Togfløyte til besvær

En beboer på Borgen klager på at togene holder henne våken om natta. Hun vil sove. Uten å bli vekt av tog som fløyter i utide.
Det er forstålig. Og Jernbaneverket gir henne rett. På strekningen ved Borgen – ikke Borgenhaugen! – skal det ikke ”brukes togfløyte mellom klokken 22.00 og 06.00”. Sier Jernbaneverket. Til "SA".
Annerledes var det før. Da var lyden fra ”Pæddæ” og andre passerende tog på Vestre linje et hørbart tegn på at verden var i rute. Døgnet rundt.
Når jeg leser om den søvnløse Borgenbeboeren i Norums vei, hører jeg lyden fra ”Pæddæ” i øret. Det er en godlåt.
Jeg tilbrakte mine to første leveår på eiendommen ”Solvang” i Edonbakken. Familien beholdt eiendommen til 1973, og jeg var flittig gjest. Jeg har mange minner derfra. Også om togene på Vestre linje.
Edonbakken ble senere kalt Jernbanegata. For det var det, den var. En veg i en bakke som førte fra Borgenhaugen ned til Borgen stoppested. Jernbanen var vegens ”raison d’être”.
Stoppestedet på Borgen var et viktig trafikknutepunkt. Derfra reiste man ut i verden. Om enn oftest bare til Sarpsborg, Skjeberg eller Halden. Eller til Yven. Som var min families reisemål. Før bussene kom og tok over lokaltrafikken.
Da ble togene etter hvert noe fremmed. Noe som bare passerte. Og for noen altså et forstyrrende element i natta.
Jeg forstår henne – eller dem – som gjerne vil sove. Dessuten har de reglene på sin side. Men for meg er altså lyden av tog og fløyte fra Borgen og Klavestad et kjært minne. Som bringer barndommen tilbake.
På samme måte som lydene og røyken fra damplokomotivene på Østre linje. Men det er en annen historie.