eller brukes uten eierens tillatelse.
Dom huset var en vakker, staselig trebygning som lå inntil torvet der hotellet ligger i dag.
Jeg tror at en sammenlikning med dagens bygg på stedet, faller ut til Domhusets fordel.
Det lave utbygget mot torvet, er Torvrestauranten, byens uteservering.

Sarpingene har aldri vært flinke til å ta vare på bymiljøet sitt. Karakteristiske hus som bidro til å gi byen karakter, er revet og erstattet av sjelløse bygg i en unødvendig nøktern, funksjonalistisk stil.
I Sannesundvegen lå det vakre trehus – som er borte. Enten revet eller ombygd. På Fritznerbakken og de nærliggende områdene lå det fin småhusbebyggelse – som er borte. Slik er det også ellers i byen.
Og ved torget lå Domhuset. En vakker trebygning. Da det på 50-tallet ble snakk om riving og byfornyelse, foreslo jeg å bevare Domhuset. Kanskje kunne det brukes som rådhus?
Politikerne hørte jeg aldri noe fra, men rådmann Arnljot Årsund mente at forslaget ikke kunne være alvorlig ment. Huset stod i vegen for framskrittet. Det måtte vekk.
Hvis husene forsvinner, eller endrer karakter, endres også det sosiale miljøet. Når møteplassene forsvinner, blir også menneskene borte. De søker innendørs. I kjøpesentra hvor de finner den nærheten og intimiteten som de savner i byrommet.
Kanskje er dette noe av forklaringen på at Sarpsborg er i ferd med å miste bymiljøet?
Mye er gått tapt. Det gjelder å ta vare på det som er igjen.
I Sannesundvegen lå det vakre trehus – som er borte. Enten revet eller ombygd. På Fritznerbakken og de nærliggende områdene lå det fin småhusbebyggelse – som er borte. Slik er det også ellers i byen.
Og ved torget lå Domhuset. En vakker trebygning. Da det på 50-tallet ble snakk om riving og byfornyelse, foreslo jeg å bevare Domhuset. Kanskje kunne det brukes som rådhus?
Politikerne hørte jeg aldri noe fra, men rådmann Arnljot Årsund mente at forslaget ikke kunne være alvorlig ment. Huset stod i vegen for framskrittet. Det måtte vekk.
Hvis husene forsvinner, eller endrer karakter, endres også det sosiale miljøet. Når møteplassene forsvinner, blir også menneskene borte. De søker innendørs. I kjøpesentra hvor de finner den nærheten og intimiteten som de savner i byrommet.
Kanskje er dette noe av forklaringen på at Sarpsborg er i ferd med å miste bymiljøet?
Mye er gått tapt. Det gjelder å ta vare på det som er igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar