søndag 25. april 2010

Sarping bak rattet i NAF





Tore Pettersen
Foto: NAFs nettside.




Det er mye kompetanse i Sarpsborg.
Ingen ting er derfor bedre enn at sarpinger stikker hodet fram og tar ansvar.
Som Tore Pettersen har gjort.
Han er valgt til president i Norges Automobilforbund (NAF).
Organisasjonen vet åpenbart hva han er god for. Han har vært styreleder i NAF-avdeling Sarpsborg og Omegn i to perioder, vært medlem av NAFs hovedstyre i flere år og det siste året visepresident i organisasjonen.
Jeg vil være en aktiv president som skal øke organisasjonens innflytelse, sier Pettersen som viser til at NAF har 500 000 medlemmer, og bør ha en påvirkningkraft som står i rimelig forhold til medlemstallet.

onsdag 21. april 2010

Vekst i Sarpsborg?

Klikk på lenken og se nettsidene.

Vekst i Sarpsborg (ViS) har hatt årsmøte og gjenvalgt ledelsen.
Jeg vil nødig være negativ, men for meg - som betrakter organisasjonen og dens arbeid utenfra - virker den anonym - sjelden synlig og ikke toneangivende i diskusjonen om Sarpsborgs utfordringer og framtid.

Ikke ajour
La oss begynne med nettsidene. Som skal være organisasjonens dør mot omverdenen.
På siden lenker står det bl. a. "SarpsborgAvisa/Radio Sarpsborg". Klikker man på denne lenken svarer Google: " Beklager, Internet Explorer finner ikke www.sarpsborgavisa.no".
Og med god grunn. Den var en stund siden SarpsborgAvisa ble nedlagt.
Har det gått ViS hus forbi?
Eller oppdaterer man ikke nettsidene?
De øvrige lenkene fungerer, men en rekke lenker til relevante nettsteder glimrer med sitt fravær.

Hvem er de?
Et oppslagsord er "Ansatte/styret".
Forventningsfullt slår man opp, og finner navn og e-postadresser, men ingen opplysninger. Ingen presentasjon.
"Sarpsborg er ingen storby", er det sagt. Men å tro at alle kjenner alle, er vel å overdrive?
Dessuten finnes det jo personer utenfor Sarpsborg, og det er kanskje noen der som ViS burde komme i kontakt med?

Vedtekter
For Vekst i Sarpsborg (ViS) har ambisiøse mål.
Som medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner skal organisasjonen bidra til at Sarpsborg-regionen gjennom nærings- og byutvikling i stadig større grad framstår som attraktiv gjennom målrettet og langsiktig samhandling mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, kommune og enkeltpersoner.
Dette er på sett og vis en innadvendt jobb.
Men kan den utføres med suksess uten aktiv medvirkning fra og samhandling med omverdenen?
Og hvordan blir omverdenen kjent med det arbeidet ViS gjør?
Hvordan knytter ViS kontakter for å hente inn impulser og ideer og etablere kontakt med samarbeidspartnere utenfor kommunen?
Trolig - eller forhåpentlig - foregår det, men dette sier nettsidene ingen ting om.

Hva gjøres og hva er gjort?
ViS ble etablert i januar 2007.
Hva er det arbeidet med, og hva er oppnådd i de tre årene som er gått?
Hva arbeides det med nå?
Det sier nettsidene heller ingen ting om.
Jeg har lest i avisene om bevegelig tak over amfiet i Kulås. En utmerket idé. Og et økonomisk krevende prosjekt.
Hvordan går dette arbeidet?
Heller ikke det sier nettsidene noe om.

Ubemerket
Så vidt jeg kan bedømme fra mitt utkikkspunkt utenfor kommunen, lever ViS en ubemerket tilværelse.
Organisasjonen går ikke ikke fram under klingende spill og og flagg. Den setter ikke dagsorden. Og heller ikke sitt preg på debatten om byens og kommunens utvikling og framtid. Så vidt jeg kan bedømme.
Om 6 år er Sarpsborg 1000 år.
Det skal feires. Og forhåpentlig markeres med næringspolitiske, sosialpolitiske og kulturpolitiske tiltak som skal bidra til den utviklingen og samhandlingen som Vekst i Sarpsborg har som oppgave å initiere og fremme.
Hvordan ligger dette arbeidet an?
Er Vekst i Sarpsborg en aktiv, toneangivende deltaker i dette arbeidet?
I så tilfelle er det en godt bevart hemmelighet.
Nettsidene forteller ingen ting.
Og Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborg Tidende og Nedre Glomma Avis renner ikke akkurat over av nyheter om dette.
Er ViS - og den lange rekka av tilsluttede organisasjoner - fornøyde med tingenes tilstand?
Er det på tide å ta bladet fra munnen?
Taushet er ikke alltid gull.

søndag 18. april 2010

Sarpsborg på topp


Martin Wiig (øverst) og Berat Jusufi scoret på "Fosshaugadn", og det forspranget klarte "sogndøladn" aldri å ta igjen.

For et vakkert syn. Sarpsborg på toppen av tabellen etter tre kamper.
Etter å ha tapt årsdebuten borte mot Løv-Ham,
har Sarpsborg 08 tatt full pott mot "førsteseedede" FFK og Sogndal.
Som trener Roar Johansen sier: På en god dag kan Sarpsborg ta poeng fra alle.
Men må jeg dessverre legge til for egen del: På en dårlig dag kan sarpingene tape for hvem som helst.
Det gjelder derfor å holde trøkket oppe. Og de dårlige dagene langt unna.
Det er mange gode konkurrenter, og flere av lagene blir erfaringsmessig bedre i løpet av sesongen.
F. eks. Sogndal som Sarpsborg kanskje litt heldig slo i dag, Bodø Glimt som ikke fikk spilt p.g.a. aske fra Island - og Mjøndalen som hentet seg 1 poeng på "Værste" i kveld.
Derfor: Undervurder ingen. Og ta ikke lett på noen kamper.
Jeg tipper at det kommer til å bli trangt i toppen før serien er ferdigspilt.
Jeg krysser fingrene.
Og håper det beste.

fredag 16. april 2010

Ny rådmann fra øverste hylle




Einar Evensen har gjort en god jobb. Etterfølgeren bør søkes på øverste hylle.



Rådmann Einar Evensen slutter.
Sarpsborg skal m.a.o. ha ny rådmann. Eller kvinne.
Sarpsborg står over for store utfordringer.
Den nye rådmannen skal ikke først og fremst ta seg av det bestående og være en dyktig administrator.
Det kan man bruke seksjonsledere og fagsjefer til.
Det Sarpsborg trenger er en person med vyer. Med evne til å se utfordringer og finne løsninger. Om nødvendige utradisjonelle og dristige.
En uredd person med stor selvtillit som ikke viker tilbake for å foreslå de lange skrittene ut i framtiden.
Som vet at man må pløye og harve og så før man kan høste.
Og at ingen ting kommer av seg sjøl!
Det er de folkevalgte som skal styre byen.
Men kommunen trenger ingen snill og medgjørlig kontorsjef som gjør akkurat det politikerne vil. Og ikke stort mer.
Akkurat som Sparta og Sarpsborg 08, trenger kommunen gode spillere på banen.
Men den trenger også en god ”trener”.
En leder som har høye ambisjoner på fellesskapets vegne.
En som behersker spillets grunnleggende forutsetninger; m.a.o. både de taktiske overveielsene og de tekniske disiplinene.
Og kan lede og inspirere til optimal innsats.
Rådmannsstillingen i Sarpsborg er ingen jobb for nybegynnere. Eller skåltalere.
Rådmannen skal ikke bedømmes på grunnlag av ordene eller planene.
Men ut fra resultatene.
Sarpsborg er en by med stort potensial.
Som den bare i liten grad har gjort seg nytte av.
Næringslivet trenger en oppkvikker.
Handelsnæringen likeså.
Ukloke beslutninger på høyere administrative og folkevalgte nivåer har tappet byen for utdanningsinstitusjoner.
Framtidig sykehus og vitensenter er verdifulle tilskudd, men ikke nok til å skaffe byen en framtid.
Derfor må det arbeides systematisk for å skaffe byen ny levedyktig næring, et levende utviklingsmiljø, nye arbeidsplasser – og dermed et trygt økonomisk og sosialt fundament for dem som bor i kommunen.
Det er en slik utvikling en ny rådmann skal bidra til.
Han - eller hun! - skal gå i spissen for å gjøre Sarpsborg til den ledende nærings- og kulturbyen i Østfold.
En slik person blir ikke lett å finne.
I alle fall ikke i en fei.
Å antyde at ansettelse skal finne sted i løpet av våren, er en meningsløshet.
Da har man ikke hatt høye nok ambisjoner.
Og lett godt nok.
Det bør velges fra øverste hylle!
Start prosessen nå. Og la den vare så lenge det er nødvendig.
Det har ingen umiddelbar hast. "Festina lente" er et klokt prinsipp.
Det er resultatet som teller!

torsdag 15. april 2010

Særpingen: Jaggu, sa jæ fredstog

Hei.
Jaggumæ høvlæ særpelaget Fre'ikstad en gang tel, gett. Og det ælvorlig å. 3-0.
Jæ kan ente si aent enn at det gledæ et oppriktig særpehjerte.
Dø, jæ er ente så lei mæ før atte en del Fredrikstadfølk dret sæ ut med å lage kvælm i gågatæ, heller jæ.
Det er vel en fordel at døm viser åssen døm egentlig er.
Ja, nå er'e jo ente ælle Fredrikstadfølk som er like enkle i hue da.
En del ta døm er både kosjelige og greie.
Men noen ta døm har nok fått sagmøle der hjernen skulle væræ.
Er døm fra plankebyen, så er døm fra plankebyen.
Og mølæ kan lett kommæ på avveier, vet 'u.
Det er'nte pent sagt.
Men det er sant! Og ente te å kommæ forbi.
Og bråket kom absolutt ente overraskændes på mæ.
For jæ leser kommentaræne fra gærne Fredrikstadfølk i Fre'iksstad Blad på nettet når Stjernen har spellæ ishåkki og FFK har spellæ fotball.
Og det er ente akkurat vakre opplevelsær jæ får veræ med på der.
For å si det sånn.
Så mye drittprek er'e sjelden at en hører.
Eller ser 'a. Etter som det står på trøkk.
Annonymt, selvfølgelig.
Døm derræ tullingæne som gikk gjennom St. Mariegate og demmonstrerte at døm hatær Sjarsbår, hadde i det minste mot nok te å vise hvem døm var.
Det skæ døm ha for.
For døm fleste Fredrikstadfølkæ som skjeller ut by'n ved fossen - altså Olavs by; Østfolds hovedstad - foretrekker å opptre annonymt.
Da føler døm sæ modi'æst.
Feigingær, vil jæ si.
Men demmonstrantæne i gågata var ente så feige.
Te gjengjeld var 'øm domme.
Ente fordi døm demmonstrete.
Men for det atte noen ta døm ga sæ te å banke opp uskyldige som døm traff på og irriterte sæ over.
Men jæ kan på en måte forstå det au.
Har du litt lite utstyr i hue, og tankevirksomheten foregår sent og tregt, og kommer 'u attpåtel fra et sted der meningsutvekslingær avgjøræs med knyttenevæne, så trur 'u at det er sånn det skæ væræ. Det er klart.
Da skjønner døm ente at sånn oppførsel ente går an på et mere kulltivert sted.
Det var et fredstog, sier en ta døm.
Det skulle jaggu mæ ente forundre mæ om han menær det.
En gang var'e en som drev å spærkæ på en levændes kylling.
Da han ble snakkæ te, sa'n: "Det er'nte sønn på'n. Han likær det!"
Han var riktignok ente fra Plankeby'n, men var vel omtrent like glup som fredstogfølkæ der nere fra.
Det døm derre bråkmakeræne bør få, er ente først og fremst straff, men opplæring.
Opplæring i åssen normale mennesker oppfører sæ.
Kanskje er det dømt te å mislykkæs, men det må forsøkæs.
F. eks. ved at døm blir dømt te å utføre sossialt ærbe i Sjarsbårr.
Og i tilleg bør døm få sånn straff som vi fikk på skolen da vi måtte skrive "Jeg skal ikke slå!" 50 ganger.
E' passe peddagogisk riktig straffelekse for Fredrikstadpøblæne bør væra å skrive: "Sjarsbårr er best!" - la oss si 100 ganger.
Så kanskje det blir følk ta døm og.
Skjønt, det er kanskje å håpe på for mye.
Nei, nå får jå slutte for dennæ gangen.
Ha det gøtt, æ.
Særpingen

torsdag 1. april 2010

Særpingen: Klart vi slo det mørke fastland!

Hei!
Åssen går’e?
Nå var’e jaggumæ lenge siæ jæ skrev no’ på bloggen din, gett.
Men dø, nå kan jæ ente dy mæ.
Det gjelder den derræ bykampen om hvem som slåkkæ flest lys og sparæ mest strøm her om da’n.
Konnkurransen var et ledd i den derræ ”Earth Hour”-greiæ.
”Sarpingene knuste Fredrikstad i strømkampen” skrev SA etterpå.
Ja, herregud. Selvfølgelig. Det er vel ente no’ å skryte ta.
Der nere ved ælvemunningen var’e jo lenge siæ at noen så lyset. Så døm hadde ente så mye lys døm kunne slåkke, kan ’u si.
For mange der nere har lyset gått for mange år siæ. Døm lever på det mørke fastland. I hvert fæll åndlig sett.
Så i dennæ konnkurransen starta Fre´iksta’-følkæ med et hændikæpp. Som døm jo så ofte gjør.
Mens særpingæne er vant te å slåkke ner både det ene og det andre.
Først blåste døm blåhvite fra Særp ut lyset for FFK så rødboksne måtte vandre den tunge veien ner i 1. divisjon.
Deretter slåkkæ Spartæ Stjernens håp om videre avvannsemang i ishåkki.kuppen.
Og så arrangerte særpingæne Grad Prix med stor bravvor.
Og som om det ente skulle være nok, så slåkkæ han Åge og døm andre sangstjernene fra Særp ner ælle konkurrentæne mens døm sjøl lyste opp firmmamennte’ for hele Østfold og væl så det da døm vant Det store korslaget.
Og så nå dettæ med lyset.
Særpingæne redduserte strømforbruket lørdag kveld med 6,6 prosent, mens døm nerafor her, baræ klarte 5,4 prosent.
Det betyr at husstandæne i Sjarsbårr slo ta 6,3 lyspærer hver sæ.
Ente skjønner jæ åssen døm fikk slått ta døm 0,3 pærene, men det var kanskje sparepærer?
Døm brukær jo baræ en brøkdel ta det allminnlige pærer brukær.
Ja, ja. Om det er sånn eller sånn, så er det gøtt gjort, i væffall.
Det viser at særpingæne er våkne og samfunnsbevisste og er villige te å ta ansvar når det trengs. Men dø, jæ lurær på å særpingæne gjorde jæ, mens lyset og TV’n og panelommæne var slått ta.
Kanskje døm gikk te sengs? For å holde værmen. Og kose sæ litt. I sengehælmen.
Det gjorde i hvertfall kjærringæ og jæ.
Så nå får vel særp et oppsving i innbyggærtalet om en ni månærs tid, kanskje?
Det kan trengæs.
Det skæ bli arti’ å se sånn rundt juleti’er. Om det blir no'n flere ongefødslær enn vanlig.

Særpingær kan det ældri bli for mange ta.
Ja, det var baræ dettæ jæ ville si.
Ha det gøtt æ’.

Beste hilsen
Særpingen