mandag 14. april 2008

Særpingen: Jæ tellær fingræne når jæ har tatt en a døm i handæ

Nei, dæle mæ, nå har jæ hørt det au.
Skæ Fredrikstadfølk blande sæ opp i 1000-årsfeiringæ te Sjarsbår å nå æ? Hva har døm med det å gjøræ, æ?
Døm ville jo ente bo her døm, jo. Derfor stakk døm a da svenskæne hadde brent byen våres.
Og etter det har døm gjort ælt døm kan for at ællting ska væræ neri ”ne’ære Sandsund”, som jæ kællær ’e. Her oppe skæ vi ente ha noen ting. Sånn har’e vært i nærmære innpå 500 år. Det senæste døm luræ te sæ, var Insjnørskolen. Men det sluttær nok ente med det. Døm skulle nok gjerne hatt det derre Sciensesenteret som skæ ligge på Grålum å. Baræ vent.
Å nå forsøker døm jaggumæ å kuppe 1000-årsfeiringa. Døm er er’nte lite frekke. Det skæ døm ha. Makæn fins ente.
”Engasjere sæ i feiringæ”, sier døm. Jammen sa jæ angasjere sæ. Jæ vet hva døm pønskær på jæ. Døm vil markedsføre Fredrikstad. Det er det døm vil. Og før vi vet ordet ta det, så har døm overtatt hele greia.
Da Fotballklubben dømmes kom sæ opp i eliteserien, så henvendte lederæne sæ te Borregaard og ba om pengær. For nå hadde Østfold fått en klubb i toppserien, og den måtte vi slå ring om, sa døm.
Baræ tull, og heldigvis sa Borregaard nei.
Og hva heter kjøpesenteret dømmes? Jo, Østfoldhallen. Ente Fredrikstadhallen eller Rolvsøyhallen, men Østfoldhallen.
Å nå skæ vel 1000-årsfeiringæ te Sjarsbår bli Østfoldjubbileume’, nå da? Eller nedære Glommæjubbileume’ eller noe aent som gjør det mulig for døm å blande sæ inn og sole sæ i glansen, som han Lars B skriver på Særpeliv.
Jæ trur jaggu ente at døm skjønner sjøl hvor frekke døm ær, jæ.
La oss si at jæ har bursda’ og så kommer nabo’n å sier at han vil angasjere sæ i jubbileume’ mitt. Nei, sier jæ. Nå ær’e mæ det gjelder. Ente dæ. Men da svarær’n: Men huss nå på at vi bor like ved siæ ta hverandre. Vi ær nesten sammæ fammilien. Dettæ hær kan vi vel gå sammen om. Som goe naboær.
Ælle ville vel væræ enige i at det ville væræ utrulig frekt?
Ja, unntatt døm som bur i Fredriksta’, da. For døm skjønner ente hvor grensæ går hen. Døm er baræ ute etter å karæ te sæ?
Dø, jæ skæ si dæ’ en ting: Jeg stolær ente på døm. Og det børte ingen andre gjøræ heller. Døm gjør sæ så lekre å smørblie, men plutselig har døm tatt ælt det du har. Med mæ har’e gått så langt at jæ tellær fingræne når jæ har tatt en a døm i handæ.
Og så baræ en ting tel før jæ sluttær:
Nå må ente særpingæne væræ så naive og godtruandes som døm pleier å væræ. Bestandig ær’e en eller aen som sier at nå må vi ente væræ så smålie. La oss væræ litt sjenrøse for en gangs skyld og vise oss som gode naboær og ta Fredrikstad med på festen.
Baræ vent. Jæ veddær på at det kommer te å skje.
Men da må han Engsmyr væræ litt tøff å si at nei takk, Fredrikstad, dennæ 1000-årsfeiringæ greier vi utmerka godt sjøl! Fredrikstads angasjement, “bidrag” eller rettære sagt innblanding er uønskæ!
Og hvis han trenger hjælp te å få te noen saftige formuleringær, kan han gå inn på Særpeliv. Der finner’n døm argumentæ som han trenger.
Ja, ja. Jæ får slutte her. Dettæ var’e ente mer enn så vidt jæ tålte.
Ha det, og se opp for slue Fredrikstadfølk.

Særpingen

Ingen kommentarer: