Lensmann Arnesen og hans madam

Ole Arnesen var gjestgiver i Gleng. Han giftet seg med enka etter gjestgiver Christoffer Ingvaldsen "og fikk dermed hånd om en anselig formue," skriver Sven G. Eliassen i boka "Tune 1800-1930".

Arnesen var født i Odalen i 1793, kom til Hafslundgodset som fullmektig, giftet seg til gjestgiver- og høkerjobben i Gleng og kjøpte deretter lensmannsbestillingen i Tune og Varteig.

I 1836 solgte han virksomheten i Gleng til Pelly på Borregaard. Som betaling fikk han Stenerød gård og en pen slant penger. Han var m.a.o. en mann med sans for det timelige.

Arnesen var ingen dårlig lensmann. Han fikk de gjenstridige og påholdne myndighetene i det nye Sarpsborg og i Tune til å ansette vektere i byen og bygda. De skulle bl. a. ta seg av folk som slo seg vrange i fylla. Det var ingen sjelden foreteelse. For dette fikk de 17 spesiedaler og et par støvler i året.

Lensmannen selv fikk sin betaling i form av en fast "lensmannstoll" samt sportler - altså gebyrer - for de tjenestene han utførte. I 1834 ble Arnesen anklaget for å ha tatt urettmessige sportler og for å ha drevet ulovlig brennevinshandel. Ikke akkurat det man skulle vente av en lovens håndhever. Om han ble funnet skyldig, forteller bygdeboka ikke noe om.

Lensmann Arnesen var gift med Marthe Margrethe. Det er hun som har gitt navn til Madam Arnesens vei.

Som enke bestemte hun i 1862 at 1000 spesiedaler av hennes etterlatte formue, skulle brukes til en håndgjerningsskole for fattige piker i Tune prestegjelds kirkefjerding. Skolen kom i gang i 1897 og søkningen var god.

Ekteparet Arnesen satte på mange måter spor etter seg i Tunesamfunnet og i Sarpsborg. Om de har etterkommere har jeg ikke kunnskap om. Hvis noen vet noe om dette, hører jeg gjerne om det.