mandag 7. april 2008

Morglyd Johansen i St. Mariegate og Glengsgata


Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke kopieres eller brukes uten rettighetshaverens tillatelse

Morglyd Johansen var en interessant person for en ung gutt med mange slags interesser. Morglyd hadde et skattkammer av en forretning i St. Mariegate i nærheten av "Petter i Bua" og vis av vis Borg Bar - for dem som vet hvor disse var. Senere flyttet han som bildet viser, til Glengsgata. Men det var etter "min tid".

Å komme inn i butikken til Morglyd var et eventyr. Du ble møtt av en helt spesiell lukt som pirret nysgjerrigheten, og butikken var full av stort og smått. Mest smått.
Jeg var interessert i det meste, og det fant jeg hos Morglyd. Mynter, frimerker, spennende gjenstander - og en masse ting som ingen visste hva var. Ikke Morglyd heller. Men det hindret ham ikke i å gi en forklaring.
Frimerkene lå i små gjennomsiktige poser eller konvolutter som var laget av matpapir eller noe som lignet. Men frimerkene dekket hverandre, og skulle du se etter om alle tagger var på plass, og om frimerkene ellers var uskadde, måtte du åpne posen. Men da sa Morglyd nei. Han ville ikke ha ødelagt frimerkene, så du måtte kjøpe på egen risiko.
Og det gjorde vi. Skuffelsene kom når vi satt hjemme og plukket fram frimerker som vi hadde fra før, eller hvor en tagg eller flere var borte. Men det vanket også godbiter. Det siste merket i en serie du sparte på, eller spennede merker fra Magyarpost eller Helvetia. For ikke å snakke om tyske merker fra inflasjonstiden før krigen, hvor man i følge mytene måtte ha et trillebårlass med penger for å kjøpe et frimerke.
Alle myntene hos Morglyd var sjeldne. Mente Morglyd. Noen var norske. De fleste var utenlandske fra eksotiske land som vi knapt hadde hørt om. Vi var ikke så bereiste og verdensvante på den tiden.
Da Morglyd oppdaget at jeg hadde meninger, ville han diskutere. Morglyd var radikal. Jeg var frittalende, men kanskje mer liberalt borgerlig. På den tiden. Han hadde meninger om det meste. Og det hadde jeg også. Og begge var like påståelige. Vi ble ikke enige. Men jeg tror at vi likte diskusjonene begge to.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg husker godt Morglyd. Han var morfar til en kamerat av meg. Ken het han. Var innom "skraphandelen" hans noen ganger. Under EU-striden i 94 debatterte han og jeg heftig mot hverandre, uten at han kan ha ant hvem jeg var. Han var i mot, jeg var for.

Bertil Lund sa...

Morglyd var gift med Pauline Pedersen fra Tarris.
Og hun var søster av min bestemor Ingrid.
Likevel kalte jeg jeg ham allikevel " onkel Morglyd'.