Kuriositet eller logo?

Fikst grafisk påfunn, men er det en fengende logo? Designbyrået er fornøyd med eget verk, men har publikum grunn til å si seg tilfreds?

Sarpsborg har fått ny logo.
Den skal brukes i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
Logoen har fått en blandet mottakelse.
Jeg hører nok til dem som ikke er umiddelbart begeistret.
Jeg tror dessverre at logoen - som i og for seg er et fikst grafisk påfunn - er intetsigende.

Kjennemerke
Å lage en god logo er ikke lett.
Logoen skal ved hjelp av et bildeuttrykk kjennetegne det den skal gi assosiasjoner til og være figurmerke for.
Logoen skal stimulere til gjenkjennelse.
Til en umiddelbar aha-opplevelse.
Den bør derfor inneholde og gi uttrykk for noe av gjenstandens, varens, firmaets - eller kommunens - allment kjente egenart.
Den nye Sarpsborg-logoen forteller knapt noe om Sarpsborg.
Ikke om dagens Sarpsborg - og absolutt ikke noe om de 1000 årene som er gått.
Her vil det åpenbart være behov for det designbyrået kaller "grafiske støtteelementer", dvs. kjente elementer fra byen og kommunen forøvrig.

Etterskrift
De fleste ord og uttrykk bærer med seg konnotasjoner - dvs. assosiasjoner om begreper, tilstander og følelser som man ubevisst forbinder med ordet.
For de fleste vil PS trolig bli assosiert med Post scriptum - dvs. etterskrift, noe man burde ha husket tidligere, men kommer på i siste liten og derfor slenger på til slutt.
Det er ikke uten videre en positiv assosiasjon.

Gode intensjoner, men ...
Uniform Strategisk Design har laget logoen og designprogrammet.
Som det framgår av teksten på bildet ovenfor, er firmaet av en annen oppfatning enn den jeg gir uttrykk for.
Byrået er fornøyd med eget verk, og mener at den nye logoen gir assosiasjoner til byens historie og geografi, og at designprogrammet formidler fest og glede.
Grønt og blått representerer, i følge byrået, parker, dyrket mark og skog, og ikke minst vann som er "kjente elementer i Sarpsborg".
Og hvorfor PS?
Jo, "stoltheten ligger latent". "Sarpsborg har mye å by på. Mer enn du tenker på i hverdagen."
Mener byrået.
Som i gratulasjonsannonsen legger til et eget PS: "Du vet aldri når du treffer på et PS ..."

Ikke naturlige assosiasjoner
Det er godt at designfirmaet gjør oppmerksom på hvilke assosiasjoner man bør få.
Jeg tror nemlig at man skal lete lenge før man finner et eneste menneske som ved synet av 1000-årslogoen, spontant får noen av de assosiasjonene som byrået nevner.
Ved flittig bruk av "grafiske støttelementer" kan man i noen grad kompensere for dette, men der SarPSborg-logoen brukes alene, vil denne effekten med all sannsynlighet utebli.

Prøvd på opinionen
Designbyrået ønsker neppe at noen tråkker i "deres sirkler".
Det burde likevel, sammen med kommunen, brukt konsulenter.
Det skulle vært etablert et panel av "alminnelige, fornuftige mennesker" som på befolkningens vegne kunne uttalt seg om utkastene for å måle hvilken virkning de har på dem de skal henvende seg til.
Altså ikke for å treffe avgjørelse i saken, men for å gi tilbakemeldinger og råd.
Som designbyrået og kommunen burde merket seg.
Denne muligheten har kommunen forsømt.
Nå foreligger et resultat som trolig meget få er tilfreds med.
Det heter at det ikke er noen skam å snu, men dette valget er neppe til å endre.
Det er synd.
For byen og for jubileet.

Sarping spiller sarping i Sarpsborg

Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

Kanskje kommer kongen

Foto fra kongehusets nettside.

At kongen hedrer den tidligere residensstaden Sarpsborg med sitt nærvær når byen fyller 1000 år, bør være en selvfølge.

Sarpsborg håper at kongen vil være tilstede under 1000-årsjubileet i 2016.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje har allerede sendt innbydelsen.

Bør få svar prompte
Det er sånn det skal gjøres.
Selv om det er fire år til jubileet, og mye kan skje på så lang tid, er det fornuftig å fjerne alle tilfeldigheter, møtekollisjoner og motstridende interesser ved å være tidlig ute.
Det vil nok drøye før kommunen får svar på om kongen kommer, sier enkelte som mener å forstå seg på sånt, til SA 21. desember.
Det vil i så tilfelle være å beklage.
Kongen, kongehuset, hoffet - eller hvem rette vedkommende er - bør umiddelbart bekrefte at monarken - hvem han enn måtte være på det aktuelle tidspunktet - kommer og kaster glans over 1000-årsfeiringen.

Ikke en hvilken som helst by
Sarpsborg er ikke en hvilken som helst by i Norges historie.
Byen er grunnlagt av Olav Haraldsson den "Digre" som "satt" i Borg og styrte den delen av det daværende Norge, som han rådde over.
Sarpsborg var m.a.o. residensstad.
Sarpsborg har også vært en grunnpilarene i utviklingen av norsk industri.
Først som sagbruksby.
Senere som industriby i stadig utvikling og betydning fram til slutten av den tradisjonelle industriæraen mot slutten av 1900-tallet.

Nye bein
I dag er Sarpsborg en by som leter etter nye bein å stå på.
Spennende, framtidsrettet forskning finner sted på Borregaard.
Nytt, moderne sykehus innenfor kommunens grenser vil virke stimulerende på sysselsetting og utdanning og stimulere til utvikling av servicefunksjoner og etablering av tjenesteytende bedrifter.
Og Inspiria vil bidra til stimulere nye generasjoner av unge mennesker til å ta utdanning og søke sysselsetting utenfor den gamle industrien som historien er i ferd med å legge bak seg.
Kongen bør komme og bli kjent med utviklingen og utfordringene i den gamle residens- og industribyen ved fossen.

Pikkolofløyte med sordin
Sarpinger er ikke vant til å slå på stortromme for å gjøre seg bemerket.
De spiller helst pikkolofløyte - med sordin.
Tilbakeholdenheten gjelder ikke bare den enkelte, men også fellesskapet - kommunen.
Med beskjedenhet og liten selvtillit kommer man ingen veg.
At kongen - og stortingspresidenten, statsministeren og kommunalministeren - kommer til Sarpsborgs jubileum, er ikke å vente for mye.
Det er en selvfølge.
For kongen - og for oss.

FFK = Fare For Konkurs!

FFK - kan lesæs som Fare For Konkurs - letær landet rundt etter en kæll som er domdristig nok te å ta på sæ ansvaret for å væræ ledær i den skakkjørte klubben.
Te nå har døm komme te Drøbak.
Der har døm fonne han Svein Aaser som en gang i tidæ trådte barneskoa sine i neære Glomma-region, men som nå har bodd i Drøbak så lenge at han nesten må væræ for Drøbak-kæll eller Frogn-kæll å reine.
Da må det jaggu stå dårlig te, gett, når døm må hente formann ente baræ i en aen by, men til og med i et aent fylke.
Men er 'u guds gave te fotballn, så skyr 'u ingen midlær og biter hue ta all skam.
Døm "smartingæne" nere ved ælveutløpet - eller neære Pæddekommen, som jæ gjerne sier - har nok e mening med å jakte på nettopp han, tenker jæ.
For du kan si hva du vil om døm følkæ der nere, men døm er kreative.
Tenk baræ på ælt det døm har fonne på og satt igang for å få tak i og ha råd te å ha, han derre Pirrajan - eller hva han heter.
Det er utraddisjonelt økkonomisk nybrotssærbe, det.
Og han Aaser er en pengekæll.
Du skæ ente se bort fra at FFK-følkæ har fått med sæ det, og at døm ser fordelen ved å knytte te sæ en kæll som vet hvor nøkkeln te pengebingæne befinner sæ.
En som kjenner døm store guttæne og vet åssen han skæ få døm te å åpne lommeboka - og ente minst, kassæskrinet te døm bankæne, finnansinstittusjonæne og fabrikkæne som døm har ansvaret for.
Jæ for min del menær jo at døm rø og hvite bør se etter formann og styremedlemmer et helt aent sted, jæ da.
Det er jo åpenbart at døm som har ledæ klubben te nå, ente kan reglæne og ente kjenner te god regnskapsskikk, så kanskje døm børte finne noen som jobbær i skattevesenet te å ta døm fremste vervæ?
Eller en revvisor?
Eller polti?
M.a.o. noen som kan holde døm i øræ og tråkke på bremsæne når kreativviteten løper løpsk og forslægæ te smarte løsningær blir æltfor utradisjonelle.
Det ere nok ingæ fare for, tenker kanskje du. Døm har nok lært nå.
Ha, ha, svarær jæ da.
Døm skæ tross alt finnansiere et lag med spellerær som døm ente har råd te og drifte en stadion som døm ente har råd te, så fristelsæne te å ta noen snarveiær kan nok melde sæ.
Nå prøver døm altså først å få han Aaser på kroken.
Det skæ bli inntressant å se om han biter på.
Og åssen døm skæ klare gjeldæ og utgiftene sine.
Oppe i Borge sitter det en kæll som har skreve en bra krimbok fra neære Glommæ-området, men han hentæ skurken helt fra are sia Dammen.
Det børte ente veræ nøddvendig.
Vi har skurkær nok her lokkalt.
Skulle'n mangle et plot te e ny bok, bør'n ente gå langt.
Han har opplegget like uttæfor stuedøra.
Hører du det, Fjell?
Det baræ ligger og ventær på dæ.
Ja, ja, det var baræ dettæ jæ ville skrive noen ord om.
Ha det æ.
Særpingen

Dropp torget som sted for kulturhuset!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.

Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

FB stjeler æren

Fredriksstad Blad har omtalt årets beste norske øl – dvs. bokkølet fra Borg bryggeri i Sarpsborg.
Det har avisa klart å få til uten å nevne Sarpsborg en eneste gang.
Det lengste FB driver det til, er å nevne SA som kilde.
Men bare SA i forkortet form.
Ikke Sarpsborg. Ikke byen. Ikke hjemstedet til bryggeriet
FB legger vekt på at ”mannen bak vinnerdråpene” er fra Hvaler.
Og Hvaler regner jo Fredrikstadfolk sjenerøst som en del av sitt oppland - ja, nesten som en del av Fredrikstad - så da hører jo ølbryggeren og det premierte ølet hans, på en måte Fredrikstad til.
Og ikke til Sarpsborg hvor det velmeritterte og velrenommerte bryggeriet ligger.
Slik gjør FB den gledelige ølnyheten fra Sarpsborg til en Fredrikstad-sak.
Ganske sleipt og smålig - og dårlig journalistikk.

Sarpsborg-ølet best!

Bilde fra nettsiden aperitif.no

Bokkøl fra Borg-bryggeriet i Sarpsborg er kåret til "Årets Øl 2011".

Hard konkurranse
At bryggeriet i Sarpsborg brygger godt øl, er en kjent sak.
Både blant connaisseurer og "bælmere".
Nå er bokkølet fra Olavs by valgt til "Årets øl 2011".
86 ølmerker deltok i konkurransen.
Bokkølet fra Sarpsborg gikk først til topps i klassen ”Mørk lager”.
Deretter ble det kåret til landets beste øl i konkurranse med de øvrige klassevinnerne som var Birkebeinerpils fra Det Lille Bryggeriet på Rena, Wit fra Nøgne Ø i Grimstad, Ægir India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm og Dark Force fra Haandbryggeriet i Drammen.

Fagfolk og "alminnelige" folk
Kåringen ble foretatt av en fagjury på 25 personer samt en folkejury.
Folkejuryen har stemt via nettstedet aperitif.no.
Ølkåringen er i tilegg til aperitif.no et samarbeid mellom Ølakademiet, Drikkeglede og Det Norske Måltid.

Perfekt nyansert
Fagjuryen sier i sin uttalelse at bokkølet tradisjonelt har hatt stor betydning i norske mattradisjoner, men at det etter hvert har gått noe i glemmeboka og fått et ufortjent traust image.
Folk flest bør etter juryens mening, på ny få øynene opp for det magiske ølet som øltypen bokkøl er.
Om vinnerølet fra Sarpsborg uttaler juryen:
”Årets Øl har dypbrun farge med flott skum. Ølet har innbydende duft og smak av karamell, sjokolade, høst, bark og kaffe. Smaken er sødmefylt og er perfekt nyansert mellom bruken av humle og malt i ølet. Årets Øl er balansert og typeriktig og gir alt av seg selv og sin overflod av smak”.

Dessertøl
Det fyldige bokkølet har sin opprinnelse i Tyskland på 1350-tallet.
Det har altså lange tradisjoner.
Det brukes ofte til deserter og kaker, men også til hovedretter.
Det har dessuten vært brukt i medisinen - f.eks. for å forebygge sykdom.
Juryen viser til at polarskipet Fram, som forlot Christiania i 1893, hadde med seg solide forsyninger med bokkøl.
Bokkøl - gjerne blandet med rå eggeplomme - ble brukt som styrkedrikk på norske sykehus helt fram til 50-60-tallet.
Bokkøl bør når det serveres, ha en temperatur på omlag 15 grader
Da kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett.
Hvis du gjerne vil smake på vinnerølet, men ikke finner bokkøl i butikken, så har det sin alkoholpolitiske forklaring.
Bokkøl har en høyere alkoholstyrke enn pilsner, og det er derfor ikke lov å selge det i dagligvarehandelen.
Men det finnes sikkert et pol i nærheten.

Ulovlig å reklamere
Øl er en del av norsk mat- og drikkekultur - og tradisjon.
Akkurat som vin er en del av den franske.
Forhåpentlig blir dette innlegget oppfattet som et kulturbidrag og ikke som alkoholreklame.
For det er ikke lovlig.