fredag 18. desember 2015

Burde ligget i Sarpsborg

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har bestemt at politidistrikt Øst skal administreres fra Ski - ikke fra Sarpsborg som først tenkt.
Det var et kupp fra Politidirektøren. Hadde han egentlig fullmakt til å bestemme hvor politiets administrasjonssentre skulle ligge? Burde ikke en så stor og viktig avgjørelse vært tatt av regjeringen - eventuelt Stortinget? Med andre ord på grunnlag av politisk behandling?

Politidirektoratet ønsket opprinnelig å legge hovedsetet i politidistrikt Øst til Sarpsborg.

Det hevdes at politidirektøren har valgt administrasjonssteder ut fra "politifaglige vurderinger".  Hvilke vurderinger er det? Og burde ikke lokaliseringene også vært basert på andre hensyn? F.eks. ressurshensyn som bruk av eksisterende lokaler - samt distriktspolitiske hensyn? Politiet er ikke - og skal ikke være - en stat i staten, men et integrert ledd i det offentlige serviceapparatet og i opprettholdelsen av et desentralisert bosettingsmønster.

Har politidirektøren brukt passer for å finne det geografiske midtpunktet i de nye, store politidistriktene? Er det det han kaller "politifaglige hensyn"?

I politidistrikt Sør-Øst ble Tønsberg foretrukket framfor Skien, Hønefoss og Drammen. Hvilke politifaglige hensyn slo ut til fordel for Tønsberg, og diskvalifiserte f. eks. Drammen som politidirektoratet foretrakk i første omgang?

Og hvilke politifaglige hensyn skiller Tønsberg fra Sarpsborg?

Politidirektøren poengterer at den nye strukturen ikke innebærer at alle fagmiljøer skal samles på ett sted. Da melder kjernespørsmålet seg på ny: Hvilke politifaglige hensyn la politidirektøren vekt på da han la administrasjonssenteret for politidstrikt Øst til Ski, men vil beholde fagmiljøer spredt rundt omring? Geografi? Demografi?

Jeg kan betro politidirektøren at det er nøyaktig like lang reiseveg fra Sarpsborg til Ski som det er fra Ski til Sarpsborg. Skjønt, med dagens teknologi burde ikke geografiske avstander spille noen rolle for internkommunikasjon eller kontakt med publikum.

Med plasseringen av administrasjonssenteret for politidistrikt Øst på Ski, har politidirektøren bidratt unødvendig til ytterligere sentralisering av allerede sentraliserte tjenester. Hvis han har vært seg dette bevisst, viser det manglende forståelse for ønskeligheten av å brukte statlige tjenester og spredning av kompetanse som distriktspolitisk virkemiddel. Har han ment at distriktspolitske hensyn, og spørsmål om utkant og sentrum, ikke var relevante hensyn ved lokaliseringen, har han til evidens vist at saken burde vært overlatt til politisk avgjørelse.

Det er ikke avbyråkratisering å overlate avgjørelser til byråkratiet. Det burde regjeringen og Stortingsflertallet forstått på forhånd. Har de forstått det nå?

Kay Olav Winther d.e.



torsdag 10. desember 2015

Kjører Fredriksstad Blad kampanje mot det nye sykehuset i Sarpsborg?


Det nye Østfold-sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er netttopp åpnet. Det er Norges mest moderne sykehus.

 At det nye sykehuset ble lagt til Sarpsborg, har vært en torn i kjødet på folk i Fredrikstad helt siden avgjørelsen om lokaliseringen ble fattet. Nå ligger det nye, moderne, flotte sykehuset der. Det er ingen ting folk i Fredrikstad og Fredriksstad Blad kan gjøre med det. Men de kan gjøre overgangen til nytt sykehus så problematisk og upopulær som mulig. De kan m.a.o. gi det nye sykehuset dårlig rykte.

Krisemaksimering
I Fredriksstad Blad dukker det opp den ene beskrivelsen verre enn den andre. Det meste er galt - og kritikkverdig ved det nye sykehuset. En anonym ansatt skiter i eget reir og svartmaler overgangen til "ny hverdag på et helt nytt sykehus" med bred pensel. En skribent med bopel i Gamle Fredrikstad lurer på om det nye sykehuset er en flopp eller et monster.

Trolig stopper det ikke der. Fredriksstad Blad gir generøst svartmalerne den hjelpen og spalteplassen de behøver for å få fram sitt begredelige budskap. "Østfold har fått nytt sykehus. Sykehuset har vært i full drift i 4 uker, og ledelsen er i ferd med å skvise all arbeidsglede og motivasjon ut av sine ansatte," skriver den anonyme ansatte som kan fortelle at pasientene synes at det nye sykehuset er "nakent og sterilt". En pasient hun har snakket med liker seg ikke. Bedre var det før da man kunne ligge ved det hjemmekoselige sykehuset i Fredrikstad, med andre ord.

Sjefene umulige
Å innvende at et sykehus er sterilt, er som å si at jeg likte drikkevannet bedre før da det var litt farge på det. Nå er det for sterilt.

Sykehuset i Sarpsborg er Norges mest moderne. Den anonyme ansatte bagatelliserer det siste innen teknologi, nye lokaler og rene, luktfrie toaletter. For hva hjelper nymotens hjelpemidler når sjefene ikke hører på de ansatte? "Tilbakemeldinger fra ansatte preller av som vann på gåsa," kan den anonyme fortelle.

Og de ansatte har mye å klage på. Det elektroniske kurve-programmet er for eksempel for avansert og stjeler to til tre ganger så mye tid som papirkurven, sier f. eks. de ansatte. Men ledelsen står på sitt. Det nye systemet øker pasientsikkerheten, sier den, så sånn blir det. Selvfølgelig hadde jeg nesten sagt. Man gir ikke avkall på ny teknologi, nye arbeidsmåter og nye behandlingsmåter for å spare de ansatte for strevet med å lære noe nytt.

For avansert
Den anonyme mener at det elektroniske utstyret er for avansert? Betyr det at den anonyme kritikeren ikke skjønner noe av det? Og ikke er innstilt på å lære å beherske det nye? Klart ny elektronikk tar tid i en overgangsperiode, og at papirsystemet som man har brukt til nå, er raskere før det nye er øvd inn. Det er jo det gamle og avlegse den anonyme kan. Men med ny elektronikk og nye arbeidsformer blir kanskje arbeidsdagen mer utfordrende og interessant? Hvis man da ikke er av dem som finner det mest bedagelig å surfe på kjente rutiner.

Ikke nok med at det er mye nytt for den anonyme å sette seg inn i, det er kaos på parkeringsplassen. Den planlagte parkeringsplassen er for liten, og sykehuset har utvidet med en grusplass. Tenk en grusplass, som attpåtil ikke ligger rett ved døra. Den anyme må derfor fra bilen til garderoben. Klart hun klager. Nei, da var det bedre i Fredrikstad.

Elektronikk i stedet for tusj og tavle
Og så er det nøkkelkort overalt. Nøkkelkortet kan man jo glemme. Hvordan skal man greie seg da? Ikke får de ansatte lov til å ha med seg veska til avdelingen, heller. De må derfor bære matpakka og lommeboka i hendene. Snakk om urimeligheter. Ikke rart at det er disse viktige tingene den anonyme er opptatt ved ved Norges mest moderne sykehus.

Første dag på jobben på det nye sykehuset var forresten bare kaos. Ingen forteller den anonyme hvor hun skal jobbe. Sjefen sitter i møte og lukker døra. Dessuten stilles hun over for stadig mer forvirrende elektronikk som gjør arbeidsdagen vanskelig. Den gamle whiteboardtavla er for eksempel erstattet med en digital tavle. Som om den gamle ikke var god nok. Den var i alle fall så enkel at den anonyme fra Fredrikstad kunne forstå den. Nå tar det lengre tid å finne ut hvilke pasienter pleierne skal ha ansvaret for. Og nøkkelkort må brukes, selvfølgelig. Altså idel fortredeligheter.

Enerom og lange korridorer
Og en ting til. Det er lange korridorer på det nye sykehuset. Sykehuset er for stort. Og for lite. Pasienter må ligge på gangen. Men det nye sykehset er i alle fall for langt! Pasientene klager over at de ikke orker å gå, og stolene som pasientene skulle hvile på underveis, er ikke kommet på plass ennå. Enda mer sommel og rot altså. Og: En del ansatte bruker sparkesykler. Så - unødvendig? - stort er dette nye sykehuset som liksom skulle være så mye bedre enn det gamle.

Pasientene savner ikke bare stoler i korridorene, de savner dagligstuer hvor man kan sitte ned med pårørende og andre pasienter. Nå er det bare enerom, og det kan bli ensomt. Et helt nytt sykehus. Uten dagligstue. Som sagt: Bedre var det før med sosiale flersengsrom hvor pasientene kunne holde hverandre med selskap. Enerom er ensomt. Riktignok kan famile og andre besøkende uten å sjenere medpasienter samles på pasientens enerom, men det blir liksom ikke som før. Minus i regnskapet der også.

Medisinproblemer
Ledelsen hører som nevnt, ikke på de ansatte. Nå skal det ikke lenger være ekstramedisiner på medisinrommet. Det må vi ha! sier de ansatte. Det er ikke plass! sier ledelsen. Altså ingen reserver. Når avdelingen ikke har medisinen pasienten bruker, må man derfor låne fra andre avdelinger. Men de andre har ofte heller ikke medisinen. Og ikke sykehusapoteket heller. Pasienten må vente, eller pårørende må ta med hjemmefra. Helt høl i hue altså.

Skjønt, her er det kanskje en aldri så liten logisk brist i resonnementet? Hvis medisinen er så sjelden eller spesiell at den ikke er å oppdrive ved sykehuset, og altså ikke engang på apoteket, ville den vel heller ikke vært i ekstraforrådet på avdelingen? Uansett: Det er ikke som før.


Slik ramser den anonyme opp det ene overgangs- og innkjøringsproblemet etter det andre. Renholderne kommer ikke når rom skal vaskes, pasienter - nå kalt buffersonepasienter - legges på den flombelyste korridoren uten skjermbrett og nattbord og rørposten virker ikke - for bare å nevne noe.

Krise?
Dette er krise, mener den anonyme. Og hva gjør ledelsen? Lar alt skure. Fra den høres lite annet enn formaninger via intranettet. I mens jobber de ansatte på spreng - opp til 50 - 60 timer i uka.

Også så usosialt alt er ved dette store, nye sykehuset. Personalet er så spredt. Man kan jobbe hele dagen uten å treffe flere av kollegaene.  Den anonyme savner pauserommet på det gamle sykehuset, med den slitne sofaen. Der fikk alle  plass. "De gode samtalene i lunsjen, janglinga." Bedre før altså! Mye bedre før.

Den anonyme er så nedstemt at hun ikke engang orker å delta i innvielsen hvor det serveres mat og marsipankake. Orker ikke. Klarer ikke å feire. Hun lurer på om hun holder ut på dette nye sykehuset hvor så mye er så galt? Her hvor det faglige må vike for nye systemer? Hun sier ifra til nærmeste leder, men hjelper det? Nei, ingenting av betydning skjer. "Den store leder har siste ord. Og det kan synes som om han er lite mottakelig for innspill," som den anonyme sier.

Flopp eller monster?
Har  helse-Norge gjort en alvorlig tabbe ved å bygge dette nye sykehuset? Er det blitt en flopp eller et monster?

Den som spør, er

Er det nye sykehuset på Kalnes Østfolds største flopp?

Det må være tillatt å spørre prosjektledelsen og byggherren hvor de ansatte var i etableringsfasen og under byggeprosessen? sier herr Sandvik megetsigende, før han gjentar alle de ankepunktene som den anonyme har listet opp.
    Herr Sandvik fra Fredrikstad blir så opprørt over hvordan pasientene behandles på det nye sykehuset at han "får lyst til å gråte samtidig som lysten til å vri halsen rundt på en eller flere er til stede."

    Uff og uff. Ja, da var det nok bedre før. Da var sykehuset mindre og hjemmekoselig og uten forstyrrende - og forvirrende - ny elektronikk.  Og så lå det i en annen kommune. Der sykehuset egentlig hører hjemme.

    Ingen innvendinger for ukvalifiserte for Fredriksstad Blad
    Nei, monsteret på Kalnes i Sarpsborg blir neppe til velsignelse - verken for syke eller ansatte. Det bør allmennheten innse - så snart som mulig.

    Fredriksstad Blad gjør i alle fall sitt til å "snakke sykehuset ned". Ingen innvendinger er så uvesentlige, ukvalifiserte eller rett og slett så tåpelige, at det ikke finnes plass til dem i Fredriksstad Blads spalter eller på bladets nettsider.

    All kritikk som kan diskreditere det nye sykehuset i allmennhetens øyne, synes å være velkommen. Her skal det nok bli morsomt framover!

    Kay Olav Winther d.e.