Mye smak av Østfold, lite smak av Sarpsborg

Til jul ønsket jeg meg Tom Helgesen og Per Andersens bok ”En smak av Østfold – 80 retter fra 18 kommuner”.

Jeg ble ikke skuffet. Det er en praktfull bok. Mye kulturhistorie som det er verdt å ta vare på, mange interessante og inspirerende rammehistorier og mange fine oppskrifter. Og flotte fotografier.

Boka har solgt godt, og det fortjener den. Selv har jeg mange kokebøker. Blant dem får denne boka en hedersplass.

Det er imidlertid et ”men”. Sarpsborg er altfor tynt representert. Vi er innom Solli Brug, men stort mer er det ikke Er for eksempel Elingaard den mest interessante og typiske adelige sætegården i Østfold? Hafslund er juvelen i kronen blant norske herregårder og var en gang landets største eiendom. Det har vært ført et herskaplig hus der, og eierne må ha brakt mange eksotiske retter til Skjeberg og Østfold.

Og hva med kosten på de vel 50 husmannsplassene som Hafslund hadde en gang i tiden. Og hva med kosten hos ”ærbesfølkæ” i Sarp i Skjeberg og på Helgeby og i Buene osv. på bysida. Og hva med Borregaard hovedgård? Og hva med engelske papirbaronene som kom hit? For ikke å snakke om gårdene i Skjeberg, Tune og Varteig.

Hvis salgssuksessen får forfatter, fotograf og utgiver til å gå løs på et bind nummer to, håper jeg at matkulturen fra Sarpsborgområdet får bred plass. For den finnes. Det kan det ikke være tvil om.

Nå vet vi at særpingæne kan være litt tunge i sessen. Ryktet vil ha det til at flere ble oppfordret, men ikke viste interesse for å være med. Det er ikke direkte overraskende. Den flotte boka som ble resultat av arbeidet, har forhåpentlig tent interessen for å være med i en eventuell neste omgang.

Få ut fingeren, særpingær.
w