Om å drikke på eget ansvar

Folk kjøper ulovlig sprit. Og drikker varer som de ikke vet nok om.
De tar m.a.o. en sjanse.
Og når det går galt, leter de etter syndebukker.
Det gjør også en del av dem som drakk metanolholdig sprit for noen år siden.
Og nå har de funnet en: Borregaard har skylda.
Spriten ble nemlig testet på Borregaards laboratorium.
Der fant de ut at den inneholdt metanol, slo ut det de hadde fått inn, varslet de som disponerte resten av partiet, og var ferdig med saken.
Trodde de.
"Det juridiske spørsmålet er om Borregaard hadde plikt til å varsle om den giftholdige spriten som var testet i laboratoriet deres," sier advokat Peter Patrick Callan.
Dette er ikke et jurisk spørsmål, men et "ikke-spørsmål".
Det er en problemstilling som er laget for eventuelt å kunne hente ut midler fra et konsern som antas å være bemidlet.
Det er et forsøk på å innføre amerikanske tilstander i norsk rettsvesen.
Slik jeg ser det, er Borregaard en fornærmet part.
Misbrukt da de ble forledet til å analysere den ulovlige spriten. Og forsøkt misbrukt i ettertid.
Retten bør frita Borregaard for ethvert ansvar i saken.
Og fastslå klart - på grunnlag av utvetydige premisser - at den som drikker ulovlig sprit, drikker på eget ansvar.