Klikk på bildet for å se større versjon
Festiviteten ribbes innvendig. Hvor lang tid tar det før forslagene om å rive kommer? Kan ingen stanse dumheten?
Festiviteten ribbes
Namsmannen tvangsselger deler av byens historie, skriver SA, og sikter til at inventaret på Festiviteten selges unna og spres for alle vinder.
Kreditorene som har forlangt tvangssalg, er usedvanlig kortsynte og historieløse. De har ikke lært noe av historien – i et hvert fall ikke av kulturhistorien.
Tidligere – før allmennheten våknet og innså at det er noe som heter kulturverdier – var ødeleggelse av kulturmiljøer ved salg og spredning av materiell uten hensyn til historisk og stilhistorisk enhet og sammenheng, ganske vanlig.
Men folk har lært. Bortsett fra kreditorene som har tilgodehavender i Festiviteten – og bortsett fra Sarpsborg kommune og namsmannen.
Festiviteten i Sarpsborg er byhistorie og kultur. Sarpsborg var en by med markerte klasseskiller. Festiviteten var møtestedet for de fine. Det er et hus som forteller om et samfunn som vi har utviklet oss bort fra. Det er fortsatt forskjeller, men befolkningen er egalisert. Ikke minst derfor burde det arbeiderstyrte Sarpsborg tatt vare på dette minnesmerket over en ikke altfor fjern fortid.
Slik kommunen burde bidratt til å ta vare på arbeiderkulturen.
Men nå selges Festiviteten bit for bit. Tilbake står et tomt skall, som noen kommer til å mene at vi bør rive for å gi plass til framskrittet.
Har Sarpsborg ingen kulturpersonlighet som kan stanse denne dumheten før det er for sent?
Hvor i all verden er kulturen i kulturbyen Sarpsborg?
Aldri har jeg sett noen sage så iherdig på grenen de selv sitter på, som sarpingene gjør.
Uten levende røtter visner forresten greinene, så da er det vel like greit å kutte dem av.
Stakkars oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar