onsdag 15. april 2015

Sarpsborg-elevene gjør det dårlig

Flertallet av Sarpsborg-barna er tilsynelatende ingen skolelys.
På de nasjonale prøvene for 5.-klassinger har de et alarmerende lavt gjennomsnitt.
Av de 14 største kommunene i Norge, er Sarpsborg-elevene dårligst både i lesing, regning og engelsk.
I lesing har Sarpsborg en score på 46,9 - godt under landsgjennomsnittet som er 49,6.
Når det gjelder regning, er resultatet enda mer nedslående.
Sarpsborg-elevene har en score på 46,3, mens landsgjennomsnittet er 49,7.
Også i engelsk henger Sarpsborg-elevene etter.
Landsgjennomsnittet er 49,7.
Gjennomsnittet for femteklassingene i Sarpsborg 47,8.
Det er hardt å si det, men gjennomsnittet for Fredrikstad-elevene ligger over gjennomsnittet i alle fag.
Mens altså gjennomsnittet for Sarpsborg-elevene for samtlige fag ligger under.
Kristia Svendsen, som er konstituert driftssjef for grunnskole i Sarpsborg kommune,  sier til Sarpsborg Arbeiderblad, at hun "isolert sett ikke er bekymret for resultatene".
Det burde hun være.
Både isolert sett og i en enhver tenkelig sammenheng er disse resultatene tydelige tegn på at noe ikke er som det skal være.
Driftssjefen forklarer at gjennomsnittstallene kan ha flere forklaringer.
F. eks. kan halvparten av elevene ligge i toppskiktet, mens den andre halvparten ligger på bunnen.  Eller alle kan ligge på midten, sier hun.
Det er ikke riktig.
Da ville prestasjonene ligget på gjennomsnittsnivå.
Andelen dårlige prestasjoner er større enn andelen gode.
Det viser resultatene.
Og det er det som gir grunn til bekymring.
Lavt gjennomsnitt, forteller ikke at Sarpsborg ikke har flinke elever.
Men det forteller med all tydelighet at altfor mange elever gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, og altså ikke har de kunnskapene man skal kunne forvente av barn på 5. klassetrinn!
Det er det som er problemet.
Elevene skal ut i et samfunn som krever kunnskap og kompetanse.
Før kunne elever uten særlige skolekunnskaper få seg ufaglært jobb på Borregaard eller andre industriarbeidsplasser i området.
Og dem var det mange av.
Nå er slike arbeidsplasser nesten ikke å oppdrive.
Og enda færre vil det bli.
Personer uten skolekunnskaper og formell kompetanse vil få det stadig vanskeligere på arbeidsmarkedet.
Skolesjefen i Sarpsborg er, etter det hun selv sier, ikke bekymret for dårlige prestasjoner på nasjonale prøver.
Men jeg er bekymret for at elevene ikke skal klare hele skoleløpet, sier hun.
Det er samme sak.
Dårlige prestasjoner, gir liten motivasjon for å gå på skole og lære.
Den som ikke lykkes, kan lett bli fristet til å slå brettet over ende, i stedet for å fortsette spillet.
Det er ikke de vellykkede elevene som dropper ut.
At nasjonale prøver måler gjennomsnitt og ikke individuelle prestasjoner, er dårlig trøst.
Lavt gjennomsnitt forteller at det er mange dårlige enkeltresultater.
Noen topprestasjoner veier ikke opp for dette bedrøvelige faktum.
Alle elevene skal som voksne, leve og fungere i et samfunn som blir stadig mer teknologisk.
Å oppnå høyt gjennomsnitt på nasjonale prøver, handler ikke om kommunal prestisje.
Selv om det ryktes at enkelte i overkant ambisiøse skoler, oppfordrer de dårligste elevene til å utebli fra prøvene for å få et bedre gjennomsnitt.
Det er ingen motsetning mellom høyt gjennomsnitt, og det å være opptatt av individuelle resultater, m.a.o. av hvordan den enkelte elev presterer.
At skolen i Sarpsborg bruker nasjonale prøver som diagnostiseringsverktøy for å avdekke hva den enkelte elev sliter med, er utmerket.
Men faktum står fast:
Femteklassingene i Sarpsborg presterer i gjennomsnitt dårligere enn flertallet av andre femteklassinger her i landet.
Det kan en industriby på veg inn i kunnskapsalderen ikke være fornøyd med.
Sarpingene skal som voksne leve i det samme samfunnet som femteklassingene i andre norske kommuner skal vokse inn i.
De skal alle konkurrere om de samme jobbene, og bidra til at samfunnet utvikler ny kunnskap og nye ferdigheter - både på vitenskapens og kulturens område.
Det er utmerket at Sarpsborg-skolen ikke har et overdrevet testregime, men konsentrer seg om å formidle kunnskap framfor å måle kunnskap som skulle vært formidlet.
Og jeg er enig med skolesjefen og Svein Larsen i at det kun er "en liten del av det som er skolens mandat, som kan testes".
Men det er ikke dette det dreier seg om denne gangen.
Her dreier det seg om dårlige prestasjoner på områder hvor kunnskapene kan måles.
Ingen er tjent med at realitetene defineres bort, eller at det snakkes om "noe annet".
Sarpsborg kommune har bare en ting å gjøre: Å forsterke innsatsen for å høyne nivået.
Mange foresatte som selv ikke har lang skolegang og formell kompetanse, står fremmede over for dagens skole.
Ja, personer med høyere utdanning også.
Mange er ikke "smartere enn en 5.klassing", og kan vanskelig hjelpe til på områder hvor de selv ikke har innsikt eller erfaring.
Nødvendig hjelp og veiledning må derfor elevene få på skolen.
I skoletimene bør elevene få undervisning som er tilpasset deres læreevne og faglige nivå.
Og etter skoletid bør de få leksehjelp av kyndige lærere og hjelpelærere.
Altfor mye såkalt leksehjelp gis landet over av ukvalifiserte som mer er ordensvakter enn leksehjelpere.
Hvis Sarpsborg kommune virkelig vil endre den bedrøvelige tilstanden som de nasjonale prøvene forteller om, så satser den på skolen.
Ikke en gang i framtiden.
Men nå!
Alternativet er en skole som ikke gir elevene den kunnskapen som de trenger for å leve og fungere i dagens og i framtidens samfunn.
Hvem er tjent med det?
I alle fall ikke Sarpsborg-elevene.
Og ikke Sarpsborg kommune som forsømmer å legge grunnlag for framtidig utvikling og velferd.
Kommunen derfor styrke skolen og bedre undervisningen.
Hvis noen skulle komme på å svare at det skulle kommunen gjerne gjøre, men dessverre har den ikke råd, er mitt gjensvar:
Kommunen har ikke råd til å la være!



mandag 13. april 2015

"Sarpsborg er ødelagt"

En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad,  har gjort haldenser av seg.
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene.
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.
Der har de ødelagt byen bit for bit.
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.
Byens grenser var trange.
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.
Men man har fortsatt å rive.
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.
Sarpsborg var en vakker hageby.
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.
En by uten "personlighet" og sjarm.
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?
Aldeles ikke.
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien  burde vært bevart.
For bare å nevne noe.
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.
Store ord.
Men han har vel rett.
Dessverre.