"Torvet": Keiserlind? Eller parklind?

Foto av torget: Kow d.e. 090509 ©

Foto av lindetrær: Sarpsborg kommunes nettside


Klikk på bildene for å se større versjon

Over: "Torvet" skal bli grønt. Men vet kommunen hva den planter?

Nederst: Keiserlind på planteskolen i Tyskland. Men hva slags tre er det egentlig?

"Torvet" skal beplantes med Keiserlind, kan Sarpsborg kommunes nettsted fortelle. Siden viser bilder fra planteskolen i Tyskland hvor de 46 formklipte lindetrærne har vokst opp. De er nå 20 år gamle.

Men hva er Keiserlind? Har vi egentlig et lindetre med dette navnet i Norge?

Tilia pallida?

Norsk Hageleksikon nevner navnet nærmest i en bisetning og sier at "Pallida, keiserlind, har kraftig opprett vekst med rødlige skudd og knopper. Bladundersidene er gulgrønne."

"Tilia pallida", keiserlind, er sjelden i Norge, vet leksikonet å fortelle.

Slår man opp på "keiserlind" på NRKs utmerkete nettsted "Planteguiden", får man ingen treff.

Derimot får man treff på "Tilia pallida" som her heter Parklind med synonymnavnene Tilia x europaea 'Pallida' og Tilia x vulgaris 'Pallida'.

Parklind passer i byen

Dette treet egner seg for bymessig klima og miljøer som allèer, gater, parker, planteplasser og som solitærtrær.

Treet bør stå lunt, ha dyp, humusholdig og næringsrik jord og få godt med vann. Det vokser raskt, fremmer dyre- og fugleliv, har blomster med ubetydelige farger i juli og blir 15 til 20 meter høyt. De norske erfaringene med dette treet er gode, heter det.

Men det gjelder altså parklind. Som både er synonymt med keiserlind - fordi det har samme latinske navn. Men samtidig ikke er det samme som keiserlind - fordi hageleksikonet omtaler parklind og keiserlind som to forskjellige trær.

Så her kan man lure på hva man til sjuende og sist får på "Torvet".

Lus og seige ekskrementer

Om ikke alle bryr seg om disse - som noen kanskje vil si - spissfindige detaljene, er nesten alle lindetrær plaget av bladlus.

Gjerne i store mengder. Lus som produserer honningdugg, dvs. ekskrementer som dekker bladene og gir utmerkede levevilkår for svertesopper som får bladene til å se svarte og stygge ut.

Og som faller ned og griser til mennesker, krakker, gatebelegningen, bygninger og ellers alt som befinner seg i nærheten.

Lindespinnmidd, gallmidd, bladvepslarver og lindegrenskurv er andre ulemper som følger med lindetrærne.

Til glede for sarpingene

Men valget er visst gjort.

La oss derfor håpe at keiserlind-trærne - eller er det parklind? - svarer til forventningene og blir til glede for Sarpsborg og sarpingene.

En ting er i alle fall sikkert: Hvis keiserlind i det hele tatt finnes, så er det en plante Sarpsborg er relativt alene om i Norge.

Dreier det seg derimot om parklind under dekknavnet keiserlind -f.eks. fordi personer med tysk bakgrunn har brukt en betegnelse de kjenner - er kanskje ikke valget av trær så ekslusivt som det i første omgang kunne høres ut til.