mandag 24. mars 2008

Sarpebrua - byens navlestreng

Foto: Kow d.e. 080308 ©
Klikk på bildet og se større versjon.
Sarpebrua er ikke noe vakkert byggverk. Men den har vært avgjørende for trafikken mellom Skjeberg og Sarpsborg siden den ble åpnet i 1854. Uten brua - eller med brua plassert et annet sted, f.eks. nedenfor fossen slik enkelte ønsket - ville utviklingen av byen Sarpsborg vært en annen. Også for Østfoldbanen og trafikken til utlandet har Sarpebrua vært avgjørende. Den gjorde det mulig å legge østre og vestre linje om Sarpsborg. Til Fredrikstadborgernes store ergrelse ble Sarpsborg et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Bildet er tatt fra Borregaardsmonumentet på bysiden.

Offisielt heter brua Sarpsbrua, eller Sarpsbroen, som man sa i gamle dager. Men det er altfor tungt å si. Folk flest bruker betegnelsen Sarpebrua. Som de uttaler Særpebrua i samsvar med hevdvunnen Sarpsborguttale. Det er et bra navn, som snart bør bli det offisielle. Akkurat som fossen bør hete Sarpefossen. De som tviholder på formen Sarpsbrua - som f. eks. Sarpsborg Arbeiderblad - kjemper for en tapt sak. Språket klatrer alltid over gjerdet der det er lavest.

Den 15. april 1940 ble brua sprengt i lufta. Det var ikke tyskerne og ikke "Gutta på skauen" som var de skyldige. Det var brannfolkene fra Sarpsborg som var uheldige da de skulle fjerne sprengstoff som nordmennene selv hadde underminert brua med for å hindre tyskernes frammarsj. Dessverre gikk liv tapt.

Under krigen ble brua reparert provisorisk. Gangbrua for fotgjengere ble lagt under jordbanebrua. Gangbrua svaiet når vi gikk på den, og barskinger som hadde behov for å vise seg, hadde stor glede av å sette gangbrua i bevegelse når vi var så langt ute på den, at vi ikke raskt kunne flykte til land. Om natta hadde jeg marerittliknende drømmer om gangbrua, lenge etter at krigen var over, og brua var blitt satt i skikkelig stand igjen.

I dag er Sarpebrua en trafikkork i rushtiden og turistsesongen. Dessuten sier ryktene at den skal ha svake punkter. Det er uklart om dette gjelder selve brua, eller bare den oppbygde vegen langs jernbanen fra bunnen av Borregaardsbakken fram til brua.

Noe må gjøres for å øke kapasiteten og sikre trafikken, men sin vane tro føler sarpingene behov for å diskutere saken grundig først. Hvor skal man eventuelt ta pengene fra? Skal man kreve inn bompenger?

Der står saken. Bom fast, så vidt jeg kan forstå. Å kunne bli enige om framtidsrettede løsninger, har aldri vært en av sarpingenes mer framtredende egenskaper. Verken når det gjelder kommunikasjoner, samarbeid for å heve byens fotballrenommé eller andre saker av betydning for byens borgere.

Ingen kommentarer: