torsdag 19. mars 2015

Skæ Sjarsbår forsvinne?

Jæ bor ente i Sjarsbår lenger.
Jæ er en utfløttær, men jæ føller me' så gøtt jæ kan. 
For jæ er særping i hjerte'

Og jæ høller kontakten me' slekt og familie.
Dessuten så leser jæ Sjarsbår Arbeiderbla'.
Ente regelmessi' hver da', men jæ leser ælle utgavene ta avisæ.
Det har sæ nemlig sånn at jæ er så heldi' at jæ har e' svigerinne og en svoger som samlær aviser te mæ.
En gang i mellom får jeg en bæræpåsæ eller to med gamle aviser.
Da kosær jæ mæ fælt.

For å settæ sæ te å bla igjennom å lesæ i dennæ bunken, gir mæ mange lesæropplevelsær - både glae og vemodige.
Og opprørændes.
Vemodig blir jæ for eksempel når gamle kjenningær er dø'e, eller når politikeræne sier ja te utbyggerær som vil rive gamle Sjarsbår for å gjøræ sæ rike på nye betongklossær som ødelegger miljø' og særprege' te by'n.   

Men det er irriterændes lesæropplevelsær å.
Akkurat nå føller jæ med på disskusjon om Sjarsbår og Freiksta' bør slåæs sammen te en kommune. 
At det går an å mene og skrive så mye dumt.

"Sjarsbår bør slåæs sammen med Freiksta' " skriver døm.
Se nøye på den setningæ.
Den betyr at Sjarsbår skæ leggæs inn under Freiksta', akkurat på sammæ måten som Norge var et underordnæ underbruk under Dannmark den gangen da danskekongen Fredrik 2. pressæ navnet sitt på det utvidæ Sjarsbår etter at svenskæne hadde hærjæ oppe ved Fossen.

Oslo hette Kristiania etter en a'en danskekonge.
Men Norge hadde vett nok te å kvitte sæ me' det vassallnavnet.
Halden hette Fredrikshald.
Også det skamlige okkupasjonsnavnet kvittæ vi oss med.

Men byen ne'æfor her har beholdt det danske okkupasjonsnavne' sitt.
Og nå er'e følk som på ramme alvor menær at Sjarsbår ikke baræ skal slåæs sammen med byen med det danske trællemærke', men at byen ved fossen skal byttæ navn!
Fredriksborg foreslår døm.
Fredriksborg!
Har du hørt no' verre?

Ente baræ skæ byen med trællenavnet erstatte den 1000-åri'e historiæ te Sjarsbår, ved å legge en ta Norges eldste og finæste byær under sæ, men døm vil bytte ut den norske kongen Olav Haraldsson, den digre og hellige, med en dansk okkupantkonge som brukte tida til å føre krig og føre ulykke over lann og følk.

Det er ente baræ utruli'.
Det er uhyrli'.
Døm kan ente væræ riktig' nævlæ!

Slår døm sammen Sjarsbår og Freiksta', så fløttær vi te Sverige, sa et Sjarsbår-ektepar te Sjarsbår' Arbeiderblad.

Det skjønner jæ gøtt.
Det er gøtt jæ allerede har fløttæ.
Fy flate for no'n framtidsutsikter!

Særpingen

lørdag 7. mars 2015

Jarlen av Sarpsborg

 
Foto: Kay Olav Winther d.e.
 
På slutten av 1200-tallet er Erling Alvsson og Alv Erlingsson sysselmenn i Borgarsyssel. De har sete på kongsgården i Sarpsborg som er eneste by i sysselet. I 1286 blir Alv Erlingsson utnevnt til jarl av Sarpsborg.

At Sarpsborg  har røtter tilbake til byen, kongsgården og festningen Borg som kong Olav Haraldsson lot bygge i 1016 er kjent av de fleste. At Borg/Sarpsborg også har spilt en sentral rolle i Norgeshistorien etter  Olavs tid, er ikke like godt kjent.

På 1200-tallet ble Borgarsyssel - som har navn etter byen - styrt av Erling Alvsson og hans sønn, Alv Erlingsson.

Borgarsyssel -  Norgesrikets grensevakt
Borgarsyssel dannet grensen mot Sverige og var viktig for den norske kongemakten, som derfor plasserte sine meste betrodde menn i byen ved fossen.
Sarpsborg var på 1200-tallet den eneste byen og således maktsenteret i det området som senere skulle bli Smaalenene og deretter Østfold.
I praksis var byen og byens omland og sysselet ett og det samme.
Oppe i Glomma lå borgen Valdisholm og ved elvas utløp flåtehavna Isegran, to viktige elementer i maktapparatet til lendmannen i Borg.

Radbrukket og drept
Jarl Alv Erlingsson avsluttet ikke sitt liv på kongsgården i Sarpsborg.
I året 1290 ble han lagt på steile, radbrukket  og drept i Helsingborg.
To år seinere blir liket fraktet til Norge.
Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg, gravlegges i Tønsberg i 1292.

Bror mot bror
Før det kom så langt hadde jarlen av Sarpsborg drevet både kaperfart, altså sjørøveri, og krig, plyndring og herjing i  fremmede land.
1200-tallet var en urolig tid.
Både i Norge, Sverige og Danmark var det flere som kjempet om kongemakten.
Bror stod mot bror - og mot slektninger av begge kjønn som mente at de hadde rett på kongetronen eller på gods og eiendommer i Norge og i nabolandene.
Intrigene florerte.
Allierte man seg med den tapende part, var man ille ute.
Var man heldig og holdt med den som gikk seirende ut av stridighetene, hadde man alt å vinne.

Eneveldig i Borgarsyssel
Alv hadde lenge lykken med seg.
Som jarl var han kongens mest betrodde mann, og på sett og vis den mektigste i Norgesriket etter kongen.
Noen historikere mener at han, før lykken vendte, var mektigere enn kongen - i alle fall i Sarpsborg-området.
Da Alv ble jarl, ble Borgarsyssel med byen Sarpsborg som midtpunkt, løsrevet fra det kongelige riksstyret.
Innenfor de rammene som lovene satte, ble Alv eneveldig herre i eget syssel.
Han hadde egen hird, og alle inntekter fra skatt og bøter tilfalt ham.
Han hadde også stor innflytelse i riket for øvrig.

Sjørøveren Alv
Kongen likte ikke at tyske kjøpmenn overtok stadig større deler av handelen i Bergen.
Tyske kjøpmenn som brøt de restriksjonene som gjaldt, ble puttet i fengsel og eiendommen deres ble konfiskert.
Resultatet var at tyskerne gikk til mottiltak og forbød handel med Norge.
Nordmennene var avhengig av eksport og ikke minst import, og måtte etter hvert søke en forhandlingsløsning.
Alv stilte seg fremst i kampen mot tyskerne.
Han kapret fremmede handelsskip, og herjet i andre land.

Radbrukket og drept
Lenge gikk det bra.
Men så snudde lykken.
Alv ble nedkjempet og tatt til fange.
I år 1290 blir han henrettet i Helsingborg.
Jarlen av Sarpsborg endte sitt liv radbrukket på en steile i det da danske Skåne.

Sarpsborg-historie
Den som vil vite mer om jarl Alv Erlingsson av Sarpsborg bør lese boka "Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang".
Boka - som er skrevet av historikeren Tore Skeie, og gir et interessant bilde av Sarpsborgs politiske betydning på 1200-tallet - gikk til topps i Spartacus forlags historiekonkurranse i 2008.
Forfatteren Dag Solstad har kalt boka en "fortellermessig prestasjon".
Det er det ikke vanskelig å være enig i.
Den bør interessere enhver sarping som vil bli kjent med byens historie.