mandag 9. november 2009

Særpingen: Sånn skæ provvokatøræne ha det!

Hei.
Dæle mæ.
Jæ ble så gla' om freda'n at det tok to hele da'er før jæ var mæ sjøl 'gjen, jæ gett.
Tenk å banke døm kjepphøye Fre'ista'-følkæ i dømmes egen lekegrind æ.
Oj, det var gøtt.
Kom ente her å si at live' ente har høydepunkter.
"A' ælle uviktige ting, er fottball den viktigæste," skæ han derre pave Johannes Paul II ha sagt.
Og det har'n sikkert.
Men det er nok mange som har sagt det. Før han. Og etterpå au.
For det er sant.

At fottball er viktig. Sjøl om det ente kommer på høyde med verdensfred og sultkattastrofer og sånne ting, 'a.
For fottball handlær ente baræ om å få e' rund lærkule inn i målet te motstandær'n, det sø. Eller om å hindre at motstandær'n får kula inn i målet ditt.
Hvis det baræ var det, ville jo fottball væræ bannalt. Sånn som boule. Eller kurong.
Fottball handlær så klart om sport. Om dyktighet. Og om ellegante taklingær. Flott pasningsspill. Og vakre mål. Eller om "lumper".
Men fottball handler om no' mer.
Om følelsær. Om kollektive opplevelsær. Tilhørighet. Vi-følelse. Stolthet. Gle'e. Og bitre nederlag.
Fottball spellær på døm sammæ følelsæne som gødt teater. Eller opera. Ja, jæ likær det å jæ.
I boligbyggelaget her i by'n jobbær det en FFK-patriot.
Og det må'n jo få lov te å væra.
I det stille.
Men om freda'n - altså sammæ da'n som den avgjørændes kampen mellom blått og rødt skulle spellæs - så møtte dennæ Fre'ista'-kællen opp på perrsonalmøte - i Sarpsborg! - i FFK trøye.
Det var ente baræ en provvokasjon. Det var en finger i øyet på ælle, go'e særpingær.
Så å si hjemme i si egæ stue, måtte døm sittæ å se på den rød-hvite-draktæ med Planbo-reklamæ på.
Særpingæne tok provvokasjon pent. I første omgang.
Men etter at Sjarsbårr hadde vonne kampen om Østfolds sjel - og tørrpedert FFK-skutæ så ho sank med mann og mus - så tok særpingæne i boligbyggelaget hevn, gett.

Da viste døm Frei'sta'-kællen hva en blåmandag er for no'.
Vet du hva døm gjorde?
Jo, døm malæ konntoret te Fre'iksta'-kællen i særpefærjer med en Sjarsbårr 08-logo som blikkfang oppe på veggen.
Gøtt taklæ. Spør du mæ.
Kjempegøtt taklæ.
Flott kontring og lekker scoring.
Den veggen bør ente Fre'iksta'kællen gjøræ no' me'.
Den bør boligbyggelaget fredæ. Sånn at den kan stå der som et monnument.
Og Fre'ista'-kællen - og ælle andre der nerefra - bør ta dettæ som en lærepenge.
Sånn går'e når døm provvoserer skikkelige særpattriotær.
Det straffer seg å ajere storkær.
Ære noen som trur at særpingæne finner sæ i alt og sier at det nættær'nte likævæl, så tar døm feil.
Skammelig feil.
Særpingæne vet at det nøttær.
Og skulle noen ta døm noen gang ha tvilæ på det, så fikk døm det bekreftæ om fredæ'n.
Det nøttær i Særp.
Så la det fine konntore' med blå å vite striper og særpelogo stå.
Som et tegn på at det nøttær.
Særpingæne kan klare ælt døm vil!
Og mere te.
HEIA Særp!

Særpingen

Ingen kommentarer: