Gleng

Foto: Kow d.e. 240208 ©

Klikk på bildet og se større versjon

SEFA-blokka (Glengshølen borettslag) ruver. De som bor der, har det sikkert fint. De har i alle fall en fantastisk utsikt over Glengshølen og Opsund. Men kjempeblokka er utslag av en gigantomani som gjør byrommet mindre menneskevennlig. Den er for stor, gir et for massivt inntrykk og er ikke pen. Den grå klossen på toppen gjør den ikke penere. Folk skal ha et sted å bo. I byen må det derfor bygges tett. Men det kan gjøres betydelig mer smakfullt og intimt enn dette.

Bak jernbanelinjen på bildet lå Gleng.

I dag tror ungdommen at Glengnavnet skriver seg fra et kulturhus. I mange år var bydelen Gleng Sarpsborgs hjerte. Der bodde folk tett og lavt. På sett og vis var det Sarpsborgs Enerhaugen. Det er stedet Gleng som har gitt navn til kulturvirksomheten.

I Gleng pulserte folkelivet. Der ble det skjenket og festet. Kranene stod åpne, og folk kom. Og drakk. Etter at Sarpebrua kom på plass på midten av 1800-tallet, søkte tørste personer fra Sarp på Hafslundsida til Gleng på bysida og drakk opp de pengene som skulle holde liv i familien.

Senere ble Gleng et arnested for utviklingen av arbeiderbevegelsen i distriktet. Forfatteren Edvard Hoem har skrevet et skuespill om stedet. Det heter "Musikken gjennom Gleng", kom ut i 1977 og ble samme året oppført på Nationaltheatret.

Selv fikk jeg aldri sett det. Min kone og jeg hadde kjøpt billetter og møtte opp på Nationaltheatret, men akkurat den kvelden ble forestillingen avslyst p.g.a sykdom. Men jeg har lest bokutgaven. Det burde flere gjøre.

I dag er det ikke mye igjen av det gamle Gleng. Glengsgata går fra Glengshølen gjennom jernbaneundergangen som kan sees på bildet, og oppover i byen. Ta en spasertur og kikk.

La oss håpe at det som fortsatt ikke er revet av den gamle bebyggelsen får leve videre.