søndag 28. juli 2013

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

onsdag 17. juli 2013

Røkkær 08 ner?

Dø, skæ jæ si dæ én ting?
Jæ trur at Sjarsbår 08 kommer te å røkke ner.
Jæ menær at når middelmådie lag som Odderæne og Lillestrømlingæne kan rese hjem fra Stadion med seier og tre poeng i sportsbæggæne, da varær det ente lenge før særpingæne befinner sæ på bånn ta tabellen.
Og skulle døm attpåtil miste et par ta døm beste spelleræne, blir veien ner te bånn kort og brutal.
Er'u ente enig i dettæ ressonnemanget, så vil jæ at du skæ fortelle mæ å særpingæne skæ få døm nødvendige poengæ fra?
Når guttæne tapær for døm dårliæste lagæ, blir det ente lett å slå døm som er bere. 
En og annen seier kanskje - eller en enslig pinne fra uajorte kampær - men det er ente nok.
Laget trenger mange poeng.
Som sagt: Hvor skæ 08 få døm fra?
Nei, laget fra Olavs by er nok fortapt.
Enda en gang.
Det er leit, men ælt tydær på at det at det er sånn det kommer te å gå.
Rett ner!
Særpelaget har to ælvårlige manglær: 
Døm skårær ente mange nok mål.
Og døm slepper inn for mange.
La oss ta det første først.
Jæ har sagt det før og jæ sier'e igjen: Spelleræne er for bleke og slumsete forran mål.
Døm førær spellet og skapær sjansær - men skårær ente.
Laget trenger en gålgettær siæs det.
Men det er gæernt.
Ælle døm som spellær framme, skæ væra gålgettærer.
Det skæ ente væra sånn at ballen bestandig må innom en eller to bestemte kællær før det skytæs.
Ælle - absolutt ælle - må få gå på mål og prøve å skåre uten å få kritikk for at døm ente brukte døm vanlige kanalæne.
Mangfold og et bredt angrep er svaret på måltørkæ.
Når særpingæne ledær eller ligger me uagjort ressultat, skæ døm ente tapæ.
Men det gjør døm.
Fordi forsvaret er for åpent.
Konnsentrasjon sviktær, og det gjøræs ælt for mange personlie feil.
Sånt går ente an i den høyæste divvisjon.
Der må det væræ høy fart og full konnsentrasjon hele veien.
Helt te dommærn blåser ta.
Slik det er nå, er spenningæ borte.
Det er baræ å se nedrøkket i øyæ.
Skulle døm - æltså laget i hjærte mitt - mot ælle formodningær - klare sæ likævæl, vil ingen bli gladære enn mæ.
Men den gledæ går jæ nok glipp'a.
Med sørgmodig hilsen
Særpingen