Lutefisksesongen er godt i gang.
Enten man spiser hjemme hos seg selv eller i lystig lag, kan det være godt å ha en passende sang å synge til maten.
Jeg har i tidens løp skrevet flere sanger til lutefiskens pris. Sangen nedenfor er en av dem.
Jeg stiller den herved til disposisjon for alle lutefiskelskere i Særp og omegn, men vil sette pris på om sangens opphav nevnes ved eventuelle opptrykk.
Ofte kan det være litt vanskelig å komme i gang - med syngingen! - ved bordet, men etter et par-tre vers - og dertil egnet flytende føde! - går sangen erfaringsmessig stadig lettere og med stigende entusiasme og stemmebruk.
God lutefisk!
God appetitt!
Lett gymnastisk sang - med innlagte armhevinger - for lutefiskspisere
Melodi: Gammel melodi brukt av Alf Prøysen til “Å, du gode sparegrisen min ...”
Tekst: Kay Olav Winther d.e.
NB: For å unngå feil bruk og eventuelle skader på personer eller materiell, bør bruksanvisningen leses før sangen tas i bruk.
Bruksanvisning:
Første vers framføres etter tre munnfuller. De neste versene framføres etter hvert som verten finner det passende. Dersom selskapet ikke har noe selvskrevet vertskap, utses en person som har til oppgave å påse at det ikke blir for langt - eller for kort! - mellom drammene.
De første fire linjene i hvert vers - unntatt versene 6 og 7 - synges av alle. De derpå følgende tre linjene resiteres av alle mens handling følger ord. Vers 6 synges av selskapets damer, mens vers 7 synges av selskapets herrer.
1.
Å, du gode lutefisken min,
her skal du få akevitten din.
Alle hever sine glass
når første verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
2.
Å, du gode lutefisken min,
nå har du fått akevitten din.
Straks så får du enda en
når andre verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
3.
Å, du gode lutefisken min,
du er deilig, skjelvende og fin.
Jeg priser deg med nok en dram
når tredje verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
4.
Å, du gode lutefisken min,
venter der så dampende og fin
blant erter, fett og god potet
til fjerde verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
5.
Å, du gode lutefisken min,
venter du på akevitten din ?
Alle tømmer sine glass
når femte verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
6.
Å, du gode lutefisken min,
du er herlig, dissende og fin.
En særskilt dram det skal du få
av livets glade jenter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
7.
Å, du gode lutefisken min,
hvem hyller deg med øl og brennevin ?
Jo, livets glade gutter
når sjuende verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
8.
Å, du gode lutefisken min,
vidunderlig er ettersmaken din,
du hylles derfor med en dram
når åttende verset slutter.
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
9.
Ja, du gode lutefisken min
ingen er så lekker og så fin.
Du æres med et siste glass
når denne visa slutter.
Damene: “Det gjør livets glade jenter !”
Herrene: “Og livets glade gutter !”
En, to, tre.
Med det fjerde skal det skje.
Armen opp, og drammen ned.
A-a-a h!
fredag 4. desember 2009
onsdag 18. november 2009
Sparta 3, Lørenskog 3, Ole-Stian Hansen 2
Dobbeltfeil fra Ole-Stian Hansen
Kilde: lofot-tidende.no
Vi er bare mennesker vi også, ikke supermenn, sier dommer Ole-Stian Hansen til SA etter at han har dømt mål på et skudd som ikke var inne, og oversett en tripping slik at Lørenskog fikk sette siste spikeren i Sparta-kista.
Unnskyld Sarpsborg. En forferdelig bommert. En grov miss. Dette er bare tragisk. Jeg skjønner veldig godt at Sparta er frustrerte, sier den angrende "synderen".
Hansen er ingen nybegynner. Han har i følge SA dømt eliteseriehockey i 15 år.
Men om dommeren er aldri så garvet, kan han gjøre feil. Som i dette tilfellet. Hvor han, som han selv sier, foretok en "totalt feil avgjørelse".
Det gjorde han også da han ikke dømte tripping før Lørenskog scoret sitt mål nummer fem.
To "fatale" feil altså. Begge i Spartas disfavør.
Gjort med hensikt?
Det er det absolutt ingen grunn til å tro.
Men feilene - gjort i farta av en ellers oppegående dommer - viser at dommersystemet ikke er godt nok.
Ishockey er et utrolig hurtig spill.
Ingen kan få med alt. Og foreta bare riktige bedømmelser og avgjørelser.
Derfor må ishockeyforbundet på banen. Billedlig talt.
Dommersystemet må forbedres.
Enten ved flere dommere. Eller ved videodømming.
Så en stakkars dommer har noe å støtte seg til i tvilstilfelle.
Når det er sagt, må det vel dessverre sies at herr Olsens spillere ikke vant fordi dommeren gjorde tabber, men fordi de var gode.
Og ikke minst: At de var tilstede på isen.
Det er nemlig der hockeykamper avgjøres.
Ikke i "fryseboksen"!
Men det lærer visst Sparta aldri.
Bruk PR-effekten!
Marte Stokstad skal sammen med Per Sundnes lede Grand Prix-programmene på fjernsynet. Også programmet fra Sarpsborg. Hvor Marte er født.
Sarpsborg sikret seg ”Siste sjansen”.
Lørdag 30. januar arrangeres Grand Prix-programmet som gir noen av deltakerne i delfinalene én mulighet til. Før den store finalen.
Det var et kupp av Sarpsborg.
Nå gjelder det å utnytte reklameeffekten av scoopet.
Ikke vente til siste liten. Eller til etterpå. Men smi nå. Og sørge for at jernet blir stadig varmere og mer glødende. Det er da det er formbart.
Et ekstra poeng er at den ene av programlederne er ”sarpejente”.
Marte Stokstad er født i byen ved fossen 15. juni 1978.
Riktignok bodde hun sine to første år i Halden før hun flyttet videre til Oslo og deretter til Rælingen.
Men som mottoet for denne bloggen sier: ”En gang sarping, alltid sarping”.
Så sarpinger, bruk Marte. Og familien hennes. Kanskje har Lillestrømpatrioten Morten Stokstad – som er broren til Marte – sarpeblod han også.
Oppfordringen går til både kommunen og til private forretningsdrivende. Av alle slag.
Sarpsborg! Ikke Østfold.
Mediene ser gjerne stort på det.
Østfold sier og skriver de når noen er fra Sarpsborg. Eller når noe foregår der.
Samme vanskjebne lider folk fra Askim og Mysen. De er fra Indre Østfold.
Det er på tide at disse stedene tar tilbake identiteten sin.
GP-arrangementet er en gyllen anledning for Sarpsborg til å ta tilbake sin.
Derfor må de to GP-vertene lære seg å si Sarpsborg. Eller Sjarsbårr.
Ikke ”her i Østfold”, men ”her i Sarpsborg”, og ikke "østfoldinger" når de mener "sarpinger".
Aviser og ukeblader
Også aviser og ukeblader må ”trimmes”.
Overflødig?
Langt i fra. Dessverre.
Husk bare hvordan VG i fjor rotet med hvem som var blitt seriemester i ishockey. Og hvilke spillere som spilte for Sparta.
Nei, ikke noe kommer "ta sæ sjøl".
Til det har noen altfor lenge fått lov til å ha ”enerett” på å bruke stedsnavnet sitt i avisspaltene og eteren.
Resten går under sekkepostene ”Østfold” og ”Østfoldinger”.
Det må det bli en slutt på.
GP gir Sarpsborg en anledning til å vise ansikt.
"Siste sjansen" er den gylne sjansen.
Lørdag 30. januar arrangeres Grand Prix-programmet som gir noen av deltakerne i delfinalene én mulighet til. Før den store finalen.
Det var et kupp av Sarpsborg.
Nå gjelder det å utnytte reklameeffekten av scoopet.
Ikke vente til siste liten. Eller til etterpå. Men smi nå. Og sørge for at jernet blir stadig varmere og mer glødende. Det er da det er formbart.
Et ekstra poeng er at den ene av programlederne er ”sarpejente”.
Marte Stokstad er født i byen ved fossen 15. juni 1978.
Riktignok bodde hun sine to første år i Halden før hun flyttet videre til Oslo og deretter til Rælingen.
Men som mottoet for denne bloggen sier: ”En gang sarping, alltid sarping”.
Så sarpinger, bruk Marte. Og familien hennes. Kanskje har Lillestrømpatrioten Morten Stokstad – som er broren til Marte – sarpeblod han også.
Oppfordringen går til både kommunen og til private forretningsdrivende. Av alle slag.
Sarpsborg! Ikke Østfold.
Mediene ser gjerne stort på det.
Østfold sier og skriver de når noen er fra Sarpsborg. Eller når noe foregår der.
Samme vanskjebne lider folk fra Askim og Mysen. De er fra Indre Østfold.
Det er på tide at disse stedene tar tilbake identiteten sin.
GP-arrangementet er en gyllen anledning for Sarpsborg til å ta tilbake sin.
Derfor må de to GP-vertene lære seg å si Sarpsborg. Eller Sjarsbårr.
Ikke ”her i Østfold”, men ”her i Sarpsborg”, og ikke "østfoldinger" når de mener "sarpinger".
Aviser og ukeblader
Også aviser og ukeblader må ”trimmes”.
Overflødig?
Langt i fra. Dessverre.
Husk bare hvordan VG i fjor rotet med hvem som var blitt seriemester i ishockey. Og hvilke spillere som spilte for Sparta.
Nei, ikke noe kommer "ta sæ sjøl".
Til det har noen altfor lenge fått lov til å ha ”enerett” på å bruke stedsnavnet sitt i avisspaltene og eteren.
Resten går under sekkepostene ”Østfold” og ”Østfoldinger”.
Det må det bli en slutt på.
GP gir Sarpsborg en anledning til å vise ansikt.
"Siste sjansen" er den gylne sjansen.
Sett i gang.
fredag 13. november 2009
Sarpsborg 08 ikke opp
Over: Sarpepublikumet har mye å glede seg til. Nå gjelder det å gi Sarpsborg 08 mulighet til å utvikle seg videre.T.v.: Trener Roar Johansen har gjort en formidabel jobb. Ikke formelt kompetent, mener NFF. Formelt? Det er realitetene som teller.
Det ville seg ikke.
Men det var nære på.
Man kan kanskje si det sånn, at det var det ulykksalige sistemålet til Kongsvinger på Sarpsborg stadion som ødela.
Vel, vel. Gjort er gjort, og "spist er spist".
Sarpsborg 08 hadde en gyllen sjanse - og jeg skulle gjerne ha sett at laget hadde lykkes - men kanskje var det best at det gikk som det gikk.
Sarpeklubben trenger tid til å konsolidere seg. Økonomisk, administrativt og sportslig.
Og kanskje kan kommunen trenge litt tid også. Til praktiske forberedelser.
Nå vet den at spill i eliteserien ikke er utopisk. Det bør den ta konsekvensen av. Selv om den ikke lukker øyene og uten motforestillinger hiver seg på NFFs utgiftskarusell.
Men selv om jeg lar fornuften råde dagen derpå, vil jeg ikke underslå at jeg ble skuffet da dommerens fløyte gikk på Gjemselund.
Det var så nære, så nære.
Jeg hadde unt spillerne, treneren, fansen - og byen Sarpsborg! - den oppturen.
Opprykk ville gitt byen et mentalt løft.
Forsterket tro på at det "nøttær".
At man kan klare det utrolige bare man satser. Og vil noe. Sterkt og målbevisst.
Men uansett: Nå vet vi at det meste er mulig. At pessimistene - og de "profesjonelt" negative som ikke hadde tro på samarbeidsklubben - tok og tar feil.
Nå må arbeidet fortsette.
Forsøk på å stikke kjepper i hjula vil sikkert forekomme.
Slike utspill må overses.
Kreftene må samles om å bygge opp en klubb og et lag som tåler de økonomiske, praktiske og sportslige påkjenningene ved å være i eliteserien. Når tiden er inne.
Foreløpig får laget i våre hjerter forberede seg på en ny spennende sesong i 1. divisjon, og på spennende møter med de rød-hvite fra "ne'ære Sand'sund".
Disse lokalderbyene kan gi mye. Både sportslige og patriotiske opplevelser. Og penger i kassa.
torsdag 12. november 2009
Storseier til Sarpsborg
Kim-André Karlsen bidro til målfesten i Drammen (Bilde fra SBKs nettside)
Drammen Bandy – Sarpsborg BK 4-12
Dette smaker av fugl.
I fjorårets serie ble Drammen Bandy nr 5. Plassen bak Sarpsborg. Med ett poeng mindre.
Når sarpingene nå utsletter drammenserne på bortebane og setter inn 12 mål, lover det godt.
Forhåpentlig er storseieren noe mer enn et blaff.
De scoringsglade sarpsborgspillerne var Lars Bjørge Thorsen (2), Jens Rubensson (3), Kim-André Karlsen (1), Max Pherson (4) og Christer Lystad (2).
Dette skal det bli interessant å følge med på.
Bandyinnsatsen bekrefter det vi alltid har sagt - og dessuten skrevet, mange ganger:
Sarpsborg er Østfolds idrettsby nummer en.
Neste kamp går hjemme mot Ullevål.
Ullevål ble nummer 6 i fjor. A poeng med Drammen. Og altså bare ett poeng bak sarpingene.
Hvis SBK følger opp suksessen fra Drammen og tar full pott mot Ullevål, har de fått en flying start i årets serie.
Bandy har vært idretten for fotballfolket. Om vinteren. Når lærkula hviler.
Patrioter som bor i Sarpsborg – og har sett hva publikumsoppslutning betyr for Sparta og Sarpsborg 08 - går forhåpentlig og ser hjemmekampene. Live.
Slutt opp om SBK!
Selv må jeg nøye meg med å følge med på avstand. Fra hjemmets lune vrå i Drøbak.
Men det er ikke ”gæernt” det heller.
Så lenge nyhetene er gode.
I fjorårets serie ble Drammen Bandy nr 5. Plassen bak Sarpsborg. Med ett poeng mindre.
Når sarpingene nå utsletter drammenserne på bortebane og setter inn 12 mål, lover det godt.
Forhåpentlig er storseieren noe mer enn et blaff.
De scoringsglade sarpsborgspillerne var Lars Bjørge Thorsen (2), Jens Rubensson (3), Kim-André Karlsen (1), Max Pherson (4) og Christer Lystad (2).
Dette skal det bli interessant å følge med på.
Bandyinnsatsen bekrefter det vi alltid har sagt - og dessuten skrevet, mange ganger:
Sarpsborg er Østfolds idrettsby nummer en.
Neste kamp går hjemme mot Ullevål.
Ullevål ble nummer 6 i fjor. A poeng med Drammen. Og altså bare ett poeng bak sarpingene.
Hvis SBK følger opp suksessen fra Drammen og tar full pott mot Ullevål, har de fått en flying start i årets serie.
Bandy har vært idretten for fotballfolket. Om vinteren. Når lærkula hviler.
Patrioter som bor i Sarpsborg – og har sett hva publikumsoppslutning betyr for Sparta og Sarpsborg 08 - går forhåpentlig og ser hjemmekampene. Live.
Slutt opp om SBK!
Selv må jeg nøye meg med å følge med på avstand. Fra hjemmets lune vrå i Drøbak.
Men det er ikke ”gæernt” det heller.
Så lenge nyhetene er gode.
Da svulmer mitt patriotiske hjerte.
mandag 9. november 2009
Særpingen: Sånn skæ provvokatøræne ha det!
Hei.
Dæle mæ.
Jæ ble så gla' om freda'n at det tok to hele da'er før jæ var mæ sjøl 'gjen, jæ gett.
Tenk å banke døm kjepphøye Fre'ista'-følkæ i dømmes egen lekegrind æ.
Oj, det var gøtt.
Kom ente her å si at live' ente har høydepunkter.
"A' ælle uviktige ting, er fottball den viktigæste," skæ han derre pave Johannes Paul II ha sagt.
Og det har'n sikkert.
Men det er nok mange som har sagt det. Før han. Og etterpå au.
For det er sant.
At fottball er viktig. Sjøl om det ente kommer på høyde med verdensfred og sultkattastrofer og sånne ting, 'a.
For fottball handlær ente baræ om å få e' rund lærkule inn i målet te motstandær'n, det sø. Eller om å hindre at motstandær'n får kula inn i målet ditt.
Hvis det baræ var det, ville jo fottball væræ bannalt. Sånn som boule. Eller kurong.
Fottball handlær så klart om sport. Om dyktighet. Og om ellegante taklingær. Flott pasningsspill. Og vakre mål. Eller om "lumper".
Men fottball handler om no' mer.
Om følelsær. Om kollektive opplevelsær. Tilhørighet. Vi-følelse. Stolthet. Gle'e. Og bitre nederlag.
Fottball spellær på døm sammæ følelsæne som gødt teater. Eller opera. Ja, jæ likær det å jæ.
I boligbyggelaget her i by'n jobbær det en FFK-patriot.
Og det må'n jo få lov te å væra.
I det stille.
Men om freda'n - altså sammæ da'n som den avgjørændes kampen mellom blått og rødt skulle spellæs - så møtte dennæ Fre'ista'-kællen opp på perrsonalmøte - i Sarpsborg! - i FFK trøye.
Det var ente baræ en provvokasjon. Det var en finger i øyet på ælle, go'e særpingær.
Så å si hjemme i si egæ stue, måtte døm sittæ å se på den rød-hvite-draktæ med Planbo-reklamæ på.
Særpingæne tok provvokasjon pent. I første omgang.
Men etter at Sjarsbårr hadde vonne kampen om Østfolds sjel - og tørrpedert FFK-skutæ så ho sank med mann og mus - så tok særpingæne i boligbyggelaget hevn, gett.
Da viste døm Frei'sta'-kællen hva en blåmandag er for no'.
Vet du hva døm gjorde?
Jo, døm malæ konntoret te Fre'iksta'-kællen i særpefærjer med en Sjarsbårr 08-logo som blikkfang oppe på veggen.
Gøtt taklæ. Spør du mæ.
Kjempegøtt taklæ.
Flott kontring og lekker scoring.
Den veggen bør ente Fre'iksta'kællen gjøræ no' me'.
Den bør boligbyggelaget fredæ. Sånn at den kan stå der som et monnument.
Og Fre'ista'-kællen - og ælle andre der nerefra - bør ta dettæ som en lærepenge.
Sånn går'e når døm provvoserer skikkelige særpattriotær.
Det straffer seg å ajere storkær.
Ære noen som trur at særpingæne finner sæ i alt og sier at det nættær'nte likævæl, så tar døm feil.
Skammelig feil.
Særpingæne vet at det nøttær.
Og skulle noen ta døm noen gang ha tvilæ på det, så fikk døm det bekreftæ om fredæ'n.
Det nøttær i Særp.
Så la det fine konntore' med blå å vite striper og særpelogo stå.
Som et tegn på at det nøttær.
Særpingæne kan klare ælt døm vil!
Og mere te.
HEIA Særp!
Særpingen
Dæle mæ.
Jæ ble så gla' om freda'n at det tok to hele da'er før jæ var mæ sjøl 'gjen, jæ gett.
Tenk å banke døm kjepphøye Fre'ista'-følkæ i dømmes egen lekegrind æ.
Oj, det var gøtt.
Kom ente her å si at live' ente har høydepunkter.
"A' ælle uviktige ting, er fottball den viktigæste," skæ han derre pave Johannes Paul II ha sagt.
Og det har'n sikkert.
Men det er nok mange som har sagt det. Før han. Og etterpå au.
For det er sant.
At fottball er viktig. Sjøl om det ente kommer på høyde med verdensfred og sultkattastrofer og sånne ting, 'a.
For fottball handlær ente baræ om å få e' rund lærkule inn i målet te motstandær'n, det sø. Eller om å hindre at motstandær'n får kula inn i målet ditt.
Hvis det baræ var det, ville jo fottball væræ bannalt. Sånn som boule. Eller kurong.
Fottball handlær så klart om sport. Om dyktighet. Og om ellegante taklingær. Flott pasningsspill. Og vakre mål. Eller om "lumper".
Men fottball handler om no' mer.
Om følelsær. Om kollektive opplevelsær. Tilhørighet. Vi-følelse. Stolthet. Gle'e. Og bitre nederlag.
Fottball spellær på døm sammæ følelsæne som gødt teater. Eller opera. Ja, jæ likær det å jæ.
I boligbyggelaget her i by'n jobbær det en FFK-patriot.
Og det må'n jo få lov te å væra.
I det stille.
Men om freda'n - altså sammæ da'n som den avgjørændes kampen mellom blått og rødt skulle spellæs - så møtte dennæ Fre'ista'-kællen opp på perrsonalmøte - i Sarpsborg! - i FFK trøye.
Det var ente baræ en provvokasjon. Det var en finger i øyet på ælle, go'e særpingær.
Så å si hjemme i si egæ stue, måtte døm sittæ å se på den rød-hvite-draktæ med Planbo-reklamæ på.
Særpingæne tok provvokasjon pent. I første omgang.
Men etter at Sjarsbårr hadde vonne kampen om Østfolds sjel - og tørrpedert FFK-skutæ så ho sank med mann og mus - så tok særpingæne i boligbyggelaget hevn, gett.
Da viste døm Frei'sta'-kællen hva en blåmandag er for no'.
Vet du hva døm gjorde?
Jo, døm malæ konntoret te Fre'iksta'-kællen i særpefærjer med en Sjarsbårr 08-logo som blikkfang oppe på veggen.
Gøtt taklæ. Spør du mæ.
Kjempegøtt taklæ.
Flott kontring og lekker scoring.
Den veggen bør ente Fre'iksta'kællen gjøræ no' me'.
Den bør boligbyggelaget fredæ. Sånn at den kan stå der som et monnument.
Og Fre'ista'-kællen - og ælle andre der nerefra - bør ta dettæ som en lærepenge.
Sånn går'e når døm provvoserer skikkelige særpattriotær.
Det straffer seg å ajere storkær.
Ære noen som trur at særpingæne finner sæ i alt og sier at det nættær'nte likævæl, så tar døm feil.
Skammelig feil.
Særpingæne vet at det nøttær.
Og skulle noen ta døm noen gang ha tvilæ på det, så fikk døm det bekreftæ om fredæ'n.
Det nøttær i Særp.
Så la det fine konntore' med blå å vite striper og særpelogo stå.
Som et tegn på at det nøttær.
Særpingæne kan klare ælt døm vil!
Og mere te.
HEIA Særp!
Særpingen
lørdag 7. november 2009
Hvem sendte FFK ned?
Hvem spilte og vant på Fredrikstad stadion i går? NRK var ikke helt sikker. En stund mente rikskanalen øyensynlig at det var Sparta som kjempet der ute på gresset. Men heldigvis våknet de etter en stund inne i det store hvite huset i hovedstaden - betryggende langt borte fra begivenhetenes sentrum - og kom til at det var Sarpsborg 08. 
Værmeldingen for Fredrikstad i dag. Overskyet, grått og trist. En riktig dagen derpå.
Været i Sarpsborg er - i likhet med humøret - lettere og lysere. Men likevel noe betinget med tanke på kampene mot Kongsvinger neste uke.Værmeldingene over disse linjene er autentiske.
Det var slik det så ut på værkartet i dag tidlig.
For en gangs skyld forteller nok værmeldingen sannheten: Tåkete, trist og grått i Fredrikstad. Sol og lettere vær i Sarpsborg.
Folk i de to Glomma-byene har det nok ulikt i dag.
Særpingæne kan glede seg over seier på bortebane mot erkerivalen. Og konstatere at det er håp i hangande snøre.
Fre'iksta'-følkæ må bittert konstatere at alt håp er ute. FFK er ute av tippeligaen. Fredrikstad er blitt Adeccotown.
Hvis de rødkledte nå skjelver for økonomien og lurer på hvordan de med sviktende publikumsoppslutning nå når de skal spille i 1. divisjon, skal kunne fiansiere dyre spillerkjøp og avtaler, og en overdrevent "grom" stadion, har de min fulle forståelse.
Her er det rom for mye hodepine.
De blå seierherrene fra gårsdagens batalje er ikke uten økonomiske bekymringer de heller.
Men også når det gjelder økonomiske utskeielser har Sarpsborg 08 spilt i en lavere divsjon.
Heldigvis.
Da blir det lettere å holde hodet over vannet.
Uansett utfallet av kampene mot det tredje Glomma-laget som deltar i kampen om den siste plassen i Tippeligaen.
Nemlig heislaget Kongsvinger.
Skal Sarpsborg 08 felle begge Tom Nordlies lag?
Eller skal Østfold være uten representasjon i Tippeligaen kommende sesong?
Vi går en spennende uke i møte.
Tvi. Tvi.
fredag 6. november 2009
Deilige 90 + 5 minutter
Foto: Kow d.e. 061109 ©Klikk på bildene for å se større versjon
BLÅTT HAV SÅ LANGT DU SER! Sarpepublikumet feirer den slett ikke ufortjente seieren over erkerivalen Fredrikstad i FFKs egen lekegrind.
Sarpsborgtrener Roar Johansen tok opp arven etter Conny Carlson og har gjort en fabelaktig jobb. Uansett hvordan det går mot Kongsvinger fortjener han gratulasjoner og takk.
Øverste bilde t.v.: Dommeren skrev og delte ut gule kort. Kortet som Michael Røn fikk, var absolutt uberettiget. Røn gikk etter ballen, men hadde ikke en sjanse til å stanse på den glatte matta.
Bilde nr 2 t.v.: Tom Nordli øyner fortsatt en mulighet. Få minutter senere la Sarpsborg på til 2-0 og Nordlis og FFKs håp var effektivt slukket.
Nederst t.v.: Ardian Gashi må slukøret konstatere at han er blitt 1. divisjonsspiller.
Intet tre vokser inn i himmelen heter det.
Men dette må i alle fall være nummeret inntil.
Etter mange års tælling rundt i lavere divisjoner reiser Sarpsborg 08 ned og slår Fredrikstad på FFKs egen bane.
FFK har hatt en del tap i år, men på egen bane har de vært vanskelige å slå.
Men Sarpsborg klarte det.
Ikke knepent og som resultat av "ufortjent" flaks.
Men fullt fortjent etter målbevisst, veloverlagt godt spill.
Det var en utrolig deilig opplevelse.
Ikke uten videre tippeligaen
Seieren betyr ikke at Sarpsborg 08 spiller i tippeligaen neste sesong.
For at sarpelaget skal komme dit, må også Kongsvinger slås.
Det kan bli vel så vanskelig.
Og skulle det ikke gå, vil vi deppe en stund og si noen mindre pene ord.
Men innerst inne vet vi at det kanskje ikke vil være noen stor ulykke om laget i våre hjerter må vente et år eller to på å spille på høyeste nivå.
Økonomien skal konsolideres.
Og spillet skal bli enda bedre. Enda mer presist. Med færre "befriende lange baller", med bedre posisjonsspill, bedre teknikk - og bedre taktikk.
Hvis Sarpsborg rykker opp
På den annen side.
Rykker Sarpsborg 08 opp, må byen slutte enda tettere opp om laget sitt. Økonomisk. Og som publikum.
Og alle renegatene - som flørtet med FFK og mente at de måtte til Fredrikstad for å se toppfotball - må i likhet med den fortapte sønn som hadde skuslet bort farsarven - bite hodet av all skam og vende tilbake til faderhuset.
Og finnes det noen rike snille onkler som har følelser for sarpefotballen, vil Sarpsborg 08 sikkert ikke takke nei til en skjerv eller to.
Fotballhistorie
Men uansett: Dette var en deilig kveld.
Som vi ikke vil glemme så lett.
Sarpsborg har skrevet fotballhistorie.
Alle tidligere forsmedelige tap for laget fra Plankebyen er nå glemt.
Og Martin Wiig bør settes på sokkel på "tørje".
HEIA SARPSBORG!
Byen - og fotballaget.
Klikk på lenkene for å se hva enkelte andre skriver om kampen: VG, VG, VG, Dagbladet, Sarpsborg Arbeiderblad, Fredriksstad Blad og Riks24.
.
onsdag 4. november 2009
Sarpsborg på værkartet
Foto: Kow d.e. 041109 ©Klikk på bildet for å se større versjon
TV2 - eller er det Storm? - har satt Sarpsborg på kartet. Godt at noen er kjent med de geografiske og administrative forholdene i Østfold.
Sarpsborg er Østfold fylkes ubestridt eldste by.
Dessuten er Sarpsborg sete for fylkesadministrasjonen og dermed fylkets hovedstad.
Og - ikke minst - er Sarpsborg den byen som ligger mest sentralt og er værmessig mest representativ for fylket som helhet.
Selv om det er langt til de øverste delene av Indre Østfold.
En værmelding som må nøye seg med ett måle- og referansepunkt, bør derfor ta utgangspunkt i Sarpsborg.
Det har værmelderne på TV2 tatt seg ad notam.
Akkurat som de bruker Skien i Telemark, bruker de Sarpsborg som lokaliseringssentrum i Østfold.
Meteorologisk Institutt ser ikke ut til å kjenne geografien og administrasjonsforholdene like godt.
De forholder seg til en av fylkets absolutte ytterkanter.
Kanskje som en reminisens fra den gangen tettstedet ved Glommas utløp hadde egen kringkaster.
Altså av gammel vane.
Evnen til å fornye seg er ikke akkurat påtrengende.
Selv om Meteorologisk Institutt har en en meget dyktig og representativ sarping i sin midte.
Kan ikke han fortelle den statlige institusjonen ett og annet om østfolds geografi, styringsforhold og meteorologisk representativitet?
Inntil statsmeteorologene har våknet, henter vi vår meteorologiske informasjoner fra TV2.
Kan de mest om geografi, kan de trolig også mest om vær.
mandag 26. oktober 2009
”Sarpingen” Makhtar Thioune Tippeligaens beste spiller
”El-Hadji Makhtar Thioune da han spilte for Sarpsborg 08.
"Sarpingen” El-Hadji Makhtar Thioune har vært tippeligaens desidert beste spiller denne sesongen, mener TV2-Sporten.
Sarpsborg 08 solgte som kjent Thioune til Molde der han slett ikke ble en benkesliter, slik noen kanskje hadde trodd, men raskt og med største selvfølgelighet etablerte seg som playmaker og stjernespiller.
Makhtar Thioune har vært best på spillerbørsen denne sesongen.
Ingen over - ingen ved siden, skriver TV2-Sporten på sin hjemmeside.
Han er en artist som gjør ting med ballen som mange andre ikke klarer. I tillegg er han er strålende tilrettelegger, sier Moldetrener Kjell Jonevret, som er litt overrasket over at Makhtar Thioune er så god som han har vist seg å være.
I går viste senegaleseren seg som god ”sarping” ved å senke Fredrikstad og sende laget fra Plankebyen til kvalikrunde - nettopp mot hans gamle klubb Sarpsborg 08.
Det må ha gledet den tidligere "sarpingen" ekstra.
Sarpsborg 08 solgte Makhtar Thioune til Molde på «billigsalg» mener nettsiden til TV2.
Etter Makhtar Thiounes suksess i Molde, er det kommet fart i spekulasjonene om hvor lang tid det tar før den tidligere ”sarpingen” fortsetter suksessferden ut i verden.
Hvis Sarpsborg 08 solgte for billig i første omgang, håper vi at de har sikret seg del av gevinsten ved videresalg.
For ett er sikkert: ”Sarpingen” El-Hadji Makhtar Thioune kommer ikke til å bli solgt fra Molde for knapper og glansbilder.
Sarpsborg 08 solgte Makhtar Thioune til Molde på «billigsalg» mener nettsiden til TV2.
Etter Makhtar Thiounes suksess i Molde, er det kommet fart i spekulasjonene om hvor lang tid det tar før den tidligere ”sarpingen” fortsetter suksessferden ut i verden.
Hvis Sarpsborg 08 solgte for billig i første omgang, håper vi at de har sikret seg del av gevinsten ved videresalg.
For ett er sikkert: ”Sarpingen” El-Hadji Makhtar Thioune kommer ikke til å bli solgt fra Molde for knapper og glansbilder.
fredag 23. oktober 2009
"Torvet": Keiserlind? Eller parklind?
Foto av torget: Kow d.e. 090509 ©
Foto av lindetrær: Sarpsborg kommunes nettside
Klikk på bildene for å se større versjon
Klikk på bildene for å se større versjon
Over: "Torvet" skal bli grønt. Men vet kommunen hva den planter?
Nederst: Keiserlind på planteskolen i Tyskland. Men hva slags tre er det egentlig?
"Torvet" skal beplantes med Keiserlind, kan Sarpsborg kommunes nettsted fortelle. Siden viser bilder fra planteskolen i Tyskland hvor de 46 formklipte lindetrærne har vokst opp. De er nå 20 år gamle.
Men hva er Keiserlind? Har vi egentlig et lindetre med dette navnet i Norge?
Tilia pallida?
Norsk Hageleksikon nevner navnet nærmest i en bisetning og sier at "Pallida, keiserlind, har kraftig opprett vekst med rødlige skudd og knopper. Bladundersidene er gulgrønne."
"Tilia pallida", keiserlind, er sjelden i Norge, vet leksikonet å fortelle.
Slår man opp på "keiserlind" på NRKs utmerkete nettsted "Planteguiden", får man ingen treff.
Derimot får man treff på "Tilia pallida" som her heter Parklind med synonymnavnene Tilia x europaea 'Pallida' og Tilia x vulgaris 'Pallida'.
Parklind passer i byen
Dette treet egner seg for bymessig klima og miljøer som allèer, gater, parker, planteplasser og som solitærtrær.
Treet bør stå lunt, ha dyp, humusholdig og næringsrik jord og få godt med vann. Det vokser raskt, fremmer dyre- og fugleliv, har blomster med ubetydelige farger i juli og blir 15 til 20 meter høyt. De norske erfaringene med dette treet er gode, heter det.
Men det gjelder altså parklind. Som både er synonymt med keiserlind - fordi det har samme latinske navn. Men samtidig ikke er det samme som keiserlind - fordi hageleksikonet omtaler parklind og keiserlind som to forskjellige trær.
Så her kan man lure på hva man til sjuende og sist får på "Torvet".
Lus og seige ekskrementer
Om ikke alle bryr seg om disse - som noen kanskje vil si - spissfindige detaljene, er nesten alle lindetrær plaget av bladlus.
Gjerne i store mengder. Lus som produserer honningdugg, dvs. ekskrementer som dekker bladene og gir utmerkede levevilkår for svertesopper som får bladene til å se svarte og stygge ut.
Og som faller ned og griser til mennesker, krakker, gatebelegningen, bygninger og ellers alt som befinner seg i nærheten.
Lindespinnmidd, gallmidd, bladvepslarver og lindegrenskurv er andre ulemper som følger med lindetrærne.
Til glede for sarpingene
Men valget er visst gjort.
La oss derfor håpe at keiserlind-trærne - eller er det parklind? - svarer til forventningene og blir til glede for Sarpsborg og sarpingene.En ting er i alle fall sikkert: Hvis keiserlind i det hele tatt finnes, så er det en plante Sarpsborg er relativt alene om i Norge.
Dreier det seg derimot om parklind under dekknavnet keiserlind -f.eks. fordi personer med tysk bakgrunn har brukt en betegnelse de kjenner - er kanskje ikke valget av trær så ekslusivt som det i første omgang kunne høres ut til.
Sparta på topp, men det er til lørda’n det gjelder
Jonas Andersen (t.v.) scoret 2 og Alexander Larsson 1 mål da Sparta i går senket Frisk Asker uten å overbevise.I fjor tok Sparta seriegullet.
Foran årets sesong har forventningene følgelig vært kjempestore. Derfor kom det nok som en sjokkartet overraskelse på de fleste at seriestarten skulle bli så trøblete for de blå, som den har blitt.
En stund så det rett og slett ikke bra ut.
Men nå tyder resultatene på at sarpelaget er kommet i siget.
Likevel: Når vi nå fastslår at Sparta topper serien, må det straks legges til at Vålerenga har en kamp mindre spilt.
Ingen av Spartas seiere har egentlig vært overbevisende - bortsett den forrige over Frisk.
Heller ikke gårsdagens.
Kampen startet bra for hjemmelagets del, men sank i kvalitet i andre og tredje periode, forteller sa.no.
Jeg må si, som jeg har gjentatt inntil det kjedsommelige så altfor mange ganger før:
Ingen hockeykamp vinnes i utvisningsboksen, og en kamp varer til ”hese Fredrik” har markert at den er slutt.
Man skulle tro at dette var to selvfølgeligheter. Men tilsynelatende er de ikke det. Heller ikke for proffe hockeyspillere.
Førstkommende lørdag møter Sparta Stjernen i Stjernehallen.
Da gjelder det å holde seg på isen og gi jernet fra første til siste sekund.
Og èn ting til: Playmaker Anders Myhrvold og Stjernens notoriske måltjuver må nøytraliseres.
I en kamp som dette, hjelper det ikke å score hvis laget er lekk i den andre enden. Som i går mot Frisk. Hvor motstandere fikk stå umarkert foran mål.
Derfor: Tøft og tett forsvarsspill. Uten at noen går over streken og pådrar seg utvisninger!
Og pågående spill foran Stjernens kasse.
Langskudd og slengere er å sløse med sjansene.
Og det har Sparta ikke råd til. Hvis laget skal ta med poengene hjem til Særp.
For husk: Man bruker ikke haglegevær hvis man jakter elg!
Men nå tyder resultatene på at sarpelaget er kommet i siget.
Likevel: Når vi nå fastslår at Sparta topper serien, må det straks legges til at Vålerenga har en kamp mindre spilt.
Ingen av Spartas seiere har egentlig vært overbevisende - bortsett den forrige over Frisk.
Heller ikke gårsdagens.
Kampen startet bra for hjemmelagets del, men sank i kvalitet i andre og tredje periode, forteller sa.no.
Jeg må si, som jeg har gjentatt inntil det kjedsommelige så altfor mange ganger før:
Ingen hockeykamp vinnes i utvisningsboksen, og en kamp varer til ”hese Fredrik” har markert at den er slutt.
Man skulle tro at dette var to selvfølgeligheter. Men tilsynelatende er de ikke det. Heller ikke for proffe hockeyspillere.
Førstkommende lørdag møter Sparta Stjernen i Stjernehallen.
Da gjelder det å holde seg på isen og gi jernet fra første til siste sekund.
Og èn ting til: Playmaker Anders Myhrvold og Stjernens notoriske måltjuver må nøytraliseres.
I en kamp som dette, hjelper det ikke å score hvis laget er lekk i den andre enden. Som i går mot Frisk. Hvor motstandere fikk stå umarkert foran mål.
Derfor: Tøft og tett forsvarsspill. Uten at noen går over streken og pådrar seg utvisninger!
Og pågående spill foran Stjernens kasse.
Langskudd og slengere er å sløse med sjansene.
Og det har Sparta ikke råd til. Hvis laget skal ta med poengene hjem til Særp.
For husk: Man bruker ikke haglegevær hvis man jakter elg!
Da er det målrettede skudd som gjelder.
Ingen ting annet.
tirsdag 20. oktober 2009
Særpingen: "Freista’følk" er reservesærpingær
Vi har mye i Særp som døm ente har lengre nere ved elva, gett.
Et kjælenavn på døm som bor her for eksempel.
Særpingær!
Det er det vi er.
Skjønt, er’u riktig fisefin, så kan du si sarpinger. Det går an det au. På en måtæ.
Men døm som bor der nere som elva renner ut, har ente noe sånt navn. Så nå lurær døm på hva døm skæ kælle sæ, forteller "Freista' Bla'".
Frekstingær vil døm ente hetæ. For døm har rådspørt han derre språkproffessor’n, han Finn-Erik Vinje, og han sier at det baræ er folk” utenbysfra som tror at Fredrikstad-folk sier ”Frekstad om byen sin”.
Der har’n både rett og gæli. For døm sier ”Freista”. Ente med diftongen ”ei”, men fort - med to atskilte vokalær, e og i.
Men etter som det ente er mulig å vri tungæ te å si ordet ”freisting”, blir ”freksting” – med sammentrekning av e og i på grunn av farta det blir sagt me’ - det nærmæste.
Det børte jo han som er språkproffessor skjønne. Det skjønner jo te og med jæ.
Men han manglær vel lokkalkunnskap, tenker jæ.
Men da børte’n heller ente ha uttalt sæ.
Men si mæ en ting: Er’e noen som har tenkt gjennom hvorfor det er så vanskelig å finne et naturlig kjælenavn på ”Freista’følk”?
Det er sjølsagt fordi hele by’n og navnet er en anomali – trur jæ det hetter! Det er unaturlig!
Å kælle opp en by etter en dansk drukkenbolt som brukte kongeti’æ si te å feste og drekke og føre elendighet over andre men’sker ved å føre meningsløse krigær, hører ente noen ste’er hjemme.
Fredrik-navnet er ente akkurat noe å væræ stolt ta. Det bør skrivæs inn i glømmebokæ jo før jo heller.
Egentlig er ”Freista’følk” et slags særpingær.
Da svenskæne brente ned Særp, ble innbyggeræne luræ te å fløtte nedover ved at det nye ste’et dømmes – altså festningsby’n Gamlebyen, som ble kællæ opp etter kongen – fikk kjøpstadsrettæne og alle døm andre rettæne som en by måtte ha den gangen.
Og da lot døm lettæst bestikkeli’e – døm som det ente var no’ tak i, døm som ente kjente historiæ si og som lot sæ besnære ta kongenavnet - døm lot sæ kjøpe te å fløtte. Det er døm som ble forfedrene og formødrene te dagens ”Freista’følk”.
Så derfor er ”Freista’følkæ” en slags særpingær.
Riktignok en slags a’ensortering. En slags reservesærpingær. Etterkommeræne etter døm mest lettlurte og svikefulle.
Så egentlig bør døm hetæ: Reservesærpingær!
For det er det døm er.
Enten døm skjønner’e eller ente.
Men er’e noen ta døm der nere ved elveutløpe’ som kan lesæ, så kan døm jo prøve å få et lite innblikk i historiæ.
Så kanskje virkelighetæ og sannhetæ går opp for døm.
Skjønt, det skæ vel mye te. Vi vet jo hvem a’ særpingæne som fløttæ nerover dit. Det var ente døm lysæste huene.
Ja, ja.
Det var det jeg hadde å si for dennæ gangen.
Ha det gøtt, æ.
Forresten: Heia, Sjarsbår 08 og Sparta!
Særpingen
Et kjælenavn på døm som bor her for eksempel.
Særpingær!
Det er det vi er.
Skjønt, er’u riktig fisefin, så kan du si sarpinger. Det går an det au. På en måtæ.
Men døm som bor der nere som elva renner ut, har ente noe sånt navn. Så nå lurær døm på hva døm skæ kælle sæ, forteller "Freista' Bla'".
Frekstingær vil døm ente hetæ. For døm har rådspørt han derre språkproffessor’n, han Finn-Erik Vinje, og han sier at det baræ er folk” utenbysfra som tror at Fredrikstad-folk sier ”Frekstad om byen sin”.
Der har’n både rett og gæli. For døm sier ”Freista”. Ente med diftongen ”ei”, men fort - med to atskilte vokalær, e og i.
Men etter som det ente er mulig å vri tungæ te å si ordet ”freisting”, blir ”freksting” – med sammentrekning av e og i på grunn av farta det blir sagt me’ - det nærmæste.
Det børte jo han som er språkproffessor skjønne. Det skjønner jo te og med jæ.
Men han manglær vel lokkalkunnskap, tenker jæ.
Men da børte’n heller ente ha uttalt sæ.
Men si mæ en ting: Er’e noen som har tenkt gjennom hvorfor det er så vanskelig å finne et naturlig kjælenavn på ”Freista’følk”?
Det er sjølsagt fordi hele by’n og navnet er en anomali – trur jæ det hetter! Det er unaturlig!
Å kælle opp en by etter en dansk drukkenbolt som brukte kongeti’æ si te å feste og drekke og føre elendighet over andre men’sker ved å føre meningsløse krigær, hører ente noen ste’er hjemme.
Fredrik-navnet er ente akkurat noe å væræ stolt ta. Det bør skrivæs inn i glømmebokæ jo før jo heller.
Egentlig er ”Freista’følk” et slags særpingær.
Da svenskæne brente ned Særp, ble innbyggeræne luræ te å fløtte nedover ved at det nye ste’et dømmes – altså festningsby’n Gamlebyen, som ble kællæ opp etter kongen – fikk kjøpstadsrettæne og alle døm andre rettæne som en by måtte ha den gangen.
Og da lot døm lettæst bestikkeli’e – døm som det ente var no’ tak i, døm som ente kjente historiæ si og som lot sæ besnære ta kongenavnet - døm lot sæ kjøpe te å fløtte. Det er døm som ble forfedrene og formødrene te dagens ”Freista’følk”.
Så derfor er ”Freista’følkæ” en slags særpingær.
Riktignok en slags a’ensortering. En slags reservesærpingær. Etterkommeræne etter døm mest lettlurte og svikefulle.
Så egentlig bør døm hetæ: Reservesærpingær!
For det er det døm er.
Enten døm skjønner’e eller ente.
Men er’e noen ta døm der nere ved elveutløpe’ som kan lesæ, så kan døm jo prøve å få et lite innblikk i historiæ.
Så kanskje virkelighetæ og sannhetæ går opp for døm.
Skjønt, det skæ vel mye te. Vi vet jo hvem a’ særpingæne som fløttæ nerover dit. Det var ente døm lysæste huene.
Ja, ja.
Det var det jeg hadde å si for dennæ gangen.
Ha det gøtt, æ.
Forresten: Heia, Sjarsbår 08 og Sparta!
Særpingen
Sykehusdirektøren flytter til Sarpsborg
Fra nyttår skal direktøren for "Sykehuset Østfold" og hans stab, holde til i Sarpsborg, kan SA fortelle.
Det er et ledd i forberedelsene til byggingen av nytt sykehus på Kalnes.
SA ønsker sykehusdirektøren og folkene hans velkomne til Østfold fylkes hovedstad, Sarpsborg.
Å flytte direktøren til Sarpsborg hvor utbyggingen skal skje, synes uomtvistelig riktig.
Her - på "ort och ställe" som man sier på den andre siden av Svinesund - håper vi at direktøren engasjerer seg maksimalt i framdriften og optimalt i planleggingen av nytt sykehus slik at alle mulige og tenkelige hindringer og vanskeligheter som kan føre til utsettelser og fordyrelser, fjernes før byggestart.
Ved så omfattende prosjekter som byggingen av et nytt, stort moderne sykehus vil det alltid være noen som blir skremt av tallene, og gjerne vil knipe på bevilgningene.
F.eks. ved å bygge minst mulig og billigst mulig. I første omgang. Fordi man - om nødvendig - kan komme tilbake og bygge ut videre senere dersom behovet melder seg.
Det er avgjort den dyreste å minst rasjonelle måten å gjøre ting på.
Planlegging og bygging i èn operasjon er samfunnsøkonomisk billigst, og gir det beste tilbudet til pasienter og ansatte.
Og ingen ting blir billigere ved å bli utsatt. Tvert i mot. Klattvis utbygging er dyrt og medfører som oftest praktiske problemer.
En viktig oppgave for direktøren og hans stab vil derfor være å samarbeide med fylkets stortingsrepresentanter og helsepolitikere om å få aksept hos de regionale helsemyndighetene og hos den nye politiske ledelsen i departementet, for en full og fullverdig utbygging - uten malplasserte innsparinger og avkortninger - initielt og under vegs.
Etter hvert som økonomien tar seg opp igjen, og byggevirksomheten innenfor industri- og boligmarkedet kommer i gang, stiger byggekostnadene.
Jo raskere man kommer i gang på Kalnes, desto billigere kan man slippe fra det. Og desto viktigere vil denne betydelige byggevirksomheten være for økonomien og sysselsettingen i regionen.
Jo snarere direktøren får frigjort seg fra de daglige driftsoppgavene i det eksisterende sykehuset, slått seg ned i Sarpsborg og konsentrert seg om å realisere planene om et stort, fullverdig sykehus på Kalnes, desto bedre er det for de sykehussøkende, de ansatte, for næringslivet og de arbeidssøkende.
Kort sagt: For oss alle sammen.
Det er et ledd i forberedelsene til byggingen av nytt sykehus på Kalnes.
SA ønsker sykehusdirektøren og folkene hans velkomne til Østfold fylkes hovedstad, Sarpsborg.
Å flytte direktøren til Sarpsborg hvor utbyggingen skal skje, synes uomtvistelig riktig.
Her - på "ort och ställe" som man sier på den andre siden av Svinesund - håper vi at direktøren engasjerer seg maksimalt i framdriften og optimalt i planleggingen av nytt sykehus slik at alle mulige og tenkelige hindringer og vanskeligheter som kan føre til utsettelser og fordyrelser, fjernes før byggestart.
Ved så omfattende prosjekter som byggingen av et nytt, stort moderne sykehus vil det alltid være noen som blir skremt av tallene, og gjerne vil knipe på bevilgningene.
F.eks. ved å bygge minst mulig og billigst mulig. I første omgang. Fordi man - om nødvendig - kan komme tilbake og bygge ut videre senere dersom behovet melder seg.
Det er avgjort den dyreste å minst rasjonelle måten å gjøre ting på.
Planlegging og bygging i èn operasjon er samfunnsøkonomisk billigst, og gir det beste tilbudet til pasienter og ansatte.
Og ingen ting blir billigere ved å bli utsatt. Tvert i mot. Klattvis utbygging er dyrt og medfører som oftest praktiske problemer.
En viktig oppgave for direktøren og hans stab vil derfor være å samarbeide med fylkets stortingsrepresentanter og helsepolitikere om å få aksept hos de regionale helsemyndighetene og hos den nye politiske ledelsen i departementet, for en full og fullverdig utbygging - uten malplasserte innsparinger og avkortninger - initielt og under vegs.
Etter hvert som økonomien tar seg opp igjen, og byggevirksomheten innenfor industri- og boligmarkedet kommer i gang, stiger byggekostnadene.
Jo raskere man kommer i gang på Kalnes, desto billigere kan man slippe fra det. Og desto viktigere vil denne betydelige byggevirksomheten være for økonomien og sysselsettingen i regionen.
Jo snarere direktøren får frigjort seg fra de daglige driftsoppgavene i det eksisterende sykehuset, slått seg ned i Sarpsborg og konsentrert seg om å realisere planene om et stort, fullverdig sykehus på Kalnes, desto bedre er det for de sykehussøkende, de ansatte, for næringslivet og de arbeidssøkende.
Kort sagt: For oss alle sammen.
søndag 18. oktober 2009
Kilroy var ikke her. Men var Christo?
Foto: Kow d.e. 031009 ©Klikk på bildet for å se større versjon
"Kilroy was here," heter det gjerne.
Men innpakningen av Festiviteten er nok ikke Kilroys verk.
Da mistenker vi heller innpakningskustnerekteparet Christo og Jeanne-Claude som tidligere har gjort seg navngjetne ved bl.a. å pakke inn Reichstag (riksdagsbygningen) i Berlin, Pont-Neuf-brua i Paris, det 24 mile lange kunstverket Running Fence i Sonoma, Marin counties i California, and The Gates i Central Park i New York City.
Og er det ikke ekteparet Christo - eller Christo Vladimirov Javacheff som han egentlig heter - og Jeanne-Claude Denat de Guillebon som har vært på ferde, er det tilsynelatende en annen innpakningskunstner av betydelig format.
Hva Christo og Jeanne-Claud mener med innpakningene de foretar?
Ingen ting, sier de selv. Bortsett fra å skape et estetisk inntrykk og glede tilskuerne gjennom å vise dem nye måter å se kjente landskap på.
Nå er jeg ikke sikker på at Festiviteten er blitt så mye mer estetisk etter innpakningen. Men den gir oss så avgjort en ny måte å se omgivelsene på.
Men uansett estetikk, er den - altså innpakningen! - forhåpentlig snart borte.
Det vil også være i Christos ånd.
Ingen av mine kunstverk finnes, sier han. De forsvinner når de er ferdige.
Forhåpentlig gjelder det innpakningen av Festiviteten også.
Selv om det ikke er den originale Christo som har vært på ferde her.
I denne omgang.
Forhåpentlig framtrer Festiviteten etter innpakningen som en fugl Fønix.
Det skal bli spennende å se.
mandag 12. oktober 2009
Burning er tullingstreker
To 18-åringer ar tatt for "burning" på Grålum.
Som "påskjønnelse" for "innsatsen" fikk de inndratt førerkortet, forteller sa.no.
Det har falt noen lesere og mer eller mindre anonyme kommentatorer tungt for brystet.
De synes at forseelsen er for liten.
Det synes ikke jeg.
Jeg synes at enhver som bruker bilen til tullingstreker som er til fare eller sjenanse for andre, bør miste sertifikatet.
Og de bør ikke få det igjen automatisk, men skal måtte avlegge ny teoriprøve hvor de viser at de vet hva som kreves, og at de evner å ta hensyn til andre vegfarende, fotgjengere av alle alderskategorier, og til folk som bor ved veger, parkeringsplasser, bensinstasjoner o.l.
Førerkort er ikke noe man har rett på fordi man har fylt 18 år.
Førerkort er noe man gjør seg fortjent til.
Ved kunnskap og ansvarsbevisst holdning og handling.
De som mener at det å ta sertifikatet fra burnere, er en for kraftig reaksjon, har ikke skjønt noen ting.
Burning har ikke noe med ungdommelig overskudd å gjøre.
Det er utslag av ansvarsløshet!
Rett og slett.
Som "påskjønnelse" for "innsatsen" fikk de inndratt førerkortet, forteller sa.no.
Det har falt noen lesere og mer eller mindre anonyme kommentatorer tungt for brystet.
De synes at forseelsen er for liten.
Det synes ikke jeg.
Jeg synes at enhver som bruker bilen til tullingstreker som er til fare eller sjenanse for andre, bør miste sertifikatet.
Og de bør ikke få det igjen automatisk, men skal måtte avlegge ny teoriprøve hvor de viser at de vet hva som kreves, og at de evner å ta hensyn til andre vegfarende, fotgjengere av alle alderskategorier, og til folk som bor ved veger, parkeringsplasser, bensinstasjoner o.l.
Førerkort er ikke noe man har rett på fordi man har fylt 18 år.
Førerkort er noe man gjør seg fortjent til.
Ved kunnskap og ansvarsbevisst holdning og handling.
De som mener at det å ta sertifikatet fra burnere, er en for kraftig reaksjon, har ikke skjønt noen ting.
Burning har ikke noe med ungdommelig overskudd å gjøre.
Det er utslag av ansvarsløshet!
Rett og slett.
søndag 11. oktober 2009
Sarpsborgs Super-Søndag
Deretter satte Sparta prikken over i'en ved å slå Vålerenga.
Sånne søndager vil vi gjerne ha flere av. Selv om begge sarpelagene gjorde de respektive kampene plagsomt spennende.
Fotballguttæne scoret begge Sarpsborgs mål på tilleggstid - altså etter 90 minutter, og Sparta sløste bort en firemålsledelse, men klarte til alt hell å putte på et femte slik at de etter flere forsmedelige tap på rad endelig kunne gå av isen som seierherrer.
Puh!
Hardt program
Sarpsborg 08 ligger fortsatt på "kvalikplass", men har et hardt program.
Hønefoss - som sarpingene altså slo i dag - leder divisjonen. Kongsvinger kan komme a poeng ved å slå bunnlaget Skeid, men Hønefoss ligger foreløpig bedre an takket være gunstig målforskjell.
Skal Kongsvinger gå til topps etter denne runden, må laget vinne over Skeid med 11 mål. Det virker uoppnålig selv på høsten hvor målene gjerne renner inn.
Nå er det opp til Sarpsborg om Kongsvinger skal klare å holde tritt med Hønefoss. Skal de klare det, må de banke Sarpsborg hjemme på Gjemselund kommende lørdag.
I den kampen er sarpingene ikke bare herre over sin egen skjebne, men også med på å bestemme hvem som skal rykke direkte opp i tippeligaen ved sesongens slutt.
Den som nå føler behov for å dra til Plankebyen for å se fotball, bør gå hjem og legge seg!
Alt annet enn solid seier er nedtur
Sparta skal ut i et "skjebneoppgjør" allerede førstkommende tirsdag. Da møter de Manglerud/Star på bortebane.
I sesongens første seriekamp slo Sparta M/S klart, men mye har skjedd siden den gang. Sparta - som alle hadde så store forventninger til - har tapt 4 av 7 kamper hittil.
Skal sarpingene gå på en ny smell tirsdag? Eller var kveldens seier over Vålerenga et vendepunkt?
Taper Sparta for M/S, kan serien få en utvikling og et utfall som selv de mest pesimistiske ikke i sine mest marerittaktige drømmer hadde drømt om.
Alt annet enn en solid seier tirsdag er en nedtur.
Og en forferdelig skuffelse for oss som er sarpepatrioter - enten det dreier seg om fotball eller hockey.
søndag 4. oktober 2009
Sarpsborg 08 fikk seg en nesestyver i Moss
Foto: Arkivbilde.
Kilde: Nettsiden til Sarpsborg 08 ©
Bjørnar Johannessen åpnet ballet og scoret 1-0-målet, men etter hvert var det mossingene som bestemte takten.
Bjørnar Johannessen åpnet ballet og scoret 1-0-målet, men etter hvert var det mossingene som bestemte takten.
Sarpsborg 08 var spillemessig best og skapte mye, forteller direktereferatet på sa.no.
Det er ikke noe som heter "spillemesig best" i fotball.
Hensikten er å lage mål og hindre motstanderen i å lage mål.
Det laget som går av banen med flest mål, har vunnet. Og er spillemessig best. Fordi det spilte slik at det vant.
Altså: Moss var best i dag. Mossingene vant. 4-2. En klar seier.
Som bør gi Sarpsborg 08 noe å tenke på.
Spesielt det forholdet at laget ledet. To ganger. Men gav fra seg ledelsen.
Laget må ikke slakke av på farten nå like foran målgang.
Nå gjelder det å holde koken i de få kampene som er igjen.
Moss hadde i dag veldig mye å kjempe for: Å sikre plassen i divisjonen. Desperasjon virker ofte motiverende.
Men sarpingene har også mye å miste.
Det skal ikke mange poengtapene til, så er deltakelsen i kvalifiskasjonsrundene borte for denne gang.
Og Sarpsborg 08 har formidable motstandere igjen. Hønefoss, Kongsvinger, HamKam og Haugesund lar seg ikke uten videre pille på nesa.
Sarpingene kan komme til å gå på tap i de fire siste kampene.
Det ville være synd.
For det er en herdende og viktig erfaring å ta med seg selv om det ikke skulle føre til opprykk. I denne omgang.
Alta - og dagens seierherre, Moss - er lumske "runners up" som er gode nok til å snappe godbiten hvis Sarpsborg 08 ikke ser seg for.
Tre poeng i dag hadde avklart mye.
Nå er det meste åpent.
Vi krysser fingre!
tirsdag 29. september 2009
God vikar
Foto: Nettsiden til Sarpsborg 08.
Tom Erik Breive i aksjon på "Stadio'n".
Tom Erik Breive har ”levert sakene” etter at han kom til Sarpsborg 08.
På Skeid var han god, uten å skaffe laget nødvendige mål og poeng. I Sarpsborg har den 29 år gamle læreren fra Steigen i Nordland, med mellomlanding i Skeid og Oslo, blomstret.
Spillestilen i Sarpsborg 08 passer meg bra, forteller han til sarpeklubbens nettside, hvor han også roser klubbmiljøet og spillegruppa.
At Borgengutten Ole Jørgen Halvorsen fikk anledning til å flytte på seg for å utvikle seg videre, var et smertelig tap for 08, men ikke mer enn rett og riktig.
Derfor hyggelig at Ole Jørgens vikar viser seg så vellykket at Sarpsborg 08 kan fortsette å imponere og klatre på tabellen.
Hadde ikke NFF rappet tre poeng, hadde sarpelaget nå ligget på 4. plass - foran Haugesund og ett poeng bak Sogndal.
Breive har ett år igjen av kontrakten med Skeid, men er lite lysten på å spille i 2. divisjon, forteller han til nettsiden, og legger til at han og samboeren godt kan flytte til Sarpsborg.
Det er, som alle vet et spørsmål om økonomi.
Breive har ett år igjen av kontrakten med Skeid, men er lite lysten på å spille i 2. divisjon, forteller han til nettsiden, og legger til at han og samboeren godt kan flytte til Sarpsborg.
Det er, som alle vet et spørsmål om økonomi.
Men Breive hadde vært god å ha – enten Sarpsborg 08 – skal tilbringe neste sesong i 1. divisjon – eller tippeligaen.
Så finnes det noen snille onkler – eller tanter! - der ute, med mer penger enn de strengt tatt trenger, vil Sarpsborg 08 neppe bli lei seg om de lar høre fra seg.
fredag 25. september 2009
Ikke toppfotball for damer i Sarpsborg?
Enkelte ganger er det vanskelig å tro det man leser - eller hører.
Sarpingene gir bort plassen i 2. divisjon for damer til Frerikstad Fotballklubb, fortalte SA for en drøy måned siden.
Jeg har ikke sett at opplysningen er blitt dementert i løpet av den tiden som er gått.
Formelt sett er det Hafslund IF som viker plassen og forærer den til FFK.
Det skyldes visstnok at det ikke har vært mulig å vekke interesse og samle kreftene for et felles tiltak for damefotball på høyt nivå i Sarpsborg. Hafslund måtte slite alene med saken, og maktet ikke mer.
På Hafslundbanen vil de heller stille lag i 4. divisjon. Og kanskje avansere til 3. Det er det beste de kan makte.
Jeg kan forstå Hafslund, men undrer meg over fotballmiljøet i Sarpsborg. Som slepphendt lar plassen i 2. divisjon - og mulighet til avansement til toppserien - gå fra seg.
Kan virkelig alle muligheter være prøvd?
Er det ingen vilje?
Eller ingen evne?
Var det umulig å etablere en 09-utgave av det herrefotballen fikk til i 08?
Eller ble det ikke prøvd? Helhjertet nok?
Valgte man minste motstands veg?
Dersom noen i Sarpsborg hadde vært interessert i å "satse på damefotball i byen, regner vi med at de hadde tatt kontakt," sier lederen i Hafslund IF, Kjell Kristiansen.
Det er jo ikke slik det foregår.
Ingen kommer på døra og ber om å få overta.
Man må jobbe for å etablere et fellesskap som kan overta ansvaret og det praktiske arbeidet.
Å overlate det hele til FFK er en falitterklæring.
Jeg gremmes!
Sarpingene gir bort plassen i 2. divisjon for damer til Frerikstad Fotballklubb, fortalte SA for en drøy måned siden.
Jeg har ikke sett at opplysningen er blitt dementert i løpet av den tiden som er gått.
Formelt sett er det Hafslund IF som viker plassen og forærer den til FFK.
Det skyldes visstnok at det ikke har vært mulig å vekke interesse og samle kreftene for et felles tiltak for damefotball på høyt nivå i Sarpsborg. Hafslund måtte slite alene med saken, og maktet ikke mer.
På Hafslundbanen vil de heller stille lag i 4. divisjon. Og kanskje avansere til 3. Det er det beste de kan makte.
Jeg kan forstå Hafslund, men undrer meg over fotballmiljøet i Sarpsborg. Som slepphendt lar plassen i 2. divisjon - og mulighet til avansement til toppserien - gå fra seg.
Kan virkelig alle muligheter være prøvd?
Er det ingen vilje?
Eller ingen evne?
Var det umulig å etablere en 09-utgave av det herrefotballen fikk til i 08?
Eller ble det ikke prøvd? Helhjertet nok?
Valgte man minste motstands veg?
Dersom noen i Sarpsborg hadde vært interessert i å "satse på damefotball i byen, regner vi med at de hadde tatt kontakt," sier lederen i Hafslund IF, Kjell Kristiansen.
Det er jo ikke slik det foregår.
Ingen kommer på døra og ber om å få overta.
Man må jobbe for å etablere et fellesskap som kan overta ansvaret og det praktiske arbeidet.
Å overlate det hele til FFK er en falitterklæring.
Jeg gremmes!
torsdag 24. september 2009
Fra den gale enden
Arbeidet med å styrke kollektivtrafikken og redusere biltrafikken i Nedre Glomma-regionen har hatt en tung start, uttaler lederen i fylkets samferdselskomité, Per Inge Bjerknes, i følge sa.no
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!
Avisa mener han kunne tatt enda hardere i, og raljerer over pinlige "politiske krumspring".
Politikerne får pepper for ikke å ha hatt vilje og evne til å iverksette restriktive tiltak.
Nettopp mangelen på restriktive tiltak som skal hindre privatkjøring og parkering i sentrum, har ført til at Nedre Glomma hittil har blitt avspist med relativt få kroner i støtte, mener avisa. Og fnyser underforstått av tafatte politikere.
Men kanskje er det politikerne som har rett her? Og gjør det riktige?
Å innføre restriktive tiltak uten først å ha tilrettelagt for velfungerende alternative løsninger, er ikke å løse problemer. Det er å skape nye.
Det er å gjøre miljøet et bjørnetjeneste. Både naturmiljøet og det sosiale miljøet.
Turister og andre besøkende, som gjerne er bilbrukere, har det vanskelig i Sarpsborg i dag.
Mener SA at man med velberådd hu og åpne øyne skal gjøre det enda vanskelige å besøke Sarpsborg?
Enda mer håpløst å få kjørt til sentrum? Enda vanskeligere og dyrere å få satt fra seg bilen?
Gjør man det, kan man glemme å få gjennopplivet bylivet og etablert et fungerende sentrum med pulserende folkeliv.
Man oppnår ikke å få folk fra Greåker og Ullerøy, Varteig, Øvre Tune og Ingedal til å la bilen stå, ved å lage forhindringer. Da kjører de bare et annet sted.
Men bygger regionen og kommunene ut en kollektivtrafikk som er et reelt tilbud til befolkningen, kan man etter hvert stramme inn på de forholdene som underletter eller fremmer bilismen.
Å demonstrativt slå på stortromma, trekke inn parkeringsplasser, stenge gater for trafikk og parkering, minimalisere parkeringstiden og innføre parkeringsavgifter som får bilistene til å tenke seg om både en og to ganger, er dårlig politikk.
Å avstå fra slike demonstrasjonstiltak, er ikke pinlig slik SA vil ha det til, men klokt.
Først tenke, så handle.
Dette bør være rettesnoren for alle politikere.
Skribenter - som journalistene i SA og undertegnede - står friere til å mene uten at konsekvensene blir plagsomt store - eller uheldige - hvis vi tar feil.
Politikerne må navigere etter rettesnoren "safety first".
Det er har de gjort i dette tilfellet.
Kanskje fører det til at de - når de får områdd seg - begynner i den riktige enden og bedrer kollektivløsningene før de lager restriksjoner og hindringer.
At staten deler ut midler med gavmild hånd, kan ikke være en unnskyldning for å miste hodet.
Men man bør ikke sette seg til å vente - eller la humla suse.
Hold aktivitetstempoet oppe.
Men begynn i den riktige enden!
Sandesund - en uslipt diamant
Foto: Kow d.e. 190909 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Husene og skurene ved elvebredden er borte. Sandesund venter på nye initiativ.
Nederst: Utsikten er idyllisk. Men forbeholdt de få. Nesten ingen har lenger noe i Sandesund å gjøre.
Sarpingene er ikke alltid like flinke til å ta vare på mulighetene sine.Lokaliseringen ved Glomma gir f.eks. muligheter som langt fra er utnyttet.
Ved Sarpefossen vokste det fram industri og folkeliv da industrialismen hadde sin glanstid.
Men hva skjer i dag?
Ved Sarpefossen burde det vært tilgjengelige parkeringsplasser og uteservering på Hafslundsiden.
Det har jeg hevdet siden 1950-tallet.
Og lenger nede ved elva; i Sandesund - der lagerskur og boder er fjernet - bør det etableres uteservering med nærhet til elva og utsikt over vannet.
Ja, gjerne spisesteder innendørs også. Begge steder.
Bare beliggenheten bør være nok til at tiltøke og framsynte forretningsfolk bretter opp skjorteærmene.
Blir stedene i tillegg drevet med kunnskap og fantasi, bør slike tiltak stå støtt. Og trekke folk. Ikke bare sarpinger, men folk fra Østfold forøvrig og utenfor fylkets grenser.
Sandesund var en gang byens hjerte.
Nå ligger stedet øde.
Finnes det ikke sarpinger som har tiltakslyst, som kan reise kapital, realisere gode ideer og drive et spise- og underholdningssted på et slikt sted slik at det blir noe mer enn et blaff?
Jeg vet at det har vært lansert utbyggingsplaner for Sandesund tidligere, og et sosialt treffsted kunne sikkert inngå som ledd i en mer omfattende utbygging.
Men disse planene hører man ikke noe mere om.
Kanskje fordi noen alltid har en tendens til å forløfte seg ved å tenke "alt eller ingen ting".
Men hvorfor la det beste være det godes fiende?
Tanken om et spisested - med inne- og utservering, og musikkarrangementer og underholdning i elvekanten er hermed lansert.
Er det noen sarpinger med forretningssans der ute som kan gripe ideen og omsette den i handling?
tirsdag 22. september 2009
Knut Hamsun i Sarpsborg
Foto: Fra Ingard Sletten Kolloens "Hamsun Svermeren" (2003) som omtaler oppholdet i Sarpsborg på s. 161. Kolloens bøker gir en enestående innføring i Hamsuns liv og forfatterskap.
Hamsun som 32 åring, sammen med Aslaug Jullum. Datter av Hamsuns venn Ole Jullum.
Knut Hamsun var en farende fant.
I flere av romanene sine priser han den bofaste som har tyngdepunkt i seg selv og røttene godt plantet i nærsamfunnet, og han har flere steder omstreiferen, den rotløse, landsstrykeren til beste.
Men selv reiste han ustanselig omkring. I utland og innland.
Fra mai-juni 1891 bodde han en stund i Sarpsborg.
Kanskje var det Borregaard som fasinerte ham. Eller skremte og irriterte ham. Cellulloseproduksjonen. Drevet fram av grådig engelsk kapital som hadde kjøpt opp norske naturherligheter.
Da han slo seg ned i Sarpsborg, hadde han året før debutert "på ordentlig" med romanen "Sult" og gjort seg bemerket ved sine innsiktsfulle, men kritiske og ofte harselerende og sterkt ironiske foredrag "Fra det moderne Amerikas Aandsliv".
Da han bodde i Sarpsborg, var Hamsun 32 år gammel. Han hadde så vidt fått en fot inn på den litterære løpebanen og sloss for å bli lagt merke til.
Han var altså på den tiden en langt annen enn den senere feterte forfatteren og Nobelpristakeren som la hele den litteraturinteresserte verden for sine føtter.
Og som fortsatt av de fleste av oss den dag i dag, regnes som historiens mest betydelige romanforfatter.
Under krigen tråkket Hamsun alvorlig feil. Ikke først og fremst fordi han var sterkt engelskfiendtlig og dermed pro-tysk, men fordi han gikk til overdrivelser. Og så gjennom fingrene med mange av de tyske nazistenes grusomheter.
Han hyllet Hitler. Gav Nobelmedaljen sin til Goebbels og skrev ironiske og smått ondskapsfulle innlegg mot illegalt motstandsarbeid.
Det var uklokt gjort, men det gjorde ham ikke mindre som forfatter.
At han også gjorde seg upopulær hos tyskerne fordi han ville ha fjernet Terboven, og fordi han kjempet for å få frigitt nordmenn som hadde satt seg opp mot tyskerne, blir som regel glemt.
Å sette opp en byste av Hamsun i Sarpsborg, for å markere hans tilhørighet til byen - slik noen har foreslått - er kanskje å ta litt vel kraftig i.
Det var ikke lenge han holdt til her.
Men en plakett der han bodde, vil være på sin plass.
Et gatenavn også.
Hvis en Knut Hamsuns gate ikke allerede finnes.
Torve' settes i stand
Foto: Kow d.e. 190909 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Torget ferdigstilles røftevis slik at trafikken - f.eks. til Storbyen - ikke hindres unødig.
Nederst: Det er ikke bare å legge på stein. Uten skikkelig grunnarbeid, kan resultatet bli så som så.
Endelig skjer det noe på torget. Eller torve' som skikkelige sarpinger sier. Hvis de ikke sier tørje'
I mange måneder har vi ventet på at arbeidene skal komme i gang. Et torg som ikke fugerer som trafikkareal, handelsplass og møtested bidrar til å legge sentrum øde.
Men endelig skjer det altså noe.
Skjønt, først om et år, er arbeidene beregnet å være ferdige. Hvis da ikke en ekstra vrangvillig vinter forårsaker forskyvninger i framdriftsplanen.
Så sarpinger og besøkende må smøre seg med tålmodighet. Av en eller annen uforståelig grunn. Torget burde ideelt sett vært ferdig ved disse tider.
Men la nå fortid være fortid, og la oss se framover. Til et torg som er innbydende og funksjonelt. Et sted hvor folk liker å være. Hvor det er er livlig handel og hvor folk kan regne med å treffe kjenninger og kunne preke med likesinnede.
En levende og aktiv bykjerne, og et bankende hjerte som får livet til å strømme friskere i St. Marie gate og i sidegatene i byens sentrum.
Storbyen er kommet for å bli. Tunejordet også.
Men torget er torget, og sentrum er sentrum.
Det er der byen er. Og der byens puls skal tas.
Men da må byens hjerte, torget, fungere.
Det skal firmaet Stensetting AS sørge for.
La oss håpe at det har forberedt seg godt. Slik at vi neste høst kan nyte et funksjonelt og fungerende torv.
Endelig.
torsdag 10. september 2009
COOP-administrasjonen flytter
Bildene viser utviklingen fra medlemsbedrifter til varehus. Nå fjerner COOP seg enda lenger fra medlemmene. Vi får fortsatt handle, men ledelsen betrakter oss og våre forhold på avstand. For det er mere penger å tjene et annet sted. Kooperasjon?(Bildet øverst viser OBS på Tunejordet og er tatt av Kow d.e. Bildet nederst er fra gamle Halden Samvirkelag og er hentet fra COOP Østs nettside. Klikk på bildene for å se større versjon.)
Sarpsborg mister omlag 30 arbeidsplasser fordi COOP vil rasjonalisere ved å flytte administrasjonen i Sarpsborg til hovedkontoret for COOP Øst på Kolbotn.
Det er synd for Sarpsborg - og synd for COOP, som en gang var en reell medlemsorganisasjon med et vidt forgrenet kontaktnett ute i distriktene.
Jeg har vært kooperatør i nærmere 50 år, hatt tillitsverv i samvirkebevegelsen, sett sentraliseringen på nært hold - og vet hva jeg snakker om.
Noen gjør så godt de kan for å omdanne kooperasjonen til en ordinær kapitalistisk pengemaskin som binder "medlemmene" til seg ved medlemskortlojalitet fordi den utbetaler "kjøpeutbytte".
Som i realiteten er en ørliten prisreduksjon.
Og som tar sjanser med "medlemmenes penger" ved å overta pengesluket "Smart Club" og lage stormarked på "bondelandet" i Råde.
Ingen mister jobben, bedyrer administrerende direktør Tom Andersen i COOP Øst.
Ingen mister jobben, bedyrer administrerende direktør Tom Andersen i COOP Øst.
Om det medfører riktighet, er et semantisk spørsmål.
Realiteten er at de som er i jobb får problemer, og at få - om i det hele tatt noen - sarpinger eller andre Østfoldinger vil søke jobb på Kolbotn.
Hvor mye er det å tjene på å øke avstanden til lokalsamfunnene og medlemmene, mon tro?
"Vi blir mer effektive når vi er på ett sted, dessuten er vårt vekstpotensial større nord for Kolbotn," påpeker Andersen.
Det med effektiviteten er jeg usikker på, og satsing på områdene "nord for Kolbotn" viser at flyttingen vil flytte oppmerksomheten fra Østfold til Romerike.
Så nedbemanning er det. I Østfold. Nedprioritering også. Tydeligvis.
Som mangeårig kooperatør - med en idealistisk bestefar i Østfoldkooperasjonen - har jeg vanskelig for å skjule skuffelsen.
Er det helt sikkert at de som leder COOP Øst er kooperatører?
At de ikke bare er vanlige forretningsfolk?
onsdag 9. september 2009
Flott "Friplass" for friidrett
Foto: Kow d.e. 050909 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Et flott aktivitetsområde for friidrett, turn og lek. Begrepet "friplass" har fått nytt innhold.
Nederst: Her kan du kaste, løpe, krabbe og rulle og finne på mye rart.
Sarpingene er "piloter".
Som første kommune i landet har Sarpsborg bygd og tatt i bruk en "Friplass".
Dvs. et allaktivitetsområde for friidrett og lek som skal kunne brukes såvel til uorganiserte aktiviteter som til organisert idrett, til skole og til skolefritidsordning.
Plassen har kastevegg for ball, kastefelt for spyd, diskos, kule og slegge, balansebom, skranker, svingstang, løpebane og grusbane.
Plassen og mulighetene til trening og fysisk utfoldelse bør gi friidretten i Sarpsborg et løft - både i form av bedre rekruttering og bedre muligheter til trening.
Plassen og mulighetene til trening og fysisk utfoldelse bør gi friidretten i Sarpsborg et løft - både i form av bedre rekruttering og bedre muligheter til trening.
Friplassen er ikke reservert for stevner og arrangementer, men er et aktivitetsområde som mange barn skal kunne bruke, ikke bare de som ønsker en karriere innen friidrett, sier ordfører Jan Engsmyr i følge Sarpsborg kommunes nettside.
Jeg står i Norges flotteste skolegård, sa Friidrettsforbundets generalsekretær, Ketil Hildeskår, under åpningen. Han håpet at plassen vil bli godt utnyttet med mange aktiviteter både på dagen og kvelden. Når barna trives og bruker Friplassen, er den en suksess, sa han.
Og Morten Roa fra Kultur- og kirkedepartementet sa at Sarpsborg har all ære av å ha skapt et kreativt og spennende anlegg. Han mente at Friplassen i Sarpsborg vil være et mønster for andre.
Plassen er resultat av et samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Norges Friidrettsforbund og Kultur- og kirkedepartement. Kommunen har betalt 6 av de 8 millionene anlegget har kostet, og Friidrettsforbundet 1 million. Den siste millionen er "tippemidler".
Det er Sarpsborg Park og Anlegg som har bygd plassen som ligger på Sandbakken i Skjeberg - like ved skolene og med lett adgang fra Skjebergveien.
Og Morten Roa fra Kultur- og kirkedepartementet sa at Sarpsborg har all ære av å ha skapt et kreativt og spennende anlegg. Han mente at Friplassen i Sarpsborg vil være et mønster for andre.
Plassen er resultat av et samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Norges Friidrettsforbund og Kultur- og kirkedepartement. Kommunen har betalt 6 av de 8 millionene anlegget har kostet, og Friidrettsforbundet 1 million. Den siste millionen er "tippemidler".
Det er Sarpsborg Park og Anlegg som har bygd plassen som ligger på Sandbakken i Skjeberg - like ved skolene og med lett adgang fra Skjebergveien.
Bra jobba, Sarpsborg!
Dette kan dere være stolte av.
Nå gjelder det å bruke - og ta vare på! - herlighetene.
Se bilder fra åpningen av plassen på sa.no
søndag 6. september 2009
Stram Vaier
Foto: Kow d.e. 050909 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Som ved et trylleslag var Viksletta full av mopeder. Og den ble enda fullere. Hva var dette for noe?
Nei og nei. Mopedisten Gudmund Seljehammer har punktert under løpet "Stram vaier".
Romero Rynning fra Skjeberg hjelper Gudmund Seljehammer fra Varteig med å reparere punkteringen ved Skjeberg kirke.Først hørte vi brumming. Deretter kom mopedene. Ikke en eller to - eller noen få, men hundrevis!
Jo. Hundrevis!
Vi har aldri sett maken.
Det nærmeste vi kommer, er maur som svermer.
Mopedister og mopeder i alle aldre og utgaver, svermet på Viksletta gjennom Skjeberg i går.
Det summet og brummet som i en biekube.
En liten klynge hadde stanset utenfor gjerdet ved Skjeberg kirkegård.
- Hva er dette for noe?
- Stram Vaier.
- Stram Vaier?
- Ja, det er et løp for mopedær.
- Som arrangeres av hvem?
- Søndre Skjeberg Motorklubb. Det er et løp som går hvert år.
- Og starter fra?
- Høk.
- Og kjører til?
- Via Asak te Høk igjen.
- Hvorfor har dere stanset her?
- Punktering.
- Kan jeg spørre hva dere heter og hvor dere er fra?
- Gudmund Seljehammer, svarer den uheldige mopedistene med punkteringen. - Jeg er fra Varteig, sier han og peker på skiltet på bensintanken. Der står det. Med store bokstaver. Vartingær legger ikke skjul på hvor de er fra.
- Og han som hjelper til?
- Skjeberg! sier Romero Rynning, og stikker smilende en sprayboks med hurtiglapping tilbake på plass på sin egen moped.
Romero og Gudmund entrer mopedene, og samtalen er over.
De forsvinner i blårøyk bortover den lange Viksletta før de tar av inn Rokkeveien på veg om Asak til Høk.
Det blir en lang tur på ikke akkurat nye og moderne mopeder, men sikkert morsomt.
I alle fall etterpå.
Når stølheten i ryggen og sårheten bak har avtatt.
fredag 4. september 2009
Bjarne S. Aaserød: Sarpingene sviktet ikke
(Foto: Nettsiden Kulturkameratene)
- Vi er ikke skuffet over frammøtet i Kulås, sier leder Bjarne S. Aaserød, i Sarpsborg Jazzklubb til SarpsborgNotater.
Aaserød er uenig i at sarpingene sviktet arrangementet og Robert Normann, slik vi skrev i går.
- Riktignok var det bare om lag 150 tilhørere under konserten i Kulås, men problemet var ikke frammøtet, men at det var valgt feil arena, mener Aaserød. - Kulås er for stort. Normann-festivalen er et arrangement for mindre, mer intime steder.
- Så du er ikke skuffet over interessen og frammøtet?
- Absolutt ikke. Fredag var det overfullt på Glenghuset, og i restaurantgata hørte mellom 1000 og 1500 mennesker på Kjell Karlsens orkester, også han sarping. Dessuten måtte 20 – 30 personer gå skuffet hjem fra et av de andre arrangementene, nemlig foredraget om Robert Normann. Der var det fullt hus med 170 personer til stede.
- Det høres jo overbevisende ut.
- Ja, og det stanser ikke der. Nattkroa med jamsession var også full. Ca 500 var innom Borgarsyssel Museum og hørte på Hot Club de Norvège, Bajazz og Jon Eberson Trio.
- Så da var festivalen en suksess?
- Ja, det må vi trygt kunne si. Vi er fornøyde. Og optimistiske med hensyn til framtiden.
- M.a.o. ingen planer om å sette punktum med årets arrangement?
- Har aldri vært inne på tanken. Normann-festivalen er kommet for å bli.
- Og Normann-museet? Hvordan er interessen, og hvordan går det med andelstegningen?
- Museet besøkes jevnlig. Jeg vil anslå at om lag 1500 personer har vært innom museet siden åpningen 20. august. Det er bra, så det er vi fornøyd med.
- Og salget av andeler? Klarer dere økonomien?
- Bestillingene tikker inn. Jevnt og trutt. Også fra folk utenfor Sarpsborg. Vi ser selvfølgelig gjerne at flere tegner andel i museet. En andel koster 1000 kroner og kan kjøpes ved innbetaling til Normann-museet, konto 1030 11 18495.
Sier Bjarne S. Aaserød som altså slett ikke er enig i vårt innlegg i går der vi gikk i rette med sarpingene fordi de sviktet det enestående kulturevenement som Normann-festivalen er.
Sarpingene sviktet ikke, som Aaserød så overbevisende dokumenterer. De gikk tvert i mot mann og kvinne av huse for å være med å gjøre ære på vårt musikalske og berømte bysbarn, Robert Normann.
For arrangørene var festivalen en stor suksess og en oppmuntring til videre arbeid. Normann-festivalen er ikke en døgnflue. Den fortsetter, som primus motor og leder i Sarpsborg Jazzklubb, Bjarne S. Aaserød, understreker.
Se ellers fyldig program for tiltak i regi av Sarpsborg Jazzklubb denne høsten, på nettstedet http://www.sarpjazz.no/
Aaserød er uenig i at sarpingene sviktet arrangementet og Robert Normann, slik vi skrev i går.
- Riktignok var det bare om lag 150 tilhørere under konserten i Kulås, men problemet var ikke frammøtet, men at det var valgt feil arena, mener Aaserød. - Kulås er for stort. Normann-festivalen er et arrangement for mindre, mer intime steder.
- Så du er ikke skuffet over interessen og frammøtet?
- Absolutt ikke. Fredag var det overfullt på Glenghuset, og i restaurantgata hørte mellom 1000 og 1500 mennesker på Kjell Karlsens orkester, også han sarping. Dessuten måtte 20 – 30 personer gå skuffet hjem fra et av de andre arrangementene, nemlig foredraget om Robert Normann. Der var det fullt hus med 170 personer til stede.
- Det høres jo overbevisende ut.
- Ja, og det stanser ikke der. Nattkroa med jamsession var også full. Ca 500 var innom Borgarsyssel Museum og hørte på Hot Club de Norvège, Bajazz og Jon Eberson Trio.
- Så da var festivalen en suksess?
- Ja, det må vi trygt kunne si. Vi er fornøyde. Og optimistiske med hensyn til framtiden.
- M.a.o. ingen planer om å sette punktum med årets arrangement?
- Har aldri vært inne på tanken. Normann-festivalen er kommet for å bli.
- Og Normann-museet? Hvordan er interessen, og hvordan går det med andelstegningen?
- Museet besøkes jevnlig. Jeg vil anslå at om lag 1500 personer har vært innom museet siden åpningen 20. august. Det er bra, så det er vi fornøyd med.
- Og salget av andeler? Klarer dere økonomien?
- Bestillingene tikker inn. Jevnt og trutt. Også fra folk utenfor Sarpsborg. Vi ser selvfølgelig gjerne at flere tegner andel i museet. En andel koster 1000 kroner og kan kjøpes ved innbetaling til Normann-museet, konto 1030 11 18495.
Sier Bjarne S. Aaserød som altså slett ikke er enig i vårt innlegg i går der vi gikk i rette med sarpingene fordi de sviktet det enestående kulturevenement som Normann-festivalen er.
Sarpingene sviktet ikke, som Aaserød så overbevisende dokumenterer. De gikk tvert i mot mann og kvinne av huse for å være med å gjøre ære på vårt musikalske og berømte bysbarn, Robert Normann.
For arrangørene var festivalen en stor suksess og en oppmuntring til videre arbeid. Normann-festivalen er ikke en døgnflue. Den fortsetter, som primus motor og leder i Sarpsborg Jazzklubb, Bjarne S. Aaserød, understreker.
Se ellers fyldig program for tiltak i regi av Sarpsborg Jazzklubb denne høsten, på nettstedet http://www.sarpjazz.no/
torsdag 3. september 2009
Sarpingene sviktet Robert Normann
Sarpingen Robert Normann. En legendarisk musiker.
Særpingene er noen ”raringær”.
Her har de mulighetene til å høre fin musikk og å gi sin støtte til utviklingen av et unikt musikk- og kulturtiltak – og til å støtte Sarpsborg 08 økonomisk – og så lar de sjansen gå fra seg.
Først rotet byen det til og lot etterlatenskapene til den markante og banebrytende – og kvalitetsmessig fremragende – musikeren Robert Normann, som bodde i Kvastebyen, gå fra seg.
Og når de så endelig har tatt seg sjøl i nakken, og brakt Normann tilbake til Særp, svikter de anledningen til å støtte opp om arbeidet med å hedre minnet til denne banebrytende og særegne særpingen som inntar en sentral og legendarisk plass i norsk musikkhistorie.
La gå at mange ikke vet noe om Robert Normanns musikk. Ikke vet hva han står for.
Men har de da ingen nysgjerrighet?
Ingen trang til å vite?
Til å oppleve noe ukjent og nytt?
Til å få utvidet grensene?
Få nye opplevelser?
150 personer møtte fram på festivalkonserten i Kulås, forteller sa.no.
150 personer!
Det er jo, med respekt å melde, latterlig.
Tenk å stå der med kunnskapsministeren og fremragende jazzmusikere for å hylle en av den norske jazzens absolutte enere, og måtte by dem et publikum bestående av 150 personer.
Publikumssvikten er ingen katastrofe, sier Bjarne Aaserød som leder Sarpsborg Jazzklubb som var vertskap for konserten og festivalen.
Nei, for jazzklubben er det forhåpentlig ikke det.
Men for kulturbyen Sarpsborg er det katastrofe.
Vi håper at denne skuffelsen ikke får entusiastene til å gi opp.
Ting tar tid.
Og nye ting må innarbeides.
Særpingæne hopper ikke på det første, selv om det er det beste.
Det vet vi fra før.
Men når de først kommer i siget, gir de seg ikke så lett.
Så Bjarne Aaserød og andre entusiaster: La ikke dette bli et punktum. Hold på. Driv opplysningsarbeid. Sett i gang tiltak. Gi dere søtten på at dere skal lykkes!
For det er saken verdt.
Både for kulturen - og for Sarpsborg.
For dette kan - og bør - bli en festival for alle Normann og jazzentusiaster.
Over hele landet og langt inn i Sverige.
Stå på!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
