tag:blogger.com,1999:blog-10730884208472816272024-03-13T23:05:16.106+01:00SarpsborgNotater"En gang sarping, alltid sarping"
Blogg om Sarpsborg og livet der sett med en utflytters øynewintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.comBlogger502125tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-11315012179008351832022-04-01T10:16:00.004+02:002022-04-01T10:34:00.532+02:00Guttedaer på Hafslund Del II<div style="text-align: left;"><b><span style="font-family: arial;">Disse
barndomsminnene er skrevet på en dialekt som ligger nær opp til hvordan
vi snakka da jeg var gutt på Hafslund på 1940- og 1950-tallet.</span></b></div><div style="text-align: left;"><b><span style="font-family: arial;"></span></b></div><p><b><span style="font-family: arial;">I
dag er Hafslundsdialekta i ferd med å forsvinne. Unge mennesker
snakker som man gjør de fleste steder på Østlandet. Særpreget
forsvinner. Jeg ønsker å vise hvordan "Hafflundmålet" en gang lød.</span></b></p><div style="text-align: left;"><b>Krig</b></div><div style="text-align: left;">Jæ var en liten og rædd gutt. Kanskje er jæ født sånn. Eller kanskje var det krigen som hadde skyldæ.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Da jæ var væl to år gammæl, kom krigen te Norge. Ælt ble skummelt. Og jæ var rædd både når jæ var våken, når jeg gikk og la meg og om nattæ.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Vi måtte henge opp blendingsgardiner for vinduæ så lyset innæfra ente skulle hjælpe bombeflyæ å finne målæ sine. Og når luftvernsirenæ satte i gang med å ule, måtte vi gå i kjellærn som var vårt tilfluktsrom. Der satt vi rædde og ventæ og gruæ oss te farenoversignalet endelig fortalte oss at vi kunne gå opp igjen.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Noen ganger måtte vi gå i kjellærn midt på nattæ. Da passæ vi på å bruke ventetidæ te å gå på do. Vi hadde vannklosett i kjellærn. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Tyskræne løp rundt på gårdsplassæne</b></div><div style="text-align: left;">Tyskræne bodde på Hafflund skole som lå ente så langt fra der vi bodde. Når døm trenæ, så løp døm rundt i området der vi bodde, og der vi var ute og lekte. Døm løp mellom husæ og brukte gårdæne te folk som øvingsområde. Der gjømte døm sæ og ropte pang-pang. Døm hadde orntlige geværer, som nok ente var ladæ, men det så skummelt ut for små lettskremte ungær. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Hjemme hos oss gjømte en sæ ved sidæ ta trappæ. Da jæ kom ut, jagæ han mæ inn igjen. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Krigen var altså ente noe som var langt borte og som vi baræ hørte om. Vi hadde okkupantæne rett utæfor døræ. For en liten rædd gutt, var det nok te å skape frykt og vonde drømmær.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>"Kaput. Kaput"</b></div><div style="text-align: left;">En gang det ringte på døræ, og faren min og jæ gikk ut for å se hvem det var, sto det en tysker i full uniform der. Han kunne ente norsk, men sa "ski".</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Etter mye ærmbruk og om og men, skjønte faren min at tyskern ville ha skia hannes.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Faren min var glad i å gå på ski, og han hadde baræ det ene paret, men han kunne ente nekte. Tyskræne tok det døm ville ha. Faren min hentæ derfor ski og stavær og ga det te tyskern som sa "Danke" og gikk sin vei med både skiæ og stavæne.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">"Det var døm skia. Døm ser vi nok ældri igjen," tenkte faren og moræ mi som tross ælt var glae for at det bare var ski og stavær det dreide sæ om.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Dan etter ringte det på døræ igjen. Og der sto tyskern. Han hadde med sæ både ski og stavær, men så lei sæ ut og sa "Kaput. Kaput", mens hans penkte på den ene skiæ. Bindingen hadde gått i støkker. Det var den som var "kaput". Ellers var både skiæ og stavæne i orden.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Matmangel og dårlig mave</b></div><div style="text-align: left;">I butikkæne ble det mindre og mindre med mat å få tak i etter som krigen varæ. Jæ hadde en dårlig "mave" - altså fordøyelse - og trengte etter datiæs legevitenskap "hvitt mel" som mammæ kunne bake loff eller hvetekake av. Men "hvitt mel" var det strenge restriksjonær på, så det fikk vi ente kjøpt.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Det var forresten streng rasjonering på det meste. Etter hvert fikk vi rasjoneringskort, men det hjalp lite når butikkæne ente hadde døm varene som vi hadde rett te å kjøpe. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Vi handlæ hos Ranum som hadde kolonialbutikk i 1. etasje i bolighuset rett bortæfor bensinstasjon. Fru Ranum fordelte varene så gøtt ho kunne på kundene sine, men under krigen var det jo ente så mye ho hadde.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Importvarer hadde ho nesten ente. Og varer fra norske bønnær og fabrikkær var det lite ta det au. Derfor var det smalhans i mange hjem under hele krigen.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Villagris og høner </b><br /></div><div style="text-align: left;">Døm som klarte sæ ganske bra, var døm som hadde slektningær eller kjenningær som var bønnær. For hos bønnæne kunne en væræ heldig å få tak i både kjøtt, mel og grønnsaker sånn litt på si.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Men nød lærer nøgen kvinde at spinde, som det heter. Så en del ble bønnær sjøl. Mange skaffæ sæ villægris og dyrkæ grønnsaker i egen have. Mange gressbakkær måtte vike for plau eller spae.<br /></div><div style="text-align: left;"> <br /></div><div style="text-align: left;">Under krigen fikk faren min tak i noen
brukte, men brukbare, trematerialer. Av det fikk han en snekker te
å sette opp et uthus. Det var ente store greiene, men nok te at vi
fikk plass te en gris og noen høner. Grisen bodde te venstre og
hønene te høyre og midt imellom var det en smal gang der vi kunne gå inn
når vi skulle fore eller hente egg.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Kaniner </b></div><div style="text-align: left;">Dettæ
gjorde kostholdet litt bere og sunnære. Dessuten hadde vi kaniner. De
stod i bur ute - året rundt. Om vintern hengte vi tepper foran
nettingdøræne slik at kaninene skulle bli skånæ for den kalde trekken.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Buræ var ente låst. Døm var stengt med en krok som lett kunne løftæs opp. En morræ vi kom ut for å gi kaninene mat, var flere ta døm borte. Noen hadde vært og stjælt døm i løpe ta nattæ. I stedet for å holde kaniner sjøl, så stjal døm maten fra andre midt under krigen når ingen hadde mer enn døm trengte. Det er trist å tenke på at sånne kjeltringær fans på Hafflund eller i nærheten. <br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Kaniner
som vi hadde avlæ fram og foræ opp sjøl - og som vi på en måte var blitt godt kjent med - spiste vi med god samvittighet og appetitt. Men faren min hadde ente
hjerte te å slakte. Det var det naboen, han Otto Johansen, som gjorde. "Pillæ,
pillæ", sa han for å roe døm ner, og så slo han dem ihjæl med et hardt slag
i hodet med øksehammærn. Deretter flådde han dem sånn at vi satt igjen
med et pent skinn.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"></div><div style="text-align: left;">Skinnet
ble gjort rent og spikra opp sånn at det tørkæ i utstrakt stilling.
Deretter ble det garvæ og brukt av mammæ som sydde klesplagg ta det. Alt
ble brukt under krigen. Vi hadde ente råd te å la noe gå te spille.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Først la døm egg, så ble døm spist</b></div><div style="text-align: left;">Høner som hadde sluttæ å legge egg, ble slaktæ og spist. Også den slaktingæ var det Otto som tok sæ ta, men "plukkingæ" var det skiftevis faren og moræ mi som satt med. Å flå hønene var det så vidt jæ kan huske, ældri snakk om. Fjør og dun ble plukkæ av. Det tok tid, men resultatet ble bra. Og hønene ble te stekt høne, kokt høne med fersk suppe eller te hønsefrikase. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Om hønene var gamle eller seige etter et liv i eggleggingæs tjeneste, tenkte vi ældri på. Det var velkomne avvekslingær fra den næringsfattige, triste krigskosten som vi spiste te hverdags.<br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><div style="text-align: left;"><b>Gris</b></div><div style="text-align: left;">Grisene var det Arnt Lande på Rishaugen som kom og slaktæ. Han hadde revefarm og var proff på slakting. Arnt brukte "grisemaske". Grisen skrek stygt mens den ble fløttæ på, men døde momentant og smertefritt.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div>Han Arnt tappæ bloet ta grisen, men parteringæ
tok familien min sæ a. Ælt ble brukt. Av bloet lagæ vi klubb med isterklumpær i. Noe ta flesket ble malt opp te kjøttdeig - eller kjøddeig som bestemoræ mi sa. Kjøttdeigen ble stekt opp, og kjøttkaker og innmat ble hermetisert på glass. Og så ble det lagæ sylteflesk. Stekeflesk, ribbe, skinke og sånnt ble sæltæ ner og vannæ ut igjen når det skulle brukæs.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"></div><div style="text-align: left;">Svineblæræ fikk jæ og
lillebroren min, Per. Den tørkæ vi og brukte som ball før den gikk i
stykker og havnæ i søplæ. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">En gris ga mye, god mat, men den varæ jo ente evig. Og krigen var lang. <br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Grønnsaker av egen avl</b></div><div style="text-align: left;">Begge
foreldræ mine kom fra familiær som drev havebruk. Og begge likte å jobbe
i haven. Ved huset på Hafflund hadde vi under krigen lite plen, men
både potetjorde og grønsakbed. Vi dyrkæ kål, salat, aspargesbønner,
snittebønner og voksbønner, gulrøtter, reddikær, tomater og flere andre
spiselige ting.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Bønnene la vi ner på glass. Snittebønnene kuttæ vi opp med en handdrevet "kuttær" som vi lånte ta fru Skjøren. Den fikk jæ ente røre, for hvis jæ var uforsiktig, kunne jæ kutte fingertoppæne ta mæ. For den var skærp.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Og
så dyrkæ vi portulak som ble syltæ og bl.a. brukt i fiskesuppe. Jæ
hadde dårlig appetitt og likte ente så mye. Spesielt ente av "krigsretter" som stekt kålrot, vaflær med fiskemel og sånt noe. Men fiskesuppe med syltæ portulak, var
kjempegodt! Det spiste jæ.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Mye fisk</b></div><div style="text-align: left;">Vi spiste mye fisk under krigen. Det var selvfølgelig bra. Fisk er sunt.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Noe fisk fikk vi av morfaren min som hadde hytte på Hvaler og var en "sjøens mann". Og noe fikk vi av onkel Hans, broren til mamma. Han var også "båtmann og fiskær".</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Men mesteparten av den fisken vi brukte, kjøpte vi hos Oskar Hansen - eller "Oskar Fiskærn" som han hette på folkemunn - på Børnhauen rett ved Mobakken. Oskar var e romslig type som det var hyggelig å handle hos. Og fine varer hadde han au. Prøvde han - eller helst konæ hans - en gang i mellom å slenge på en litt dvask fisk som hadde logge e stønn, sa mora mi straks i fra. Frisk, spenstig fisk skulle ho ha.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Denne kritiske holdningæ hadde ho fra mora si. Fra mammæ gikk den i arv te mæ. Jæ er å en kresen kunde.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Omsydd og hjemmelagæ</b></div><div style="text-align: left;">Det var ente baræ mat det skortæ på under krigen. Kleer var det også dårlig med. Og ente hadde vi mye å kjøpe for heller.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Heldigvis hadde mora mi symaskin. Det var ente en sånn stor trampesymaskin som mange hadde på den tia, men en Singer bordmodell med sveiv. Den stod sjelden ubrukt. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Mora mi hadde to yngre brødre. Dessuten hadde ho e jente som ho var tante te. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Disse to guttæne, Bjørge og Arne, og denne jenta, Ingrid, fikk ho brukt tøy av "førkrigsmodell" etter. Dessuten fikk ho tøy som var brukt, av andre slektningær. Noen plagg var godt slitt, men med brukbare delær, og andre var sånn at døm enten kunne brukæs som døm var, eller måtte syæs om.</div><div style="text-align: left;"> <br /></div><div style="text-align: left;">Moræ mi var en "reser" med symaskin. Ho sydde sent og tidlig for at døm to guttæne hennes, etterhvert ho Tove, mannen hennes han Rolf, og ho sjøl skulle se så årntlig ut som mulig. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Og det oppnådde ho kanskje au, for når noen sa: "Har du fått dæ ny bukse nå igjen, æ Kay?", kunne jæ svare: "Den har mamma sydd om etter e gammæl bukse etter onklæne mine." Ingen skulle tru at vi hadde det no bedre enn andre.</div><div style="text-align: left;"><b><br /></b></div><div style="text-align: left;"><b>Skole på Fremtidsborg</b></div><div style="text-align: left;">I 1944 begynte jæ på skolen. Det var ennå krig, og tyskræne bodde fortsatt på Hafflund skole.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Men sjefæne i kommunen visste rå. Skolen fikk lokale på Fremtidsborg.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Fremtidsborg var samlingslokalet te arbeiderbevegelsen. Og arbeiderbevegelsen fikk ente lov te å ha møter eller festær under krigen.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Fremtidsborg lå på Børnhauen - ente langt fra Borgen skole. Det ble en lengre vei for små ben fra Hafflund. Vi gikk langs hovedveien, men det var lite biltrafikk og ganske trygt selv for vimsete smårollingær, så etter noen daer med følge gikk vi alene. Jæ gikk som regel sammen med han Bjørn for vi gikk i sammæ klasse og hadde sammæ skoletier.<br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Jeg likte meg på skolen. Det var spennende og interessant, og jeg følte meg trygg på lærerinnæ vår som hette Marie Olsen. Ho var både moderlig og litt streng og passæ på at ingen plagæ hverandre.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Men på Fremtidsborg gikk vi ente lenge.<br /></div><p><br /></p>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-28633430331498657062022-03-28T17:15:00.007+02:002022-04-01T09:28:45.066+02:00Guttedaer på "Hafflund" Del I<div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b><span style="font-family: arial;">Disse barndomsminnene er skrevet på en dialekt som ligger nær opp til hvordan vi snakka da jeg var gutt på Hafslund på 1940- og 1950-tallet.</span></b></div><div style="text-align: left;"><b><span style="font-family: arial;"><br /></span></b></div><div style="text-align: left;"><b><span style="font-family: arial;">I dag er Hafslundsdialektæ i ferd med å forsvinne. Unge mennesker snakker som man gjør de fleste steder på Østlandet. Særpreget forsvinner. Jeg ønsker å vise hvordan "Hafflundmålet" en gang lød.</span></b> <br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Da jæ var gutt, lekte vi mye i Hafflundparken. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Ja, vi sa det sånn. Å si Hafslund var jålete. Så det gjorde vi ente. </div><div style="text-align: left;"><b><br /></b></div><div style="text-align: left;"><b>Ektæ særpegutt</b></div><div style="text-align: left;">Jæ er født den 29. juli 1937 på et privat fødehjem i Sjarsbår. Det lå i området nedæfor der biblioteket ligger nå, altså i nærhetæ ta huset te Ungdomsforeningen - det som kallæs for Gleng nå; sjøl om Gleng egentlig er et helt aent sted i byn.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Da jæ ble født, var det Olsokfest i Kølås. Etter som det var midt på varme sommern, sto vinduene på vid gap på fødestuæ. Moræ mi lå derfor og hørte på musikken mens ho venta på at jæ skulle kommæ te vælæ.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Børnhauen og Hafflund</b></div><div style="text-align: left;">Jæ er altså født i Sjarsbår, men vi bodde ente der. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">
Døm første to åræ ta livet mitt, bodde jæ i Edonbakken på Børnhauen. Der hadde bestefaren min, han Karl Winther, et hus, og der bodde faren min, moræ mi og jæ i annen etasje på huset te farfar, Karl og farmor, Bolette.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Men mens vi bodde på Børnhauen, så bygde vi nytt hus på Hafflund, like ved husmannsplassen Grinæ, og temmeli nær Hafflund gamle skole.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Te Hafflund fløtta vi i 1939, og etter det, så var jæ Hafflundgutt te jæ fløttæ ut og bynte på lærerskolen i Tønsbær i 1959. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Etter det har jæ ældri bodd på Hafflund eller i Sjarsbår. Men i hjertet mitt er jæ Hafflund-gutt og særping den da i da. Og kommer ældri te å bli noe aent, sammæ hvor jæ bor.</div><div style="text-align: left;"></div><p>
<b>Hafflund på 40- og 50-tallet</b><br />
Jæ vokste allså opp på Hafflund - like ved der Shell-stasjonen ligger i dag, og rett over gatæ for "Rich Bar".</p><p>Men den gangen var det ente bensinstasjon på den sia ta veien. Kjøpmann Ranum hadde besinstasjon med butikk, to-tre bensinpumper med tak over og e smøregrav på den andre sia ta Skjebærveien. </p><p>Der Shell-stasjon ligger i dag, lå bungalåven til Kverndal. Og der døm andre husæ ligger innte Grinabakken, lå det hvite sveitserhuset te gamle Ottosen. Han hadde stor eplehave med nettinggjerde rundt.<br /></p><p>På mi ti hadde ente Rickard Kristiansen bygd "Rich Bar" ennå. Da hadde han baræ e litæ trebu som han solgte is og pølser fra. </p><div style="text-align: left;">Ved sidæ ta bua var det en lerebakke fra hovedveien ned te det som senære ble kalt Torggata, og som nå heter Rolighetsveien. Der aka vi om vintern. Det var entno plast den gangen. Vi satt på betær ta pappeskær. Det gikk ente så fort, men moro var'e.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><b>Donderskauen</b></div><div style="text-align: left;">Oftæst lekte vi guttæne rundt veggæne eller oppe i Donder-skauen. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Hva jentene drev med, vet jæ ente. Vi lekte ente med jenter. I hvert fall ente så noen så det.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Donderskauen var svær, men ente så stor - og spennende - som Hafflundskauen som lå bortæfor Holtet, på andre sidæ ta Østre linje.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Men svær nok. Den strakk sæ fra Mobakken helt te Grinæ som var en husmannsplass på toppen ta Grinæbakken, rett ovænfor der vi bodde.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">I Dondern lekte vi polti og røvær og indianer og hvit. Vi lette etter fuglereder og - uff, uff - vi tok fugleegg som vi blåste ut innmaten i oppbevarte i små pappeskær med bomull oppi. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Og så plokka vi bær. Donderskauen var full av blåbær. Vi plokkæ i magæn og i melkespann. Mye ble til blåbærsyltetøy som vi hadde på pannekakene.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"></div><div style="text-align: left;">Om vintern gikk vi på ski i Donderskauen. Noen løyper gikk inne i skauen, men skulle du væræ riktig tøff, måtte du stå utfor skråningæ fra toppen av skauen og ned på hovedveien som gikk mellom Hafflund og Borgen. Løypene der var bratte og gikk rett ut i veien. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Heldigvis var det ente så mange bilær den gangen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Grinæbakken</b></div><div style="text-align: left;">Grinæbakken gikk rett utæfor tomtæ vår. Den var bratt, og vi fikk god fart når vi sto på ski ner bakken eller når vi akæ. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Med rattkjælke gikk det gørfort. Og rett ut i bilveien bar det, hvis du ente klarte å bremse eller kjøre ned i diket utæfor gjærdet te gamle Ottosen, da.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Fotball</b></div><div style="text-align: left;">Det var ente så mange som hadde orntlie ballær da jæ var gutt. Først var det krig, og da freden kom, hadde følk dårlig råd. Ente vare noe å få tak i i butikkæne heller.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Noen hadde ballær fra før krigen, og andre hadde harde gummiballær i etterkrigskvalitet. Vi som verken hadde det ene eller andre, lagæ ballær sjøl. Vi skrukkæ avispappir, pakkæ det inn i tøybetær og surræ papirhyssing rundt. Dettæ spærkæ vi med. Det høldt e stønn hvis det ente ble vått.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Mellom vårt hus og noen nabohus var det skråning. Det skulle egentlig væræ veien te vår tomt. Der spærkæ vi. Det var sjølsagt lettære å skåre når en spelte nedover enn når en spelte i oppoverbakke, men som i ordntlige kampær tok vi pauser og byttæ side. Så det gikk opp i opp.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Oppe mellom huset te Ivar Johansen og hekken te lærerboligen, var det et flatt jorde som Ivar brukte som snarvei. Når vi spilte fotball der, måtte vi stoppe når det kom bilær. Ellers var det en fin fotballplass. Men en gang kjørte Ivars svoger over en fotball som jeg hadde spart til. Det var en stor ulykke i min barndom.<br /></div><p></p><p></p><div style="text-align: left;"><b>Hafflundparken</b> </div><div style="text-align: left;">Etter som vi vokste te og ble modiære og mer sjølstendige, utvidæ vi aksjonsområdet vårt. Da var vi oftære og oftære på Hafflund Hovedgård og i Hafflundparken.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Der vare mye spennænnes. Der var'e hestær og grisær og kuer og svære, sinnæ oksær.</div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;">
Jæ var ente a døm modiæste. Døm andre guttæne gikk inn i stællen og fjøset, men jæ var mere feig og stod som regel utæfor. Men noen ganger tok jæ mot te mæ og gikk inn jæ au.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">I stællen var'e vanlige norske hestær, og noen digre som tyskeræne hadde med sæ. Døm ble kælt før Ardennerær.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Da krigen var slutt, ble flere ta Ardennerærene værænnes igjen.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">En gang så jæ forresten at en ta Ardenneræne kolliderte med en bil da han som kjørte hesten, mistæ kontrollen da hesten løp ner Grinæbakken. Kusken sto oppe i høyvogna og ble ente skadæ. Det så det ente ut te at hesten ble heller. Men bilen - som var en liten blå Fiat av førkrigsmodell - fikk trøkkæ inn hele sidæ. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Ardenneræne tålte litt av hvert døm! <br /></div><div style="text-align: left;"></div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;"><b>Reddæ ta stallmestern</b><br />
Det var skummelt å gå bak hestæne inne i stællen. Jeg var redd før at døm skulle spærke bakut. Døm andre guttæne mente nok at jæ var pysete, men jæ visste hvor farlig et hestespærk kunne væræ.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">
På en auksjon på husmannsplassen Hesthauen, som lå rett bortæfor Grina - altså rett ovæfor der vi bodde - ble en kæll spærka ta en hest som slo bakut.Og inni Sjarsbår ble en gutt litt yngre enn mæ, skadæ på sammæ måten.</div><div style="text-align: left;">
Så jæ visste hvor farlige døm kunne væræ. Jæ var nesten glad når stællmestær'n, han Johan Syversen, kom og jagæ oss ut.</div><div style="text-align: left;"><br />
Vi hadde respekt for stallmester Syversen. Han var ille sinnæ.<br /></div><p>
Johan Syversen - eller Skofterøn som folk sa - var forresten faren te han Arvid Syversen, som drev sykkelværste' sammen med han Erik Holmen i bryggerhuset på Solvang, huset i Edonbakken som faren min og søsknæ hannes arvæ da bestemor og bestefar døde på begynnelsen ta 1940-tallet.<br />
<br />
</p><div style="text-align: left;"><b>Fristænes kuruker<br /></b></div><div style="text-align: left;">Jæ hadde respekt for hestæne - og for han Johan Syversen - men mest rædd var jæ for oksæne. Døm var livsfarlige.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Oksæne gikk ældri på beite - eller bete, som vi sa - sammen med kuene.</div><div style="text-align: left;">
Kuenene betæ blant mange andre steder på gressbakkæne rundt vannverket på Hafflund. Vannverket lå mellom Østre linje - altså jernbanen - og Østhøln.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Der kunene gikk, la døm fra seg store ruker med varm kumøk.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Når vi var på vei te Østhøln for å bade, gikk vi barbente og tråkkæ i rukene så kumøkkæ tøt opp mellom tærnæ. Det var deilig - og litt guffent. Men vi skulle jo te elvæ for å bade, og da ville vi jo bli rene igjen.<br /></div><p>
Skulle vi te elvæ og fiske, letæ vi etter mærk i døm litt eldre rukene - eller nere i bakken under døm.<br />
</p><div style="text-align: left;">
<b>Skumle oksær</b></div><div style="text-align: left;">Men oksæne var ældri der. Det var døm for farlie te. Når døm skulle ut i frisk luft, gikk døm i e' innhegning eller en garde som var bygd innte uttærveggen på fjøset på Hovedgårdn.</div><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: left;">
Oksegardn vendte inn mot Hafflundparken og lå helt oppe ved porten som vi gikk gjennom hvis vi gikk inn i parken fra sjølve Hovedgårn, og gikk mellom døm to husæ som døm som jobbæ på Hafflundgodset, bodde i.</div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;">
Jæ foretrakk derfor å gå en aen vei når jæ skulle i parken.</div><div style="text-align: left;">
<b> </b></div><div style="text-align: left;"><b>Veien langs gjærde</b></div><div style="text-align: left;">Mellom parken og Hafflund kappell lå det et jorde.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Langs det jorde gikk det en vei. Den kunne du bruke hvis du skulle te Karbitten eller te Norberg, eller hvis du skulle ner og kikke nærmære på helleristningæne som ligger i kanten av jordet helt inntil den neære kanten av parken.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Langs den veien var det en hekk ta hasselbusker. Der kunne vi gå inn i parken uten at vi måtte gå borte ved oksæne.</div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;"><b>Hasselnøtter</b><br />
Mange ganger kom vi ældri lenger enn te hasseltreæ.</div><p style="text-align: left;">
For om høsten vare massevis ta hasselnøtter der. Døm plokkæ vi og bar hjem i kleæ våres.</p><p style="text-align: left;">
Det fantes ente plastikkpåsær den gangen, så vi stappæ lommæne fulle, og rekte ente det, så tok vi a oss skjortæ eller gensern og brukte døm te å bæræ nøttæne hjem i.<br />
<br />
Dom nøttæne som ente var helt modne, la vi te "tørk" et eller aent sted i huset. Stekeommen på komfyrn var et fint sted. Når maggasinlåkket var nere, var det varnt både på og i komfyrn.</p><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: left;">
Noen av nøttæne var modne og hadde kjerne da vi åpnæ døm etter e' tid. Andre var tomme. Det var ente så mye vi fikk ut a det. Men plukkæ og dro hjem, gjorde vi. År etter år.</div><div style="text-align: left;"><b> </b></div><div style="text-align: left;"><b>Dyræ i parken</b></div><div style="text-align: left;">Det er park på begge sier ta Hovedgårn.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
I parken mellom hovedhuset og veien fra Særpebrua te Gulebruæ, var vi nesten ældri. Godsforvaltærn likte ente at vi lekte der. Det var forbudt område.</div><div style="text-align: left;"><br />
Men i den delen av parken som lå sønnæfor stællen og fjøset, var'e fritt fram.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Så sant vi ente gjorde ugagn, da. Plagæ dyræ for eksempel. Det fikk vi ente lov te. Da ble vi jagæ.</div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;">I mi tid var det ente så mange dyræ der. Det var noen høner, et par påfu'lær og noen ender - eller kanskje var det gjess. Døm snædræ veldig og så aggressive ut. Døm likte ente mæ, og jæ likte ente døm.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Kalkunær vare å, men ente så ofte. Heldigvis. For kalkunær hadde jæ respekt for. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Bestefaren te Bjørn, kameraten min, hadde kalkunær. Han bodde på Enenda i byn. Da Bjørn mistæ faren sin, flytta han, broren hans og moræ deres til farfaren på Enenda. Når jæ skulle besøke døm, ble jæ møtt ta snadrændes kalkunær som gikk fritt innæfor gjerdet.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Mange ganger måtte jæ vente lenge før noen kom å jagæ vekk kalkunæne så jæ kunne kommæ inn.<br /></div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;"><b>Rådyr og hjort</b><br />
Men rådyr var'e i Hafflundparken. Ente mange, men kanskje et par voksne og en unge. Det var i det hele tatt ente så mange rådyr da jæ var gutt.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Og e stønn var'e en kronhjort der. Og ente baræ der forresten.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Hjorten var mange steer, den. I private hagær åt'n frukt og skamferte frukttrær og prydvekster.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Og han gikk på bete sammen med kuene. Han ruslæ rundt i Hafflundskauen, og en gang gikk'n på jorde' rett foran lekeplassen på den gamle Hafflundskolen der jæ gikk. Da gikk jæ vel i 6. eller 7. klasse, kanskje.<br /></div><p style="text-align: left;">
Da vi så hjorten på jordet rett ved sidæ ta skolen, klarte ente læreræne å få oss inn te time igjen.</p><div style="text-align: left;">Når vi skulle stille opp til innmarsj, ringte den lærern som hadde inspeksjon, i e bjelle. Men sjøl om døm ringte og ringte i bjella som hang i inngangsdøra, var det nesten ingen som stilte opp.</div><p style="text-align: left;"></p><div style="text-align: left;">
Vi fløy ute på jordet og så på hjorten, og da hjorten ble lei av maset og trakk over veien og ned te kuene ved Vannverket, følgte vi etter.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Det ble ente mye undervisning i den timen.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Da jæ sjøl ble lærer, tenkte jeg flere ganger på at lærerne på Hafflund skole den gangen ikke var særlig pedagogiske. Hvorfor slo de ikke følge med oss over jordene og studerte kronhjorten på nært hold? Det hadde jo vært ypperlig anskuelsesundervisning! Ente mange den gangen som hadde en ekte, levændes kronhjort å bruke i undervisningæ. <br /></div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;"><b>Hjortedreper</b><br />
Kronhjorten fikk en trist slutt. En kæll skjøt den.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">
Hvem som eide den, vet jæ ente. Det var'e ingen som visste.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Det var mye snakk om at den hørte te i parken, men det trur jæ ente. Hadde den vært Hafflunds eiendom, hadde forvaltærn nok tatt vare på den og sørgæ for at den holdt seg der den hørte hjemme.</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Og da hadde det nok blitt dyrt for den skyteglade kællen som tok livet av den. Hvem skyttern var, ble fort kjent. Jæ ska ente røpe namnet her, men klengenavnet han fikk etter udåden, er det ingen grunn til å holde hemmelig. Så lenge han levde ble han hetende Hjortedrepær.<br /></div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"><br /></div><p style="text-align: left;">
</p><div style="text-align: left;"><br /></div>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-41717387689357180162021-08-30T18:24:00.002+02:002021-08-30T18:24:55.103+02:00Nærsynt nærradio<div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Når jeg hører på radio, sveiper jeg en tur innom NRK Østfold for å få vite hvordan det står til i mitt gamle fylke. </div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Men iritasjonen er like stor hver gang. Der snakker de mest om Fredrikstad. Det er kluss med bruforbindelsen til Kråkerøy og trafikkproblemer på Fredrikstadbrua, og det gjentas - om igjen og om igjen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Jeg tenker: Dette må være veldig relevant og interessant for dem som bor i Indre Østfold. For er det noe folk i Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker er interessert i, så er det hvordan trafikken flyter i tettstedet ved Glommas utløp. Det samme med mossinger og haldensere. De sitter sikkert spent og lurer på hvordan trafikkforholdene er i Fredrikstad. Eller?<br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Selv har de jo ingen saker av allmenn interesse å bidra med. Skjønt, vent nå litt. Der er det jammen et innslag om unger i Moss som lager pappesker for å bygge tårn sammen med en fransk kunstner.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Men ikke før er Moss nevnt, så understreker programlederen at kunstneren skal til Fredrikstad. Besøket i Moss er nærmeste som en oppvarming eller prolog å regne, fikk jeg inntrykk av.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">At Østfoldingene finner seg i dette. Finner seg i at Østfoldradioen misbrukes som en nærradio for Fredrikstad, og at journalistene i all hovedsak fyller sendetiden med stoff som de har hentet rett utenfor studiodøra.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Fins det en mer nærsynt nærradio enn NRK Østfold, mon tro?</div><div style="text-align: left;"><br /></div>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-26602698379496383232019-05-27T20:42:00.002+02:002019-06-02T19:03:20.010+02:00NRK vet ikke hvor Solbergtårnet liggerJeg hører på radioprogrammet "Museum". Det sendes på P2. Programlederne er fra Østfold.<br />
<br />
Sist lørdag handlet programmet om jakt på helleristninger i området ved Solbergtårnet i Skjeberg i Sarpsborg kommune.<br />
<br />
Da programleder Jan Henrik Ihlebæk skulle fortelle lytterne om tårnets beliggenhet, opplyste han at det ligger utenfor Fredrikstad.<br />
<br />
Ihlebæk bor på Kråkerøy. Han har tidligere jobbet i NRK Østfold. Er det rimelig å tro at han ikke vet at Solbergtårnet ligger i Skjeberg, og at Skjeberg ligger i Sarpsborg?<br />
<br />
Hvorfor opplyste han da ikke at Solbergtårnet og området omkring som er rikt på fortidsminner, ligger i Sarpsborg?<br />
<br />
Lytterne som hørte Ihlebæk, måtte sitte igjen med inntrykk av at Solbergtårnet ligger i Fredrikstadområdet. Men er det riktig? Er ikke det en direkte feilinformasjon? Ettersom tårnet ligger i Sarpsborg? En av Norges eldste byer?<br />
<br />
Jeg tror at Ihlebæk innerlig godt vet at Solbergtårnet ligger i Sarpsborg. Det samme gjør en stor del av helleristningsfeltene som helleristningsjergerne, som var med i programmet, har avdekket. I Sarpsborg finnes det som man i omtalen av radioprogrammet kaller en "kulturhistorisk sensasjon". Men Ihlebæk valgte å knytte Solbergtårnet og de sensasjonelle funnene i området omkring, til Fredrikstad.<br />
<br />
Hvorfor gjorde han det? Har han en privat agenda som han fremmer gjennom sitt virke som programleder for NRK-programmet han leder? Eller er an så geografisk skakkjørt etter sin tid i NRK Østfold at han tror at folk ikke vet hvor Sarpsborg ligger, og at han må presisere stedsangivelsen ved å nevne et sted som er allment kjent?<br />
<br />
Helleristningsjegerne som det aktuelle programmet handlet om, utfører en prisverdig jobb. Mange av de funnene de har gjort ligger i Skjeberg, dvs. i Sarpsborg.<br />
<br />
Solbergtårnet ble reist av Sarpsborg, Østfold fylkeskommune - og Fredrikstad. Men tårnet ligger i Sarpsborg. Byen som ble grunnlagt av Olav Haraldsson, den "Hellige" i 1016. Men Olav var ikke førstemann på stedet. Rike funn av fortidsminner, bl.a. helleristninger, viser at det har bodd folk i Sarpsborg i uminnelige tider. Byen har en lang og interessant historie.<br />
<br />
Men det vet tydeligvis ikke østfoldingen Jan Henrik Ihlebæk som lager historieprogrammet "Museum". Hva syns NRK om det?<br />
<br />
For å holde Ihlebæk og NRK oppdatert, må jeg få preisere: Solbergtårnet og helleristningene omkring, ligger i Sarpsborg! Og ikke noe annet sted.<br />
<b><br /></b>
<b>Kay Olav Winther d.e.</b><br />
<br />
Jeg sendte innlegget ovenfor til NRK. Den 28. mai fikk jeg dette svaret:<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">"Til Kay Olav
Winther d.e.</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">Drøbak</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">Viser til deres
henvendelse til Publikumsservice anng programmet MUSEUM i NRK
P2</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">Jeg har lest
blogginnlegget det henvises til, og etter litt fundering på om dette er ment som
humor og ironi, har vi i Museumsredaksjonen kommet til at vi vil svare som om
innlegget er ment seriøst. Vennligst se bort fra dette svaret dersom blogposten
var ment som humor.</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">I programmet sies
det at Solbergtårnet ved E6 «ligger rett utenfor Fredrikstad». Det er jo i og
for seg helt korrekt, men vi er enige i at Sarpsborg kommune skulle ha blitt
nevnt. Gjennomgående i programmets stedsangivelser brukes det gamle hedersnavnet
Skjeberg. Vi kjenner til at Skjeberg ble slått inn under Sarpsborg i 1992, og at
Sarpsborg da firedoblet sitt areal og innbyggertall.</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">Først og fremst er
vi glade for at De lytter på programmet Museum i NRK P2, og vi takker for
innspill. I fremtiden vil vi bestrebe oss enda mer på at alt som gjelder nye og
gamle kommunegrenser må være helt korrekt. Dette er noe som etter hvert vil
gjelde mange steder i Norge, og en påminnelse om dette er vi bare glade for. I
dette konkrete tilfelle burde vi ha brukt Sarpsborg som
stedsangivelse.</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="mso-fareast-language: EN-US;">Det er med litt
nøling jeg føyer til at jeg ikke kjenner til noen «agenda» eller dype
sammensvergelser i NRK om å utelate navnet på den flotte byen Sarpsborg fra noe
som helst. MUSEUM har hatt flere programmer om de historiske røttene til både
Sarpsborg og Drøbak, og selv om vi er veldig tilbakeholdne med å lage programmer
fra våre «hjemtrakter», så kan det godt hende at Museum også i fremtiden vil ha
temaer som berører steder i Østfold. Uten at dette er ment som forkleinelse for
noe annet sted i Norge.</span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #1f497d; font-size: 12pt;">Hilsen Øyvind Arntsen</span><span style="color: black; font-size: 12pt;"></span></i></div>
<i>
</i>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<i>
</i>
<br />
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #1f497d;">Øyvind Arntsen</span><span style="color: #1f497d; font-size: 10pt;">, prosjektleder/programleder MUSEUM NRK
P2"</span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<br /><br /><b>Min kommentar til svaret er: </b><br /><br />Det er på sin plass at NRK innrømmer at Sarpsborg burde vært brukt som stedsangivelse. Men jeg savner en begrunnelse for hvorfor programlederen som er fra Fredrikstad, gav lytterne inntrykk av at "utenfor Fredrikstad" var den riktige lokaliseringen. Jeg etterlyser derfor fortsatt hans agenda.<br /><br />Den umodne og flåsete innledningen kunne NRKs prosjektleder Arntsen - som også er fra Fredrikstad - spart seg. Jeg tviler sterkt på at han og hans "redaksjon", har lurt på om innlegget var "humor og ironi". <br /><br />I mangel av gode argumenter, tyr han til latterliggjøring. Det er en kjent hersketeknikk.<br /><br />Er det slik NRK skal svare når lytterne påpepeker feil og mangler ved programmene? Og er det slik NRK skal reagere og forsvare seg når det er åpenbart at en programleder urettmessig forsøker å markedsføre sin hjemby på bekostning av nabobyen? Hva syns NRK-ledelsen om tonen i svaret fra prosjektlederen? Det er jeg spent på.<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i></i></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: black; font-size: 12pt;"></span></i></div>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-63720934797852918602019-05-20T14:19:00.000+02:002019-05-20T14:19:45.765+02:00Sarpsborg 08 på veg mot nedrykkHva er skjedd med Sarpsborg 08? Etter fjorårets internasjonale suksess, tippet de såkalte ekspertene at laget i år ville hevde seg i toppen av Eliteserien. Etter 9 kamper ligger laget faretruende nær bunnen. M.a.o.: Sarpsborg 08 er ett av Eliteseriens dårligste lag. Fortsetter det som det har begynt, rykker det ned.<br />
<br />
Den internasjonale suksessen i fjor gav klubben store inntekter. Hvorfor har den ikke skaffet seg spillere som holder mål?<br />
<br />
Sarpsborg 08 har hittil klart seg med en "nøktern" økonomi. Hvorfor går alt galt nå når den har fått bedre råd? Har vintertreningen ikke vært god nok? Eller er spillermaterialet ikke godt nok? Eller har trener Geir Bakke mistet grepet? Har han undervurdert motstanderne og overvurdert seg selv og sine spillere?<br />
<br />
Hvis det ikke blir "tatt grep" ender årets sesong med to skrekkscenarier:<br />
<br />
<b>Skrekkscenario 1:</b><br />
Sarpsborg 08 taper onsdagens cup-kamp mot FFK. Laget fra tettstedet ved Glommas utløp overtar plassen som Østfolds beste fotballag. Sarpsborg 08 må luske hjem med halen mellom beina og får en psykisk nedtur som svekker lagets moral og øker rådvillheten og panikken i laget<b>.</b><br />
<b><br /></b>
<b>Skrekkscenario 2:</b><br />
Sarpsborg 08 rykker ned i 1. divisjon. Der møter det FFK som har rykket opp fra den fornedrende plassen i 2. divisjon. Både Sarpsborg 08 og FFK er da annenrangs lag som konkurrerer på like fot om å komme tilbake til Eliteserien. Har Sarpsborg 08 ryggrad og økonomi til å tåle et slikt tilbakeslag? Hva skjer om medgangssupporterne blir borte? Glisne tribuner kan være en hard psykisk og økonomisk belastning.<br />
<br />
Utfallet av onsdagens kamp, vil fortelle mye om hva vi kan vente oss videre i fotballsesongen 2019. Jeg frykter det værste. Men ingen vil bli gladere enn meg, hvis Sarpsborg 08 makter å snu trenden og viser seg i stand til å gjøre min skepsis til skamme.<br />
<br />
Men jeg må dessverre si: Jeg er skeptisk, så jeg tror det ikke før jeg får se det. For akkurat nå er det noe fryktelig galt med laget i mitt hjerte.<br />
<b><br /></b>
<b>Kay Olav Winther d.e.</b><br />
<br /><b></b>
<b><br /></b>
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-467821504219779342016-02-15T14:58:00.001+01:002016-02-16T11:52:08.956+01:00Vartingen som ble mektig konge av NorgeFilmen "Birkebeinerne" med Jacob Oftebro og Kristoffer Hivju i de ledende rollene kommer nå på kino landet over. Historien handler om birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som skal berge kongssønnen Håkon Håkonsson fra baglerne som vil drepe ham slik de har drept faren hans, Håkon Sverresson - sønn av kong Sverre.<br />
<br />
<b>Varteig</b><br />
På 1200-tallet var Sarpsborg eneste byen i det som nå er Østfold. Resten av området må oppfattes som oppland til byen og altså del av "Stor-Sarpsborg". Rett utenfor byborgen, men på den andre siden av elva, lå Varteig som kong Håkon Sverresson besøkte i året 1203. Året etter fødte Håkons frille, Inga fra Varteig, en sønn som hun hevdet at kongen var faren til. Fødselen fant sted på Folkenborg i Eidsberg.<br />
<br />
<b>Tronarving</b><br />
Birkebeinerne godtok at guttebarnet Håkon var den avdøde kongens sønn, og anerkjente ham som rettmessig arving til tronen. Det gjorde ham til mål for baglerne som ønsket å fjerne alle kong Sverres etterfølgere for at de selv og danskekongen skulle komme til makten i Norge.<br />
<br />
Det var denne vesle gutten birkebeinerne Skevla og Skrukka skulle redde unna baglerne.<br />
<br />
<b>Født i baglerland</b><br />
Østlandet og området langs Oslofjorden var dominert av baglerne. Nidaros og Trøndelag var Birkebeinernes område. Da Håkon Håkonsson ble født i det fiendtlig bagler-området, måtte Inga fra Varteig og sønnen hennes reddes unna.<br />
<br />
<b>Inga bærer jernbyrd</b><br />
Inga og sønnen hennes kom seg i sikkerhet til Nidaros. Der vokste Håkon Håkonsson opp.<br />
I 1217 ble han valgt til konge for hele Norge etter at Inga hadde båret jernbyrd - altså båret glødende jern uten å få brannsår - for å bevise at Håkon var kongssønn. Gutten var da 13 år gammel.<br />
<br />
<b>Kirken støtter Håkon</b><br />
Det stod imidlertid stadig fram andre kandidater som mente at de hadde større rett til å være konge enn det Håkon hadde. I 1223 kom det til en slags formell omkamp om kongeverdigheten.<br />
Rikets fremste menn kom sammen for å avgjøre om den nå 19 årige Håkon eller en av de andre som gjorde krav på kongeverdigheten, var Norges rettmessige konge. Nå hadde Håkon Kirken på sin side, og trakk det lengste strået, men først i 1247 - altså 24 år seinere - ble han anerkjent av paven og kronet.<br />
<br />
<b>13 år gammel konge</b><br />
Da Håkon ble valgt til konge 13 år gammel, ble Skule Bårdsson, som var halvbror til den forrige kongen, oppnevnt til å hjelpe ham med å styre. Skule var gjennom flere år den reelle herskeren.<br />
Etterhvert som han ble eldre, tok imidlertid Håkon selv i større grad over riksstyret. Det likte Skule dårlig.<br />
<br />
<b>Angrepet av svigerfar </b><br />
For å dempe konflikten tok Håkon
i 1225 hertug Skules datter Margréte som kone. Stridghetene fortsatte imidlertid, ikke minst tilskyndet av at Skules maktområde stadig ble redusert. I 1239 toppet striden seg. Skule tok kongsnavn på Øretinget, og gikk til krig mot svigersønnen. I 1240 ble Skule Bårdsson drept i Nidaros. Dette var slutten på borgerkrigstiden i Norge.<br />
<br />
<b>Kronet av pavens utsending</b><br />
Fra 1240 var det fred i Norge. Kirken hadde stor makt i det katolske Norge. I 1247 anerkjente paven Håkon som norsk konge, og pavens utsending kronet Håkon i Kristkirken i Bergen.<br />
<br />
<b>Island og Grønland norsk</b><br />
Men Norg<span style="font-size: small;">e</span> og Håkon lå stadig i strid med omverdenen. I 1256 angrep Håkon Danmark. Ett av resultatene var at Island og Grønland kom under det norske kongeveldet. Dessuten omfattet Norge store deler av det som nå er Sverige. <br />
<br />
<br />
<b>I vesterled</b><br />
Sudreøyene på vestsiden av Skottland hadde siden 1000-tallet tilhørt Norge. Men skottene var stadig aggressive og prøvde å overta styringen over øyene. I 1263 reiste Håkon til Sudrøyene med en stor leidangsflåte. Den største som noen gang var sett, sier historien. Håkon tok kontroll over øyene, men fikk ikke i stand en formell avtale med den skotske kongen. Da vinteren kom, reiste Håkon til Orknøyene for å overvintre, mens mesteparten av flåten hans reiste hjem til Norge.<br />
<br />
<b>Håkon dør</b><br />
På Orknøyene ble Håkon syk og døde. Kroppen hans ble ført til Norge, og han ble
gravlagt i Kristkirken i Bergen. Håkon var 59 år da han døde.<br />
<br />
<b>Handel i stedet for plyndring</b><br />
Alt i alt - og tiden tatt i betraktning - må man si at den vesle sønnen til Inga fra Varteig vokste opp til å bli en god konge for Norge. Han fikk slutt på borgerkrigene og konsoliderte et klarere definert Norgesrike. Han fremmet handel og velstand ved å inngå fredelige handelsavtaler med tyskere og russere. <br />
<br />
<b>Spor i historien</b><br />
Håkon satte også spor etter seg i kulturhistorien. I løpet av sin regjeringstid sørget han for at
ridderlitteratur fra kontinentet og bibelske fortellinger ble oversatt
til norrønt språk. Han satte dessuten spor etter seg i historien ved å føre opp flere større borger og andre byggeprosjekter i stein rundt om i Norge. Bl.a. bygde han Håkonshallen i Bergen og grunnla Marstrand i Bohuslän.<br />
<br />
<b>Forbedret lovverket</b><br />
Håkon satte i gang større lovarbeider. Han forbød ættedrap, dvs. blodhevn hvor en unskyldig slektning ble drept for å hevne en drept person. Lovarbeidet ble fulgt opp av sønnen Magnus som fikk tilnavnet Lagabøter fordi han ordnet opp i og moderniserte lovverket-<br />
<br />
<br />
<b>Keiser?</b><br />
Til å begynne med var pavekirken skeptisk til Håkon Håkonsson fordi han var født utenfor ekteskap. Med tiden endret dette seg radikalt. Seinere ville paven ha ham som keiser over det tysk romerske riket. Slik gikk det imidlertid aldri.<br />
<br />
<b>Utvidet Norgesriket</b><br />
Håkon med morsslekten i Varteig, døde som hersker over et stort
internasjonalt akseptert og respektert kongedømme. Trolig har
Norges-riket aldri vært større og mer mektig enn under Varteiggutten Håkon Håkonssons
regjeringstid.<br />
<br />
Hadde ikke birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka berget kongssønnen Håkon Håkonsson ved å redde ham unna baglerne og fått bragt ham trygt fra Lillehammer til Nidaros, ville sønnen til Inga fra Varteig aldri blitt Norges konge. Det norske folket ville da gått glipp av en av de aller beste kongene landet noen gang har hatt.<br />
<br />
<b>Kay Olav Winther d.e. </b><br />
<br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-61045967996551832312016-02-09T20:01:00.000+01:002016-02-11T09:50:54.011+01:00Frederik II's skyld!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;"></span></span><a href="https://1.bp.blogspot.com/-FhRCFfR2SR8/Vro1r44d_tI/AAAAAAAAPbM/w3oHzGDnCDM/s1600/1581_Frederik_2..jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-FhRCFfR2SR8/Vro1r44d_tI/AAAAAAAAPbM/w3oHzGDnCDM/s400/1581_Frederik_2..jpg" width="212" /></a></div>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;"><b>Frederik II, en stormannsgal krigerkonge som drømte om å legge hele Norden under seg. Med sine kriger brakte han ulykke over land og folk. Han var skyld i at svenskene angrep Sarpsborg og la store deler av den fredelige handelsbyen i ruiner.</b> </span></span><br />
<br />
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;">I noen hundre år var Sarpsborg den eneste bymessige bebyggelsen i det som nå er kjent som Østfold. I 1567 ble Sarpsborg imidlertid angrepet og ødelagt av svenskene. Det var helt og holdent danskekongen Frederik II's skyld. Han startet Den Nordiske Syvårskrigen (1563-1570).</span></span><br />
<br />
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;">Frederik kranglet stadig med svenskene. I</span></span> 1563 gikk han med hjelp fra tyske leietropper, til krig mot Sverige. Til å begynne med hadde danskekongen en viss framgang, men så snudde lykken. Svenskene kom på offensiven og rykket blant annet inn i det danske lydriket Norge. Der fikk Sarpsborg gjennomgå.<br />
<br />
Hadde ikke Frederik II i sin stormannsgalskap gått til krig for å legge Sverige under seg, hadde svenskene med stor sannsynlighet latt Sarpsborg være i fred. De ble provosert av danskekongen som<br />
hadde angrepet landet deres. Norge lå som et dårlig beskyttet underbruk under den danske Kronen, og den fredelige handelsbyen Sarpsborg var et fristende og lett bytte for svenskene som var tvunget ut i krig.<br />
<br />
Var ikke Sarpsborg blitt angrepet og herjet, hadde Fredriksstad ikke sett dagens lys. I stedet for å rette opp igjen den skaden han hadde forvoldt, ved å bygge opp igjen byen ved fossen og sette byens befolkning bedre i stand til å forsvare seg mot eventuelle framtidige svenske angrep, besluttet Frederik å flytte deler av befolkningen i Sarpsborg nedover nærmere utløpet av Glomma der han bygde en festningsby.<br />
<br />
I praksis prøvde han i sin historieløshet å flytte Sarpsborg fra området ved Sarpsfossen til Glommas utløp. Og stormannsgal som han var, og uten respekt for Norge og norsk historie, gav han den nye festningsbyen sitt eget navn. Fra 1567 vokste Fredrikstad fram i ly av festningsbyen.<br />
<br />
Det er vanskelig å si med sikkerhet hvor mange mennesker som bodde i Sarpsborg da svenskene angrep i 1567. Grensen mellom by og land var flytende, og sikre folketellinger eksisterte ikke. Ikke alle deler av byen ble like ødelagt av svenskenes herjinger. Historiske kilder tyder på at bare omlag halvparten av befolkningen fulgte danskekongens påbud og flyttet lenger nedover mot Glommas munning. De øvrige ble boende og drev sin geskjeft så godt de kunne ettter hvert som stadig flere privilegier ble gitt til befolkningen i den nye bebyggelsen som dansekongen hadde gitt sitt navn, og som han ønsket skulle bli et nytt bysenter i det som nå er Østfold.<br />
<br />
Frederik II som Fredrikstad er oppkalt etter, var ikke bare en ulykke for Danmark, lydriket Norge og for Sarpsborg. Han var en ulykke for hele Norden. Historikere har opp igjennom tiden ment at kong Frederik var dårlig intellektuelt utrustet. Det er all grunn til å tro at historikerne har rett.<br />
<br />
<br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-76993128681039321662015-12-18T10:52:00.001+01:002015-12-18T10:52:19.499+01:00Burde ligget i Sarpsborg<div class="am-article-summary am-txt--medium am-txt--lead ">
Politidirektør Odd Reidar Humlegård har bestemt at politidistrikt Øst skal administreres fra Ski - ikke fra Sarpsborg som først tenkt.<br />
</div>
Det var et kupp fra Politidirektøren. Hadde han egentlig fullmakt til å bestemme hvor politiets administrasjonssentre skulle ligge? Burde ikke en så stor og viktig avgjørelse vært tatt av regjeringen - eventuelt Stortinget? Med andre ord på grunnlag av politisk behandling? <br />
<br />
Politidirektoratet ønsket opprinnelig å legge hovedsetet i politidistrikt Øst til Sarpsborg.<br />
<br />Det hevdes at politidirektøren har valgt administrasjonssteder ut fra "politifaglige vurderinger". Hvilke vurderinger er det? Og burde ikke lokaliseringene også vært basert på andre hensyn? F.eks. ressurshensyn som bruk av eksisterende lokaler - samt distriktspolitiske hensyn? Politiet er ikke - og skal ikke være - en stat i staten, men et integrert ledd i det offentlige serviceapparatet og i opprettholdelsen av et desentralisert bosettingsmønster.<br />
<br />
Har politidirektøren brukt passer for å finne det geografiske midtpunktet i de nye, store politidistriktene? Er det det han kaller "politifaglige hensyn"?<br />
<br />
I politidistrikt Sør-Øst ble Tønsberg foretrukket framfor Skien, Hønefoss og Drammen. Hvilke politifaglige hensyn slo ut til fordel for Tønsberg, og diskvalifiserte f. eks. Drammen som politidirektoratet foretrakk i første omgang?<br />
<br />
Og hvilke politifaglige hensyn skiller Tønsberg fra Sarpsborg? <br />
<br />
Politidirektøren poengterer at den nye strukturen ikke innebærer at alle fagmiljøer
skal samles på ett sted. Da melder kjernespørsmålet seg på ny: Hvilke politifaglige hensyn la politidirektøren vekt på da han la administrasjonssenteret for politidstrikt Øst til Ski, men vil beholde fagmiljøer spredt rundt omring? Geografi? Demografi?<br />
<br />
Jeg kan betro politidirektøren at det er nøyaktig like lang reiseveg fra Sarpsborg til Ski som det er fra Ski til Sarpsborg. Skjønt, med dagens teknologi burde ikke geografiske avstander spille noen rolle for internkommunikasjon eller kontakt med publikum.<br />
<br />
Med plasseringen av administrasjonssenteret for politidistrikt Øst på Ski, har politidirektøren bidratt unødvendig til ytterligere sentralisering av allerede sentraliserte tjenester. Hvis han har vært seg dette bevisst, viser det manglende forståelse for ønskeligheten av å brukte statlige tjenester og spredning av kompetanse som distriktspolitisk virkemiddel. Har han ment at distriktspolitske hensyn, og spørsmål om utkant og sentrum, ikke var relevante hensyn ved lokaliseringen, har han til evidens vist at saken burde vært overlatt til politisk avgjørelse.<br />
<br />
Det er ikke avbyråkratisering å overlate avgjørelser til byråkratiet. Det burde regjeringen og Stortingsflertallet forstått på forhånd. Har de forstått det nå?<br />
<br />
<b>Kay Olav Winther d.e.</b><br />
<br />
<br />
<br />
<strong><em><span class="am-articleItem "><a href="http://www.sa.no/krim/nyhet/gralum/politidirektoratet-vil-ha-hovedsetet-i-ost-til-gralum/s/5-46-116432"></a></span></em></strong>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-33045343122236626282015-12-10T12:59:00.003+01:002015-12-10T13:15:07.333+01:00Kjører Fredriksstad Blad kampanje mot det nye sykehuset i Sarpsborg?<br />
Det nye Østfold-sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er netttopp åpnet. Det er Norges mest moderne sykehus.<br />
<br />
At det nye sykehuset ble lagt til Sarpsborg, har vært en torn i kjødet på folk i Fredrikstad helt siden avgjørelsen om lokaliseringen ble fattet.
Nå ligger det nye, moderne, flotte sykehuset der. Det er ingen ting folk i Fredrikstad og Fredriksstad Blad kan gjøre med det. Men de kan gjøre overgangen til nytt sykehus så problematisk og upopulær som mulig. De kan m.a.o. gi det nye sykehuset dårlig rykte.<br />
<br />
<b>Krisemaksimering</b><br />
I Fredriksstad Blad dukker det opp den ene beskrivelsen verre enn den andre. Det meste er galt - og kritikkverdig ved det nye sykehuset.
En anonym ansatt skiter i eget reir og svartmaler overgangen til "ny hverdag på et helt nytt sykehus" med bred pensel. En skribent med bopel i Gamle Fredrikstad lurer på om det nye sykehuset er en flopp eller et monster.<br />
<br />
Trolig stopper det ikke der. Fredriksstad Blad gir generøst svartmalerne den hjelpen og spalteplassen de behøver for å få fram sitt begredelige budskap.
"Østfold har fått nytt sykehus. Sykehuset har vært i full drift i 4 uker, og ledelsen er i ferd med å skvise all arbeidsglede og motivasjon ut av sine ansatte," skriver den anonyme ansatte som kan fortelle at pasientene synes at det nye sykehuset er "nakent og sterilt". En pasient hun har snakket med liker seg ikke. Bedre var det før da man kunne ligge ved det hjemmekoselige sykehuset i Fredrikstad, med andre ord.<br />
<br />
<b>Sjefene umulige</b><br />
Å innvende at et sykehus er sterilt, er som å si at jeg likte drikkevannet bedre før da det var litt farge på det. Nå er det for sterilt.<br />
<br />
Sykehuset i Sarpsborg er Norges mest moderne. Den anonyme ansatte bagatelliserer det siste innen teknologi, nye lokaler og rene, luktfrie toaletter. For hva hjelper nymotens hjelpemidler når sjefene ikke hører på de ansatte? "Tilbakemeldinger fra ansatte preller av som vann på gåsa," kan den anonyme fortelle.<br />
<br />
Og de ansatte har mye å klage på. Det elektroniske kurve-programmet er for eksempel for avansert og stjeler to til tre
ganger så mye tid som papirkurven, sier f. eks. de ansatte. Men ledelsen står på sitt. Det nye systemet øker pasientsikkerheten, sier den, så sånn blir det. Selvfølgelig hadde jeg nesten sagt. Man gir ikke avkall på ny teknologi, nye arbeidsmåter og nye behandlingsmåter for å spare de ansatte for strevet med å lære noe nytt.<br />
<br />
<b>For avansert</b><br />
Den anonyme mener at det elektroniske utstyret er for avansert? Betyr det at den anonyme kritikeren ikke skjønner noe av det? Og ikke er innstilt på å lære å beherske det nye? Klart ny elektronikk tar tid i en overgangsperiode, og at papirsystemet som man har brukt til nå, er raskere før det nye er øvd inn. Det er jo det gamle og avlegse den anonyme kan. Men med ny elektronikk og nye arbeidsformer blir kanskje arbeidsdagen mer utfordrende og interessant? Hvis man da ikke er av dem som finner det mest bedagelig å surfe på kjente rutiner.<br />
<br />
Ikke nok med at det er mye nytt for den anonyme å sette seg inn i, det er kaos på parkeringsplassen. Den planlagte parkeringsplassen er for
liten, og sykehuset har utvidet med en grusplass. Tenk en <i>grusplass,</i> som attpåtil ikke ligger rett ved døra. Den anyme må derfor <i>gå</i> fra bilen til garderoben. Klart hun klager. Nei, da var det bedre i Fredrikstad.<br />
<br />
<b>Elektronikk i stedet for tusj og tavle</b><br />
Og så er det nøkkelkort
overalt. Nøkkelkortet kan man jo glemme. Hvordan skal man greie seg da? Ikke får de ansatte lov til å ha
med seg veska til avdelingen, heller. De må derfor bære matpakka og lommeboka i hendene. Snakk om urimeligheter. Ikke rart at det er disse viktige tingene den anonyme er opptatt ved ved Norges mest moderne sykehus.<br />
<br />
Første dag på jobben på det nye sykehuset var forresten bare kaos. Ingen forteller den anonyme hvor hun skal jobbe. Sjefen sitter i møte og lukker døra. Dessuten stilles hun over for stadig mer forvirrende elektronikk som gjør arbeidsdagen vanskelig. Den gamle
