Tømmerhåndtering i Glengshølen

Foto: Kow d.e. 2008 ©

Tømmerfløteren ved Glengshølen. Der er han i sitt rette miljø, men dessverre sett av altfor få.

I dag står tømmerfløteren alene ved Glengshølen, men det har ikke alltid vært slik. På 1800-tallet og et stykke inn i det tjuende århundret var det yrende liv her. Tømmeret som var fløtet nedover elva sammenbuntet og som enkeltstokker, skulle løses opp. En og en stokk skulle loses videre opp i kjerraten og inn på sagbrukene.

Navnet kjerrat kommer av det tyske Kehrrad. Det var en trekkanordning som trakk tømmerstokkene fram der de ikke kunne fløtes.

Svarthvitbildene tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling og må ikke brukes eller kopieres uten rettighetshaverens tillatelse.

Her er tømmerkjørere og fløtere ved Glengshølen ca. 1905. Som vi ser, er vika full av tømmerstokker som skal videre til Borregårdssagene for å bli bord og planker - og bakhun. Kanskje skulle noen også til Hafslundssagene, for Hafslund hadde en transportbane for tømmer fra Glengshølen-Opsund-området tvert igjennom byen og over elva til sagene på Hafslundssiden.

Taubanen fra Opsund til Hafslund gikk høyt over bebyggelsen. Den krysset St. Mariegate på sin veg over byen. Det kunne ikke være hyggelig for byens borgere å ha svære tømmerstokker hengende over hodet. Bildet viser en av mastene til taubanen i en hage i St. Mariegate.