lørdag 24. januar 2009

Sparta beholdt topplasseringen




Kent Lindberg scoret to og bidro til å sende Lillehammer ut av medaljestriden.


Lillehammer- Sparta 1-5






Det laget som har spillerne på isen og ikke i utvisningsboksen, vinner ishockeykamper.
Lillehammer hadde 24 utvisningsminutter, medregnet en 10-minutter. Sparta var ute av banen i 6.
20 av Lillehammers utvisningsminutter kom i 2. periode. Sparta hadde ingen i denne perioden, og scoret to ganger mens de var i flertall.
Mot slutten tok Lillehammer ut keeperen. Et meningsløst trekk som gav Sparta sjansen til å sette pucken i åpent mål og fastsette sluttresultatet til 5-1.
I tillegg til å spille fornuftig, spilte Sparta godt – dvs. som et lag og med stor aggressivitet.
Dette er definitivt en lagseier, skriver sa.no.
Sparta var først på de fleste returene, og forsvarte seg godt, sier Gudbrandsdølen/Dagningens nettsider.
Målscorere for Sparta var Jonas Elofsson, Kent Lindberg (2), Martin Røymark og Göran Hermansson.
Det er første gang Sparta vinner på Lillehammer med Roffe Nilsson som trener. En mental grense er passert.
At sarpingene hadde flere på skadelista, svekket ikke laget synderlig. At backbencherne fikk sjanse til å vise hva de duger til, var ikke en ulempe for noen – og slett ikke for laget.
Med denne seieren er Sparta fortsatt i teten – ett poeng foran Vålerenga.
Sparta har fått utdelt gode kort denne sesongen.
Nå gjelder det å holde hodet kaldt, opptre som lag og ikke la seg psyke ut, så er seriemesterskapet i havn.
Det blir spennende å se hvem laget skal møte i sluttspillet.
En gjentakelse av fjorårets fadese håper vi å unngå.
Bøtta – og the double - blinker i det fjerne.

onsdag 21. januar 2009

Sarpsborg gjenoppstår


Foto:
Faksimile av statsrådsprotokollen fra boka "Sarpsborg gjennom 100 år"
Portrettet av Gregers Winther Wulfsberg fra Nettsiden Eidsvoll 1814

Over: Kong Carl Johan godkjenner at Sarpsborg får tilbake byrettighetene.
T.v.: Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) var amtmann for Smaalenene.


Ut over på 1700-1800-tallet snakket stadig flere stadig oftere om å flytte byen tilbake fra elvemunningen og opp til fossen hvor den hørte hjemme - eller i alle fall til Sandesund.
Gamlebyen - altså det flyttede Sarpsborg - ble etter hvert en viktig befestning, men byen forøvrig klarte seg dårlig. Trass i byprivilegiene hadde næringslivet store problemer.
En stund drøftet man muligheten for å bygge en by omkring den viktige havna i Sandesund, men utover på 1830-tallet kom man til at det beste ville være å gi Sarpsborg tilbake de kjøpstadsrettighetene som danskekongen Fredrik II hadde frarøvet byen.
Fredrikstad protesterte heftig og mente at et slikt forslag ikke en gang burde fremmes, og langt fra vedtas, men det tok ikke myndigheter hensyn til.
Amtmann Gregers Winther Wulfsberg gikk inn for at Sarpsborg fikk tilbake byrettighetene, og det fulgte regjeringen opp ved at den i 1837 "anordnet en kommisjon" som skulle undersøke og utrede saken.
Kommisjonen foretok en bred "høring", som vi ville sagt i dag, og de fleste bortsett fra byfogden i Fredrikstad, formannskapet der og Hansen fra Brekke Bruk, gikk inn for at Sarpsborg ble restituert fordi dette ville bety et stort oppsving for næringslivet i området.
Hansen var betenkt fordi han mente at man for å bygge opp byen igjen, måtte bruke så mye tømmer at det ville bety "skogenes totale ruin".
Den 4. august 1838 avsluttet kommisjonen arbeidet og sendte sin innstilling med anbefaling til Finansdepartementet.
Fredrikstad gav ikke opp motstanden, men talte for døve ører.
Regjeringen gikk inn for Sarpsborg, og Stortinget fulgte opp, og den 9. august 1839 sanksjonerte kong Carl Johan Byloven som Stortinget hadde vedtatt, og som på ny gav Sarpsborg rettigheter som kjøpstad.
Den 9. august i år er det altså 170 år siden Sarpsborg - under sterk motstand fra Fredrikstad - fikk igjen bystatusen og byrettighetene sine.

tirsdag 20. januar 2009

Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Monumen-tet til minne om etablering-en av Borregård i 1889, og foregangs-mennene Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel, er 70 år i år.

I 1939 feiret Sarpsborg at det var 100 år siden stedet igjen fikk bystatus.
En rekke begivenheter som egentlig hadde lite eller ingen ting med jubileet å gjøre, ble innpasset i festlighetene.
For eksempel falt det seg slik at det i 1939 var 50 år siden The Kellner Partington Paper Pulp Company grunnlag fabrikkindustrien ved Borregaard, forteller Axel Coldevin i Sarpsborg gjennom 100 år.
Engelskmannen Edward Partington – som senere ble adlet under navnet Lord Doverdale - og det nystartede investerings- og industriselskapet hans, kjøpte Borregaard Hovedgård med fallrettigheter i Glomma i 1889.
Navnet Kellner stammet fra østerrikeren Carl Kellner som hadde uteksperimentert en ny metode for produksjon av papir. Kellners metode ble brukt både av Tremassefabrikken på Hafslundssiden - senere kalt "Sulfiten" - av den nye fabrikken på bysiden.
Ingeniør Oscar Pedersen, opprinnelig fra Halden, var den drivende kraften begge steder.
Den 18. juni 1939 ble Borregaardsmonumentet på bysida av Sarpebrua avduket. Klikk på lenken Borregaardsmonumentet ved Sarpebrua og se et tidligere innlegg på denne bloggen om monumentet som ble reist til minne om Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel. Monumentet fyller 70 år til sommeren.
Oscar Pedersen var den norske ingeniøren som samarbeidet med Partington og Kellner om etableringen og utbyggingen av Borregaardsbedriften. Han var direktør for den internasjonalt baserte bedriften til broren Nils overtok etter hans død.
Hjalmar Wessel var advokat, sørget for hjemkjøpet av Borregaard i 1918 og ble generaldirektør i det nye norske selskapet A/S Borregård.
Begge har fått gater i Sarpsborg oppkalt etter seg.
Borregaardsmonumentet er laget av bildehoggeren Ørnulf Bast.
Det er et mektig monument. Det er stort, har en uvanlig og spennende form og har friser med motiver fra byens og bedriftens historie.
Monumentet er utført i en ”heroisk” stil som ikke var uvanlig i førkrigstiden.
For å få fullt utbytte av hva det forteller, må man studere det på nært hold, men det er de færreste forunt.
Etter at vegen over Sarpebrua ble fylt av biler, er det nesten uråd å få parkert i nærheten slik at man besøke monumentet.
Dessverre.

søndag 18. januar 2009

Intet tre vokser inn i himmelen




Disse to (Nilsson t.v.) har ansvaret for å se til at Sparta opptrer som lag.


Jeg har en innrømmelse å komme med.
På sa.no’s spørsmål ”Hvilken plassering tror du Sparta Warriors får i eliteserien i ishockey sesongen 2008/2009?” har jeg svart 5. plass.
Det var riktignok en stund siden, men jeg har ikke funnet noen holdbar grunn til å endre det.
Laget er for labilt og har en tendens til å svikte når trykket blir stort. Akkurat som i fjorårets sluttspill.
Unødvendig pessimistisk?
Forhåpentlig, men gårsdagens kamp styrket meg ikke i troen på edelt metall.
Og enda verre enn å tape mot erkerivalen på egen bane og foran egne tilhengere, er at et slik mentalt ”breakdown” som vi opplevde i går, har en tendens til å sette spor.
Etter forrige seiersrekke, da Sparta ledet med ti poeng, kom nederlagene på rad og rekke. La oss for all del håpe at det ikke skjer denne gangen, men sporene skremmer.
I går åpnet Sparta på ny forsvaret og kassa gjestfritt for motstanderne, og pepret motstanderes mål på måfå uten å få tellende resultater.
Begge deler elementære feil som vi har advart mot, gang på gang.
Sparta vinner skuddstatistikken 40-29, men det er ikke nok å ha flest antall skudd. Måk og mæl og skudd i stolpen og over kassa gir ikke poeng.
Det gjør derimot spill. Spill i forsvar og spill i angrep
Vi slipper dem til litt for mye på kontringer, sier nykommer Frøshaug til sa.no.
Ikke bare på kontringer. Sparta var bakpå helt til siste periode, men et lag som vil ta edelt metall, kan ikke tillate seg å ”varme opp” i to perioder før det begynner å prestere.
Blomster til Henrik Malmström, René Bøe, Erik Lewerström og Juraj Dorcos for scoringene, men kaktus til laget og lederteamet for manglende mental beredskap og manglende samlet teaminnsats.
Hvor var forresten Nilsson og Skrøder? Coachet de, eller bivånte de?
Sparta Amfi var fullsatt. Særpingæne på tribunen hadde fortjent noe bedre.
Det hadde vi som følger laget på avstand, også.
Dette var ikke bra. Nå er vi i ”sorgmodus” og frykter kampene mot Lillehammer og Stavanger.
Ja, til og med når det gjelder Furuset har vi bange anelser.
Bruk dagene fram til torsdag på å skape et lag.
Hvis ikke det blir gjort, er det stor sjanse for at vi på ny må konstatere at intet tre vokser inn i himmelen.

lørdag 17. januar 2009

Sparta: Det er i dag det gjelder



Jonas Andersen scoret tre mot Frisk. Hva med tre nye mot Stjernen i ettermiddag?








Roffe Nilsson tok time out mot Frisk. Det satte fart i laget. Mot Stjernen må det jobbes 110 prosent fra første sekund. Det må Roffe sørge for.

Sparta ligger på 2. plass på tabellen, men Stjernen puster dem i nakken. Vinner Stjernen i kveld, er det bare to poeng som skiller.
Selv om Sparta har spilt en kamp mindre, er det poengstillingen per dato som teller. Fornuftige folk tar verken seire eller poeng på forskudd.
Stjernen må derfor ikke få lov til å vinne kveldens kamp!
Det dreier seg om langt mer enn hockey. Det dreier seg om sarpingenes selvfølelse! Om troen på at Sarpsborg og sarpinger er bra, at de kan få noe til, at de er vinnere.
Følelsen av å være ”ovæpå” utløser endorfiner. Det er prestasjonsfremmende stoffer – altså naturlig dop - som produseres i kroppen.
Denne bloggen er opptatt av alt som kan gi sarpingene et positivt selvbilde, og som kan inspirere til mentalt overskudd, skapertrang og innsatsvilje.
Derfor er jeg ikke redd for å anbefale en vinnerkultur, selv om jeg er fullt klar over konkurransekulturens bakside.
Denne uka har sarpelaget Sparta – i likhet med forrige uke – utrettet store ting på idrettsarenaen.
René Bøe (2), Henrik Malmström (2), Petter Witnes, Jonas Andersen og Håvard Mathisen Bøe scoret og bidro til at Sparta kunne reise fra Halden med tre poeng tirsdag.
Ingen liten prestasjon, bare spør Stjernen.
Og så fortsatte sarpingene triumfmarsjen i Askerhallen. Etter en famlende 1. omgang, og en time out med skikkelig oppstramming, tok Sparta overtaket og beholdt det; mye takket være kapteinen, Jonas Andersen, som scoret tre av fem mål etter at Niklas Roest og Henrik Malmström hadde åpnet ballet.
Keeper Lars Haugen holdt buret nesten rent.
Alle kamper er viktige. Dagens kamp er dobbelt viktig. Det står både om tre poeng, fortsatt heng på Vålerenga, å holde Stjernen fra livet – og om prestisje, selvfølelse og selvrespekt.
Jeg har to gode råd før kveldens kamp: Full skjerpning fra første sekund, og sørg for at den derre Höglund ikke får utrettet noe. Han er "giftig" som de sier på den andre siden av Svinesundsbrua.
Hvis Höglund temmes, skulle Stjernen være mulig å få Rahm på – for å si det sånn.
Og Roffe: Ta en ny time out om nødvendig. Husk: Det er du som er sjefen!

torsdag 15. januar 2009

Heia Sarpsborg


Jens Arne Svartedal er sarping. Han går på ski for Trøsken IL. Trøsken ligger i Sarpsborg, men det vet ikke NRK.


Sarpingen Jens Arne Svartedal ble i dag Norgesmester på 15 kilometer klassisk.
Han går for Trøsken IL, men representerer samtidig "Team Xtra Personell".
Nummer to ble Anders Aukland. Han representerer også "Team Xtra Personell".
På tredjeplass kom favoritten Eldar Rønning som tilhører landslagstroppen.
På spørsmål fra NRK svarte landslagstreneren unnvikende at det var mange om beinet, og at han ikke kunne garantere at Svartedal med seieren hadde kvalifisert seg til VM.
Det er merkelig hvis han ikke tar ut de beste, dvs. de som har bygd opp formen slik at de er best når det gjelder.
Det kan oppleves som en ripe i prestisjen at de to beste følger et annet opplegg enn det landslagstreneren står for, selvfølgelig, men vi forventer at de beste blir tatt ut.
Å antyde at den eller de beste ikke var med i dagens løp, er ren spekulasjon.
Landslagstreneren har ingen grunn til å tro at pallen ville vært befolket på annen måte dersom de som "sparte seg" hadde vært med.
Sarpingen Svartedal vant fordi han er best!
Og NRK: Det heter Trøsken i Sarpsborg, ikke Trøsken i Østfold.

mandag 12. januar 2009

Ny England og Frankrike

Foto: Sarpsborg kommunes fotosamling
Bildene må ikke brukes uten rettighetshaverens tillatelse

Ny England (over) og Frankrike (under) er unike bygnings-miljøer i Sarpsborg.

På begynnelsen av forrige århundre var Borregaard sterkt influert av personer som kom utenfra.
Det gav seg mange slags utslag og preget Sarpsborg-kulturen.
Også bygningsskikken.
Før første verdenskrig bygde Borregaard villastrøket Ny England i området fra Kirkegata og nedover på østsida av Oscar Pedersens vei.
I boka "Sarpsborg gjennom 100 år" skriver Axel Coldevin at området ble utbygd i 1912, men Sarpsborg kommunes fotosamling oppgir at bildet ovenfor er fra Haakonsgate cirka 1910 .
Ny England var bygd etter engelsk skikk. Husene var tomannsboliger og delt vertikalt.
Noen år senere - midt under 1. verdenskrig sier Coldevin - bygde Borregaard et nytt villakvarter.
Denne gangen på vestsiden av Oscar Pedersens vei, dvs. mellom vegen og Kulås. Dette området ble bygd i fransk stil, og ble følgelig kalt Frankrike.
Jeg har snakket med godt voksne sarpinger som ikke har hørt om boligområdene "Ny England" og "Frankrike".
Det er bemerkelsesverdig.
Det betyr ikke at ingen kjenner til denne delen av byens historie, men det er selvfølgelig åpenbar fare for at et lokalsamfunn som ikke kjenner sin kulturhistorie, heller ikke drar omsorg for og tar vare på kulturen.
"Ny England" og "Frankrike" er levende kulturhistorie.
Hus som er bebodd, vil bli vedlikeholdt og utsatt for forandringer.
Men disse to boligområdene i Sarpsborg består ikke av hvilke hus som helst.
Vi må derfor håpe at de som eier dem i dag, vet hvilke historiske klenodier de besitter, og at de behandler dem med all den pietet som bygningene fortjener.
Boligene i "Ny England" og "Frankrike" er uerstattelig Sarpsborg-historie.


Idrettsbyen Sarpsborg

Sarpingen Torgeir Bjercke ble ikke kåret til årets ildsjel på idrettsgallaen. Men en ildsjel er han i alle fall, og han fortjener all mulig takk og ære for den innsatsen han gjør for idretten i Sarpsborg.

Overskrifter som ”Ble ikke årets ildsjel” gir inntrykk av at Bjercke har tapt. Men han er ingen taper. Han er en vinner – både formelt og reelt. Jeg er enig med innsenderen Geir-Tommy H. som kommenterer saken på sa.no og mener at det å bli nominert som en av fem blant 1000 kandidater ”er en hederspris i seg selv”.

Friidretten har dype røtter og en ærerik fortid i Sarpsborg, men de senere årene har den hatt magre kår – både sportslig og økonomisk. I følge ”sa” har vi Bjercke – som fikk sitt første styreverv i SIL som 12-åring - å takke for at idrettslaget ble reddet fra konkurs 1991. Han skal også ha vært ”hovedansvarlig” for utvidelsen av klubbhytta.

Sarpsborg Idrettslag var i mange år en av landets fremste foreninger for friidrett. Laget fostret fremragende idrettsmenn og -kvinner innenfor flere øvelser, og arrangerte store, nasjonale og internasjonale friidrettsstevner som ikke bare var en kraftig stimulans lokalt, men som var et viktig incitament for utviklingen av norsk friidrett nasjonalt.

Selv i ”storhetstiden” var ikke friidretten anerkjent i alle kretser. Flere av oss som holdt til på Stadion, fikk høre at friidrett var for ”pyser” og stort sett ble drevet av folk fra ”høyere sosiale lag” som trodde at de var ”finere” enn andre. Fotball og bandy, boksing og bryting var idretter for ”arbeidsfolk” selv om Ørnulf var et bevis på det motsatte. Siden er ishockey blitt anerkjent som stueren arbeidersport.

Friidretten har slik sett alltid arbeidet i motvind i Sarpsborg. Den har derfor trengt – og trenger – ildsjeler som Torgeir Bjercke og mange andre, som ser ut over de sosiale og kulturelle barrierene og skaper grunnlag for at alle som ønsker det, kan drive med løp og hopp og kast innenfor de rammene som den organiserte friidretten setter.

Selv er jeg ”vokst opp” på Sarpsborg stadion sammen med unger og ungdom fra National, Ørnulf og SIL, og har mange gleder å takke friidretten for. Likevel er jeg entusiastisk interessert i fotball, ishockey, bandy og innebandy. Det finnes ikke jålete eller arbeidervennlige idretter. Bare interesse og idrettsglede. Derfor er jeg glad for at både friidretten og fotballen fortsatt skal ha plass på Sarpsborg stadion.

Men fotballbyen Sarpsborg, med sin lange og ærerike historie, bør – når økonomien i samfunnet kommer på fote igjen - bygge et nytt, moderne, intimt fotballstadion som byr både spillere og publikum bedre forhold. Idretten trenger ildsjeler som Torgeir Bjercke. Forhåpentlig dukker det opp nye personer som kan ta over, når han finner å måtte gi fra seg stafettpinnen. Men også fotballen i Sarpsborg trenger ildsjeler – i tillegg til alle de ildsjelene som allerede bærer dagens tunge byrder. Ildsjeler som kan gi byen et nytt fotballstadion. Det vil både fotballen og friidretten tjene på.

lørdag 10. januar 2009

Strålende, Sparta


Henrik Malmström scoret tre ganger mot Vålerenga, og la grunnlaget for en etterlengtet og vel fortjent seier.

For en opptur!
7-0 over Comet, 4-0 over Storhamar, 4-3 over Lørenskog og så kronen på verket: 5-2 over tabellener Vålerenga. Det kaller jeg seiersrekke.
Mot Lørenskog scoret Daniel Wessner, Renè Bøe, Martin Røymark og Kent Lindberg, mens Håvard Mathisen Bøe og Niklas Roest begge ble utvist for roughing. Jeg foreslår at de overveier overgang til National. Der driver de med boksing. Sparta driver med ishockey.
Kveldens kamp var gledelig på flere måter.
Sparta vant og holdt liv i gullhåpet, Vålerenga ble revet ned fra pidestallen – og ikke minst: Sparta viste mental og taktisk styrke og lot seg ikke bringe ut av fatning, men arbeidet målbevisst sammen for seier.
De opptrådte som lag, og vant!
Henrik Malmström scoret etter ca 10 minutter, og halvannet minutt ut i 2. omgang gjentok han prestasjonen.
Så scorer Vålerenga, men Sparta svarer så å si umiddelbart. I overtall smeller Erik Lewerström pucken i kassa.
Så skjer det som ikke må skje, Sparta legger seg bakpå, blir defensive, gir fra seg initiativet og Vålerenga, som kan gamet, scorer.
Da går imidlertid alvoret opp for Sparta. Kent Lindberg setter en retur i mål, og når det gjenstår litt over ett minutt, tar Vålerenga ut keeper.
Det er ikke så lurt. Spesielt ikke når det kun gjenstår vel ett minutt, og det er to mål å ta igjen. Her mistet vel Vålerenga hodet et øyeblikk.
Henrik Malmström lar ikke sjansen gå fra seg. Han legger på til 5-2, og Sparta kan gå av banen 3 poeng og en verdifull "mental erfaring" rikere: Det går an å slå hvem som helst hvis man arbeider som team, holder trøkket oppe, og ”gir jernet”.
Hockeyinteressen i Sarpsborg er stor. Denne seieren gjør den ikke mindre.
Strålende, Sparta.
Neste uke venter Comet i Halden på tirsdag og Frisk i Askerhallen på torsdag før Stjernen kommer på besøk i Sparta Amfi neste lørdag.
Gjør for all del ikke den tabben å undervurdere Comet og Frisk, men møt dem som om det var Vålerenga som befant seg på den andre banehalvdelen. Alt annet enn 6 poeng er en nedtur.
At Stjernen er gode, vet vi alle, så mønstre all den kløkt og energi som er mulig å oppby. Stjernen må ikke vinne i Sparta Amfi. Kun seier er godt nok.
Vi krysser fingrene.

fredag 9. januar 2009

Særpingen: I baræ tøflæne

Dæsjken døtte mæ. Det var’nte dårlig.
Jæ tenker på han kællen som gikk i baræ tøflæne fra Børje te Klavestahauen.
Men så hadde’n gode grunner, au da, for bor du i Frediksta, er’u nok villig te å gjennomgå noen lidelsær for å kommæ dæ vekk der ifra.
Jæ trur ente det var noe gæernt med stedsansen hasses. Det var baræ det at han ville te Særp.
Og så viste’n vel det, at hvis’n sae det, så kom døm te å hindre’n, så derfor læbbæ’n av gårde i tøflæne og nattskjortæ.
Over e mil gikk’n i nattekulda. Da er’u oppsatt på å kommæ te Særp, gett.
Men sånn er’e.
Det ligger i underbevissthetæ, og det er’nte ælle som baræ setter sæ ner og tenker på't.
Noen prøver å gjøræ no’ me’t.
Men det gikk ente så bra med han Børjekællen, da.
På Klavestahauen ble’n plukkæ opp ta polti og kjørt tebake te Frediksta igjen.
Det er nesten for gæli au.
Han børte jaggu fått bli her oppe. Etter ælt det strevet.
Har jæ forresten fortelt om han andre Børjekællen jæ traff, en gang?
Å hen i Glommæregion er du ifra, æ? spørte jæ, for jæ hørte dialektæ.
Sjarsbårr, svarte’n.
Jøss, er’u særping, sa jæ. Hvor hen i Særp da?
Årum, sa’n.
Årum? sa jæ. Det er’nte i Særp det.
Nei, egentlig ente, sa’n, men jæ rægnær mæ som særping. Det er der vi børte hørt hjemme.
Og det hadde’n jo rett i.
Men det er vel han Roald Amundsen si skyld at det gikk som det gikk, tenker jæ.
For skulle døm neri der kunne si at han er fra Frediksta, så måtte døm jo karæ te sæ hele Borge kommune for han Roald kom fra den delen som naturlig hørte te Særp.
Det var det sammæ på den are siæ ta elvæ å.
Rolvsøyfølkæ kjempæ som løver for å sleppe å bli Fredikstafølk.
Han Renmælmo satte hælæne i bakken og skrubbæ så gøtt han kunne, men det nøttæ ente. Rolvsøy skulle døm ha, for da fikk døm både Tuneskipet og Hans Nilsen Hauge på kjøpet.
Baræ vent te døm oppdagær at han Hellige Olav er særping.
Da skæ døm nok ha gamle Særp å tenker jæ, men det skæ døm bli blå for.
Nå får døm utrette noe sjøl for en gangs skyld.
Men det klarer døm vel ente. Det er vel kanskje å forlange for mye.
Det er lettære å ta det andre har.
Og det kan døm.
Der har døm lange tradisjonær, kan du si, for det har døm gjort helt sia han derre gærne danskekongen tvingæ særpingæne te å forlate by’n sin og fløtte neri der.
I praksis ble døm et sånt trannsittmottak for flyktningær, da.
Flyktningær som var tvingæ vekk fra der døm hørte te og egentlig ville bo.

Det er e fæl historie, get. Rene grøssær'n spør du mæ. Men så har det fått kattastrofale ettervirkningær au da.
Ja, ja det får veræ nok for dennæ gangen.
Men jæ forstår han kællen med tøflæne, gett. Han ville vekk han, sø.
Ha det gøtt, æ.
Vi prekæs.

Særpingen.

onsdag 7. januar 2009

Sparta vant 4-0

Vi lar kapteinen, Jonas Andersen, representerer målscorerne og vinnerlaget.
Nå gjelder det å fortsette suksessen mot Lørenskog og Vålerenga, så er "helvetesuka" fullendt.

Spartaspillerne holdt seg stort sett på isen og slo Stor-Hamar 4-0.
Konsentrasjon om oppgaven, og jevnt og trutt teamarbeid gav resultater.
”Serietoer Sparta vant lett 4-0 over Storhamar,” skriver Dagsavisen.
Jonas Andersen, Daniel Wessner, Niklas Roest og Juraj Durco scoret de fire målene.
Stjernen viste godt naboskap og slo Lillehammer som dermed ikke lenger puster Sparta så hett i nakken, men det gjør Stavanger Oilers som vant over Frisk Asker og klatret opp på tredjeplass – bare ett fattig poeng bak Sparta.
Stjernen ligger nå på fjerde plass, mens fjorårets cometer fra Halden ligger helt sist.
Etter å ha tapt 7-0 for Sparta, tapte Haldenserne 8-0 for Vålerenga som skal møte Storhamar i morgen.
Hvis hamarsingene da benytter sjansen til å hevne tapet for Sparta, og Stjernen setter Oilers på plass, begynner det å flaske seg.
Hvis så Sparta klarer å beseire Lørenskog i morgen og Vålerenga på lørdag, ser ting plutselig mye lysere ut.
Og dette greier Sparta hvis krigerne går på banen med full konsentrasjon og innsatsvilje, ikke slenger av gårde sleivskudd på måfå, men spiller ut forsvar og keeper, ikke pådrar seg unødige utvisninger slik at de kommer i mindretall, men holder seg på banen og stenger vegen til egen kasse, og hvis herrene Nilsson og Skrøder lover 7 års ulykke over den som deltar i roughing eller andre apestreker.
At ungguttene i Furuset samtidig skal klare å tukte Lillehammer, holder vi for lite sannsynlig, men undere har skjedd før.
Hvis Sparta fortsatt ligger på 2. plass når ”helvetesuka” er over, så har vi all grunn til å være fornøyd.

mandag 5. januar 2009

Sisyfosarbeid for Sparta

Martin Røymark, som imponerte i Sverige, er heldigvis tilbake igjen mot Storhamar i morgen. Han var dypt savnet mot Stavanger Oilers.





Ishockey er en slags Sisyfosarbeid. Hver gang man nesten er på toppen, så sklir man nedover og må jobbe seg opp igjen.
Sparta måtte se seg slått av Stavanger Oilers i forrige runde, og skled et par plasser nedover tabellen. Så slo de Comet 7-0 og klatret oppover igjen
Etter seieren mot Lillehammer burde Sparta møtt Oilers med stor selvtillit og gå-på-humør. I stedet kommer de raskt bakpå, og må slite for å holde tritt, og det klarte de bare nesten.
Årsaker: Laget fortsetter å dra på seg altfor mange helt unødvendige utvisninger.
Og: Sparta får sjanser i bøttevis, men scorer bare fire ganger p.g.a. for slurvete avslutninger, og blir uten poeng.
Vi kan bare gjenta oss selv: Man vinner ikke hockeykamper i utvisningsboksen!
Og ikke på sjanseskudd mot et godt forsvar.
Dessuten: Martin Røymark skulle ikke vært i Sverige, men på isen i Stavanger og sørget for mål til Sparta slik Henrik Malmström (2), René Bøe og Jonas Andersen gjorde.

7-0-seieren over Comet på lørdag, er ikke en målestokk på noen ting. Her var det klasseforskjell, slik sifrene viser.
At midtperioden forble målløs, forteller mer om Spartas ineffektivitet enn om Comets styrke. ”Andre periode forstyrres av utvisninger,” sier Roffe Nilsson til SA. Ja, det er Spartas store svakhet. Det gir ødelagt rytme, mindretall og gavepakker til motstanderne.
De 7 målene ble scoret av Per Tengvert, Jonas Andersen, Niklas Roest, Jonas Elofsson, Per Tengvert, Cato Cocozza og Niklas Roest.

Forrige runde var et skikkelig målkalas. Stavanger som slo Sparta i forrige kamp, tapte 8-1 for Vålerenga, og Storhamar som ligger på 6. plass på tabellen vant med overbevisende 5-0 over Lørenskog som inntar 7. plassen.
Alt kan tydeligvis skje i årets serie, og Sparta må ikke ta lettvint på morgendagens kamp mot hamarsingene.
Heldigvis er Martin Røymark tilbake på plass i morgen.
Tvi, tvi.

Særpingen: Hva med særpeluktæ, æ?

Nei, nå har jæ sett det au.
Mosseluktæ skæ bli kulturminne.
Sammen med 52 andre greier som Lohengrin-sjokoladen, Hallodamene på NRK og pisseriet, skæ mosseluktæ bli presentert mer inngående, forteller Sjarsbåravisæ.
Åssen skæ det foregå æ, tru?
Skæ mossingæne fly rundt å dele ut luktprøver, da heller?
Dø, jæ skæ si dæ én ting: Det blir døm ente poppulære på.
Jæ har bodd i Moss, så jæ vet hva jæ snakkær om.
Historisk sett så ere baræ en person som har snakkæ pent om mosseluktæ, og det er han derre Arne Magnussen, og han var redaktør, og ordførær og rådmann borti der – ja, han var stortingsmann au – så han var jo lissom forpliktæ te å si noe pent om ælt dom hadde i Moss, og da tok´n med mosseluktæ i sammæ slengen.
Det lukter ikke vondt. Det lukter penger, sa’n.
Men klart at det luktær vondt – for vanlige følk.
Det luktær rett og slett fis.
Det vet jæ litt om.
Orntlig røten fis, luktær’e.
Sånn sett passær luktæ bra sammen med pisseriet – eller hva døm kællær’e på fint.

Og så har'e jo den fordelen for døm som bor i mosseområdet at hvis døm slepper ut en, så har døm den mulighetæ at døm kan skylde på mosseluktæ.
Men om det er kultur, er jæ i tvil om.
Forresten: Når vi først snakkær om lukter og kultur, hva er’e for no’ gæernt med særpeluktæ, æ? Hvorfor er’nte den med på listæ dømmes?
Hva er’e som gjør at den derræ mosseluktæ er mer kulturell enn særpeluktæ, æ?
Det skulle jæ gjerne vetæ?
Jæ ber jurry’n om e forklaring.
Jæ har ente nøyaktige tal, men jæ tar vel ente mye feil om jæ gjettær på at særpeluktæ er vel så gammæl som mosseluktæ.
Så hvis det er alder’n som teller, ligger mosseluktæ tynt an.
Men kanskje er ente særpeluktæ vond nok?
Ho river gøtt i hælsen, og luktær som aprikoser, men det er kanskje ente bra nok, for kulturjurry’n.
For hvis det er møk det skæ lukte, da vinner mosseluktæ, men hvem er’e som har bestemt at det er den mest uappetittelige luktæ som skæ vinne, æ?
Særpeluktæ er inndusstrikultur god som noen den.
Godt kjent er ho au etter at Borrgår’n i årtier etter årtier har spredd gass og lukt ut over landskapet ved hjælp av høye piper.
Men det blir ente sætt pris på, nei.
I hvertfall ente kulturpris.
Nei, her er jurry’n ute og kjører.
Dettæ med industrikultur har døm åpenbart ente greie på.
Døm skjønner tydeligvis ente en dritt, for å si det sånn.

Dennæ saken luktær'e vondt a, mossingær.
Dere har ente hatt med en reppresentant i jurry'n, vel?
Ha det, æ.

Hilsen

Særpingen

Den nye Borregaardspipa

Foto: Kow d.e. 020109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den nye Borregaardspipa sett fra Hafslund.


Den nye Borregaardspipa gjør sikkert jobben sin, men noe byggverk å snakke om er den ikke.
Og absolutt ikke noe kunstverk.
Den pipa som nå er borte, hadde karakter der den stod i all sin velde og spydde røyk, damp og avgasser ut over land og folk.
Hva denne velsigner oss med, vet vi ikke.
Ikke får vi vel greie på det heller.
Det er vel med røyken som med utslippene til elva.
Uhumskhetene forsvinner ikke før det er økonomisk lønnsomt å utvinne dem.
Vi leser derfor med interesse at det drives omfattende forskning på bedre utnyttelse av trestokken.
Forhåpentlig resulterer forskningen i nye produkter, nye arbeidsplasser - og mindre forurensning til luft og vann.
Hvis den nye pipa - eller røret, som den mest minner om - reduserer de skadelige utslippene, får vi heller leve med at den ikke akkurat er noen estetisk nytelse.
Gir den oss bedre miljø, får vi tro at det kanskje er noe i det REMA-reklamen sier, at det enkle ofte er det beste.