Foto: Kow d.e. 090208 Copyright © Da nytt bispedømme for bl.a. Østfold skulle opprettes i 1969, ble det kalt Borg etter byen Borg som Olav Haraldsson grunnla ved Sarpefossen i 1016. Regjeringen hadde mulighet til å lokalisere Borg bispedømme i byen Borg, men gjorde det ikke. Hvorfor valgte den et annet sted?
Så vel kirken som historikerne er enige om at Olav var den som innførte kristendommen til Norge. Flere hadde gått foran, og flere kom etter, men Olav kjempet de avgjørende slagene. Han har da også fått status som helgenkonge.
I ethvert annet samfunn, ville Kirken – og Staten - knyttet fortid og nåtid, tradisjon og tro sammen, ved å legge det nye bispedømmet til Olavs by, Borg, som bispedømmet hadde fått navn etter.
Men ikke slik i Østfold. Mot all fornuft ble bispedømmet lokalisert til Fredrikstad. Noen mente at de hadde flottere kirke der. Kanskje det, men kirker kan rustes opp.
Andre mener at det dreide seg om bolig til biskopen. Sarpsborg ønsket visstnok at staten skulle betale, men Fredrikstad grep dypt i lommene på spanderbuksene og stilte en representativ bolig gratis til disposisjon. Sies det. Jeg vet ikke om det er sant. Men det er trolig.
Noen sarpinger mener at det ikke er så farlig. Slik de sier hver gang de går glipp av noe, eller mister noe.
Det får meg til å tenke på kjerringa som skulle sanke ved. Orker jeg den vesle der, så orker jeg vel også den vesle her, sa hun, og plukket på seg en stor bør som hun ikke klarte å løfte. Hun måtte ta av litt. Hun tok av en liten pinne og kastet den. Så tok hun neste og sa: Klarte jeg ikke den vesle jeg nettopp kastet, så klarer jeg vel ikke denne heller. Og slik holdt hun på, til det ikke var flere igjen. Så pakket hun sammen fangskinnet og gikk hjem med uforrettet sak.
Det er de mange små tingene, som utgjør de store. Man gir fra seg litt her og litt der, og før man vet ordet av det, sitter man igjen uten noe som helst.
Og så leier man inn konsulentfirmaer som snakker om forvitring og behov for utvikling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar