tirsdag 30. desember 2008

En trist historie

Ishockey er en kontaktsport.
Den er hurtig og krever tenning, og gemyttene kommer lett i kok.
Noen mener at det å gjøre opp på tørre nevene der og da er bra – for spillerne og for sporten og for publikum.
Slik legitimerer de bruk av vold.
Trolig skjønner de ikke hva de bidrar til – verken Shampo Knudsen eller lokale kommentatorer som tror at slåssing er en del av sporten, og bør være det for å unngå at man ender opp med at hockey blir en ”frøkensport”.
M.a.o.: Hvis du ikke tåler å se at spillerne slåss, er du et kvinnfolk, og et kvinnfolk er noe man ikke bør være hvis man vil ha æren i behold.
Dette er en forkrøplet idrettsfilosofi – basert på voldsromantikk og kjønnsfordommer.
Slåsskamp på isen er og blir en uting.
Det er ikke legitimt, og det bør ikke være legitimt, men fordømmes som den uetiske handlingen det er – på isen og utenfor.
En av Spartas beste ishockeyspillere - en gutt på 19 år - har i løpet av julehelga i følge avisene gjort seg skyldig i et voldelig overgrep med alvorlige følger – både for offeret og forøveren.
Jeg kjenner ikke foranledningen til hendelsen, og jeg vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men jeg forstår av avisene at det har oppstått en situasjon som ishockeyspilleren mente at han kunne løse ved bruk av vold.
Slik noen altså mener at man kan gjøre i ishockeyrinken hvor det å ty til slag og spark blir framstilt som en adekvat reaksjon når man føler seg provosert.
Men vold er ikke en rimelig – eller riktig – reaksjon. Verken i idretten eller i privatlivet.
Det bør idrettslederne ta ansvar for å lære unge, relativt ubefestede idrettsutøvere.
Vold – for eksempel roughing – på idrettsbanen er totalt uakseptabelt.
Jeg har derfor tatt til orde for at klubbene skal straffe slik atferd i tillegg til den straffen slåsskjempene får av kampdommerne.
Det kreves m.a.o. indre justis, at klubbene og lederne blir seg sitt ansvar bevisst, og fastslår at vold er uakseptabelt, og ikke vil bli tålt.
Vold og nevekamper er ikke en del av ishockeysporten.
Og: Fravær av vold gjør ikke ishockey til frøkensport.
Jeg vet ikke om man kunne ha hindret den tragiske hendelsen i Sarpsborg sentrum ved at klubben klarere hadde markert at vold er uakseptabelt – på banen og utenfor.
Men ett er sikkert: Sparta vil gjøre både hockeysporten og hockeyinteressen en tjeneste ved å markere at vold ikke kan aksepteres.
Spillerne er rollemodeller. Også av den grunn må de ha en høy moral og opptre som gode eksempler.
En ung suksessfull spiller på et suksessfullt lag kan lett få inntrykk av at enkelte skal være hevet over mengden og kan tillate seg slikt som er forbudt for den jevne mann.
Slike misforståelser må rykkes opp med rota.
Jeg ser at klubben har engasjert en motivator som skal hjelpe til å dempe skadevirkningene av det som funnet sted.
Det er for så vidt greit, men kanskje skulle hjelpen vært satt inn på forhånd.
Slik at alle - både på elitenivå og i aldersbestemte klasser - var på det rene med at vold er totalt uakseptabelt – uansett foranledning, på eller utenfor banen.
Og uansett hvem man er.

mandag 29. desember 2008

Et sørgelig syn

Foto: Kow d.e. 201208 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Over: Hafslund kirke er forsømt på det groveste og framstår som stygg og dårlig vedlikeholdt.


T.v.: Flere steder er malingen flasset av.
Både rett over bakken og høyt oppe på veggene er det kraftige soppangrep.



T.h.: Dette bildet taler sitt tydelige språk.


Under: På taket er det hull etter takstein som er falt ned, og vannet har fri veg inn på treverket.



T.h.: Ødelagt, nedfalt takstein ligger på bakken. Ingen har brydd seg om å rydde opp, og ingen har tettet hullet i taket. Svartsoppen i veggene herjet fritt. Et sørgelig syn.

Hafslund kirke er ikke noe staselig bygg, men det har sin unike historie.
Opprinnelig var den et høyst verdslig forsamlingslokale for arbeiderne på Hafslund, men arbeiderforeningen ble oppløst, forteller bind 1 av bygdeboka for Skjeberg, og bygget ble tatt i bruk som bedehus.
Hvor det lå, sies det ikke noe om.
Eierne av Hafslund kjøpte huset, flyttet det dit hvor det nå ligger, og bygde det om til kirke. I tillegg gav de inventar til kapellet og grunn til gravplass.
Hafslund kapell ble innvidd den 18. desember 1891, og den første gudstjenesten med altergang ble holdt søndagen etter.
I 1909-1910 foretok folk i området en innsamling. Pengene som kom inn, ble brukt til anskaffelse av alterduk, kappe om døpefonten, teppe bak kristusfiguren og foran alteret, portierer foran døra bak alteret og nye gardiner, kan bygdeboka fortelle.
Smijernslysekronene er laget av verksmester Oskar Forsberg etter tegninger laget av Breyholz som var direktør ved Hafslund Karbidfabrikk. Forsberg gav lysekronene i gave til kapellet.
Min familie har i generasjoner soknet til Hafslund kapell - eller Hafslund kirke som det nå heter.
Min farfar var søndagsskolelærer der, mine besteforeldre og tanter på farssiden og min far er begravd der, og selv er jeg døpt og konfirmert i Hafslund kapell.
Det samme er mine søsken.
I min barndom gikk jeg på søndagsskole der.
Selv for en som i dag ikke står kirken så altfor nær, er det trist å se forfallet, og leit å oppleve den likegyldigheten som forfallet er et altfor tydelig uttrykk for.
En kirke er en kulturell manifestasjon.
Sin kultur tar et kulturfolk vare på.
Man lar den ikke forfalle slik Hafslund kirke nå gjør.

tirsdag 23. desember 2008

En solvervshilsen

Denne bloggen har vært sørgelig forsømt i to-tre måneders tid.
Årsaken er at jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid.
Jeg har lest hundrevis av sider med til dels ganske krevende skrift og ortografi i gamle møteprotokoller, og har forsøkt å lage en lesverdig, skriftlig framstilling av det jeg har funnet.
Arbeidet har krevd konsentrasjon og kontinuitet.
Derfor er bloggen forsømt.
Jeg har imidlertid deadline 3. januar. Etter den datoen er det bloggen - eller bloggene, for jeg har fire - som har rangen.
Da kommer jeg sterkere igjen.
Noen mener at det har vært for mye sport og for lite annet "særpestoff" på bloggen etter hvert.
Det er jeg enig i.
Ikke at det har vært for mye sport - for jeg er en sportsentusiast i tillegg til å være særpepatriot - men det har vært for lite om Sarpsborgs historie og aktuelle særpeforhold.
Det håper jeg å kunne rette på, når jeg kommer i gang igjen.
I denne omgangen nøyer jeg meg med å ønske alle særpingær god jol - som høytiden hette på nordisk.
Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen?
En jolehilsen i anledning av at vi har passert årets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er på veg mot lengre dager og lysere tider?
Å hilse solverv er ingen original idé. Jeg fant opplysninger om skikken i gamle A.U.L.-protokoller som jeg nylig har lest.
Våre forfedre har i århundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken i hevd så sent som i mellom- og etterkrigstiden.
Det slo meg at dette er en fin skikk som vi gjerne kan ta opp igjen.
Derfor gjør jeg et lite, forsiktig forsøk her.
Jeg ønsker alle særpingær til lykke med vendepunktet den 21. desember.
Måtte dere bli velsignet med all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi nå går inn i.
God jol.

onsdag 17. desember 2008

En selsom opplevelse

Når Sparta spiller mot Stjernen følger jeg kampen via Fredrikstadavisenes direktereferater. Det er interessant å se hvordan motstanderne oppfatter virkeligheten.
Og så får jeg en ganske selsom opplevelse på kjøpet. Nemlig alle de usminkede særpehatinnleggene som hockeyfansen i Plankebyen lirer av seg.
Jeg har ingen ting imot folkelighet, men her renner det over.
Da Sparta slo Stjernen 5-2 nå sist, fulgte jeg kommentarene fra fansen på fb.no
Her var det ikke mye hockeyinteresse eller hockeykunnskap, men en masse edder og galde.
Trond er den mest ufine. Han har fått for seg at ”pæddekummæne” er et spesielt treffende og sårende skjellsord, og et synonym med sarping. Det bruker han stadig vekk, og spilleren Hermansson er en hjernedød amatør, mener han.
Hans Hugo er ikke bedre. Han snakker om å være ”særpes på hjernen”.
Nina og Berit vil også være med. De vet ikke hvor Sarp er sier de, og det foregår ikke noe der, så vidt de har sett. De har altså vært der, men vet ikke hvor det er. At det ikke finnes IQ i Sarp er de sikker på.
Signaturen Fredrikstad foreslår at FB legger ut en IQ-test, slik at lavpannede sarpinger og andre, ikke kan ta seg inn på forumet.
Særpingæne tar igjen så godt de kan.
Bøe er en stolt sarping og synes at det er utrolig deilig å lukke kjeften på Fredrikstadfolk på fb.no. Ha, ha, ha ler han, skadefro over resultatet.
Blå er vulgær og hevder at Smurfæne fra Pæddekummen pissær på polkagrisæne fra Frekstad. He, he.
Han får støtte av ELSKER SARPSBORG med fire utropstegn som også synes at det er så godt å pisse på ”dere snørrhovne frekstadfølk”.
Hasse kaller Stjernen ”det møkkalaget”, mens Bjørn ikke nøyer seg med å la det gå ut over Stjernen, men også benytter anledningen til å gi hakkekyllingen Morgan Andersen et slag på skøytene.
Jonah er i det poetiske hjørnet og kveder: “Er du rød og hjernedød, heier du på Stjernen. Har du øl og er så glad, heier du på Sparta.”
Er dette representativt for åndsnivået hos unge hockeyfans rundt nedre Glomma?
Det kan umulig være tilfelle.
La oss håpe at det er de største ”gapætrostæne” som eksponerer seg på kommentarplass på fb.no.
For dette var en selsom – og nedslående - opplevelse.

tirsdag 16. desember 2008

Fredrikstadfølkæ måtte fram med kulerammæ


René Bøe avsluttet scoringsrekka i Stjernehallen og får stå som eksponent for det laget som ville mest og kunne mest.

Stjernen - Sparta 2-5

Det er ingen grunn til å være ”høy på pæræ”, men det var både hyggelig og oppløftende at Sparta kunne forlate Plankebyen med alle poengene i hockeybagen. Å stenge kassa etter to mål for så å score fem ganger på rappen, er sterkt.
Det første baklengsmålet hører hjemme i kategorien vådeskudd, og skal ikke forekomme.
Mange fete sjanser uten mål, er heller ikke bra, men så løsnet det.
Spillet satt som det skulle, og Fredrikstadfølkæ måtte fram med kuleramma.
Først var det Martin Røymark, så Gøran Hermansson, deretter Henrik Malmström og Jonas Andersen før René Bøe setter prikken over i’n eller rompa på grisen.
Og så ingen flere baklengsmål.
Dette var stort.
Nå gjelder å holde på formen og ikke meske seg uhemmet i jula.
Tommelen opp for kampen den 28.
Sett nå kronen på verket ved å gå ut av det gamle året med en seier, og så går dere inn i det nye med konsentrasjon og tenning og den fandenivoldske innstillingen som skal til for å tukte både Oslofolk, Gudbrandsdøler, Romerikinger og andre som har lyst på gull og ære.
Tenk på Leonard Cohen. Han har oppskriften:
Først tar vi serien, deretter tar vi bøttæ!

søndag 7. desember 2008

Sparta var friskere enn Frisk



Juryen mente at Petter Witnes (t.v.) var den beste, fansen holdt en knapp på Henrik Malmström (midten) og "eksperten" fra Hockeytown utpekte Håvard Mathiesen Bøe (t.h.) De scoret alle sammen. Det gjorde også Martin Røymark. Etter som ishockey er en lagsport, er vi mest tilbøyelig til å utpeke laginnsatsen som spesielt gledelig og rosverdig.

Sparta - Frisk Asker 4-1

Sparta tok seg sammen og gav hjemmepublikummet en førjulsgave som det nok vet å sette pris på: Klar seier over Frisk Asker, tre verdifulle poeng – og bevis for at laget kan, nå det legger godsida til.
Kampene mot Lørenskog og Vålerenga har vi forbigått i stillhet. Lørenskog er ingen Prügelknabe, men kan slå hvem som helst, og Vålerenga sikter mot stjernene. Tap for disse to lagene er derfor ikke noe å skamme seg over. Men det er slike lag et ambisiøst topplag må slå. Det er seier eller tap i slike kamper som skiller middelhavsfarerne, fra enerne.
La oss håpe at 4-1 over Frisk i går var mer enn en seier, at det var vendepunktet som vi har ventet på – og lengtet etter.
Det vil vise seg førstkommende torsdag, når laget på ny skal ut i en kamp det vinne - for fansens skyld, for byens skyld og for lagets egen skyld. Et nytt tap i ”neære Sandsund” vil tære på selvfølelsen og selvtilliten. En seier vil gi spillerne og tilhengerne grunn til å heve hodet og rake ryggen.
Spørsmålet er om radarparet Nilsson-Skrøder har maktet å legge opp en taktikk som gir Phil Osaer effektiv hjelp til å stenge kassa for scoringskåte Stjernenspillere, og som setter Spartaangriperne i stand til å utspille Stjernenforsvaret slik at pucken kan bli puttet i mål. Taktikken må bl.a. bestå i å velge rekker som best mulig matcher de rekkene Stjernen til en hver tid har på isen.
Spartaspillerne er skuddvillige. De kan for eksempel vinne skuddstatistikken 43-15 – slik de gjorde mot Frisk – men måtte nøye seg med fire scoringer. Selvfølgelig er det slik at den som skyter med hagle, treffer med et og annet hagl, men dette er en teknikk som overlater for mye til tilfeldighetene. Spillere som ikke har pucken, må utmanøvrere forsvarerne og keeper slik at puckfører kan score. Banalt? Noe alle vet? Ja, ja. Men det blir jo ikke gjort! Eller gjort altfor, altfor sjelden.
Supporterne mente at Henrik Malmström var ”Star of the game”, Rino Løkkeberg utpekte Håvard Mathiesen Bøe som Spartas beste spiller, forteller SA, mens Petter Witnes var den som fikk denne æren ”offisielt”. Jeg tolker dette som et tegn på at flere var gode. La oss håpe at det fortsetter.
Ikke minst ”til torsda’n”. Reis nå for all del ikke ned med bøyd nakke og med det formål å gjøre tapet minst mulig. Reis ned for å vinne! Gi jernet fra første øyeblikk. Sørg for at de spillerne som ikke har pucken, er minst lite aktive og aggressive forover og bakover som puckføreren er. Stå ikke og lur på hvordan det går, men skap action.
Og: Hold dere for all del på isen! Det er der kampen foregår - og det er der den avgjøres!