onsdag 5. desember 2012

Ente utdeling ta gaver ennå

Er'e noen som har missforstått her, eller?
Noen som ente skjønner sæ på kallendær'n?
For det er ente jul ennå.
Viss noen skulle ha trudd det - og julegavene ventær vi me' te juleftæn.
Det ser 'e ente ut som om Spartæ har fått me' sæ.
I går delte døm med gavmild hand ut tre poeng te Frisk innænte Asker.
Og ente nok me' at døm blå krigeræne har gått surr i kallendær'n, men døm vet ente å målet te motstanderæne står hen heller.
Døm klarte ente å lagæ mål i går, og døm klarte det ente forrige gangen da Frisk var på besøk hos døm.
Hva fellere guttæne fra Brevik, æ?
Når døm har tre periodær på sæ, børte det vel væræ mulig å knekke koden og finne ut ta forsvarstaktikken te Askerspelleræne og ente gå i den sammæ fellæ gang etter gang?
Vi snakkær tross alt om spellerær  i den ovarste divvisjon og ente om ammatørær.
Vi snakkær om følk som har det å stå på skøyter som jobb.
Skjønt uttrykke' "stå på skøyter" er kanskje ente så heldig?
Så la mæ understreke det for sikkerhets skyld: Når du står på skøyter, så skæ du bevege dæ. 
Å stå på skøyter er ente det sammæ som at du skæ stå stille og fungere som runningsbøye for motspelleræne.
Sånn som guttæne på årets lag i Spartæ ser ut te å tru.
Nei, nå kjenner jæ at jæ er skuffæ, gett.
Spartæ, Spartæ, Spartæ å er'e dere driver med?
Jæ skjønner at dere ente kan væræ på toppen a' tabellen bestandig.
Men holder dere på sånn som dere driver på nå, så kommer både Frisk og Lillehammer snart te å gå forbi dår.
Det er baræ én ting å gjøræ: Nemli' å ta sæ sammen.
Rett og slett å annalysere nederlagæ og baklengsmålæ sønder og sammen og lære ta feilæ som dere har gjort.
Det børte væræ nok erfaringsmatriale å ta ta for dettæ har vært en trist sessong så langt.
Det er nesten så jæ ente tørr å åpne avvisæ om morræn a' frykt for at jæ skæ få slengt et nytt forsmedelig nederlag rett i fleisen.
Som sagt: Nå er 'e snart jul - og dere kan hvile litt.
Men etter jul er 'e på'n igjen. 
Da håper jæ å se et helt a'ent lag på isen.
Et lag som gir jernet, er i stand te å gjennomskue motstanderæne, og i stand te å settæ inn effektive mottiltak som ressulterer i scåringær og poeng.
Døm andre - også døm som er bak dår - kjøper og handlær for å bli bedre.
Det har ente dere rå' te.
Derfor må dere dissponere de ressursæne dere har, på en bedre måtæ.
Å finne ut åssen det skæ gjøræs, er det viktigæste dere bør ta dere te i tidæ som kommer.
0 scåringær mot middelmådige motstanderær kan vi ente levæ med.
Noe må gjøræs!
Og det er dere som er der, som må gjøræ det.
Fort.

Beste hilsen
Særpingen
som ente er gla' akkurat nå

fredag 9. november 2012

Geografi er no rare greier

Østfollfottball og Østfoll Fottballkrets tenkte at døm skulle lagæ en stor fest for "fylkets aktører innenfor breddefotballen", forteller Fre'ikssta' Blad.
Festen skulle væræ på Tanumstrand i Sverige.
Men nå er planæne lagt på is. 
Årsakæ er at intressæ ente var stor nok. 
Det var ente mange nok klubbær som meldte sæ på.
Ledær'n i Østfoll Fottballkrets, han Øyvind Strøm, menær at han har forklaringæ.
Han trur at Tanumshede ligger for langt borte fra Fre'iksta'!
Nå stussær 'u kanskje og tenker: Fre'iksta'?
Skulle det ente væræ et arrangemang for Østfoll, æ?
Joa, men du skjønner at før døm som høller te neri der, så trur døm at Østfoll betyr det sammæ som Fre'iksta'. 
Døm ræjnær ælt ut fra tettste' der nere. 
Jammen, vil du kanskje si. Han Strøm han reppresenterer jo ente FFK eller Fre'iksta'-fotballen, han da. Ledær 'n ente Østfoll Fottballkrets, han æ? Han børte vel vetæ forskjell på tettste' der nere og Østfoll fylke?
Børte ja!
Men når 'u i lengre tid er hjernevaskæ ta FB og Demmokraten og NRK Østfoll - eller NRK Fre'iksta' som det vel børte hettæ for døm sender jo baræ Fre'iksta'-stoff - og attpåtel stadig hører om så fortreffelige døm er der nere - så er 'e ente rart om følk går surr i geografiæ og trur at Fre'iksta' er ' e sammæ som Østfoll.
Den tanken har nok ældri streifæ han Strøm, at folk i Indre Østfoll og Mosseregion - for ente å nevne fotballedæræne og utøvræne  i Sjarsbårr og Halden - gir blaffen i å langt det er mellom Tanumshede og Fre'iksta'. 
Men jæ har bodd der, så jæ vet å jæ prekær om.
Jæ menær, jæ har bodd i Sjarsbårr, jæ har bodd i Moss og jæ har bodd i Indre Østfoll og ældri har jæ møtt noe men'ske som har rejnæ avstandær ut fra utkanten ved utløpet ta Glommæ.
Ente skæ du få mæ te å tru at Haldenseræne syns det er langt te Tannum, heller.
Før følk i Halden er Tannum rett borti høgget.
Nei, vil du vetæ åffer arrangemanget ente ble noe ta, må du nok lete etter andre forklæringær.
Kanskje fottballen i Mosseregion, Indre Østfoll, Haldensområdet og Sjarsbårr ente ble tatt med på råd?
Kanskje hele greiæ skjedde over hue' på døm?
Kanskje døm ville hatt et ord med i laget?
Ente baræ kommæ med luæ i handæ og væræ med på noe som andre hadde bestemt og gjort i stand?
Ente vet jæ, men det kan væræ sunt å tenke over.
Og så kan det væræ lurt å tenke på hva Østfoll er for noe.
At det er hele fylke' og ente baræ en klikk med besserwisserær med æltfor stor ego, som høller te i utkanten der nere som Glommæ renner ut.
Planæne er ente lagt bort før godt, sier han Strøm.
Greit.
Da fåreslår jæ at han setter sæ ner sammen med reppresentantær for døm ulike delæne ta fylket og prekær ut om når og hvor og åssen det hele skæ årnæs.
Hvis arrangemanget er for hele fylket, da.
Hvis det egentlig baræ er for døm som høller te i ne'ære Sannsund, kan døm jo like gøtt legge det på Kongsten eller Værste.
Dit er 'e jo ikke så langt for Fre'iksta'-følk. 
Og dit vet jo døm andre veien, å. Hvis døm skulle få løst te å væræ med. For dit er døm jo nødt te å kjøre bestandig.
Det er merkelig det der.
Det er langt fra Fre'iksta' te Halden eller Askim eller Mysen, men ente så langt fra Halden, Askim eller Mysen te Fre'iksta'.
Geografi er no' rare greier.
Især når 'u bor i tettste' der nere hvor Glommæ renner ut.

Særpingen


tirsdag 6. november 2012

Heiæ Sjarsbårr

Dægærn døtte, trur du ente at særpingæne tok kortæste veien tebake te eliteserien, æ.
Akkurat som døm lovæ.
Skæ jæ væræ ærlig, så hadde jæ ente trudd at døm skulle greie det.
Jæ undervurderte nok han Roar og guttæne hannes. 
Døm hadde vilje, og døm har vært go'e.
Riktig nok har døm brakt mæ te fortvilelse enkelte ganger, når døm har tapt for motstanderær som helt klart er dårligære enn døm, men når enden er god, er allting godt heter jo.
Jæ bøyær mæ i støvet og grattulerer spellæræne, trenærn, ledæræne, sponsoræne - og hele Sjarsbårr med opprøkke'.
Men gløm ente én ting: Nå gjelder det å holde moralen åppe og spellæ for fullt sjøl om opprøkke' er sikra!
Gjør ente som Start og legg dår bakpå og forær laget dere møter, gratispoeng fordi dere har avsluttæ sessongen nå som dere er i mål.
Jæ ventær fullt kjør te dommærn har blåst for siste gangen dennæ sesongen.
Det er et spørsmål om morral!
Og når vi snakkær om morral.
Det er rart åssen synet på rett og riktig forandrær sæ med sittuasjon, gett.
Da Sjarsbårr røkkæ opp forrige gang, tvilte en del på om Østfoll hadde nok ressursær te å ha to lag i eliteserien.
Det var Fre'iksta' som børte væræ der, mente døm.
For døm der nere hadde døm beste førutsetningæne.
Men nå har pipæ fått en a'en lyd.
Nå er døm bekymra for at døm nedrøkkstrua polkagrisæne, skæ røkke ner. 
Nå vil døm med andre ord på død og liv ha to Østfoll-klubbær i toppserien.
Det som ente var bra for to år si'æ, er nå noe døm ønskær av hele sitt hjærte.
Og væl så det.
Moral?
Ja, moral er det.
Dobbeltmoral.
Da polkægrisæne røkkæ opp etter mange år i lavære divvisjonær, hevdæ lederæne der nere at Østfoll nå hadde fått laget sitt i toppserien, og at ælle børte støtte døm.
Døm prøvde til og med å få pengær fra Borrgår'n. 
Hvis laget fra nedære Sannsund nå skulle røkke ner, sånn at Sjarsbårr 08 blir alene om å reppresentere Østfold i toppserien, bør vel døm - etter sammæ tankegangen - få økkonomisk støtte fra ælle delane ta fylke'?
Fra bedriftæne i Fre'iksta', for eksempel?
Da kan vi vel rægne med at han Høili og andre der nere som har flere pengær enn døm trenger, hjælper Sjarsbårr 08 med å skaffe døm 10 millionæne som døm trenger for å toppe og drifte laget sånn at døm ente røkkær ner igjen etter neste sesong?
Eller er det dærre med laget for hele Østfoll noe som baræ gjelder når det er FFK som spellær i elitesierien?
Det skæ bli intressant å se å lett det blir å skaffe døm pengæne som ska te.
Særpingær flest er beskjedne følk.
Nå gjelder å legge bort beskjedenhetæ og be om pengær over ælt der det er pengær å finne.
Blir særpingæne alene i toppserien, bør dom be om pengær i Fre'iksta'.
Der nere er døm jo vant te å se stort på det.
Der føler døm ansvar for hele fylket - etter det døm sjøl sier.
Og når det kommer te støkket, er jo Fre'iksta' bæra en utkant av Sjarsbårr.
Det er noe ælle med litt kunnskap om historiæ vet.
Så Sjarsbårr, la dår ente stoppe.
Løkke te med innsamlingæ!
Jæ føller me'

Særpingen

mandag 25. juni 2012

Hafslund Hovedgård 250 år?

Hafslund har nettopp innbudt til stor jubileumsfest i Hafslund-parken.
Foranledningen var at Hafslund Hovedgård er 250 år.

Eldre enn som så
Det hevder i alle fall eieren, Hafslund, at den er.
Men det kan da umulig være riktig?
Hovedgården er vel mye eldre enn det?
Riktignok har hovedbygningen brent et par ganger, og er blitt bygd opp igjen, men det forstyrrer vel ikke kontinuiteten - eller alderen?
Den nåværende staselige, slottsliknende hovedbygningen stod riktignok "ferdig" i 1762 - eller vel egentlig i 1761? - men gården er - fortsatt så vidt jeg vet - mer enn 400 år eldre.

Fins i 1344
Norge hadde i middelalderen et sinnrikt forsvarssystem.
Landet var delt i skipreder - dvs. forsvarsområder - og lid som var rekrutteringsområder som måtte stille mannskap til disposisjon f.eks. ved krig.
Bygdebok for Skjeberg forteller at eiendommene Hafslund og Torp nevnes som et lid i et brev fra 1344.
Gården er derfor minst 668 år gammel.
For nærmere 700 år siden var den del av kong Magnus Eriksens krongods.
Men det er grunn til å anta at gården er enda eldre.

Brann stanser ikke historiens gang
Byen Borg ble grunnlagt av kong Olav Haraldsson i 1016.
Senere fikk den navnet Sarpsborg, ble herjet av svenskene og brent ned i 1567.
Den mistet sin bystatus som den fikk igjen i 1839.
Om fire år skal byen feire sitt 1000-årsjubileum.
Ingen - bortsett fra historieløse Fredrikstadfolk - vil hevde at byen kun er 173 år gammel.
Skal det settes spørsmålstegn ved Sarpsborgs alder, må det være fordi byen - dvs. bosetningen ved fossen - antakelig er enda eldre enn den fortifiserte byen Olav anla som sin hovedstad for snaue 1000 år siden.

Riktig historie
Akkurat som det er å fordreie historien å hevde at Sarpsborg er snaut 200 år gammel, er det å si at Hafslund hovedgård er 250 år.
Den nåværende hovedbygningen er 250 år.
Men ikke gården.
Den har eksistert, og har vært krongods og adelig setegård,  i rundt regnet 700 år.
Å hevde at Hafslund Hovedgård er 250 år, slik Hafslund-selskapet har gjort, er å fordreie historien og føre dagens - ofte historieløse - mennesker bak lyset.
Hafslund - og Sarpsborg - har lang historie å være stolt av.
Historien bør fortelles om og om igjen for å bidra til å gi identitet, selvfølelse og stolthet til stadig nye generasjoner sarpinger.
Men skal dette fungere etter forutsetningene, må historieberetningen være riktig.

fredag 15. juni 2012

Jobs borte - hva nå?


Bilde fra Spartas nettside.
Tore Jobs har sluttet i Sparta.


Ishockeyklubben Sparta og Tore Jobs har skilt lag.
Etter 8 års samarbeid.

I en pressemelding sier Sparta at Jobs har valgt å fratre fra og med onsdag 13. juni.
Pressemeldingen sier ikke klart hvem som har valgt å avslutte samarbeidet.
Det framgår at det udefinerte "man" etter en grundig prosess" knyttet til klubbens videre utvikling" har kommet til at det er det beste for begge parter at Jobs slutter.

Styret takker Jobs for den innsatsen han har gjort som daglig leder i klubben og peker på at i den tiden Jobs har stått ved roret, har klubben hatt en fantastisk utvikling både sportslig og på annen måte.
Men nå er det altså slutt.

Den siste sesongen ble en skuffelse.
Etter at Sparta tok the double for to sesonger siden, kom fjorårssesongen som en kalddusj.
Hvem var ansvarlig for de disposisjonene som førte til denne nedturen?
Og hvem var ansvarlig for at økonomien til suksessklubben ble slik at den ikke hadde råd til å kjøpe de forsterkningene den sårt trengte?

Jeg konstaterer at jeg - i likhet med styret - mener at Jobs har en stor del av æren for framgangen de seneste årene.
Men da har han også en vesentlig del av ansvaret for tilbakeslaget.
Slik sett var det derfor på sin plass at han fratrådte og gav plass til nye, friske krefter.
Dvs.: Nytt pågangsmot, ny entusiasme, nye ideer, ny inspirasjon.

Sparta er viktig for Sarpsborg.
Viktig for selvfølelse og identitet.
Sparta Amfi er den første innendørshallen som ble bygd i Norge.
Sarpsborg - og guttæne på Brevik - var pionerer.
Den arven skal vi ta vare på.

Det gjelder derfor nå at Sparta ikke tror de finner rette mann på billigsalg.
Eller ved å lete rett utenfor stuedøra.
De viktigste når man skal spille ishockey er guttæne på isen.
Men det hjelper ikke med skøyte- og spille-ferdighet hvis klubben ikke fungerer optimalt.
Det gjelder derfor å finne en person som kan styre skuta mot nye bragder og suksesser.
Bruk tid og finn den beste. 
Fordi Sparta fortjener det - for å vri litt på en forslitt reklamefrase.
I dette tilfellet er den sann og riktig.
Sparta fortjener den beste.

tirsdag 22. mai 2012

Rive, rive, rive


Foto: Kow d.e. 26062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her i krysset mellom Kirkegata og Bispegata - og som en naturlig integrert del av "museumskvartalet" - lå det åpenbart bevaringsverdige huset som museets ledelse mente at den ikke hadde råd til å bevare, og som den derfor skyndte seg å rive slik at ingen skulle få anledning til å sette i gang en effektiv redningsaksjon. Riving av verneverdige bygninger er ikke kulturpolitikk, men - og uansett begrunnelse! - vandalisme.

Sarpingene lærer aldri.
De gjør den samme feilen om og om igjen.
De river og river og utsletter byens særpreg og historie - bit for bit, hus for hus.
Den lave hagebybebyggelsen som gav byen karakter, og som illustrerte den trinnvise utviklingen fra byen fikk tilbake bystatusen i 1839 og fram til de par første 10-årene etter krigen, er det etter hvert bare usammenhengende rester igjen av.
Arbeiderklassens, funksjonærstandens og kjøpmannsstandens boliger rives uten tanke på den kulturverdien de har og hva de betyr for trivsel og for følelsen av å høre hjemme - av å høre til.
Bymiljøet er endret.

Foto: Kow d.e. 13052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eksempel på hus som sarpingene ikke forstår den industrihistoriske og kulturhistoriske betydningen av. Hva forteller et slikt hus om industrihistorie, kulturhistorie, påvirkning utenfra, Borregaardsmiljøet, funksjonærhistorie, arbeiderhistorie, klasseskiller og sosial lagdeling og forskjeller? Blir dette det neste huset som de lokale museumskreftene sørger for å rive i stedet for å bevare?


I bytte for en koselig, intim hageby har vi fått en bykjerne hvor "moderne" bygninger av stål, betong og glass preger synsinntrykket.
Upersonlige hus uten særpreg.
Resultat: En bykjerne uten varme og sjarme.
Og akkurat i det vi tror at at nå kan det ikke bli verre, vedtar de som skulle ta vare på historien å rive et verneverdig hus som de har fått ansvaret for og fått mulighet til å bevare for ettertiden.
Men i stedet for å bevare, vedtar museumsfolkene å rive.
Den tids- og miljøtypiske bygningen Bispegata 11 rives fordi vernerne ikke har råd til å ta vare på den.
Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne og ører.
Kan det være at sarpingene - både de som river rundt omkring i byen, og de som river på Borgarsyssel Museum - ikke forstår at det er historien og dermed byens - og innbyggernes - identitet de kvitter seg med?

mandag 19. mars 2012

Snipp snapp snute, Sparta er ute

Det innlegget som opprinnelig stod her, har dessverre ved en feiltakelse forsvunnet ved innleggingen av nytt innlegg.

fredag 24. februar 2012

Kruseduller med sarpingen Øistein

Foto: Kow d.e. 21022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Sarpingen Øistein Kristiansen engasjerer barn og voksne med sitt tegne-show på NRK Super.

Det sies at Ole Solskjær er den nordmannen som er best kjent ute i verden.
Mon det.
Tegneren Øistein Kristiansen fra Sarpsborg går ham trolig en høy gang.
Anslagsvis har mer enn 400 millioner mennesker rundt omkring på kloden sett Øisteins TV-programmer.
Hittil.

Fra gatetegner til megakjendis
Etter en forsiktig start som gatetegner i Norge, slo sarpingen for alvor igjennom i Oceania og Asia.
I dag vises programmene hans over store deler av verden.
I tillegg til TV-opptredener har Øistein utgitt flere bøker, filmer og app'er som man kan ha stor glede av.
Dette er meningsfull moro.

Hjem til Norge og Sarpsborg
Nå er tegneren kommet tilbake til gamlelandet og hjembyen.
Øistein er født i Sarpsborg og bor på Grålum i Sarpsborg, og er helstøpt sarping, men har kontor i en by litt lenger nede ved Glommas utløp.
Går du inn på Øisteins nettside, kan du få det inntrykk at han er fra byen "nerafor her", men det er han ikke.
Han bare driver litt utviklingshjelp ved å ha kontor der.

Barn og voksne imponert
Øistein er et forfriskende innslag på TV.
Ungene er imponert over hvordan han med utgangspunkt i kruseduller og enkle streker tryller fram de fineste bilder.
Men det er nok ikke bare barn som føler seg inspirert til å ta fram blyant, ark og farger for å prøve sine tegneferdigheter når Øistein har vært på skjermen.
Sarpingen sier at hans mål er få hele verden til å tegne.
Det målet er han i ferd med å nå.

Særpedialekt
Alf Prøysen brukte Hedemark-dialekten sin og ble ikke mindre populær på det.
Øistein prekær særpedialekt.
På riksdekkende TV.
Det er bra.
Ja, det er bedre enn bra. Det er alldeles utmerket!
La oss inderlig håpe at han holder fram som han stevner.
Det er bare en måte å bekjempe språklige fordommer og kulturjåleri på, og det er å bruke dialekten slik at den forbindes med noe positivt.
Noe akseptabelt. Noe som gir "status".
Det gjør Øistein!
Og det skal han ha takk for.

To beskjedne ønsker
Jeg ser og hører på Øistein - og gleder meg.
Både over tegneferdighetene hans - og over at han prekær særpedialekt.
Barnebarna mine tilhører også tilhengerskaren.
Jeg har imidlertid to små, beskjedne ønsker som du, Øistein, uten problemer kan oppfylle:
1. Rediger teksten på den ene nettsiden din slik at det ikke ser ut som om du egentlig er fra en annen by enn den du er født i og bor i.
2. Skriv at du er fra Sarpsborg og nevn Sarpsborg i programmene dine fra tid til annen. Gjerne ofte.
På linje med Olav Haraldsson og Arne Lorang "Arnardo" Andersen har du alle forutsetninger for å være en godt synlig ambassadør for hjembyen din.
Vær det.
Lykke til!

onsdag 22. februar 2012

Pengæne er vekk og spelleræne forsvinner

Dæsken, nå lurær jæ på om jæ er synsk gett.
For ente lenge siæ skrev jeg her på bloggen atte FFK betydde "Fare For Konnkurs", og nå står konnkurspøkelse' utæfor døræ der nere på Værste' og vil inn.
Nå selger døm unnæ for å bærje stompæne.
Ente baræ døm som er te overs og som døm te nød kan klare sæ utæ.
Nei, nå er døm kommi ner te sjølve grunnfjellet.
Han Amin Askar har fløttæ over fjellet te Bergen, og han Joachin Thomassen - som forresten er særping, baræ så det er sagt - er sellt te Vål'engæ.
Og "innformerte kilder" menær at han Martin Andresen også vil ha han Tarik Elyounoussi.
Forsvinner han au, så blir ente mye igjen å rope hurra for der nere, gett.
Da blir "guds gave te fottballen" slaktoffer når serien bynnær igjen.
Jæ syns faktisk ente at det er så morro.
Det er trist å se noen som har rotæ det te så grundig.
Men uventæ er'e ente.
Følk som brukær pengær døm ente har, må regne med en baksmell.
Både økkonomisk og jurridisk.
Det er merkelig, gett, at enkelte ældri lærer.
Den enæste regel'n som funkær, er dennæ: Først tjene pengæne, og så bruke døm.
Gjør du det sånn, så slepper du å finne på fanteri for å lure skattevesenet, og du slepper å få sånne baksmellær som det døm rød-hvite får nå.
Nå har døm baræ en mulighet: At en rik onkel dukkær opp igjen og årnær opp.
Det er'nte umulig.
Det har skjedd før.
For det er med døm rike onklæne som det er med andre der nere ved ælveutløpet: Døm vil så gjerne at Fre'ikstad skæ hevde sæ på fottballbanen.
Fottballen er by'n, og by'n er fottballen.
Fottballen er en slags penisforlengær for døm.
Døm trenger fottballen for å bevare følelsen a' å væræ no'.
Derfor vrenger døm lommebokæ gang etter gang.
Men er'e lurt?
Da lærer jo FFK-kællæne ældri å sparæ.
Jæ menær: Hvis noen bestandig kommer og ryddær opp, er det jo unødvendig å holde orden sjøl!
Så la FFK gå konnkurs.
La dø bynnæ på nytt fra bånn a' så kanskje døm lærer!
Kanskje døm lærer å ente væræ stormannsgærne og bruke pengar som døm ente har.
Og har døm forløftæ sæ økkonomisk ved å bygge stadion og kontorer og VIP-losjær og museum på Værste, så la døm drasse på gjelda.
Det kostær å væræ kær.
Spesielt når en er fattig.
Og fottballen har ente noe å tapæ på at FFK ente er i toppserien.
Neste år - eller kanskje året deretter - er særpingæne oppe igjen.
Og Fredrikstad-følk mente jo at det baræ var plass te én klubb fra Østfold i eliteserien, ente sant?
Så når FFK røkkær ner, og Sarpsborg går opp, da er kvotæ oppfylt?
Da kan FFK hvile døm trøtte økkonomimusklæne sine i en ta døm lavære divvisjonæne.
Eller, det ressonnemanget høller kanskje ente når vektskålæ tippær den veien?
Jaja, det skæ bli spennændes å se å lang tid det tar før han Elyounoussi blir solgt.
Og om han havnær i Trondheim eller Oschlo.
Og hvor lenge det varær før namsmann kommer å setter kroken på døra.
Ja, døm får det te der nere, gett.
Det får'n jaggu si.
Jeg følger med.
Det regnær jæ med at dere gjør au.
Ha det, æ.
Særpingen

onsdag 8. februar 2012

Kuriositet eller logo?

Fikst grafisk påfunn, men er det en fengende logo? Designbyrået er fornøyd med eget verk, men har publikum grunn til å si seg tilfreds?

Sarpsborg har fått ny logo.
Den skal brukes i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
Logoen har fått en blandet mottakelse.
Jeg hører nok til dem som ikke er umiddelbart begeistret.
Jeg tror dessverre at logoen - som i og for seg er et fikst grafisk påfunn - er intetsigende.

Kjennemerke
Å lage en god logo er ikke lett.
Logoen skal ved hjelp av et bildeuttrykk kjennetegne det den skal gi assosiasjoner til og være figurmerke for.
Logoen skal stimulere til gjenkjennelse.
Til en umiddelbar aha-opplevelse.
Den bør derfor inneholde og gi uttrykk for noe av gjenstandens, varens, firmaets - eller kommunens - allment kjente egenart.
Den nye Sarpsborg-logoen forteller knapt noe om Sarpsborg.
Ikke om dagens Sarpsborg - og absolutt ikke noe om de 1000 årene som er gått.
Her vil det åpenbart være behov for det designbyrået kaller "grafiske støtteelementer", dvs. kjente elementer fra byen og kommunen forøvrig.

Etterskrift
De fleste ord og uttrykk bærer med seg konnotasjoner - dvs. assosiasjoner om begreper, tilstander og følelser som man ubevisst forbinder med ordet.
For de fleste vil PS trolig bli assosiert med Post scriptum - dvs. etterskrift, noe man burde ha husket tidligere, men kommer på i siste liten og derfor slenger på til slutt.
Det er ikke uten videre en positiv assosiasjon.

Gode intensjoner, men ...
Uniform Strategisk Design har laget logoen og designprogrammet.
Som det framgår av teksten på bildet ovenfor, er firmaet av en annen oppfatning enn den jeg gir uttrykk for.
Byrået er fornøyd med eget verk, og mener at den nye logoen gir assosiasjoner til byens historie og geografi, og at designprogrammet formidler fest og glede.
Grønt og blått representerer, i følge byrået, parker, dyrket mark og skog, og ikke minst vann som er "kjente elementer i Sarpsborg".
Og hvorfor PS?
Jo, "stoltheten ligger latent". "Sarpsborg har mye å by på. Mer enn du tenker på i hverdagen."
Mener byrået.
Som i gratulasjonsannonsen legger til et eget PS: "Du vet aldri når du treffer på et PS ..."

Ikke naturlige assosiasjoner
Det er godt at designfirmaet gjør oppmerksom på hvilke assosiasjoner man bør få.
Jeg tror nemlig at man skal lete lenge før man finner et eneste menneske som ved synet av 1000-årslogoen, spontant får noen av de assosiasjonene som byrået nevner.
Ved flittig bruk av "grafiske støttelementer" kan man i noen grad kompensere for dette, men der SarPSborg-logoen brukes alene, vil denne effekten med all sannsynlighet utebli.

Prøvd på opinionen
Designbyrået ønsker neppe at noen tråkker i "deres sirkler".
Det burde likevel, sammen med kommunen, brukt konsulenter.
Det skulle vært etablert et panel av "alminnelige, fornuftige mennesker" som på befolkningens vegne kunne uttalt seg om utkastene for å måle hvilken virkning de har på dem de skal henvende seg til.
Altså ikke for å treffe avgjørelse i saken, men for å gi tilbakemeldinger og råd.
Som designbyrået og kommunen burde merket seg.
Denne muligheten har kommunen forsømt.
Nå foreligger et resultat som trolig meget få er tilfreds med.
Det heter at det ikke er noen skam å snu, men dette valget er neppe til å endre.
Det er synd.
For byen og for jubileet.

onsdag 1. februar 2012

Sarping spiller sarping i Sarpsborg











Sarpingen Nils Ole Oftebro (t.v.) skal spille Arne Lorang Andersen, bedre kjent som Arnardo, når det nyskrevne skuespillet om cirkuskongen settes opp i Kulås i juni.

Sarpingen Arne Arnardo etablerte seg med cirkuset sitt på Gardermoen.
Han burde selvfølgelig slått seg ned i Sarpsborgområdet, hatt vinterkvarter her og brukt enten Sarpsborg eller en av de dengang tre nabokommunene, som utgangspunkt for de landsomfattende turneene sine.
Spør folk i det langstrakte Norge hvor Arnardo er i fra, og du vil oppdage at kun et fåtall vet hvor cirkuskongen er født og hvor han vokste opp.
Selv om Arnardo selv - i følge boka "I livets manesje" - "forble Særping hele livet".

Tilbake til fødebyen 1
Nå har kulturetaten i Sarpsborg tatt grep for å rette opp skaden.
Forfatterne Klaus og Hanne Hagerup skriver skuespill om balansekunstneren, slangemennesket, tryllekunstneren og cirkuskongen Arne Lorang Andersen fra Alvim.
Skuespillet skal oppføres under cirkusfestivalen i Sarpsborg i dagene 7. til 17. juni, forteller SA.
Arrangementet finner sted i Kulås.
Det bør bli 10 festdager med gjester fra fjern og nær og mye moro for særpinger flest.
At Cirkus Arnardo er til stede og tydelig markerer sin tilknytning til byen under disse cirkusdagene, tar jeg som en selvfølge.

Tilbake til fødebyen 2
Rollen som sarpingen Arnardo skal spilles av en annen utflyttet sarping, nemlig den dyktige og allsidige skuespilleren Nils Ole Oftebro.
Han er kjent av alle, men at han er sarping er det ikke så mange som vet.
Det har han til felles med den personen han skal levendegjøre.
I motsetning til folk fra en annen del av fylket, har ikke sarpinger det med å flagge hvor de kommer fra.
Dessverre.
Om det skyldes beskjedenhet eller manglende forståelse for betydningen av å markedsføre byen ved fossen, skal være usagt.
Men i sommer tar altså skuespilleren Oftebro med seg cirkuskongen Arnardo tilbake til fødebyen og presenterer ham for sarpingene.

Multiforestilling
Etter det sa.no kan fortelle, blir det en stor teaterforestilling.
Stykket med arbeidstittelen "Den løgnaktige sannhet" er en blanding av teater, musikal og sirkus og har i tillegg til "Gubben" selv, flere store roller pluss at sirkusartister og statister skal være med.

100 år
Den umiddelbare foranledningen til at stykket settes opp og til at Arnardo feires på denne måten, er at Arne Lorang Andersen ble født 19. oktober 1912.
Det er altså i år 100 år siden han ble født.
Det må ikke føre til at oppføringen blir en engangsforeteelse.
Uten å ha sett stykket, tillater jeg meg å mene at dette må bli en Sarpsborg-tradisjon i likhet med Olavsdagene vel en måned senere.
Det er ingen grunn til å tvile på at Sarpsborg har rygg til å bære begge arrangementene.
Både Olavsdagene og cirkusfestivalen er verdifulle kulturelementer - og enestående markedsføring.
Hvis de blir brukt aktivt.

Cirkus med c
Som den oppmerksomme leser vil se, er ordet cirkus i strid med rettskrivningsreglene, her skrevet med c.
Det skyldes at Arnardo i følge Finn Jor som skrev boka "I livets manesje" om Arne Lorang Andersen fra Sarpsborg og cirkuset hans, ville ha det sånn.
Sånn bør også kulturkommunen Sarpsborg skrive ordet.
I venerasjon for det store bysbarnet som byen nå skal hylle.


Vil du vite mer om personen Arnardo og cirkuset hans, bør du lese:
Bjørsen, Bjørn: Sirkusliv (1962, utgitt på ny 1973)
Jor, Finn: I livets manesje Grøndahl Dreyer, 1998)
Waage, Gry (red.): Oslo i fest og glede (1994)

mandag 16. januar 2012

Kanskje kommer kongen

Foto fra kongehusets nettside.

At kongen hedrer den tidligere residensstaden Sarpsborg med sitt nærvær når byen fyller 1000 år, bør være en selvfølge.

Sarpsborg håper at kongen vil være tilstede under 1000-årsjubileet i 2016.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje har allerede sendt innbydelsen.

Bør få svar prompte
Det er sånn det skal gjøres.
Selv om det er fire år til jubileet, og mye kan skje på så lang tid, er det fornuftig å fjerne alle tilfeldigheter, møtekollisjoner og motstridende interesser ved å være tidlig ute.
Det vil nok drøye før kommunen får svar på om kongen kommer, sier enkelte som mener å forstå seg på sånt, til SA 21. desember.
Det vil i så tilfelle være å beklage.
Kongen, kongehuset, hoffet - eller hvem rette vedkommende er - bør umiddelbart bekrefte at monarken - hvem han enn måtte være på det aktuelle tidspunktet - kommer og kaster glans over 1000-årsfeiringen.

Ikke en hvilken som helst by
Sarpsborg er ikke en hvilken som helst by i Norges historie.
Byen er grunnlagt av Olav Haraldsson den "Digre" som "satt" i Borg og styrte den delen av det daværende Norge, som han rådde over.
Sarpsborg var m.a.o. residensstad.
Sarpsborg har også vært en grunnpilarene i utviklingen av norsk industri.
Først som sagbruksby.
Senere som industriby i stadig utvikling og betydning fram til slutten av den tradisjonelle industriæraen mot slutten av 1900-tallet.

Nye bein
I dag er Sarpsborg en by som leter etter nye bein å stå på.
Spennende, framtidsrettet forskning finner sted på Borregaard.
Nytt, moderne sykehus innenfor kommunens grenser vil virke stimulerende på sysselsetting og utdanning og stimulere til utvikling av servicefunksjoner og etablering av tjenesteytende bedrifter.
Og Inspiria vil bidra til stimulere nye generasjoner av unge mennesker til å ta utdanning og søke sysselsetting utenfor den gamle industrien som historien er i ferd med å legge bak seg.
Kongen bør komme og bli kjent med utviklingen og utfordringene i den gamle residens- og industribyen ved fossen.

Pikkolofløyte med sordin
Sarpinger er ikke vant til å slå på stortromme for å gjøre seg bemerket.
De spiller helst pikkolofløyte - med sordin.
Tilbakeholdenheten gjelder ikke bare den enkelte, men også fellesskapet - kommunen.
Med beskjedenhet og liten selvtillit kommer man ingen veg.
At kongen - og stortingspresidenten, statsministeren og kommunalministeren - kommer til Sarpsborgs jubileum, er ikke å vente for mye.
Det er en selvfølge.
For kongen - og for oss.

fredag 13. januar 2012

FFK = Fare For Konkurs!

FFK - kan lesæs som Fare For Konkurs - letær landet rundt etter en kæll som er domdristig nok te å ta på sæ ansvaret for å væræ ledær i den skakkjørte klubben.
Te nå har døm komme te Drøbak.
Der har døm fonne han Svein Aaser som en gang i tidæ trådte barneskoa sine i neære Glomma-region, men som nå har bodd i Drøbak så lenge at han nesten må væræ for Drøbak-kæll eller Frogn-kæll å reine.
Da må det jaggu stå dårlig te, gett, når døm må hente formann ente baræ i en aen by, men til og med i et aent fylke.

Men er 'u guds gave te fotballn, så skyr 'u ingen midlær og biter hue ta all skam.
Døm "smartingæne" nere ved ælveutløpet - eller neære Pæddekommen, som jæ gjerne sier - har nok e mening med å jakte på nettopp han, tenker jæ.
For du kan si hva du vil om døm følkæ der nere, men døm er kreative.
Tenk baræ på ælt det døm har fonne på og satt igang for å få tak i og ha råd te å ha, han derre Pirrajan - eller hva han heter.
Det er utraddisjonelt økkonomisk nybrotssærbe, det.
Og han Aaser er en pengekæll.
Du skæ ente se bort fra at FFK-følkæ har fått med sæ det, og at døm ser fordelen ved å knytte te sæ en kæll som vet hvor nøkkeln te pengebingæne befinner sæ.
En som kjenner døm store guttæne og vet åssen han skæ få døm te å åpne lommeboka - og ente minst, kassæskrinet te døm bankæne, finnansinstittusjonæne og fabrikkæne som døm har ansvaret for.
Jæ for min del menær jo at døm rø og hvite bør se etter formann og styremedlemmer et helt aent sted, jæ da.
Det er jo åpenbart at døm som har ledæ klubben te nå, ente kan reglæne og ente kjenner te god regnskapsskikk, så kanskje døm børte finne noen som jobbær i skattevesenet te å ta døm fremste vervæ?
Eller en revvisor?
Eller polti?
M.a.o. noen som kan holde døm i øræ og tråkke på bremsæne når kreativviteten løper løpsk og forslægæ te smarte løsningær blir æltfor utradisjonelle.
Det ere nok ingæ fare for, tenker kanskje du. Døm har nok lært nå.
Ha, ha, svarær jæ da.
Døm skæ tross alt finnansiere et lag med spellerær som døm ente har råd te og drifte en stadion som døm ente har råd te, så fristelsæne te å ta noen snarveiær kan nok melde sæ.
Nå prøver døm altså først å få han Aaser på kroken.
Det skæ bli inntressant å se om han biter på.
Og åssen døm skæ klare gjeldæ og utgiftene sine.
Oppe i Borge sitter det en kæll som har skreve en bra krimbok fra neære Glommæ-området, men han hentæ skurken helt fra are sia Dammen.

Det børte ente veræ nøddvendig.
Vi har skurkær nok her lokkalt.
Skulle'n mangle et plot te e ny bok, bør'n ente gå langt.
Han har opplegget like uttæfor stuedøra.

Hører du det, Fjell?
Det baræ ligger og ventær på dæ.
Ja, ja, det var baræ dettæ jæ ville skrive noen ord om.
Ha det æ.
Særpingen

tirsdag 10. januar 2012

Dropp torget som sted for kulturhuset!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Å erstatte hotellet ved torget med et kulturhus er en meget dårlig ide som ikke bidrar til ønskelig byutvikling.


Kjenner ikke sarpingene andre virkemidler når det gjelder byutvikling enn å rive og kvitte seg med historien?

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget, opplyser SA.
Det er en særdeles dårlig løsning.
For kulturen.
Og for byen.
Ikke minst for byen.

Ikke alt rundt torvet
I en by bør ikke alle hus og aktiviteter som trekker publikum samles på ett sted.
Da får man ett aktivt punkt, mens byen forøvrig ligger øde og forlatt.
Slik det har skjedd i Sarpsborg etter at kjøpesenteret Storbyen ble etablert.
Folk finner det meste av det de trenger, innendørs.
Derfor blir bygatene liggende tomme.

Dødt sentrum
Nå vil politikerne øyensynlig gjøre vondt verre, ved også å plassere et nytt kulturhus i torgregionen.
Altså: En ny publikumsmagnet skal plasseres der hvor det er mest trafikk fra før, og bidra ytterligere til at byens gater blir liggende tomme.
Ikke bare etter forretningstid, men hele dagen.
Den som vil handle - eller oppleve kultur - kan kjøre bil til byen, parkere under torget, oppholde seg i Storbyen eller kulturhuset, og reise hjem igjen etter utrettet ærend.
De kollektivreisende får det like greit.
De tar buss til bussterminalen, oppholder seg i bygningene rundt torget og reiser hjem igjen.
I St. Mariegate og de øvrige sentrumsgatene blir folk stadig sjeldnere å se.
Sarpsborg blir en by med et dødt sentrum.

Ingen avvikende meninger?
Det er ingen grunn til å tro at politikere, byråkrater, utbyggere - eller for den saks skyld kulturkoryfeer - ønsker en slik utvikling.
Problemet er at de åpenbart ikke ser sammenhengen mellom den uheldige konsentrasjonen og avfolkningen av bykjernen.
Og: Skulle noen forstå denne sammenhengen, ser det ikke ut til at de har mot til å ta til gjenmæle mot de selvoppnevnte ekspertene som utgir seg for å tale kulturens sak.
Kanskje er de redd for at motstand mot en konsentrasjon på torget, skal bli utlagt som kulturfiendtlighet.
Eller som mangel på forståelse for kulturens spesielle behov.
Og som å ville bruke byggingen av et kulturhus for å nå andre mål enn å gi byen en lenge etterlengtet tidsriktig kulturarena.
En kjelke i vegen for en kultursatsing som mange venter utålmodig på.

To tanker på en gang
Byggingen av et kulturhus er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Men som andre prosjekter kan det ikke sees isolert.
Et kulturhus skal tjene befolkningen, fellesskapet, byen.
Det skal bidra til å gjøre Sarpsborg til en god by å bo i.
Til et samlingssted med en levende bykjerne hvor folk fra opplandet kan søke opplevelser og drive handel og omgås hverandre.
Kulturhuset skal m.a.o. bidra til å gjøre hele bykjernen spennende og attraktiv for publikum.

Dårlig idé
Det oppnår man ikke ved å hope opp alle aktiviteter rundt torget.
Som i sin nye form og sammen med den bebyggelsen som ligger der og de aktivitetene som foregår der, allerede yter de nødvendige tjenestene til denne delen av byen.
Derfor er tanken å rive Saga Hotell og bygge kulturhus på stedet, en skremmende dårlig ide.
Saga Hotell skulle riktignok aldri vært bygd der hvor det i dag ligger.
Domhuset, fengselsbygningen og de øvrige husene ved torget og langs Sandesundsveien skulle vært bevart og dannet sentrum i en bykjerne som bevarte hovedtrekkene i utviklingen fra byen fikk tilbake sine byrettigheter på 1800-tallet.
Men nå ligger hotellet der og er blitt en del av Sarpsborgs ansikt og historie.

Tjene bysamfunnet
Finnes det ingen i Sarpsborg som er interessert i og har forståelse for byfunksjonen?
For samvirke og kontinuitet?
Noen som forstår at de bygningene som reises og de aktivitetene de rommer, skal tjene bysamfunnet?
Dette kravet gjelder ikke minst for et kulturhus.
Derfor bør kulturens høyborg ligge øst i byen.
En slik plassering vil alene ikke være nok til å skape liv, aktivitet og trafikk i hele den gamle bykjernen, men det vil være en viktig byggestein i arbeidet med å skape en aktiv, levende by med flere møtesteder.

Genuine urbanister
Hvis det finnes genuine urbanister i Sarpsborg, bør de tre fram nå.
De bør kreve at et kulturhus ikke bare skal tjene kulturen i snever forstand, men bykulturen - det urbane fellesskapet - og være et kraftsenter for utviklingen slik Inspiria har potensial til å bli det i den andre enden av byen.
Men skal dette skje, må sarpingene se utover sin egen navle.
Klarer de det?
Før det er for sent?

søndag 1. januar 2012

FB stjeler æren

Fredriksstad Blad har omtalt årets beste norske øl – dvs. bokkølet fra Borg bryggeri i Sarpsborg.
Det har avisa klart å få til uten å nevne Sarpsborg en eneste gang.
Det lengste FB driver det til, er å nevne SA som kilde.
Men bare SA i forkortet form.
Ikke Sarpsborg. Ikke byen. Ikke hjemstedet til bryggeriet
FB legger vekt på at ”mannen bak vinnerdråpene” er fra Hvaler.
Og Hvaler regner jo Fredrikstadfolk sjenerøst som en del av sitt oppland - ja, nesten som en del av Fredrikstad - så da hører jo ølbryggeren og det premierte ølet hans, på en måte Fredrikstad til.
Og ikke til Sarpsborg hvor det velmeritterte og velrenommerte bryggeriet ligger.
Slik gjør FB den gledelige ølnyheten fra Sarpsborg til en Fredrikstad-sak.
Ganske sleipt og smålig - og dårlig journalistikk.