Foto: Kow d.e. mai 2008 ©Klikk på bildene og se større verson
Sarpsborg bibliotek er en vakker, stilren funkisbygning som har prydet gatebildet ved Festiviteten siden 1941. Hva skal skje med den nå?
Sarpsborg bibliotek står sentralt i mine minner fra Sarpsborg. Da jeg først gikk på realskolen, og deretter gikk på gymnaset ved Sarpsborg Høyere Allmenskole, var jeg så å si hver dag innom biblioteket. Det lå så laglig til mellom skolen og busstorvet.
Da jeg begynte på realskolen i 1951, var skolebygningen allerede for liten. Klassen vår måtte ha timer borte fra selve skolen. Vi holdt til i bibliotekbygningen - hvor vi hadde ordinære teoribetonte skolefag, og i Ungdomsforeningen - som nå kalles Glenghuset - hvor vi hadde sang.
Sarpsborg bibliotek er derfor en viktig bygning for meg.
Jeg har alltid vært en lesehest.
Biblioteket var et skattkammer for en ung søkende og lesende mann. Hvis noen tar seg tid til å studere utlånet fra femtitallet, vil det bli bekreftet. Jeg leste all slags prosa. Og drama. Og ikke minst lyrikk.
Ved lyrikkhyllene var det ingen trengsel. Jeg kunne velge og vrake. Skjønt, vraking ble det lite av. Jeg leste det meste. Gammelt og nytt.
Trengte jeg hjelp, fikk jeg det. Av sjefsbibliotekaren, Astrid Feydt, eller frøken Olsen. De var enestående. Hyggelige og hjelpsomme.
Og så var det avisrommet. Med Østfoldaviser, norske riksaviser og en og annen engelskspråklig avis. Og hadde jeg selv skrevet noe i avisene, fikk jeg straks høre det. Av andre våkne lesere. For dem var det mange av.
Lesesalen var et kapittel for seg. Der var det til daglig så høytidelig at jeg knapt turde puste for ikke å forstyrre sarpinger i ulike aldre som satt fordypet i bøkenes mangfoldige verden.
I lesesalen holdt også den årlige bokmessa til. Den var et eventyr. Ekte forfattere fortalte hvordan de følte, tenkte og arbeidet. Jeg slukte alt. Og grunnet på det i mitt hjerte, som skrevet står.
For meg var Sarpsborg bibliotek et tempel. For to-tre uker siden var jeg der igjen etter 50 års fravær. Ekspedisjonsskranken var snudd og forlenget inn i barnebiblioteket, men ellers var det meste som før.
Men hva skjer nå? Når biblioteket må ha videre armslag og "lebensraum"?
Boksamlingen og utlånsvirksomheten kan man flytte. Men hva med bygningen? Hvilken skjebne går den i møte?
Sarpsborg bibliotek er, som skiltet forteller, tegnet av arkitekt Ove Bang. Banebryteren for funksjonalismen i Norge. Han vokste opp på Greåker.
Ove Bang ble født i Røyken i 1891, men vokste opp på Greåker. Han var ferdig utdannet arkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1917 og ble assistent hos den kjente arkitekten Magnus Poulsson. Etter å ha vært arkitekt hos Norsk Hydro noen år, etablerte Bang seg på Rjukan før han i 1930 flyttet til Oslo.
Bangs navn står med gyllen skrift i norsk arkitekturs historie. Indremisjonsselskapets Storsal i Staffeldtsgate i Oslo, som han tegnet i 1935, regnes som funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Ulf Grønvold ved nasjonalgalleriet har med Storsalen på sin ti-på-topp-liste over Norges vakreste kirker.
Indremisjonsselskapet gav Ove Bang frie tøyler og lot ham utforme Storsalen i samsvar med egne ideer og prinsipper. Resultatet ble dristig. Og banebrytende. Bygget regnes som gjennombruddet for moderne norsk arkitektur. En rekke nye bygg fulgte i kjølvannet.
Ove Bang ble bare 50 år gammel. Han fikk så vidt se Sarpsborg bibliotek ferdig. Han døde i 1942,
Sammen med Øyvind Holst Grimsgaard vant Bang en rekke arkitekturpriser. Bl.a. 2. premie i konkurransen om NRK i 1935, og 1. premie i konkurransen om Horten rådhus i 1938.
Sarpsborg bibliotek tegnet han i 1939. Ellers tegnet han i løpet av sitt korte liv, mer enn 30 eneboliger, flere tomannsboliger, hytter og mindre næringsbygg i tillegg til flere viktige offentlige bygninger i funksjonalistisk stil, bl.a. Oslo Tinghus, Samfunnshuset (Sentrum Scene) på Arbeidersamfunnets plass (1940), boligblokka i Vøyensvingen, Villa Stousland II, og Villa Ditlev-Simonsen (1937).
Da Ove Bang døde, etterlot han seg flere prosjekter - bl.a. Bakkehaugen kirke - som ble satt ut i livet av hans medarbeider Erling Viksjø.
Ove Bang var opptatt av forholdet mellom estetikk og nytteverdi, og mente paradoksalt nok at kostnadene måtte være underordnet estetikken. Et synspunkt man ikke skulle vente å finne hos en funsksjonalist.
Mot slutten av karrieren var Bang opptatt av å kombinere funksjonalismens nøkterne formspråk med norsk tradisjon. Bl.a. ved bruk av naturmaterialer og gjennom sammenhengen mellom arkitektur og natur. Ove Bang er den mest framtredende eksponenten for denne tilnærmingen i norsk funksjonalisme.
(Kilder: Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, og flere andre kilder.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar