Foto: Fra Ingard Sletten Kolloens "Hamsun Svermeren" (2003) som omtaler oppholdet i Sarpsborg på s. 161. Kolloens bøker gir en enestående innføring i Hamsuns liv og forfatterskap.
Hamsun som 32 åring, sammen med Aslaug Jullum. Datter av Hamsuns venn Ole Jullum.
Knut Hamsun var en farende fant.
I flere av romanene sine priser han den bofaste som har tyngdepunkt i seg selv og røttene godt plantet i nærsamfunnet, og han har flere steder omstreiferen, den rotløse, landsstrykeren til beste.
Men selv reiste han ustanselig omkring. I utland og innland.
Fra mai-juni 1891 bodde han en stund i Sarpsborg.
Kanskje var det Borregaard som fasinerte ham. Eller skremte og irriterte ham. Cellulloseproduksjonen. Drevet fram av grådig engelsk kapital som hadde kjøpt opp norske naturherligheter.
Da han slo seg ned i Sarpsborg, hadde han året før debutert "på ordentlig" med romanen "Sult" og gjort seg bemerket ved sine innsiktsfulle, men kritiske og ofte harselerende og sterkt ironiske foredrag "Fra det moderne Amerikas Aandsliv".
Da han bodde i Sarpsborg, var Hamsun 32 år gammel. Han hadde så vidt fått en fot inn på den litterære løpebanen og sloss for å bli lagt merke til.
Han var altså på den tiden en langt annen enn den senere feterte forfatteren og Nobelpristakeren som la hele den litteraturinteresserte verden for sine føtter.
Og som fortsatt av de fleste av oss den dag i dag, regnes som historiens mest betydelige romanforfatter.
Under krigen tråkket Hamsun alvorlig feil. Ikke først og fremst fordi han var sterkt engelskfiendtlig og dermed pro-tysk, men fordi han gikk til overdrivelser. Og så gjennom fingrene med mange av de tyske nazistenes grusomheter.
Han hyllet Hitler. Gav Nobelmedaljen sin til Goebbels og skrev ironiske og smått ondskapsfulle innlegg mot illegalt motstandsarbeid.
Det var uklokt gjort, men det gjorde ham ikke mindre som forfatter.
At han også gjorde seg upopulær hos tyskerne fordi han ville ha fjernet Terboven, og fordi han kjempet for å få frigitt nordmenn som hadde satt seg opp mot tyskerne, blir som regel glemt.
Å sette opp en byste av Hamsun i Sarpsborg, for å markere hans tilhørighet til byen - slik noen har foreslått - er kanskje å ta litt vel kraftig i.
Det var ikke lenge han holdt til her.
Men en plakett der han bodde, vil være på sin plass.
Et gatenavn også.
Hvis en Knut Hamsuns gate ikke allerede finnes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar