvalifiserte for Fredriksstad Blad
    Nei, monsteret på Kalnes i Sarpsborg blir neppe til velsignelse - verken for syke eller ansatte. Det bør allmennheten innse - så snart som mulig.

    Fredriksstad Blad gjør i alle fall sitt til å "snakke sykehuset ned". Ingen innvendinger er så uvesentlige, ukvalifiserte eller rett og slett så tåpelige, at det ikke finnes plass til dem i Fredriksstad Blads spalter eller på bladets nettsider.

    All kritikk som kan diskreditere det nye sykehuset i allmennhetens øyne, synes å være velkommen. Her skal det nok bli morsomt framover!

    Kay Olav Winther d.e.




    tirsdag 24. november 2015

    Det nøttær i Sjarsbårr!


    Okei. Det hølt ente helt inn. Sjarsbårr 08 ble ente cup-mestrær i fottball i år. Men det går famover.

    I fjor kom ente Sjarsbårr te finalen. I år kom døm te finalen, men tapte for et bedre lag og ble nommer 2. Neste år går døm te finalen - og vinner.

    Og det passær bra, for neste år fyller Sjarsbårr by 1000 år. Da inngår køppmesterskap som en naturlig del ta jubbleumsfeiringæ. Eldst og best. Bedre kan det ente bli.

    Men skæ dennæ ønskedrømmen gå i oppfyllelse, må "laget i våre hjerter" - som det heter på fint - bruke vintern te å rette på noen manglær.

    1. Døm må lage flere mål.
    2. Døm må hindre motstandræne i å score.

    Det er dettæ fottball handlær om. Ente "ballinnehav", dribleserier,  tekniske finesser eller noe aent, men det å lagæ mål og å hindre motstandræne i å få ballen i buret.

    Særpelaget har mange gode spellerær, men døm er ente gjennombruddsfarlige nok! Det laget trenger, er et par målsultne spissær, som ente løper etter ballen, men som løper i scoringspossisjon der døm kan ballen og settæ'n i mål.

    Tråkling - dvs. spell på tvers og bakover er ente konstruktiv fottball. Spellet må gå framover. Mot motstandrænes mål.
    Og: Eggoisme må væræ bannlyst! Den som står best plassert, må få ballen så han kan score. Fottball er lagsport. Ente inndividualisme. Den som sølær bort sjanser, er ente god, sjøl om han han er flink te å drible og beholde ballen. Fottball er lagspell.

    Da jæ var gutt for 60-70 år siæ, mente mange at døm som skulle spellæ fottball, ente trengte å ha no' særlig i hue. Jo, dommære, jo bedre, sa noen. Det du trengte var mot - gjerne domdristighet - og hardhet sånn at du kunne gå hardt inn i duellæne. Også trengte du en hard skælle sånn at du kunne nikke.

    Virkelighetæ er litt annerledes. Det du trenger som fotballspellær er inntligens. Du trenger evne te å forutse sittuasjonær, te å skjønne hva som skæ, eller kan, skje  - før det skjer. Det gjelder både i forsvar og angrep. Er du en sånn en som ælltid henger etter fordi du først skjønner ting etter at døm har skjedd, har du ente noe på et topplag å gjøræ.

    Og Sjarsbårr 08 er - og ska væræ - et topplag. I serien. Og i køppen.

    2016 er, som jæ har nevnt, et jubbileumsår. Da er det, 1000 år sia han Olav Haraldsson slo sæ ner ved Særpefossen og grunnla byen Borg der.

    La oss feire dettæ te året med en real opptur på fottballbanen. Klatring på serietabbellen, og køppen hjem te jubbleumsbyn.

    Døm gamle pokalæne er det jo noen tullebokkær som har levert fra sæ te et sjølbestæltæ museum i nabobyn. Derfor trenger vi noen nye trofeær. Noen som gjør oss stolte av å væræ særpingær. Noe som kan styrke iddentiteten våres. Hvorfor ente bynnæ i jubbileumsåret? Ente no' passær vel bere? Men da må forberdelsæne bynnæ nå. Skippertak nøttær ente. Planmesig ærbe må te. Gløm ente det! Da kan dere klare ælt mulig. Pluss det som ser umulig ut. Det er årets køppfinale det beste eksemplet på.

    Det nøttær i Sjarsbårr!

    Løkke te!

    Særpingen

    mandag 14. september 2015

    Aftenposten like forvirret som Columbus

    Christoffer Columbus er en av historiens verste rotehuer. Da han reiste hjemmefra visste han ikke hvor han skulle, da han kom fram, visste han ikke hvor han var, og da han kom hjem igjen, visste han ikke hvor han hadde vært.

    Men Aftenposten går ham en høy gang. Avisa har sendt sin medarbeider Mala Wang-Naveen til Soli Brug for å se utstillingen til Hariton Pushwagner - eller Terje Brofoss som han egentlig heter. Men i likhet med Columbus visste ikke Aftenpostens medarbeider hvor hun skulle. Mens hun så på Pushwagners bilder og intervjuet ham, visste hun ikke hvor hun var. Og da hun skrev ut sin omtale med intervjuet, visste hun ikke hvor hun hadde vært.

    Soli Brug ligger i Sarpsborg kommune. Sarpsborg er en av Norges eldste byer - grunnlagt av kong Olav Haraldsson i 1016. Byen feirer sitt 1000-årsjubileum neste år.

    Denne byen skulle man kanskje tro at Aftenposten hadde hørt om. Men det virker ikke slik.

    Soli Brug Galleri ligger utenfor Fredrikstad hevder Aftenpostens medarbeider. Det er jo for så vidt riktig. Det ligger utenfor Trondheim også.  Og utenfor Moss. Det ligger nemlig i Sarpsborg. Du skal være temmelig utafor for ikke å vite det. Spesielt hvis du er journalist og skal informere leserne. Hvis du da ikke er en slurv som ikke skaffer deg viten om det du drivert med, men bare skriver på slump.

    Det er for så vidt en interessant vri Aftenposten her har funnet på. Nemlig å knytte institusjoner og beivenheter til steder hvor de ikke ligger. Aftenposten kan da f.eks. lokaliseres til "utenfor Drøbak".
    Slottet ligger "utenfor Sandvika", og stortingsbygningen "utenfor Lillestrøm".

    Alt er for så vidt riktig, men som stedsangivelse for den som skal finne fram, vil slike omtrentligheter trolig være mindre egnet. Like lite egnet som å si at Soli Brug Galleri ligger utenfor Fredrikstad. Når det bevislig ligger i Sarpsborg kommune.

    Wang-Naveens artikkel er oppdatert 24. august 2015 står det å lese i på Aftenpostens nettsider. Oppdatert? Jammen, sa jeg oppdatert. Journalisten vet på det tidspunktet tydeligvis ennå ikke hvor hun har vært.

    "Fortsatt forvirret?" som det hette i fjernsynsserien "Forviklingar". Mindre forvirret blir du ikke av å lese Aftenposten. Der er de rett og slett utafor.

    Kay Olav Winther d.e.


    torsdag 3. september 2015

    Legg Rakkstad te Sjarsbår.

    Nå skæ døm slå sammen kommunær igjen. Det er han derre Sanner som masær værst. Større kommunær er helt nødvendig, sier'n. For det er baræ større kommunær som kan gi innbyggeræne den sørvisen døm har krav på. Større kommunær skapær større fagmiljøer, hevdær'n.

    Men døm glømmer å fortelle at større kommunær betyr flere utkantær og lengre vei te maktas korridorær.

    Jæ trur at døm som vil ha større kommunær er ute etter en aen ting. Døm reinær med å spare pengar. Døm har tenkt å rasjonalisere og si opp følk.

    Akkurat nå økær arbesløshetæ i Norge med rekkordfart. I dennæ sittuasjon vil han Sanner og ho Ernæ og restæ ta regjeringæ, bidra te at enda flere mistær jobben. Hvor har døm huene sine hen?

    Sammæ hvor domt det er, får døm nok vilja si, tenker jæ. Og ett av døm steene som stadig blir nevnt er Østfold. Her er avstandæne små, og det er mye å sparæ på å legge ner noen rådhus og si opp noen ansatte og overføre jobbæne te døm som ælt jobbær i døm største kommunæne. Pengær spart er pengær tjent, heter det.

    Hvis det absolutt skæ slåæs sammen no i Østfold, har jæ et bra forslag: Slå Rakkstad sammen med Sjarsbår.

    Rakkstad er ente noen Indre Østfold-kommune. Rakkstingæne hører ente sammen med, Skiptvet, Eidsberg og Trøgstad. Eller Marker for den sakæs skyld. For Rakkstingæne er Sjarsbår By'n med stor B. Døm to steene har lang felles grense, og det er ente uoverkommelig langt fra Rakkstad te Sjarsbår sentrum og rådhus - enten du bor i Rakkstad sentrum eller f.eks. i Degernes.

    Det er bra veiforbindelse mellom Rakkstad og Sjarsbår. Dessuten ligger det en fiks ferdig, men ubrukt jernbane der og baræ ventær på å bli tatt i bruk igjen.

    Her må særpingæne våkne opp og væræ litt frampå. Hvis døm ente gjør noe nå, rissikerer døm at Rakkstad orrienterær sæ mot Indre Østfold eller slår sæ sammen med Halden.

    Ente et stygt ord om Halden,  men skæ Sjarsbår levæ opp te stillingæ som hovedstaden i Østfold fylke, kan kommunen ente baræ sittæ på baken og la andre forsyne sæ ta matfatet sånn at det ente blir noe igjen te døm.

    Så se nå å åpn opp øyæ og begynn å snakke med Rakkstingæne om sakæ.

    Da jæ nevnte sammenslåing for en Rakksting i en begravelse en gang, holdt jæ på å få mæ en på tryne'. Fordommær og motstand må en derfor rægne med. Det gjelder å kommæ i gang med beærbeidingæ. Før noen andre gjør det.

    Husk nå på det særpingær: Det er for sent å snyte sæ når nesæ er borte.

    Særpingen

    søndag 23. august 2015

    La "Stærk særping" være i fred!


    Foto: Kow d. e. ©
    Klikk på bildet for å se større versjon.


    Mattilsynet ber pølsemaker Leif Rødin (bildet) sørge for at de som kjøper "Stærk særping" vet at det er pølse de kjøper. Makan!

    Går det rundt for Mattilsynet?
    Eller har det for lite å gjøre?
    Hvordan skal vi ellers forklare at Tilsynet mener at betegnelsen "Stærk særping" er misvisende eller villedende?

    At «Stærk særping» er en pølse, vet alle.
    Man skal være temmelig utafor for ikke å ha fått med deg det.
    Pølsa er da også blitt en bestselger.
    Salget skyldes selvfølgelig at den er etterspurt av kunder som vet at det er pølse det dreier seg om, og etterspurt er den fordi den er en pølse med sterk, egenartet smak.
    Av alle de utmerkede kjøttvarene Rødin produserer, er det "Stærk særping" som topper salgsstatistikken, kan Sarpsborg Arbeiderblad fortelle.
    - Det er den pølsa vi selger desidert mest av, spesielt i Sarpsborg. I Fredrikstad påstår de at de ikke liker den. Og til og med i Oslo blir den oppfattet som en litt eksotisk pølse, sier Leif Andre Rødin til avisa.

    Dette suksessproduktet med det vel innarbeidde navnet, vil altså Mattilsynet at  Rødin skal skifte - eller utvanne - navnet på.
    Fredag mottok Rødin nemlig - fortsatt i følge Sarpsborg Arbeiderblad - et brev fra Mattilsynet som ber Rødin endre navn på pølsa.
    - Det stod noe om at «Stærk særping» er et fantasinavn og en feil betegnelse på en pølse. Mattilsynet ba om at jeg fant et merkenavn i stedet, forteller Rødin.
    Makan!
    Dette er noe av det mest meningsløse jeg har hørt fra et organ som vil bli regnet som seriøst.

    Sarpinger med forkjærlighet for krydderpølsa kan likevel ta det med ro, trøster Sarpsborg Arbeiderblad..
    Det er tilstrekkelig å opplyse på pølsepakka at det dreier seg om pølser.
    Jo, jo.
    Selvfølgelig fins det tungnemme kunder - akkurat som det er tungnemme personer i Mattilsynet.
    Men hvor mange er det som ikke forstår at ei pakke med pølser inneholder pølser.
    Til og med svaksynte skjønner det ved å føle på varen.
    Og svaksynte har ikke nytte av supplerende tekst.
    Så hvem er det som trenger å få budskapet inn med teskjeer?
    Folk fra Fredrikstad?
    Men de liker jo ikke "Stærk særping" okke som.

    Men hva om en slik presisering ikke blir godkjent? undrer avisa.
    Da har det ingen hensikt å lage pølsa lenger, fastslår Rødin.
    Vi risikerer altså å miste smaksbomben og salgssuksessen "Stærk særping" fordi Mattilsynet rir paragrafer eller gjør seg mer tungnemme enn de faktisk er.

    Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å komme i kontakt med Mattilsynet for å få dets syn på saken.
    Nei, det har vel ikke tid.
    Tilsynet er sannsynligvis fullt opptatt med å pønske ut meningsløse pålegg og med å stikke kjepper i hjulene for initiativrike produsenter av varer som kundene ønsker.
    Det kan jo ikke rekke alt heller.
    Så derfor prioriterer det de viktige tingene.
    Som å kritisere det fineste navnet på en pølsevare som noen har funnet på.
    Jeg sier det igjen: Makan!

       

    søndag 16. august 2015

    Det var da det. Og ikke nå! Eller?

    Da FFK for noen år siden rykka opp i eliteserien, mente fotballfolket i plankebyen at det var en sak til glede for hele Østfold.
    Nå må vi stå sammen og støtte laget vårt, sa de, og mente at penger fra bl.a. næringslivet i hele fylket burde sluses til fotballklubben ved Glommas utløp.
    FFK rettet bl.a. en henvendelse til Borregaard for å få den økonomiske støtten som ellers tradisjonelt har gått til fotballen i Sarpsborg.
    Borregaard holdt hodet kaldt og sa nei.
    Bedriften ved fossen støtter idretten i Sarpsborg.

    Da Moss FK spilte i toppserien, tok ikke FFK og fotballentusiastene i Plankebyen noe initiativ for å styrke økonomien i Mosse-klubben.
    Ei heller har de gjort noe for å gi Sarpsborg 08 større økonomiske muskler.
    Tvert i mot bruker de både penger de har, og penger de ikke har, for å komme seg opp i toppserien igjen - om nødvendig på bekostning av den Østfold-klubben som er der allerede.
    Nå ser det ut til at tanken om solidaritet med fylkets toppserieklubb glemt - eller i alle fall effektivt fortrengt.

    Det er i grunnen merkelig, for hvis folket der ned ved elveutløpet mente noe med å gå sammen om å styrke Østfolds representant i toppserien, burde de jo åpnet lommeboka og trått støttende til da Moss  spilte på toppnivå.
    Eller nå når Sarpsborg er et eliteserielag mens FFK sliter med å komme seg over nedrykksstreken i 1. divisjon.

    Skal vi ta FFK's Østfold- og "la-oss-støtte-oppunder-laget- vårt-tankepå alvor, må det jo gjelde uansett hvilket lag fra fylket som spiller i toppserien.
    Folk i byen ved Glommas utløp pleier å hevde at det som er godt for Plankebyen, er godt for oss alle sammen - altså det som er godt for Fredrikstad, er godt for Østfold.
    Vi må være generøse og unne hverandre medgang, heter det - når de vil ha noe til Fredrikstad.
    Eller ønsker økonomisk støtte fra andre til det de driver med der nede.
    F. eks. til FFK.

    Men solidaritet og gjensidig oppbakking må vel gjelde alle veger og i alle retninger?
    Riktignok renner elva nedover, men pengestrømmen bør vel ikke følge samme naturlov?
    Hvis den tidligere appellen fra fotballklubben i Plankebyen om solidaritet og økonomisk hjelp for ytterligere å styrke det beste fotballaget i fylket, var noe mer enn en bløff og en sleip måte å lure næringslivet i fylket på, så bør nå de bedriftene og rike personene som tradisjonelt har støttet FFK, gi så det monner til Sarpsborg 08.

    Særpingene ligger nå farlig nær nedrykksskiktet i eliteserien.
    En umiddelbar styrking av laget vil være på sin plass for å redde Østfolds toppserielag fra å rykke ned.
    Her har vi bruk for den generøsiteten og solidariteten som FFK og dens støttespillere tidligere har tatt til orde for.
    Nå venter vi at ord blir til handling.
    For det var vel alvorlig ment da fotballfolket i Plankebyen mente at alle burde gå sammen om å hjelpe Østfolds representant i eliteserien?
    Det gjaldt vel ikke bare så lenge FFK var det laget som var der?
    Eller?
    Jeg regner med at Plankeby-folket nå vil sette seg i sving, og at pengene vil strømme inn til Sarpsborg 08.
    På forhånd takk!

    Kay Olav Winther d.e.

    lørdag 4. juli 2015

    Sarpsborg 08: Nå ser det svart ut!

    Sarpsborg 08 lå lenge på øverste del av tabellen.
    Så begynte nedturen.
    Fortsatt holder laget 9. plassen, men neppe etter at denne runden er over.

    Sarpsborg 08 har sluttet å ta poeng.
    I går tapte laget 4-1 mot Molde.
    På Stadion.
    Før det ble det bortetap 3-1 for Viking.
    Og før det igjen hjemmetap med 0-1 mot Stabekk.

    Sarpingene gir altså bort poeng i øst og vest.
    De slipper inn lettkjøpte mål, men scorer ikke.
    De har en spillestil som ikke bare er ineffektiv, men direkte destruktiv.

    Eksempel:
    På situasjonen 0-3 driver sarpingene småpent tversover- og bakover-spill.
    Gang på gang.
    Det er ingen framdrift.
    Lag som ligger under med tre mål, må fram, skape sjanser og score.
    Men ikke sarpingene.
    De triller ball.
    På begge sider av midtstreken.
    Men sjelden inn i motstanderens forsvarsfelt.
    Gjennombrudd med innspill fra sidene kunne i gårsdagens kamp telles på èn hand.
    Og når innspillene en sjelden gang kom, var det ingen framme til å følge opp.

    Sarpsborg 08 mangler en goalgetter.
    Molde har Kamara.
    Stabæk har Diomande.
    Og Rosenborg har Helland - med flere.
    En offensiv spiss drar andre med seg.
    Plutselig scorer flere.
    Hos Sarpsborg 08 scorer ingen lenger.
    De pusler og spiller tilbake til egen forsvarssone, småspiller på tvers og sender til slutt ballen inn i det tettest befolkede stedet på banen, hvor angrepet selvfølgelig blir brutt, og hvor motstanderen kan komme i løp og rulle ut et gjennombrudd som ender i skudd på mål.
    Det er et under at baklengsmålene ikke er flere.

    Var det klokt å skifte ut Brian Deane?
    Den nåværende trenerduoen virker fantasiløse - og tiltaksløse.
    De snakker om liten stall og skadde spillere.
    De burde i stedet drøfte hvordan de best skal disponere den spillerstallen de har.

    1. Er det de beste 11 spillerne som er på banen til enhver tid?
    2. Er spillestilen for defensiv og passiv?

    Kanskje burde noen benkeslitere få slippe til?
    Ikke i stedet for personer med målteft, men sammen med?
    Hvorfor har ikke Sarpsborg 08 noen i midten framme?
    Noen som kan plukke opp innspill, og putte ballen i mål?

    Vegen er kort ned til kvalifikasjons- og nedrykksplass.
    Man kan håpe på at bunnlagene fortsetter å tape, men det er et usikkert kort å spille.
    Jeg frykter en høstsesong som er mer spennende enn jeg setter pris på.
    Trenerduoen ser ikke ut til å ha noen relevante svar på de utfordringene Sarpsborg 08 står over for.
    Dette ser ikke bra ut!

    fredag 29. mai 2015

    Sarpingen: Det dårlige være' er Fre'iksta's skyld!

    Metrologi er ente mi sterke si'e, men her må det væræ en sammenheng. Jæ kan ente skjønne a'ent.

    For det er et faktum at etter at byen neri der vant kongkurransen om å kommæ på værkartet te TV2, så har været blitt mye dårligære. Spør ente mæ åssen det har gått te, men faktum lar sæ ente benekte.

    Først fikk vi noen fine vårda'er. Solæ skinte og tempratur'n var høy. En skulle nesten tru at sommer'n var komme allerede.

    Men så satte TV2 F-ordet på kartet sitt, og si'a har'e rægnæ så å si konntinuerlig', og søylæ på gradestokken har skrumpæ sammen te nesten ente no'. Personli' har jæ fonne fram vottæne og døm lange underbuksene igjen.

    Heldigvis har jæ tak over hue sånn at jæ kan sovæ inne. Og gøtt er det. For om nattæ er'e faretruandes nær minusgrader enda vi snart bikkær 1. juni. Dom sier at jordæ er trua ta global oppvarming.  Men det har jæ sett lite te hær jæ bur. Her er'e mer polarluft enn drivhusluft.

    Og ælt dettæ har alså skjedd fordi TV2 slapp te husklyngæ nerafor her på værkarte'. For en sammenheng må det væræ. Jæ er realist og trur ente på tillfeldigheter. Være' var bra det, før TV2 gjorde det ulykksalige valget å settæ døm der nere på værkartet.

    Nå er'e baræ en ting å gjøræ: Å fjerne det som står der, og settæ inn Sjarsbår i stedet. For kommer solbyen Sjarsbår på plass der den egentlig hører hjemme, så blir nok være' mer sånn som det ska' væræ, tenker jæ.

    Så derfor TV2 er'e egentlig opp te dere. Vil dere at vi fortsatt skæ ha regn og kulde framover, så beholler dere F-ordet på værkartet. Men hvis dere unner oss opphåll og sol og varme, byttær dere ut
    F-byen med solbyen Sjarsbår.

    Dere bør ente lure på om det er noe i det jæ sier. Baræ bytt, så får dere se. Kommer Sjarsbår på kartet, så kommer sola, varmen og sommær'n. Det er'e ente tvil om. Så sitt ente og vent. Bytt med det sammæ.

    En regnvåt og frøsen hilsen fra

    Særpingen

    onsdag 15. april 2015

    Sarpsborg-elevene gjør det dårlig

    Flertallet av Sarpsborg-barna er tilsynelatende ingen skolelys.
    På de nasjonale prøvene for 5.-klassinger har de et alarmerende lavt gjennomsnitt.
    Av de 14 største kommunene i Norge, er Sarpsborg-elevene dårligst både i lesing, regning og engelsk.
    I lesing har Sarpsborg en score på 46,9 - godt under landsgjennomsnittet som er 49,6.
    Når det gjelder regning, er resultatet enda mer nedslående.
    Sarpsborg-elevene har en score på 46,3, mens landsgjennomsnittet er 49,7.
    Også i engelsk henger Sarpsborg-elevene etter.
    Landsgjennomsnittet er 49,7.
    Gjennomsnittet for femteklassingene i Sarpsborg 47,8.
    Det er hardt å si det, men gjennomsnittet for Fredrikstad-elevene ligger over gjennomsnittet i alle fag.
    Mens altså gjennomsnittet for Sarpsborg-elevene for samtlige fag ligger under.
    Kristia Svendsen, som er konstituert driftssjef for grunnskole i Sarpsborg kommune,  sier til Sarpsborg Arbeiderblad, at hun "isolert sett ikke er bekymret for resultatene".
    Det burde hun være.
    Både isolert sett og i en enhver tenkelig sammenheng er disse resultatene tydelige tegn på at noe ikke er som det skal være.
    Driftssjefen forklarer at gjennomsnittstallene kan ha flere forklaringer.
    F. eks. kan halvparten av elevene ligge i toppskiktet, mens den andre halvparten ligger på bunnen.  Eller alle kan ligge på midten, sier hun.
    Det er ikke riktig.
    Da ville prestasjonene ligget på gjennomsnittsnivå.
    Andelen dårlige prestasjoner er større enn andelen gode.
    Det viser resultatene.
    Og det er det som gir grunn til bekymring.
    Lavt gjennomsnitt, forteller ikke at Sarpsborg ikke har flinke elever.
    Men det forteller med all tydelighet at altfor mange elever gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, og altså ikke har de kunnskapene man skal kunne forvente av barn på 5. klassetrinn!
    Det er det som er problemet.
    Elevene skal ut i et samfunn som krever kunnskap og kompetanse.
    Før kunne elever uten særlige skolekunnskaper få seg ufaglært jobb på Borregaard eller andre industriarbeidsplasser i området.
    Og dem var det mange av.
    Nå er slike arbeidsplasser nesten ikke å oppdrive.
    Og enda færre vil det bli.
    Personer uten skolekunnskaper og formell kompetanse vil få det stadig vanskeligere på arbeidsmarkedet.
    Skolesjefen i Sarpsborg er, etter det hun selv sier, ikke bekymret for dårlige prestasjoner på nasjonale prøver.
    Men jeg er bekymret for at elevene ikke skal klare hele skoleløpet, sier hun.
    Det er samme sak.
    Dårlige prestasjoner, gir liten motivasjon for å gå på skole og lære.
    Den som ikke lykkes, kan lett bli fristet til å slå brettet over ende, i stedet for å fortsette spillet.
    Det er ikke de vellykkede elevene som dropper ut.
    At nasjonale prøver måler gjennomsnitt og ikke individuelle prestasjoner, er dårlig trøst.
    Lavt gjennomsnitt forteller at det er mange dårlige enkeltresultater.
    Noen topprestasjoner veier ikke opp for dette bedrøvelige faktum.
    Alle elevene skal som voksne, leve og fungere i et samfunn som blir stadig mer teknologisk.
    Å oppnå høyt gjennomsnitt på nasjonale prøver, handler ikke om kommunal prestisje.
    Selv om det ryktes at enkelte i overkant ambisiøse skoler, oppfordrer de dårligste elevene til å utebli fra prøvene for å få et bedre gjennomsnitt.
    Det er ingen motsetning mellom høyt gjennomsnitt, og det å være opptatt av individuelle resultater, m.a.o. av hvordan den enkelte elev presterer.
    At skolen i Sarpsborg bruker nasjonale prøver som diagnostiseringsverktøy for å avdekke hva den enkelte elev sliter med, er utmerket.
    Men faktum står fast:
    Femteklassingene i Sarpsborg presterer i gjennomsnitt dårligere enn flertallet av andre femteklassinger her i landet.
    Det kan en industriby på veg inn i kunnskapsalderen ikke være fornøyd med.
    Sarpingene skal som voksne leve i det samme samfunnet som femteklassingene i andre norske kommuner skal vokse inn i.
    De skal alle konkurrere om de samme jobbene, og bidra til at samfunnet utvikler ny kunnskap og nye ferdigheter - både på vitenskapens og kulturens område.
    Det er utmerket at Sarpsborg-skolen ikke har et overdrevet testregime, men konsentrer seg om å formidle kunnskap framfor å måle kunnskap som skulle vært formidlet.
    Og jeg er enig med skolesjefen og Svein Larsen i at det kun er "en liten del av det som er skolens mandat, som kan testes".
    Men det er ikke dette det dreier seg om denne gangen.
    Her dreier det seg om dårlige prestasjoner på områder hvor kunnskapene kan måles.
    Ingen er tjent med at realitetene defineres bort, eller at det snakkes om "noe annet".
    Sarpsborg kommune har bare en ting å gjøre: Å forsterke innsatsen for å høyne nivået.
    Mange foresatte som selv ikke har lang skolegang og formell kompetanse, står fremmede over for dagens skole.
    Ja, personer med høyere utdanning også.
    Mange er ikke "smartere enn en 5.klassing", og kan vanskelig hjelpe til på områder hvor de selv ikke har innsikt eller erfaring.
    Nødvendig hjelp og veiledning må derfor elevene få på skolen.
    I skoletimene bør elevene få undervisning som er tilpasset deres læreevne og faglige nivå.
    Og etter skoletid bør de få leksehjelp av kyndige lærere og hjelpelærere.
    Altfor mye såkalt leksehjelp gis landet over av ukvalifiserte som mer er ordensvakter enn leksehjelpere.
    Hvis Sarpsborg kommune virkelig vil endre den bedrøvelige tilstanden som de nasjonale prøvene forteller om, så satser den på skolen.
    Ikke en gang i framtiden.
    Men nå!
    Alternativet er en skole som ikke gir elevene den kunnskapen som de trenger for å leve og fungere i dagens og i framtidens samfunn.
    Hvem er tjent med det?
    I alle fall ikke Sarpsborg-elevene.
    Og ikke Sarpsborg kommune som forsømmer å legge grunnlag for framtidig utvikling og velferd.
    Kommunen derfor styrke skolen og bedre undervisningen.
    Hvis noen skulle komme på å svare at det skulle kommunen gjerne gjøre, men dessverre har den ikke råd, er mitt gjensvar:
    Kommunen har ikke råd til å la være!



    mandag 13. april 2015

    "Sarpsborg er ødelagt"

    En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
    Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
    At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
    Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
    Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
    Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
    Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
    Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
    Der har de ødelagt byen bit for bit.
    Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
    Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
    Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
    Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
    Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
    Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
    Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
    Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
    Byens grenser var trange.
    Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
    Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
    Men man har fortsatt å rive.
    Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
    Sarpsborg var en vakker hageby.
    Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
    Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
    En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
    En by uten "personlighet" og sjarm.
    Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
    Aldeles ikke.
    Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
    Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
    Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
    Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
    For bare å nevne noe.
    Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
    Store ord.
    Men han har vel rett.
    Dessverre.

    torsdag 19. mars 2015

    Skæ Sjarsbår forsvinne?

