onsdag 31. mars 2010

Dette laget kan særpingæne slå


Særpetrener Roar Johansen kunne i fjor gledelig ofte stå fram og kommentere seiere for særpelaget som i år kan gjenta prestasjonen.
Her på TV etter at Sarpsborg 08 sendte FFK ned i 1. divisjon.

På "Fotballiv" tipper SA at FFK rykker rett opp i eliteserien etter kommende sesong.
Kanskje det.
Men SA kunne godt lagt til: Og deretter rett ned igjen.
For hvis rødbuksene ikke lever over evne og ikke bruker penger de ikke har, er det ingen ting som tilsier at de skal rykke opp i eliteserien. Enn si etablere seg der.
For Sarpsborg 08 er det greit at FFK har favorittstemplet. Det gjør fallhøyden mindre for særpingæne. Og desto større for rødbuksene.
Bare det ikke medfører mindremannsfølelse i særpeleiren.
Særpingær er best når de spiller uten forventningspress. Det gjelder ikke bare fotballkamper.
Da kan de slå seg løs og yte over evne.
Som f. eks. i heksgryta på "Værste" i fjor høst. Da FFK ble senket. Og henvist til å spille på det nivået der klubben ut fra økonomiske og spillermessige ressurser egentlig hører hjemme.
Glem ikke at FFK er laget hvor spillerne før fjorårets sesong sloss innbyrdes. Hvor de baktalte hverandre. Hvor de som forlot klubben, slengte "dritt" om både medspillere og ledelse. Hvor spillerne bidro til å fryse ut en trener som ikke hadde gjort annet enn å ofre økonomisk trygghet, sosial anseelse og trenermessig suksess på Kongsvinger for å hjelpe et FFK i nød.
Det er altså et lag med dårlig legede sår og store svakheter som møter til dyst når fotballen ruller i gang i årets 1. divisjon.
Ikke en uslåelig gigant! Som særpingæne ved et lykketreff slo ved hjelp av en overdose flaks i fjor høst. Særpingæne vant fordi de var best. Taktisk og teknisk.
Når SA skriver at "FFK-stjernene må klare å motivere seg til å spille for noen få hundre i Tromsdalen og Fyllingsdalen", får man inntrykk av at FFK-spillerne er et finere slag som urettmessig blir tvunget til å spille for plebsen.
Det er en helt feilaktig beskrivelse av de faktiske forhold.
Ikke er rødbuksene stjerner. Bortsett fra i egne øyne. Og ikke er det mer nedverdigende for dem enn for de andre spillerne i 1. divisjon å spille for glissent besatte tribuner.
Nei, kjære særpingær: Det er ingen giganter eller aristokrater - eller rødkledte som midlertidig er nede for telling fordi de var uheldige og snublet i det avgjørende øyeblikket - som stiller opp på motsatt banehalvdel 11. april.
Det er et lag dere - og flere andre lag i 1. divisjon - kan slå.
Hvis dere holder hodet kaldt, gir jernet - og ikke lar dere overmanne av underlegenhetsfølelse.
Lag en skikkelig strategi. Legg igjen beskjedenheten hjemme. Og vis hva dere kan.
Tvi, tvi. Jeg krysser fingrene.
Foran en krevende - og spennende! - sesong.
PS
At særpingen Joachim Thomassen spiller i feil farger, får vi skrive på kontoen for u-hjelp.

søndag 28. mars 2010

Nå ser det mørkt ut, Sparta!










Alexander Larsson og Jonas Andersen scoret 1 mål hver, men for mange utvisninger svekket Sparta som tapte på hjemmebane - igjen.

Nå ser det mørkt ut for Sparta.
Skal laget nå finalen, må det ett under til.
F. eks. at laget holder seg på isen.
M.a.o. ikke pådrar seg unødvendige utvisninger som gir Oilers mulighet til å score billige mål.
Sparta har gjort det bra i den sesongen som snart er over.
Sølvplass i serien og kamp om finaleplass i NM-cupen er ikke dårlig.
Men dette er ingen grunn til å slå seg til ro - og resignere.
De to neste kampene må vinnes.
Hvis Sparta vil krone verket med en finaleplass.
Og det håper jeg laget vil.
I alle fall vil mitt sarpepatriotiske hjerte det.
Jeg krysser derfor fingrene - og håper på 110 prosent innsats.
Og at utvisningsboksen blir stående tom.
Som jeg har skrevet så ofte før: Det er på isen at hockeykamper vinnes.
Og det er i utvisningsboksen at de altfor ofte tapes!

tirsdag 16. mars 2010

Bomring?

Motstandere av bomring rundt sentrum vil demonstrere foran bystyrets møte førstkommende torsdag.
På Facebook er det allerede etablert en "Nei til bomring"-gruppe. Som foreløpig har mer enn 6.500 medlemmer.
- Vi vil ha fram at det vil være politisk selvmord å gå inn for bomring, uttaler initiativtakeren til aksjonen, Kent Rasmussen.

Usosial ekstraskatt
Det er lett å forstå motstanden.
Bompenger er en ekstraskatt.
Som ikke betales av dem som har størst økonomisk yteevne, men av dem som er avhengig av bil for å komme fram. For å kunne utføre sine nødvendige, daglige gjøremål.
F. eks. barnefamilier. Og dem som skal til og fra arbeidet. Og ikke har reelle alternativer.
De som er så uheldige å bo utenfor bomringen.
Det er disse som får svi. Økonomisk.

Solidarisk samfunn
I et solidarisk samfunn beskatter man innbyggerne etter yteevne.
For deretter å løse og finansiere samfunnets oppgaver ved hjelp av midler fra fellesskapets kasse.
Avgifter bryter mot dette prinsippet. De ilegges ut fra det syn at bruker skal betale. Det gjelder kommunale avgifter. Merverdiavgift. Og bompenger.
Avgifter som alle bidrar til å uthule solidaritetsprinsippet.

Å trekke inn kjøpekraft
Noen ganger er det nødvendig for Staten å sette i verk særskilte tiltak for å trekke inn kjøpekraft. F. eks. for å motvirke inflasjon og for å sikre arbeidsplasser.
Andre tiltak for å oppnå samme virkning er å bruke mindre statlige midler. F. eks. til velferdsgoder.
I Norge er det slik at vi har penger. Men ikke har råd til å bruke dem.
Bompenger trekker inn kjøpekraft, men minsker ikke Statens pengebruk. De bidrar kun til at Staten bruker andre penger på fellesoppgavene - f. eks. veger og bruer - enn de den ellers hadde måttet bruke.

Penger på bok
Staten Norge mangler altså ikke penger. Vi har penger på bok. Og i oljefond.
Det Staten - altså fellesskapet - oppnår ved å kreve inn penger er m.a.o. ikke mindre pengebruk, men at penger trekkes inn fra brukerne av vegsystemet og overføres til fellesskapsoppgaver som like gjerne kunne vært finansiert ved hjelp av oppspart kapital.

Økt skatt
Hvis det er viktig for Staten å trekke inn kjøpekraft, kunne den økt skattene.
Men da hadde vel vinninga gått opp i spinninga?
Ikke hvis Staten hadde økt skatten for de rikeste. For dem som har mest. Og bruker mest.
Da ville belastningen blitt mer sosialt "rettferdig".
Men de rikeste er en sterk gruppe. Som bedre er i stand til å ivareta sine interesser. Enn vanlige barnefamiler med bil. Og derfor vanskelige å slåss mot.
Derfor tar Staten "bilistene" i stedet.

Kommunen i klemma
Men hvorfor skrive om Staten?
Og ikke fylkeskommunen? Eller kommunen?
Kommunen og fylkeskommunen har de rammebetingelsene Staten - representert ved Stortinget - gir dem.
Skal Sarpsborg kommune - og nedre Glommaregionen forøvrig - kunne løse sine aktuelle og framtidige kommunikasjonsoppgaver, må lokalpolitikerne bruke de virkemidlene de har fått tildelt.
Det har de ansvarlige partiene forstått.
Noen nekter imidlertid å ta ansvar. De er populister.
Fordi andre tar støyten, kan de gjøre seg lekre over for befolkningen ved å tale mot bommmer. Og bompenger.
Som de ansvrlige partiene nok også er i mot.
Men som de - som ansvarlige personer og partiet - vet at de må godta for å få løst kommunikasjonsoppgavene i kommunen. Og regionen.

Ansvar, mot og moral
Å si ja eller nei til bommer og avgift, er derfor ikke et spørsmål om å velge det ideelle.
Det er et valg mellom et sosialt urettferdig betalingssystem - som setter kommunen i stand til å tilrettelegge trafikkforholdene for dagens og morgendagens innbyggere.
Og et demonstrativt "nei-vi-er-oss- selv-nok"-vedtak.
Som helt sikkert gir en kortsiktig politisk gevinst.
Men samtidig er et nei til mot og moral.
Og til å ta ansvar for kommunens og byens framtid.

Finne seg i alt?
Men skal man da bare passivt finne seg i det som er vrangt? Og galt?
Nei!
Man bør protestere mot bompengesystemet.
På prinsipielt grunnlag.
Det er sosialt urettferdig.
Og partier som tror på og kjemper for solidariske samfunnsløsninger, bør legge bompengesystemet på historiens skraphaug, og finne mer rettferdige måter å finansiere fellesoppgavene på.
Men å hindre bomavgift i Sarpsborg, mens alle andre får finansiert sine oppgaver på denne måten, er ikke klok politikk.

søndag 14. mars 2010

Is så langt øyet rekker




Foto: Kow d.e. 13032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Det vil ta tid før båten kan settes på vannet i Høisand og på "Walberg-si'æ". Foreløpig er havnebassenget dekket av nærmere trekvartmeter tjukk is.

Nederst: Fast sterk is ligger fra "Sæltæ" til utafor Singleøya. Fiskerne sitter trygt.

Fiskerne på isen mellom Sandvika og Feriehjemmet må bore seg gjennom 60 centimeter is for å komme til åpent vann.
Det forteller lokalkjente som har sjekket forholdene, til SarpsborgNotater.
Du kan trygt kjøre lastebil på isen til utafor Singleøya, fortelles det.
Og våre hjemmelsmenn vet trolig hva de snakker om.
De som går tur på isen, har ingenting å frykte, beroliger de.
Heller ikke inne ved land. Hvor det er litt overvann etter snøsmeltinga de seneste dagene. Men under den fuktige overflaten er isen trygg.
Når fjorden går opp, og folk kan sette båten på vannet denne våren, kan man lure på.
Det blir i alle fall ikke til påske.
Det tror jeg at jeg kan garantere.
Men "isfiske" og late dager på en frossen, snødekt kile er heller ikke å forakte.
Sarpsborg har det meste.
Til alle årstider.

fredag 5. mars 2010

Sparta lever farlig

Foto: Kow d.e. 02022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sparta fikk bank i sin egen lekegrind.

Sparta liker å leve farlig.
Eller klubben har ikke evne til å lære av bitre erfaringer.
For to år siden valgte klubben Comet som motstander i sluttspillet.
Og ble utslått.
Denne gangen valgte særpelaget i sitt overmot erkerival Stjernen.
Som de av en eller annen uforklarlig grunn ser ut til å ha komplekser over for.
Første kamp er over.
Det gikk som det måtte gå.
Tap. På hjemmebane. For "bunnlaget" Stjernen. I Sparta Amfi. Norsk ishockeys vugge. Hockeytowns åndelige - og sportslige - sentrum.
Sølvmedaljene i serien er til å gledes over.
Men mer blir det antakelig ikke. I år.
Sluttspillet er trolig tapt. Allerede.
Fordi Sparta nå - som så ofte tidligere - er ute av stand til å yte sitt beste mot rødtrøyene fra Fredrikstad.
Først tap på hjemmebane. Så sannsynligvis tap i Stjernehallen.
Deretter gjør nervene seg gjeldende for alvor.
Spillerne blir ampre. Antall minutter i fryseboksen stiger faretruende.
Stjernen scorer i overtall.
Og dermed:
Penger i kassa.
Men adjø til alle former for ære, berømmelse og edelt metall.
Jeg gremmes!