Festviteten som innpakningskunstverk.
"Kilroy was here," heter det gjerne.
Men innpakningen av Festiviteten er nok ikke Kilroys verk.
Da mistenker vi heller innpakningskustnerekteparet Christo og Jeanne-Claude som tidligere har gjort seg navngjetne ved bl.a. å pakke inn Reichstag (riksdagsbygningen) i Berlin, Pont-Neuf-brua i Paris, det 24 mile lange kunstverket Running Fence i Sonoma, Marin counties i California, and The Gates i Central Park i New York City.
Og er det ikke ekteparet Christo - eller Christo Vladimirov Javacheff som han egentlig heter - og Jeanne-Claude Denat de Guillebon som har vært på ferde, er det tilsynelatende en annen innpakningskunstner av betydelig format.
Hva Christo og Jeanne-Claud mener med innpakningene de foretar?
Ingen ting, sier de selv. Bortsett fra å skape et estetisk inntrykk og glede tilskuerne gjennom å vise dem nye måter å se kjente landskap på.
Nå er jeg ikke sikker på at Festiviteten er blitt så mye mer estetisk etter innpakningen. Men den gir oss så avgjort en ny måte å se omgivelsene på.
Men uansett estetikk, er den - altså innpakningen! - forhåpentlig snart borte.
Det vil også være i Christos ånd.
Ingen av mine kunstverk finnes, sier han. De forsvinner når de er ferdige.
Forhåpentlig gjelder det innpakningen av Festiviteten også.
Selv om det ikke er den originale Christo som har vært på ferde her.
I denne omgang.
Forhåpentlig framtrer Festiviteten etter innpakningen som en fugl Fønix.
Det skal bli spennende å se.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar