lørdag 28. desember 2013

Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.

Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.
Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.
Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.
De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.

Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.
Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. 
Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.

Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.
Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.
Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.
Men som sagt: Bedre seint enn aldri!

I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.
Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.

Jeg kjøper ideen - usett.
Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.
En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.
Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.
Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.
 - Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.
Det vil han gjøre noe med.

Ja, gjør det.
Og gjør det raskt.
For det burde vært gjort for lenge siden.

Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. 
Egentlig ikke.
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.
Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.

Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.
Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.
Dermed var plassen opptatt.

Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.
Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.
Der hører han hjemme.
Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.

Men hva da med Sindres søyle?
Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?

Helst i østre bydel.
Det er der det opprinnelige Borg lå.
Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.
Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum",  og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.
Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. 
En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.

- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.
Det har han rett i.
Det bør vi være stolte av.
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." 
La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.

Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.

Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier -  et fint symbol på vennskapet med Betlehem.
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.
Lykke til!

torsdag 5. desember 2013

I ferd med å få opp øynene?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.
Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.

Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. 

I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.

Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.
Men der fikk det ikke sete.
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.

Senere har de karret til seg det meste.
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.
Fagskolen like så.
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.
Nå ligger den i - Fredrikstad.

Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.
Og der ligger det nå.

Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.
Resten ligger i - Fredrikstad.

Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.
Søvnen har vært dyp og ubekymret.

Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.

Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.

Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?

Se også:
http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html
og  http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html

torsdag 24. oktober 2013

Hetsen av Tommy i Stjernehallen


Tommy Kristiansen er en dyktig idrettsutøver.
I mange år kjempet han for Sparta.
Nå har han flyttet til Stavanger og spiller hockey for Stavanger Oilers.
Bare det å spille fast for Oilers under ledelse av Petter Thoresen er en bragd.

Da Tommy sist uke spilte i Stjernehallen ble han sjikanert av Stjernen-fansen.
Han ble kalt sigøynerunge og jævla tater gjennom hele kampen.
Tommy har nemlig "taterblod" i årene.
"Å bli kalt sigøynerunge og jævla tater, er rasisme. Det er trist og vondt," sier Tommy. 

Det er minst to ting å si om dette.

For det første: 
Det er ikke noe galt i å være verken sigøyner eller tater!
Det avgjørende er om du er et bra person - et OK menneske.
Tater er i likhet med andre "rasebetegnelser" bare en sosial merkelapp - helt uten betydning i et opplyst samfunn.

Mange Fredrikstad-folk bruker gjerne "tater" som nedsettende karakteristikk. 
Hører de at du er fra Sarpsborg, lurer de på om du er fra Bede - og etter deres definisjon, altså tater.
Sånn har det vært "bestandig".
Jeg har opplevd det mange ganger.
Dette er uttrykk for det åndelige nivået disse Fredrikstad-folkene befinner seg på.
Det er ingen ting å bry seg om.
Sånt uvitende tullprat på neanderthaler-nivå må man overse.

 Det er ikke lett.
Jeg vet det.
Men syns du at det er nedsettende å bli kalt tater, gir du dem jo egentlig rett.
Da godtar du at det er et minus ved deg.
Men det er det jo ikke.
Du er like bra som en hvilken som helst Fredrikstad- og Stjernen-patriot - ja, trolig enda bedre.

De ropene du ble møtt med, er uttrykk for dumhet!
Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.
Selv om jeg ikke tror på guder, bruker jeg bildet.
Dumheten er uovervinnelig.
Den dumme skjønner ikke motforestillinger og er uimottakelig for argumenter.
Brøleapene i Fredrikstad har vist at de ingen ting skjønner.

Konstater det, og gå videre Tommy.
Du blir ikke mindre av andres stupiditet og dumheter.
Det var ikke du som var taperen og offeret i Stjernehallen.
Det var de som ropte og hetset som var taperne - på tribunen og på banen.
Loosers er hva de var og er og alltid kommer til å være.
Du trenger ingen unnskyldning fra dem.
En unnskyldning er ingen ting verdt.

Daglig leder i Stjernen, Trond Magnussen, blir både lei seg og sint når han blir konfrontert med Tommy Kristiansens opplevelse i Stjernehallen, kan vi lese.
Han beklager og lover intern oppvask.
Han får følge av arrangementsansvarlige Per-Anders Müller som sier at det ikke er akseptabelt at publikum tar seg frem til utvisningsboksen. 

Men gripe inn under kampen og stanse Fredrikstad-fansens provoserende opptreden, var de ikke i stand til.
Hvor var de da hetsingen pågikk?
Etterpåklokskap er ikke klokskap.
Det er et ynkelig tilbaketog med halen mellom beina.
En leder ville stått opp og tatt tyren ved hornene.
Stjernen-lederne vendte det døve øret til og så en annen veg.

Nei, Tommy det er ikke du som har noe å skamme deg over.
Glem forsmedelsen og krenkelsen og gå videre.
Skammen befinner seg i Fredrikstad.

Kay Olav Winther d.e.


onsdag 23. oktober 2013

Steng døra for fylkesscenen - nå!


Satsing på en svinedyr fylkesscene i fylkets søndre utkant er dårlig politikk. Dårlig økonomisk politikk, og dårlig kulturpolitikk.
En fylkescene på Værste i Fredrikstad blir ikke en scene for fylket. Det blir en scene for Fredrikstad. I det alt vesentlige betalt med statlige og fylkeskommunale midler.
At mitt eget parti, Arbeiderpartiet, ikke ser dette, er uforståelig. Det må ha gått prestisje i saken.

Skal det bli slik at den blå regjeringen hvor Frp sitter på pengesekken, skal redde fylket og fylkets innbyggere fra en gedigen investeringstabbe?
I nøden spiser Fanden fluer.
Vi får håpe at Frp opprettholder sin motstand mot ytterligere subsidiering av Fredrikstad kommune og eierne av Værste.

Den rødgrønne regjeringen avsatte én million kroner til fylkesscenen på Værste i statsbudsjettet for 2014 og stilte i utsikt ytterligere 100 millioner i 2015.
Om Fredrikstad får disse pengene er nå usikkert. For det er Fredrikstad det i realiteten er tale om - ikke Østfold.
Skepsisen blant de blå er heldigvis sterk.

Av en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad framgår det at ordføreren i Fredrikstad har hatt møte med stortingsrepresentant Ulf Leirstein fra Frp om saken. Fredrikstad Næringsforening har også engasjert seg. Daglig leder i næringsforeningen omtaler den såkalte fylkesscenen som "noe vi har bygd opp". Det er altså Fredrikstad som kjemper for fylkesscenen og alle de statlige millionene som er stilt i utsikt. Ikke fylket og fylkespolitikerne. Klarere kan det ikke sies at dette er en Fredrikstad-sak - ikke en Østfold-sak.

Det er viktig at vi står sammen i Østfold, sier fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) - som er fra Fredrikstad. "Uten samhold på tvers av fylket ville det ha vært langt vanskeligere å få gjennomført utbyggingen av E6 og E18," sier han, og får det til å høres ut som om fylket skylder Fredrikstad en scene som takk for vegutbyggingen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, har stilt spørsmål ved om Fredrikstad har råd til scenen. Næringsforeningen stusser over spørsmålet.

Det gjør jeg også. Det er utrolig hva man han råd til, når man får andre til å betale for seg. Men har vi andre råd? For det er vi som blir sittende med regninga.

Vi får håpe at den blå regjeringa og stortingsflertallet setter foten ned. Først som sist. Og redder både fylket og storsamfunnet fra denne gigantiske feilinvesteringen.


 

søndag 4. august 2013

Tune gamle prestegård en perle

Foto: Kow d.e. 01082013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Tune gamle prestegård har store rom som danner en stilfull og hyggelig ramme om arrangementer av forskjellig art.


Moderne, enkle, stilfulle møbler er en kledelig kontrast til tømmerveggene og bordgulvene i de historiske rommene.


Her er rom for mindre og større forsamlinger og selskaper. Rommene kan brukes hver for seg eller sammen.
 God plass ...

... og smakfull innredning med lette stålrørsmøbler som kler det gamle rommet. Døra til høyre er ikke pusset opp, men bevart i sin "opprinnelige", alderstegne tilstand.


Ikke stort, men stort nok. Den gamle praktboligen rommer etter omgjøringen et effektivt, praktisk moderne kjøkken som ivaretar ethvert krav til hygiene og rasjonell matlaging.

Jeg har skrevet flere innlegg på denne bloggen om gamle Tune prestegård.
Jeg var - kanskje ikke helt uten grunn - redd for at den skulle bli solgt til høystbydende, husene revet og eiendommen bebygd med moderne hus som ville gi utbyggeren solid fortjeneste.
Sarpingene er ikke spesielt kjent for å ivareta sin bygningsmessige historie.

Bedre enn fryktet
Men heldigvis gikk det ikke så galt som man kunne frykte.
Kommunen sikret seg riktignok ikke denne perlen av en historisk bygning på det historiske stedet Valaskjold.
Men heldigvis dukket det opp en kulturinteressert og kulturbevisst person som så den historiske verdien og det aktuelle brukspotensialet i den gamle prestegården.
Kenneth Jensen heter han.
Han var riktignok ikke fra det opprinnelige Sarpsborg, men fra det utvidede Sarpsborg - kalt Fredrikstad - som ble befolket etter at svenskene hadde herjet og brent den gamle byen ved fossen.

Smakfull stilblanding
Uten å gi avkall på bygningens arkitektoniske og historiske kvaliteter, har Kenneth Jensen - for en stor del med egne hender - omskapt den ærverdige prestegården fra et bygg i tiltakende forfall, til et stilfullt og funksjonelt møte- og selskapslokale.
I den grad det har vært praktisk mulig, har han tatt vare på hovedbygningens arkitektoniske og bygningstekniske kvaliteter og kombinert disse på en funksjonell og smakfull måte med møbler og utstyr i moderne design.
En avdempet og smakfull stilblanding som lar begge stilelementer komme til sin rett.
Og som gjør det mulig å drifte lokalene på en rasjonell måte - til glede både for utleier, brukere og gjester.

Trevirke fra Agnalt
Den nye eieren har lagt ned betydelig egeninnsats og investert store midler for å at restaureringen skal bli så tidsriktig som mulig.
- Bøndene i Agnalt hadde plikt på seg til å levere nødvendige materialer til prestegården, forteller Jensen.
For å holde tradisjonen ved like, har vi hentet trevirke til tak, belistning og gulv i Agnaltskogene. Listverket er profilskåret lokalt slik at det er likt det som var brukt opprinnelig.
Vinduene har Jensen egenhendig restaurert.

Nok å gjøre
Etter restaureringen står hovedbygningen ved Tune gamle prestegård fram som et praktbygg hvor fortidens materialvalg og byggeteknikk kommer klart til syne i nakne tømmervegger, samtidig som moderne inventar gjør lokalene optimalt egnet som ramme om selskapelighet og sammenkomster av ulikt slag.
- Har folk i området fått øynene opp for disse fantastiske lokalene? Er virksomheten slik at dere klarer utgiftene?
- Pågangen fra folk som vil leie er upåklagelig, slår Kenneth Jensen fast.
Datamannen fra nedre Glomma som ble vert for de enestående selskapslokalene på gamle Tune prestegård på det historiske stedet Valaskjold i Sarpsborg.
Byen med den lange, rikholdige og ærerike historien.
Som den må ha hjelp utenfra for å ta vare på.
Heldigvis fins det folk som Kenneth Jensen og hans familie.


søndag 28. juli 2013

Ønske på 76-årsdagen: Særpeseier!

I morgen - den 29. juli - fyller jeg 76 år.
Jeg har bare ett ønske som jeg håper å få oppfylt på dagen: At Sarpsborg 08 slår Vålerenga!
Nå har det seg sånn at også Vålerenga fyller år i morgen.
Laget er 100 år.
Og har en hard kamp i bena.
I går tapte jubilanten 7-0 for et reservespekket FC Barcelona.
Oppvisningskamp?
Jo, jo - spanjolene holdt oppvisning, mens Vålerengaspillerne løp hjelpeløse i mellom uten å få utrettet noe som helst.
Ikke en gang et trøstemål fikk de satt inn.
Nå er nok ikke 08 fullt så gode som FC Barcelona, men gårsdagens kamp viser to ting:
Vålerenga har et middelmådig forsvar som kan utspilles, og laget har et middelmådig angrep som kan stanses.
Jeg tar det for gitt at særpelaget så vennskaps- og oppvisningskampen og fikk opp øynene for Vålerengas svake sider.
Som de skal utnytte i morgendagens kamp.
Og at de ikke gjør den tabben at de tenker at gårsdagens kamp ikke var representativ for Oslo-laget og derfor ikke kan gi lærdom som vil være nyttig i morgen.
For det er når et lag møter en motstander som er så mye bedre, at det viser sine svakheter - mangel på organisering og svake punkter.
Bl. a. sin mentale svakhet når det møter overlegen motstand og kommer til kort.
Den som vil sette Vålerenga ut av spill - mentalt, taktisk og spilleteknisk - hadde mye å lære av gårsdagens kamp som gav Enga braknederlaget 0-7, mjølkesyre i beina og rikelig med frustrasjon.
Jeg er en gammel mann og har det meste.
Som sagt, har jeg bare ett ønske for morgendagen: Seier over Vålerenga!
Kjære Sarpsborg 08, skuff meg nå ikke.
Oppfyll mitt beskjedne ønske.
Det er det minste dere kan gjøre for en usvikelig særpepatriot.
Tvi, tvi.
Jeg krysser fingrene.
Kay Olav Winther d.e.

onsdag 17. juli 2013

Røkkær 08 ner?

Dø, skæ jæ si dæ én ting?
Jæ trur at Sjarsbår 08 kommer te å røkke ner.
Jæ menær at når middelmådie lag som Odderæne og Lillestrømlingæne kan rese hjem fra Stadion med seier og tre poeng i sportsbæggæne, da varær det ente lenge før særpingæne befinner sæ på bånn ta tabellen.
Og skulle døm attpåtil miste et par ta døm beste spelleræne, blir veien ner te bånn kort og brutal.
Er'u ente enig i dettæ ressonnemanget, så vil jæ at du skæ fortelle mæ å særpingæne skæ få døm nødvendige poengæ fra?
Når guttæne tapær for døm dårliæste lagæ, blir det ente lett å slå døm som er bere. 
En og annen seier kanskje - eller en enslig pinne fra uajorte kampær - men det er ente nok.
Laget trenger mange poeng.
Som sagt: Hvor skæ 08 få døm fra?
Nei, laget fra Olavs by er nok fortapt.
Enda en gang.
Det er leit, men ælt tydær på at det at det er sånn det kommer te å gå.
Rett ner!
Særpelaget har to ælvårlige manglær: 
Døm skårær ente mange nok mål.
Og døm slepper inn for mange.
La oss ta det første først.
Jæ har sagt det før og jæ sier'e igjen: Spelleræne er for bleke og slumsete forran mål.
Døm førær spellet og skapær sjansær - men skårær ente.
Laget trenger en gålgettær siæs det.
Men det er gæernt.
Ælle døm som spellær framme, skæ væra gålgettærer.
Det skæ ente væra sånn at ballen bestandig må innom en eller to bestemte kællær før det skytæs.
Ælle - absolutt ælle - må få gå på mål og prøve å skåre uten å få kritikk for at døm ente brukte døm vanlige kanalæne.
Mangfold og et bredt angrep er svaret på måltørkæ.
Når særpingæne ledær eller ligger me uagjort ressultat, skæ døm ente tapæ.
Men det gjør døm.
Fordi forsvaret er for åpent.
Konnsentrasjon sviktær, og det gjøræs ælt for mange personlie feil.
Sånt går ente an i den høyæste divvisjon.
Der må det væræ høy fart og full konnsentrasjon hele veien.
Helt te dommærn blåser ta.
Slik det er nå, er spenningæ borte.
Det er baræ å se nedrøkket i øyæ.
Skulle døm - æltså laget i hjærte mitt - mot ælle formodningær - klare sæ likævæl, vil ingen bli gladære enn mæ.
Men den gledæ går jæ nok glipp'a.
Med sørgmodig hilsen
Særpingen

lørdag 29. juni 2013

Mer Østfold i NRK Østfold?

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad
18. mai i år

Grete Ruud er ny redaktør i NRK Østfold. Vil det bety mer Østfold-stoff i kanalen som er ment å skulle dekke hele fylket? Hittil har NRK Østfold nærmest fungert som en lokalradio for Fredrikstad.

Fra slutten av august får NRK Østfold ny redaktør.
Forhåpentlig vil den nye redaktøren sørge for at sendingene får en klarere Østfoldprofil.
Under Ulf Morten Gustavsens ledelse har NRK Østfold - på tross av navnet og på tross av arbeidsoppdraget - fungert som en nærmest renheklet lokalradio for Fredrikstad.

Nærsynt journalistikk
NRK Østfold har gjennom flere år vært påfallende nærsynt.
Det aller meste dreier seg om Fredrikstad.
Flere av medarbeiderne ser åpenbart på folk i Fredrikstad som "vi" og "oss", mens folk i andre deler av fylket er "de andre".
I Østfold-panelet sitter det rett som det er, personer som åpenbart mener at NRK Østfold er deres lokalradio.
De omtaler folk fra Indre Østfold, Halden, Sarpsborg og Moss som om de skulle være utenforstående - noen som ikke hører til.
Paneldeltakerne har ikke de nødvendige motforestillingene selv.
Og det kan man kanskje heller ikke vente.
De fleste er Fredrikstad-folk fra Fredrikstad - med velutviklet selvbilde.
Verre er det at de ikke blir vegledet eller korrigert av programlederne.
At NRK Østfold er og skal være, en Fredrikstad-radio ser det ut til å være samstemmighet om - både bak og foran mikrofonen.

Ingen statistikk
Jeg har tidligere bedt om å få se statistikken over distriktsdekningen i fylket.
Hvor mye av nyhets- og reportasjestoffet er fra Indre Østfold?
Fra Moss? Halden? Sarpsborg?
Slik statistikk føres ikke.
Ingen vet derfor i hvilken grad Fredrikstad er overrepresentert, og resten av fylket er forsømt.
Distriktsredaktøren i Østfold og distriktsdirektøren i NRK viser ingen interesse for å vite om distriktssendingen gjør jobben sin.
Derfor hangler det hele videre - med uomtvistelig slagside.

Ny kost
Men nå er ny distriktsredaktør ansatt.
Den nye kosten heter Grete Ruud, har bred journalistisk erfaring og jobbet for 30 år siden i Indre Østfold.
Hun vet derfor at stedet fins.
Eller hun visste det en gang.
La oss håpe at hun husker det, når hun setter seg i redaktørstolen.

Flytte til Fredrikstad
Grete Ruud bor i Råde.
Mer der vil hun flytte fra.
Til Fredrikstad!
Slik at hun kan spasere til jobben.
Mitt råd er at hun blir boende i Råde.
Slike at hun bevarer evnen til å se NRK Østfold og dens prioriteringer og prestasjoner på avstand.
Flytter hun til Fredrikstad, blir hun raskt like nærsynt som sin forgjenger, og som dem hun skal være arbeidsleder for.
Da varer det neppe lenge før også hun tror at det som foregår rett utenfor kontordøra er allmengyldig stoff med interesse for hele fylket.
Da er vi like langt.

Mot, handlekraft og integritet
Skal NRK Østfold bli en mediekanal for hele Østfold fylke, må det gjøres stor endringer - i tilnærming til oppgaven, og i daglig praktisk arbeid.
Presset fra lokale krefter for å beholde hegemoniet vil være stort.
Folk flest i Fredrikstad tror at en stengt Kråkerøy-bru er en nyhet av betydning for hele fylket, mens en stengt E 18 er en lokalsak for folk i Indre og folk som skal kjøre til Sverige den vegen.
Det vil ikke forundre meg om forholdsvis flere i Fredrikstad hører på distriktssendingen enn det folk i Indre Østfold gjør.
Det skyldes selvfølgelig at nesten alt NRK Østfold sender, er Fredrikstad-stoff.
Skal denne trenden snus, må den nye redaktøren vise mot - og handlekraft.
Hun må vise at hun har integritet og kan rette opp årelange forsømmelser.
Lykke til med jobben Grete Ruud.
Men flytt ikke.
I alle fall ikke til Fredrikstad.
Du har en jobb å gjøre.
Den gjør du best ved å holde avstand - og ved å bevare perspektivet.
Å kunne spasere til jobben bør forbli en romatisk drøm.

fredag 21. juni 2013

Glommabanen

Biltrafikken forurenser.
Verst er tungtrafikken, men også privatbilene bidrar til dårligere klima og miljø.
Behovet for større og bedre veger legger stadig større deler av dyrka eller dyrkbar mark under asfalt.

Kork og forurensning
Den uopphørlig økende trafikken skaper også andre problemer.
Trafikken inn til og ut fra byene korker seg.
I rushtidene - som forøvrig blir lengre og lengre - står bilene i kø og oser kulldioksyd og nox.
Og bilistene - som skulle vært på jobb eller hjemme ved middagsbordet - fortviler.
De har ikke noe valg.
De må til og fra jobb, og kollektivtrafikken er ikke noe alternativ.
Enten fins den ikke.
Eller den bringer dem ikke dit de skal, når de skal.
Derfor står de reisende i kø og kaster bort tid mens bilene de sitter i, produserer giftige gasser.

På skinner
La oss lage en bane som alternativ for dem som er avhengige av å reise i nedre Glomma-regionen, sier noen.
Utvklingen - og ikke minst det nye sykehuset i Sarpsborg - vil øke transportbehovet.
Økt trafikk betyr økte avviklingsproblemer og økt forurensning.
Under ledelse av den utrettelige entusiasten Osmund Ueland, har de satt seg ned, tenkt grundig og utviklet planer for det de har kalt Glommabanen.
En transportordning som går på skinner - i så vel konkret som overført betydning.
Banen bør gå til og fra det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg, innom bykjernen og ned til byen ved Glommas utløp, mener initiativtakerne.

Vent med å legge i skuffen
Det er en utmerket idé.
Som selvfølgelig raskt ble skrinlagt av de som helst holder seg til det "trygge" og tradisjonelle.
Interessant, men ikke realistisk, mener de.
Men så lett og så raskt bør ikke tanken om Glommabanen legges i skuffen.
NSB og ansvarlige planleggere og politikere - eller kanskje var det riktigere å skrive uansvarlige - er i ferd med å gjøre jernbanen til en hurtiggående "gjennomfartsbane".
Altså en bane med få stoppesteder som farer forbi der du bor, men ikke stanser, og som derfor ikke er noe alternativ for dem som bor utenfor de mest folkerike sentraene.
De øvrige må enten sette seg i bilen og kjøre til jernbanen eller finne alternative transportmåter.
Og sitter du først i bilen, kjører du like gjerne dit du skal, som å kjøre til jernbaneholdeplassen.

Vinn-vinn
Flere steder - som f.eks. i Bergen og Trondheim - har man lagt ned "trikken".
Det er uklokt og utidsmessig.
Det skjedde imidlertid i en tid hvor trafikken ikke var så stor, og forurensningen ikke var så påtrengende som den er i dag.
Og som den vil bli i morgen.
En nedre-Glommabane vil bidra til å snu trenden.
Den vil løse transportproblemene i regionen og spare miljøet - og den vil kunne virke som eksempel og inspirasjon for andre tettbefolkede regioner med behov for bedre trafikkavvikling og redusert forurensning og ødeleggelse av klimaet.
Altså en vinn-vinn-situasjon - med fordeler på kort og på lang sikt.

Sidrumpa og treige
Østfoldingene er kjent for å være litt sidrumpa og treige i avtrekket.
De rir ikke den dagen de saler, som det heter.
Når en turboperson som Osmund Ueland kommer utenfra og overrisler dem med spenstige ideer, går de derfor lett i forsvarsposisjon.
Det bør de ikke gjøre.
Uten Ueland hadde vi ikke hatt Inspiria i Sarpsborg.
Det var i manges øyne et uoppnålig luftslott, men nå står det der.
Og høster ære og berømmelse.

På alvor
Ueland er "gammel" jernbanemann.
Han vet hva han snakker om.
Forutseende, framtidsorienterte politikere bør lytte til ham.
Ta planene om Glommabanen på alvor.
Og sett alt inn på å få tanken realisert.
Gå foran med et godt eksempel og vis at Østfold ikke er akturutseilt, men kan tenke og handle både framtidsrettet og miljøvennlig.
Vis at fylket er i stand til å tenke utradisjonelt og løse sine stadig større utfordringer i transportsektoren på en forbilledlig måte.
Gå videre med de tankene Ueland og utvalget hans gjort seg til talsmenn for.
Og hvem bør fronte og lede prosjektet?
Svaret gir seg selv.

mandag 17. juni 2013

Vond lukt i Solberg-tårnet

Foto: Kow d.e. 16062013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når man går inn i Solberg-tårnet blir man møtt av uutholdelig stank. Den vonde lukta er overveldende i de fire nederste etasjene og innbyr ikke de besøkende til å nyte et måltid i anlegget utenfor etter å ha vært oppe i tårnet.

På veg til Sverige kjører vi gjerne innom Solberg-tårnet.
Spesielt hvis vi har barnebarn med, må vi avlegge tårnet et besøk.
Lørdag 16. juni var vi der med vårt barnebarn Mina Amanda.
Det var ikke en udelt behagelig opplevelse.

Lukt av do
Etter å ha gått langs historieveggen, og snakket om den historiske utviklingen den forteller om, gikk vi inn i tårnets 2. etasje.
Der ble vi møtt av lukt som vi ikke ville vente å oppleve på et slikt sted.
Det luktet rett og slett møkk - eller nærmere bestemt, utedo.
Ikke en svak odør, men ram, sterk lukt som fulgte oss oppover i etasjene, og avtok jo høyere vi kom i trappehuset
Kilden var avgjort et sted i de lavere etasjene.

Ikke fra WC-ene
Det slo oss at lukta kunne komme fra overfylte eller nedgrisete WC-er.
Det viste seg ikke å stemme.
Ikke i noen av de tre WC-rommene luktet det vondt.
Så hva var dette?
Hadde noen "gjort fra seg" inne i tårnet?
I utsiktsrommene, heisen eller trappehuset?
Vi så ikke noe uvanlig, men lukta var intens - og motbydelig.
Lå forklaringen i overfylt kloak-/septik-tank?
Eller i brudd på avløpsrør?

Krever raskt inngrep
Dette må de ansvarlige gjøre noe med - umiddelbart.
Om det er kommunen(e) eller fylkeskommunen som sitter med det formelle ansvaret er likegyldig.
Solberg-tårnet kan ikke få sitt rykte og ry ødelagt av at besøkende blir møtt av kvalmende møkkalukt.
Feilen må rettes, årsaken fjernes, og det må luftes ut - grundig over tid.
Neste gang vi kommer på besøk med et entusiastisk barnebarn, regner vi med å bli møtt av frisk, ren luft, ikke vond lukt som gjør både voksne og barn kvalme, og gjør besøket i Solberg-tårnet til en dårlig opplevelse og et dårlig minne.
Opplevelsen av den kvalmende møkkalukta sitter i.
Vi regner med at de ansvarlige gjør noe med saken - raskt!
Og vi er - når sant skal sies - overrasket over at årsaken og lukta ikke ble fjernet straks problemet oppstod.

fredag 3. mai 2013

Rådyr på kirkegården

Vi har plantet stemorsblomster på grava til mine svigerforeldre på Skjeberg kirkegård.
Det kunne vi antakelig spart oss.
Stemorplanter er det eneste som med sikkerhet tåler temperaturer under null.
Det er noe de fleste vet.
Flere har derfor plantet stemor på graver på Skjeberg kirkegård.
Til liten glede for dem som vil ha det pent på gravene, men til stor glede for rådyrene.

Rådyrene spiser blomstene
På grav etter grav har rådyrene spist blomster og blomsterknopper slik at bare bladrosettene og stilkene står igjen.
At det er rådyrene som er synderen, er det ingen tvil om.
Vi kjenner igjen adferdsmønteret og de avgnagde blomsterstilkene fra vår hage i Drøbak.
Der kan vi bare ha stemorsblomster i en urne på verandaen hvor rådyrene kan stenges ute.
I hagen kan vi verken ha stemorsblomster eller tulipaner - eller andre sommerblomster og stauder som rådyrene setter spesiell pris på.

Åpen kirkegård
Kirkegården ved Skjeberg kirke er åpen uten gjerde eller stengsel av noe slag.
Folk og dyr kan komme og gå til alle døgnets tider.
Det benytter rådyrene seg av.
For dem er kirkegården et matfat som stadig blir fylt på og fornyet av velmenende etterlatte som ønsker å minnes de døde med et gravsted som ser ordentlig ut.
Men jo flere friske planter, desto hyppigere besøk av rådyr som lærer stadig nye generasjoner hvor godbitene er å finne.

Jakt?
De som har ansvaret for kirkegården, må kjenne til problemet.
Hva gjør de for å - hindre - eller i alle fall begrense - rådyrenes adgang til kirkegården og gravene?
Nøyer de seg med å konstatere at dette er et problem som finnes på de fleste åpne kirkegårder, og som derfor ikke lar seg løse?
Ser de på kirkegården som et fredlyst sted hvor også rådyrene og andre skadegjørere skal få vandre fritt?
Eller har de søkt råd hos "ekspertisen"  for å få råd om hvordan rådyrene skal kunne holdes unna?
Og hvis "ekspertisen" kommer til at jakt - altså avliving- er eneste boteråd, er da de ansvarlige villige til å gå til et slikt skritt?
Eller må de som steller gravene rett og slett finne seg i blomstene blir spist og planter røsket opp av grådige rådyr?

mandag 22. april 2013

Sarpsborg eliteseriens Prügelknabe

Det er ikke lett å være fotballdommer. Men man kan ikke av den grunn vise forståelse for, og se gjennom fingrene med, alt det rare enkelte dommere finner på. Spesielt ikke i de øverste divisjonene. Det er for mye penger involvert til at man bare kan vende det andre kinnet til når dommerne gjør tabber som kan bety være eller ikke være for klubber og spillere.

Som nykommer i eliteserien har Sarpsborg 08 fått mer enn sin tilmålte del av feilaktige dommeravgjørelser mot seg. Åpenbare offsidesituasjoner er oversett og mål godkjent i stedet for annulert. Straffer er idømt på sviktende grunnlag. Kamper som i realiteten skulle vært vunnet, har dermed fått et annet resultat og poenghøsten er blitt langt mer nødtørftig enn den skulle vært. Det er feil som aldri vil bli rettet opp.

I går ble Sarpsborg utsatt for en kjempetabbe igjen. Dommer Ola Hobber Nilsen fra Nordstrand blåste ikke av da Sogndalspillleren Ricardo Santos to ganger plasserte handa i ansiktet på Tom Erik Breive, men da Breive og Santos kappløp om ballen og begge falt, fikk Breive rødt kort.

Jeg mener som Davy Watne i TV2 at dommeren skulle blåst av da Santos satte handa i ansiktet på Breive første gang. Da det gjentok seg skulle Santos forøvrig hatt gult kort.

Snuble-episoden var de to om. Breive løp nok fortest og gikk inn foran Santos, men han gikk etter ballen - ikke mannen. Han kunne nok kanskje med en viss rett vært avblåst, men skulle ikke hatt gult kort en gang. Og slett ikke rødt. Det var en monsteravgjørelse og vilkårlighet på sitt verste. Ikke en gang Santos mener at Breive skulle vært sendt av banen.

Alt jeg ber om er en fair sjanse, sier Sarpsborg 08-trener Bryan Deane til VG.

Det burde ikke være for mye å be om - eller forlange.

- Vi blir straffet fordi vi er en liten klubb, mener Deane.

Det har han nok dessverre rett i. Det koster nok mye mer for en dommer å legge seg ut med en av de store enn med lille Sarpsborg 08 som av forståsegpåerne er dømt nedenom og hjem likevel. Da spiller det vel ingen rolle om de får noen poeng mindre enn de rettelig skulle hatt?

Men sånn kan de ikke tenke. Rett skal være rett. Dessuten demonstrerte Haugesund i går at det ikke alltid er like lett å avgjøre hvem som spiller førstefiolin og hvem som må ta til takke med annenfiolinen i årets serie. Nederlagsdømte "arabarar" innviet den "nye" banen sin ved å banke seierstippede Rosenborg 3-1.

Dette viser at verken dommerne eller vi andre kan ta noe for gitt. Toppfotball er hard jobb og nådeløs forretning. Å bli dømt bort i kamp etter kamp, tærer på selvtilliten. Og på pågangsmotet.

Derfor bør dommerlauget gripe inn. Se på videoklippene og gi dommerne beskjed om ikke å ta noen sjanser. Ved tvil skal det røde kortet ikke brukes. Det er bedre at en synder som burde hatt rødt, slipper med gult, enn at en uskyldig sendes av banen og får karantene. Linjedommere som overser offside som resulterer i mål, må ikke få fornyet tillit før de har gjennomgått våkenhets- og oppfriskningskurs.

Og endelig: Videodømming bør innføres snarest. At dommeren i etterkant innrømmer at mål aldri skulle vært godkjent eller annulert, er ikke godt nok. Moderne fotball har ikke plass til slike feil. Derfor bør eksisterende teknologi tas i bruk.

Slik at rettferdighet kan skje fyllest.


mandag 15. april 2013

Bare poeng som teller!

Jönsson-ligaen stjal poengene på Stadion.
Vi hadde flaks, innrømmer Aalesund-trener Jan Jönsson ærlig over for NTB.
I løpet av de første minuttene av annen omgang var det utrolig at Sarpsborg ikke både hadde "utlignet og tatt ledelsen", skriver NTB-journalisten som karakteriserer Aalesund-målmann Stian Grytebust som banens beste.
Aalesund var altså egentlig ikke to mål bedre enn sarpingene.
Men de vant og la beslag på poengene, og det er det som teller.
Skudd i stengene, nesten-mål og et hjemmelag som spiller god fotball og truer serielederen, er god underholdning, men det er ikke stilpoeng i fotball.
Det er mål-poengene som teller.
Sarpsborg skulle hatt tre poeng mot Lillestrøm, men fikk bare ett.
Mot Aalesund ble det nesten scoringer, men bare nesten - og ingen poeng.
Etter hvert som de andre lagene sanker poeng, glir Sarpsborg nedover på tabellen.
Glir de for langt ned, melder nederlagfølelsen seg, og det blir vanskeligere å vinne.
Det er derfor viktig at Sarpsborg plukker poeng.
Laget er godt og spiller underholdende fotball.
Skudd på mål bør gå inn.
Ikke i stengene og ikke i klypene på keeper.
Nå er det ikke alle lag som har en Grytebust mellom stengene, men likevel.
Skal kampene ende med poengfangst, kreves det presisjon foran mål.
Og mer kynisme og vilje til å "ofre alt" for å få ballen over målstreken.
Sarpsborg slo Viking som senere har vist seg gode og har klatret høyt på tabellen.
Sarpsborg var også bedre enn Lillestrøm som senere har klatret, men i den kampen ble sarpingene dømt bort.
Og laget spilte jevnt med Strømsgodset som fortsatt er en av kandidatene til seriemesterskapet.
Sarpsborg er altså et spillemessig godt lag.
Men skal laget - mot alle odds - holde seg i Eliteserien, må laget ta poeng.
I alle fall på hjemmebane, men også i de fleste bortekampene.
Da Sarpsborg sist "var oppe" begynte laget overraskende bra, men ble for ressursfattig og svakt etter hvert og rykket ned.
La ikke det samme skje igjen.
Sarpsborg er en av de fattigste guttene i klassen.
Når skader og slitasje melder seg, har rikingene mer å supplere med.
De poengene laget kan samle i vårhalvåret, er slik sett dobbelt verdt.
Derfor bør ikke flere lag slippe unna med blotte skrekken slik Aalesund gjorde.
Sarpsborg burde hatt det ene poenget - minst.
Og tenk hva et poeng - eller tre - mot Aalesund ville betydd for selvfølelsen.
Og i fotball er god selvfølelse "den viktigste mannen på banen".
Derfor burde Jönsson-ligaen - som er svenskenes uttrykk for Olsen-banden - ikke fått med seg mer enn ett poeng fra Stadion.
Eller egentlig ingen.
Jeg håper at noen oversetter dette for deg, Brian Deane.


fredag 5. april 2013

Om å gjøræ å vetæ minst mulig?

Uffæmæj. 
I da' har jeg hørt på den radion neri Fre'iksta' som gir sæ ut for å væræ radion for hele Østfold.
Jæ hørte på noe døm kællæ Øtfoldpanele' og som ble ledæ ta en som hette Per Jørgen Olsen.
Si mæ, må en mangle kunnskap om døm enklæste ting utafor Fre'iksta' for å få jobb der nere?
Nå bynnær snart fotballsessongen, sa han som lissom skulle væræ programledær.
Men bevare mæ væl, fotballsesongen har vært i gang i flere uker ælt den.
For lagæ i den høyæste divvisjon - døm som tellær - vel å mærke.
Der Sjarsbårr er med.
Særpingæne har til og med slått Viking og hankæ inn tre poeng på Sjarsbårr stadion.
Dettæ børte dom ha fått me' sæ som later som om det er radio for hele Østfold døm driver.
At Freiksta' ente er go'e nok te eliteserien og må nøye sæ med å spellæ i en lavære divvisjon, betyr ente at sesongen i fylket først bynnær når døm rød-hvite kællæne tællær ut på den forgjeldæ mattæ på Værste'.
Det må væræ grenser for uvitenhet og trangsynthet sjøl i NRK-kontoræ i Gamleby'n.
Også det panele' døm hadde samlæ sammen.
Han ene visste ente mer enn programledær'n og da visste ente mye.
Jæ trur ente det er så mange på Twitter som har hørt om Sjarsbårr, sa'n og prøvde å væræ morsom.
Han ble ente motsagt.
I Fre'iksta'-radion faller sånt no' i god jord.
Hvor finner NRK sånne tullebokkær hen? 
Kan Sjarsbårr bli hovedstad æ? spørte programledær'n, og mente vel i fylket.
Nei, ældri svarte geni fra Fre'iksta'
Han hadde på en måte rett, for ingen kan bli det døm er, men det var nok ente det han tenkte på.
Sjarsbårr ER hovedstaden i Østfold!
Fre'iksta' har ældri vært hovedstad.
Unntatt i Fre'iksta'-følks egne stormanngærne tankær da.
Sjarsbårr er og blir sete for fylkesadministrasjon - altså residensby og hovedstad.
Mens Moss husær fylkesmann og resten ta statsforvaltningæ.
Fre'iksta' har ingen ting og er ingen ting.
Vondt å svælje før følk med oppblåst ego, men sånn er'e.
Jæ lurær på om døm kan lesæ neri dær jæ?
Jæ skæ i hvertfall sende døm lenke te dettæ innlegget.
Skjønt det er vel bortkasta.
Neri dær vet døm ællting best sjøl.
Det har døm ælltid gjort.
Snakk om å levæ i sin egen lille verden.

Særpingen

fredag 15. mars 2013

Bruk hue, Sparta!


Se der ja - nå er Sparta i semifinalen.
Sarpsborgs stolthet, guttæne fra Brevik, kan når de vil.
Eller rettere: Når de setter alle kluter til og bevarer konsentrasjonen hele kampen igjennom.
I morgen møter særpingæne Vålerenga på Jordal.
Det er en kamp Sparta kan vinne!
Vålerenga har kommet sterkt i løpet av sesongen, og det er ingen ting som tyder på at laget er kommet inn i en svakhetsperiode, men det bør ikke skremme "Spartæ-guttæne".
De må bare huske en viktig ting: Ishockeykamper vinnes på isen - ikke på utvisningsbenken.
Shampoo Knudsen tror åpenbart at ishockey er en pugilistsport.
Han finner slåsskamper mellom spillerne forfriskende og publikumsvennlig.
Laget hans vil trolig forsøke å lokke Spartæ-guttæne ut på glattisen - for å si det sånn.
La oss imidlertid slå fast: Slåssing er uverdig - og dumt.
Det har ingen ting med sport og idrett å gjøre.
Hvis Sparta vil vinne, så unngår laget slåssing og utvisninger.
Å la seg provosere er nederlag.
Uansett provokasjoner!
Det er mål som teller i ishockey, ikke knyteneveslag, tripping eller andre dirty tricks.
Som sagt: Sparta kan slå Vålerenga.
Til og med i Oslo-lagets egen lekegrind på Jordal.
Det har Sparta gjort før, og det kan laget gjøre igjen.
Men da må de legge all respekt til side, holde seg på isen, yte for fullt fra første sekund, stå på kampen igjennom og tro at det "nøttær".
Hvis Vålerenga taper den første kampen på hjemmebane, vil laget bli rystet og brakt ut av likevekt.
Et lag som er slått av usikkerhet gjør dumheter.
Morgendagens semifinalekamp er derfor dobbelt viktig.
Riktig håndtert kan den skaffe særpingæne et psykisk overtak foran de neste kampene.
Men "ente no kommer ta sæ sjøl".
Derfor: Rent spill og full fart hele vegen.
Kort sagt: Bruk hue!
Og: Tvi-tvi.

søndag 10. mars 2013

Fylkesscene til besvær

Flertallet i fylkestinget i Østfold vil ha en fylkesscene.
Altså en hovedarena for kulturell utfoldelse.
Den vil de legge på en øy i fylkets sørligste utkant.

Skadelig sentralisering
Om Østfold fylke trenger en fylkesscene er mer enn tvilsomt.
En slik scene vil bidra til sentralisering av økonomiske midler og skapende virksomhet.
Hele fylket - bortsett fra akkurat det stedet hvor scenen ligger - vil tape på en slik sentralisering.
Bygging av en slik scene vil koste så mye at de midlene som årlig burde vært brukt til å stimulere kulturell virksomhet rundt i fylket der folk bor, nødvendigvis vil bli kanalisert til virksomhet ved scenen.
Når man først har kostet på seg et slikt anlegg, kan man jo ikke la det stå uten virksomhet, ikke sant?

I utkanten
Skulle man likevel - på tross av økonomiske og kulturbetingede motforestillinger - bygge en fylkescene som kunne være til nytte for innbyggerne over alt i fylket, burde den vært bygd på et sted hvor flest mulig kunne nå den lettest mulig.
I et geografisk og kommunikasjonsmessig sentrum.
Flertallet i fylkestinget har imidlertid valgt å legge scenen i utkanten av fylket.
Ville noen drømt om å legge scenen til andre utkantområder i fylket?
Til Ørje i Marker f.eks.?
Eller Mysen i Eidsberg - eller til Askim?
Eller kanskje Hobøl eller Våler?

Lokalscene for Fredrikstad
Selvfølgelig ikke.
Scenen må jo legges der folk bor.
Og der det drives virksomhet som trenger en scene.
Og det er i Fredrikstad.
M.a.o.: I stedet for å legge scenen et sted hvor den kan medvirke til å skape virksomhet, legges den der den er vanskeligst å nå, trengs minst og vil skape minst ringvirkninger.
Og der det er størst aktivitet fra før.
Å tro at Fredriksstad skal virke som en surdeig for resten av fylket fordi om stedet får en scene som kan kalles fylkesscene - og som alle andre i fylket er med og betaler for - er ikke bare naivt, men totalt urealistisk.
Virker teater-, revy-, litteratur- og musikkvirksomheten i Fredrikstad som en slik inspirasjon og surdeig i dag?
Eller har de ved Glommas utløp nok med seg selv, mens folk fra resten av fylket er velkomne som tilskuere?
En fylkescene i Fredrikstad, blir en lokalscene for byen.
Ingen fylkesscene i egentligste forstand.
Fylkeskommunal og fylkesaktuell blir den bare når regningene skal betales.
Og kulturmidlene som kunne - og burde - vært brukt til å stimulere og finansiere kulturvirksomhet rundt omkring i fylket, havner i Fredrikstad.
I mange, mange år framover.
Bare de mest naive kan tro noe annet.

Publikum eller utøvere?
Østfold er ikke noe stort fylke.
Og kommunikasjonene er ikke verst.
Det vil neppe være uoverkommelig å komme fra Askim, Halden eller Moss til den nye fylkesscenen.
Selv om man må over Kråkerøy-brua.
Vil man til fylkesscenen for å se en forestilling, kan man sikkert for en gangs skyld trosse trafikkorker og finne en parkeringsplass.
Så hvis østfoldingene skal være publikum til det som lages av Fredrikstadfolk i Fredrikstad, vil trolig problemet være overkommelig.
Men vil en fylkescene der nede være et reelt tilbud til dem som bor andre steder i fylket, og skal utøve kulturell aktivitet?
Vil den være et reelt tilbud til barn, unge og voksne i Indre Østfold, Idd eller Våler - eller Halden og Moss for den saks skyld - som trenger et forum for skapende, kunstnerisk virksomhet?
Et verksted og aktivitetssenter hvor de kan møte fram flere dager - eller mest realistisk: kvelder - i uka?
Året rundt - uansett vær og føreforhold?

Millionsluk
En fylkesscene vil være et pengesluk.
Uansett hvor den plasseres.
Plassert i Fredrikstad vil den være et pengesluk som i all hovedsak kommer Fredrikstadfolk til nytte.
Resten av fylket blir ikke brukere.
De blir bidragsytere.
Betalere - ikke bare når de møter som publikum, men også når fylkets midler skal disponeres og når de skal ha midler til kulturaktiviteter der de bor.
For da vil de oppdage at pengene er brukt.
Brukt til scenen i Fredrikstad.
Den vil det neppe koste mindre enn 400 millioner å bygge.
Mellom 100 og 200 av disse millionene skal Østfold fylke bidra med.
I anleggskostnader.
I tillegg kommer 10-15 millioner kroner i driftsutgifter hvert år.
Samt redningsaksjoner og ekstrabevilgninger når kassa er tom.
Da blir det lite igjen til andre.
Tviler du på disse tallene?
Har jeg overdrevet?
Vil driftsutgiftene f.eks. kun beløpe seg til i underkant av 5 millioner kroner i året?
Vent og se!

Dyrere og dyrere
Det endelige ordet er ennå ikke sagt.
Foreløpig har flertallet i fylkestinget kun vedtatt å gå videre med planleggingen.
Det er en honningfelle som skal få politikerne til å tro at de har tid på seg, og at de kan ombestemme seg - senere.
Men det burde være åpenbart for alle, at jo flere millioner som brukes til planlegging, desto vanskeligere er det å si nei til det endelige prosjektet.
Et sent nei, vil bety at utgiftene til utredning og planlegging går tapt.
Og hvem vil være ansvarlig for at offentlige midler er sløst bort på et luftslott?
Jeg er redd for at tvilerne i Kristelig Folkeparti har lurt seg selv - og fylkets innbyggere - når de har latt seg overtale.
Det samme har Arbeiderpartiet gjort.
Og alle de andre som har sagt ja til videre utredning.
De har alle manøvrert seg inn i en situasjon hvor de kommer til å måtte si ja av hensyn til konsekvensene fordi alternativet vil bety tap av prestisje - og store pengebeløp.
Kulturarbeidet rundt omkring i fylket vil være den tapende part.
De eneste som tjener på prosjektet er kulturentusiastene i Fredrikstad.
Og de som har økonomiske interesser i "Værste".
De sikrer seg enda et gigantprosjekt som noen andre må betale for.
Selv vil de trolig le hele vegen til banken.
Fylkets innbyggere derimot burde gråte.
For det er de som til sjuende og sist må bære utgiftene.
Ved å forsake økonomisk støtte til egen virksomhet.
Maler jeg fanden på veggen?
Som sagt: Vent og se!

Kay Olav Winther d.e.






Ta dere sammen, Sparta!

Hva er det Sparta driver med?
Taper på hjemmebane og vinner borte.
Jo, flere kamper som spilles, desto flere penger blir det i kassa, selvfølgelig.
Og penger er noe Sparta trenger.
Men roter de bort avansementet, mister de jo inntektene de ville fått i semifinalerunden - og i en eventuell finale.
- Vi gleder oss til å spille på hjemmebane. Rutinene blir enklere, og nå gjelder det å forvalte hjemmebanefordelen, sa Sparta-trener Roger Forsberg foran den tredje kvartfinalekampen.
En kamp Sparta ikke bare tapte, men tapte etter å ha ledet og følt seg "trygge".
Trygge?
Ingen ting er trygt før "Hese Fredrik" har markert at kampen er over.
Manglende konsentrasjon og slapp innsats er det ikke plass til i ishockey.
Det vet Sparta-spillerne bare så altfor godt.
Men det vet Storhamar-spillerne også.
Derfor må vi ha fullt Sparta-trøkk i kveld slik Spartas nettside foreskriver.
Fullt trøkk fra første til siste sekund.
Seier i kveld og i neste kamp så er stillingen 4-2 i kamper og semifinaleplassen og flere kamper og mere inntekter er sikret.
Men denne drømmen går ikke i oppfyllelse hvis laget kjører for halv maskin, eller konsentrasjonen svikter i avgjørende øyeblikk.
Hamarsingene er sultne på suksess.
Det bør Sparta-guttæne være også - etter en heller laber sesong.
Vis tæl og vinnervilje!
Vi som "høller med guttæne fra Brevik" holder tommelen opp.