Sarpsborg inntar allerede nå en langt betydeligere stilling i merkantil henseende enn Fredrikstad

De som tror at knivingen mellom Sarpsborg og Fredrikstad er av ny dato, må tro om igjen. Fredrikstad hadde fått Sarpsborgs byprivilegier, og var lite glad for at Stortinget i 1839 vedtok lov om "Kjøbstaden Sarpsborgs Gjenopprettelse".

I 1841 fikk borgerne av Fredrikstad sine verste anelser bekreftet . Da foreslo Finansdepartementet at hovedpostruta Kristiania-Svinesund skulle gå via Sarpsborg i stedet for via Fredrikstad som da måtte nøye seg med en bipost. Begrunnelsen var at man ville spare omtrent en times reise.

Men det brydde ikke Fredrikstadborgerne seg om. De ville beholde hovedpostruta. Formannskapet protesterte, og postmesteren truet med rettssak, men departementet holdt på sitt og svarte at den gjenopprettede byen Sarpsborg - som fortsatt bare var to år gammel - "formedelst de betydelige bruk som omgir Sarpsborg, inntar allerede nå en langt betydeligere stilling i merkantil henseende enn Fredrikstad". Det var rene ord for pengene.

Hendelsen gjorde ikke byborgerne i Fredrikstad mildere stemt over for gjøkungen - for ikke å si Fugl Fønix - oppe ved Fossen. Mot deres vilje hadde Sarpsborg reist seg av asken, og nå fikk byen postruta. Hva ville bli det neste?

Utviklingen viste at Fredrikstadborgerne hadde bråkt for ingen ting. Postmengden steg hurtig. Det var nok til alle. Men departementet hadde skrevet at Sarpsborg "i merkantil heseende" var betydeligere enn byen ved Glommas utløp. Fredrikstadborgernes stolthet var blitt krenket. Hvordan kunne denne forsmedelsen hevnes? Og hvordan kunne man hindre at byen ved Fossen igjen skulle overta hegemoniet?

(Kilde: Axel Coldevin: Sarpsborg gjennom 100 år. 1839-1939)