    Jæ bor ente i Sjarsbår lenger.
    Jæ er en utfløttær, men jæ føller me' så gøtt jæ kan. 
    For jæ er særping i hjerte'

    Og jæ høller kontakten me' slekt og familie.
    Dessuten så leser jæ Sjarsbår Arbeiderbla'.
    Ente regelmessi' hver da', men jæ leser ælle utgavene ta avisæ.
    Det har sæ nemlig sånn at jæ er så heldi' at jæ har e' svigerinne og en svoger som samlær aviser te mæ.
    En gang i mellom får jeg en bæræpåsæ eller to med gamle aviser.
    Da kosær jæ mæ fælt.

    For å settæ sæ te å bla igjennom å lesæ i dennæ bunken, gir mæ mange lesæropplevelsær - både glae og vemodige.
    Og opprørændes.
    Vemodig blir jæ for eksempel når gamle kjenningær er dø'e, eller når politikeræne sier ja te utbyggerær som vil rive gamle Sjarsbår for å gjøræ sæ rike på nye betongklossær som ødelegger miljø' og særprege' te by'n.   

    Men det er irriterændes lesæropplevelsær å.
    Akkurat nå føller jæ med på disskusjon om Sjarsbår og Freiksta' bør slåæs sammen te en kommune. 
    At det går an å mene og skrive så mye dumt.

    "Sjarsbår bør slåæs sammen med Freiksta' " skriver døm.
    Se nøye på den setningæ.
    Den betyr at Sjarsbår skæ leggæs inn under Freiksta', akkurat på sammæ måten som Norge var et underordnæ underbruk under Dannmark den gangen da danskekongen Fredrik 2. pressæ navnet sitt på det utvidæ Sjarsbår etter at svenskæne hadde hærjæ oppe ved Fossen.

    Oslo hette Kristiania etter en a'en danskekonge.
    Men Norge hadde vett nok te å kvitte sæ me' det vassallnavnet.
    Halden hette Fredrikshald.
    Også det skamlige okkupasjonsnavnet kvittæ vi oss med.

    Men byen ne'æfor her har beholdt det danske okkupasjonsnavne' sitt.
    Og nå er'e følk som på ramme alvor menær at Sjarsbår ikke baræ skal slåæs sammen med byen med det danske trællemærke', men at byen ved fossen skal byttæ navn!
    Fredriksborg foreslår døm.
    Fredriksborg!
    Har du hørt no' verre?

    Ente baræ skæ byen med trællenavnet erstatte den 1000-åri'e historiæ te Sjarsbår, ved å legge en ta Norges eldste og finæste byær under sæ, men døm vil bytte ut den norske kongen Olav Haraldsson, den digre og hellige, med en dansk okkupantkonge som brukte tida til å føre krig og føre ulykke over lann og følk.

    Det er ente baræ utruli'.
    Det er uhyrli'.
    Døm kan ente væræ riktig' nævlæ!

    Slår døm sammen Sjarsbår og Freiksta', så fløttær vi te Sverige, sa et Sjarsbår-ektepar te Sjarsbår' Arbeiderblad.

    Det skjønner jæ gøtt.
    Det er gøtt jæ allerede har fløttæ.
    Fy flate for no'n framtidsutsikter!

    Særpingen

    lørdag 7. mars 2015

    Jarlen av Sarpsborg

     
    Foto: Kay Olav Winther d.e.
     
    På slutten av 1200-tallet er Erling Alvsson og Alv Erlingsson sysselmenn i Borgarsyssel. De har sete på kongsgården i Sarpsborg som er eneste by i sysselet. I 1286 blir Alv Erlingsson utnevnt til jarl av Sarpsborg.

    At Sarpsborg  har røtter tilbake til byen, kongsgården og festningen Borg som kong Olav Haraldsson lot bygge i 1016 er kjent av de fleste. At Borg/Sarpsborg også har spilt en sentral rolle i Norgeshistorien etter  Olavs tid, er ikke like godt kjent.

    På 1200-tallet ble Borgarsyssel - som har navn etter byen - styrt av Erling Alvsson og hans sønn, Alv Erlingsson.

    Borgarsyssel -  Norgesrikets grensevakt
    Borgarsyssel dannet grensen mot Sverige og var viktig for den norske kongemakten, som derfor plasserte sine meste betrodde menn i byen ved fossen.
    Sarpsborg var på 1200-tallet den eneste byen og således maktsenteret i det området som senere skulle bli Smaalenene og deretter Østfold.
    I praksis var byen og byens omland og sysselet ett og det samme.
    Oppe i Glomma lå borgen Valdisholm og ved elvas utløp flåtehavna Isegran, to viktige elementer i maktapparatet til lendmannen i Borg.

    Radbrukket og drept
    Jarl Alv Erlingsson avsluttet ikke sitt liv på kongsgården i Sarpsborg.
    I året 1290 ble han lagt på steile, radbrukket  og drept i Helsingborg.
    To år seinere blir liket fraktet til Norge.
    Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg, gravlegges i Tønsberg i 1292.

    Bror mot bror
    Før det kom så langt hadde jarlen av Sarpsborg drevet både kaperfart, altså sjørøveri, og krig, plyndring og herjing i  fremmede land.
    1200-tallet var en urolig tid.
    Både i Norge, Sverige og Danmark var det flere som kjempet om kongemakten.
    Bror stod mot bror - og mot slektninger av begge kjønn som mente at de hadde rett på kongetronen eller på gods og eiendommer i Norge og i nabolandene.
    Intrigene florerte.
    Allierte man seg med den tapende part, var man ille ute.
    Var man heldig og holdt med den som gikk seirende ut av stridighetene, hadde man alt å vinne.

    Eneveldig i Borgarsyssel
    Alv hadde lenge lykken med seg.
    Som jarl var han kongens mest betrodde mann, og på sett og vis den mektigste i Norgesriket etter kongen.
    Noen historikere mener at han, før lykken vendte, var mektigere enn kongen - i alle fall i Sarpsborg-området.
    Da Alv ble jarl, ble Borgarsyssel med byen Sarpsborg som midtpunkt, løsrevet fra det kongelige riksstyret.
    Innenfor de rammene som lovene satte, ble Alv eneveldig herre i eget syssel.
    Han hadde egen hird, og alle inntekter fra skatt og bøter tilfalt ham.
    Han hadde også stor innflytelse i riket for øvrig.

    Sjørøveren Alv
    Kongen likte ikke at tyske kjøpmenn overtok stadig større deler av handelen i Bergen.
    Tyske kjøpmenn som brøt de restriksjonene som gjaldt, ble puttet i fengsel og eiendommen deres ble konfiskert.
    Resultatet var at tyskerne gikk til mottiltak og forbød handel med Norge.
    Nordmennene var avhengig av eksport og ikke minst import, og måtte etter hvert søke en forhandlingsløsning.
    Alv stilte seg fremst i kampen mot tyskerne.
    Han kapret fremmede handelsskip, og herjet i andre land.

    Radbrukket og drept
    Lenge gikk det bra.
    Men så snudde lykken.
    Alv ble nedkjempet og tatt til fange.
    I år 1290 blir han henrettet i Helsingborg.
    Jarlen av Sarpsborg endte sitt liv radbrukket på en steile i det da danske Skåne.

    Sarpsborg-historie
    Den som vil vite mer om jarl Alv Erlingsson av Sarpsborg bør lese boka "Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang".
    Boka - som er skrevet av historikeren Tore Skeie, og gir et interessant bilde av Sarpsborgs politiske betydning på 1200-tallet - gikk til topps i Spartacus forlags historiekonkurranse i 2008.
    Forfatteren Dag Solstad har kalt boka en "fortellermessig prestasjon".
    Det er det ikke vanskelig å være enig i.
    Den bør interessere enhver sarping som vil bli kjent med byens historie.

    

    mandag 5. januar 2015

    Sykehuset i SARPSBORG!


    Østfold får nytt sykehus.
    I Sarpsborg!
    Men det er det ingen som sier eller skriver.
    Ikke lokalpressen, ikke lokalpolitikerne og slett ikke politikere og journalister som holder til i andre deler av Østfold.
    De sier og skriver "Sykehuset på Kalnes".

    Jeg er sikker på at de fleste Østfoldingene etter hvert vet sånn omtrent hvor Kalnes er.
    Men jeg er også ganske sikker på at de færreste som ikke selv bor i Sarpsborgdistriktet, vet hvilken kommune Kalnes ligger i og er en del av.
    Tja. Råde kanskje? Eller Fred...

    Sarpsborg og sarpingene har aldri vært flinke til å markere seg.
    I denne saken har de forsømt seg grovt.

    Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborg-politikerne og sarpinger flest skulle selvfølgelig fra første stund benyttet anledningen til å knytte Sarpsborg-navnet til det nye sykehuset.

    Sykehuset burde vært omtalt som det nye sykehuset - eller fylkessykehuset - i Sarpsborg.
    I tilfeller hvor det er nødvendig med nærmere forklaring burde det hett "det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg".

    Det gjelder å synes.
    Byer som vil tiltrekke seg virksomhet og kompetanse, m.a.o. byer som vil utvikle seg og få et bredere nærings- og eksistensgrunnlag, må gjøre seg selv synlig for å bli regnet med.
    Utvikling kommer ikke av seg selv som manna fra himmelen.

    Har de som styrer Sarpsborg skjønt dette?
    Det ser ikke sånn ut.
    Da hadde de ikke latt denne sjansen glippe ut av hendene.
    Det nye sykehuset har et enormt "aktualitets"-potensiale.
    Skal Sarpsborg nyte godt av det, må det omtales som "sykehuset i Sarpsborg".
    "Sykehuset på Kalnes" gir ikke noen direkte reklameeffekt for Sarpsborg.

    Dette må sarpingene se til å rette opp.
    Betegnelsen "sykehuset på Kalnes" er avleggs.
    Sykehuset i SARPSBORG" heter det.
    Dette burde Sarpsborg Arbeiderblad og Sarpsborg-politikerne forstått og tatt konsekvensen av for lenge siden.
    Men om de snur og tar seg sammen nå, kan kanskje stumpene reddes.
    Lykke til!

    Kay Olav Winther d.e.