whiteboardtavla er for eksempel erstattet med en digital tavle. Som om den gamle ikke var god nok. Den var i alle fall så enkel at den anonyme fra Fredrikstad kunne forstå den. Nå tar det lengre tid å finne ut hvilke pasienter pleierne skal ha ansvaret for. Og
nøkkelkort må brukes, selvfølgelig. Altså idel fortredeligheter.<br />
<br />
<b>Enerom og lange korridorer</b><br />
Og en ting til. Det
er lange korridorer på det nye sykehuset. Sykehuset er for stort. Og for lite. Pasienter må ligge på gangen. Men det nye sykehset er i alle fall for langt! Pasientene klager over at de
ikke orker å gå, og stolene som pasientene skulle hvile på
underveis, er ikke kommet på plass ennå. Enda mer sommel og rot altså. Og: En del
ansatte bruker sparkesykler. Så - unødvendig? - stort er dette nye sykehuset som liksom skulle være så mye bedre enn det gamle.<br />
<br />
Pasientene savner ikke bare stoler i korridorene, de savner dagligstuer hvor man kan sitte ned med
pårørende og andre pasienter. Nå er det bare enerom, og det kan bli
ensomt. Et helt nytt sykehus. Uten dagligstue. Som sagt: Bedre var det før med sosiale flersengsrom hvor pasientene kunne holde hverandre med selskap. Enerom er ensomt. Riktignok kan famile og andre besøkende uten å sjenere medpasienter samles på pasientens enerom, men det blir liksom ikke som før. Minus i regnskapet der også.<br />
<br />
<b>Medisinproblemer </b><br />
Ledelsen hører som nevnt, ikke på de ansatte. Nå skal det ikke lenger
være ekstramedisiner på medisinrommet. Det må vi ha! sier de ansatte. Det er ikke plass! sier ledelsen. Altså ingen reserver. Når avdelingen ikke har medisinen pasienten bruker, må man derfor låne fra andre avdelinger. Men de andre har ofte heller
ikke medisinen. Og ikke sykehusapoteket heller. Pasienten må vente, eller pårørende må ta med hjemmefra. Helt høl i hue altså.<br />
<br />
Skjønt, her er det kanskje en aldri så liten logisk brist i resonnementet? Hvis medisinen er så sjelden eller spesiell at den ikke er å oppdrive ved sykehuset, og altså ikke engang på apoteket, ville den vel heller ikke vært i ekstraforrådet på avdelingen? Uansett: Det er ikke som før.<br />
<br />
<br />
Slik ramser den anonyme opp det ene overgangs- og innkjøringsproblemet etter det andre. Renholderne kommer ikke når rom skal vaskes, pasienter - nå kalt buffersonepasienter - legges på den flombelyste korridoren uten skjermbrett og nattbord og rørposten virker ikke - for bare å nevne noe.<br />
<br />
<b>Krise? </b><br />
Dette er krise, mener den anonyme. Og hva gjør ledelsen? Lar alt skure. Fra den høres lite annet enn formaninger via
intranettet. I mens jobber de ansatte på spreng - opp til 50 - 60 timer i uka.<br />
<br />
Også så usosialt alt er ved dette store, nye sykehuset. Personalet er så spredt. Man kan jobbe hele dagen uten å treffe flere av kollegaene. Den anonyme savner pauserommet på det gamle sykehuset, med den slitne sofaen. Der fikk alle plass. "De gode samtalene i lunsjen, janglinga." Bedre før altså! Mye bedre før.<br />
<br />
Den anonyme er så nedstemt at hun ikke engang orker å delta i innvielsen hvor det serveres
mat og marsipankake. Orker ikke. Klarer ikke å feire. Hun lurer på om hun holder ut på dette nye sykehuset hvor så mye er så galt? Her hvor det faglige må vike for nye systemer? Hun sier ifra til nærmeste leder, men hjelper det? Nei, ingenting av betydning skjer. "Den store leder har siste ord.
Og det kan synes som om han er lite mottakelig for innspill," som den anonyme sier.<br />
<br />
<b>Flopp eller monster? </b><br />
Har helse-Norge gjort en alvorlig tabbe ved å bygge dette nye sykehuset? Er det blitt en flopp eller et monster?<br />
<br />
Den som spør, er
<span class="am-articleByline-item" itemprop="author" itemscope="" itemtype="http://schema.org/Person">
<span itemprop="name">Jan Sandvik som bor i Gamle Fredrikstad. Han tar klagene fra den anonyme for god fisk, og er klar til å trekke sine konklusjoner.</span></span><br />
<br />
<span class="am-articleByline-item" itemprop="author" itemscope="" itemtype="http://schema.org/Person"><span itemprop="name">Derfor spør han:</span></span><b> </b>Er det nye sykehuset på Kalnes Østfolds største flopp? <br />
<div class="am-article-body am-txt--body" itemprop="articleBody">
<div>
<br />
Det må være tillatt å spørre prosjektledelsen og byggherren hvor de ansatte var i etableringsfasen og under byggeprosessen? sier herr Sandvik megetsigende, før han gjentar alle de ankepunktene som den anonyme har listet opp.<br />
<ul></ul>
Herr Sandvik fra Fredrikstad blir så opprørt over hvordan pasientene behandles på det nye sykehuset at han "får lyst til å gråte samtidig som lysten til å vri halsen rundt
på en eller flere er til stede." <br />
<br />
Uff og uff. Ja, da var det nok bedre før. Da var sykehuset mindre og hjemmekoselig og uten forstyrrende - og forvirrende - ny elektronikk. Og så lå det i en annen kommune. Der sykehuset egentlig hører hjemme.<br />
<br />
<b>Ingen innvendinger for ukvalifiserte for Fredriksstad Blad</b><br />
Nei, monsteret på Kalnes i Sarpsborg blir neppe til velsignelse - verken for syke eller ansatte. Det bør allmennheten innse - så snart som mulig.<br />
<br />
Fredriksstad Blad gjør i alle fall sitt til å "snakke sykehuset ned". Ingen innvendinger er så uvesentlige, ukvalifiserte eller rett og slett så tåpelige, at det ikke finnes plass til dem i Fredriksstad Blads spalter eller på bladets nettsider.<br />
<br />
All kritikk som kan diskreditere det nye sykehuset i allmennhetens øyne, synes å være velkommen. Her skal det nok bli morsomt framover! <br />
<br />
<b>Kay Olav Winther d.e.</b><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i><span class="am-articleItem "><a href="http://www.f-b.no/debatt/sykehuset-ostfold/kalnes/kalnes-sykehuset-er-for-lite-lar-av-feilene/o/5-59-326363"></a></span></i></div>
</div>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-23995275719713218952015-11-24T10:46:00.002+01:002015-11-25T10:24:18.923+01:00Det nøttær i Sjarsbårr!<br />
Okei. Det hølt ente helt inn. Sjarsbårr 08 ble ente cup-mestrær i fottball i år. Men det går famover.<br />
<br />
I fjor kom ente Sjarsbårr te finalen. I år kom døm te finalen, men tapte for et bedre lag og ble nommer 2. Neste år går døm te finalen - og vinner.<br />
<br />
Og det passær bra, for neste år fyller Sjarsbårr by 1000 år. Da inngår køppmesterskap som en naturlig del ta jubbleumsfeiringæ. Eldst og best. Bedre kan det ente bli.<br />
<br />
Men skæ dennæ ønskedrømmen gå i oppfyllelse, må "laget i våre hjerter" - som det heter på fint - bruke vintern te å rette på noen manglær.<br />
<br />
1. Døm må lage flere mål.<br />
2. Døm må hindre motstandræne i å score.<br />
<br />
Det er dettæ fottball handlær om. Ente "ballinnehav", dribleserier, tekniske finesser eller noe aent, men det å lagæ mål og å hindre motstandræne i å få ballen i buret.<br />
<br />
Særpelaget har mange gode spellerær, men døm er ente gjennombruddsfarlige nok! Det laget trenger, er et par målsultne spissær, som ente løper<i> etter </i>ballen, men som løper i scoringspossisjon der døm kan <i>få </i>ballen og settæ'n i mål.<br />
<br />
Tråkling - dvs. spell på tvers og bakover er ente konstruktiv fottball. Spellet må gå framover. Mot motstandrænes mål.<br />
Og: Eggoisme må væræ bannlyst! Den som står best plassert, må få ballen så han kan score. Fottball er lagsport. Ente inndividualisme. Den som sølær bort sjanser, er ente god, sjøl om han han er flink te å drible og beholde ballen. Fottball er lagspell.<br />
<br />
Da jæ var gutt for 60-70 år siæ, mente mange at døm som skulle spellæ fottball, ente trengte å ha no' særlig i hue. Jo, dommære, jo bedre, sa noen. Det du trengte var mot - gjerne domdristighet - og hardhet sånn at du kunne gå hardt inn i duellæne. Også trengte du en hard skælle sånn at du kunne nikke.<br />
<br />
Virkelighetæ er litt annerledes. Det du trenger som fotballspellær er inntligens. Du trenger evne te å forutse sittuasjonær, te å skjønne hva som skæ, eller kan, skje - før det skjer. Det gjelder både i forsvar og angrep. Er du en sånn en som ælltid henger etter fordi du først skjønner ting etter at døm har skjedd, har du ente noe på et topplag å gjøræ.<br />
<br />
Og Sjarsbårr 08 er - og ska væræ - et topplag. I serien. Og i køppen.<br />
<br />
2016 er, som jæ har nevnt, et jubbileumsår. Da er det, 1000 år sia han Olav Haraldsson slo sæ ner ved Særpefossen og grunnla byen Borg der.<br />
<br />
La oss feire dettæ te året med en real opptur på fottballbanen. Klatring på serietabbellen, og køppen hjem te jubbleumsbyn.<br />
<br />
Døm gamle pokalæne er det jo noen tullebokkær som har levert fra sæ te et sjølbestæltæ museum i nabobyn. Derfor trenger vi noen nye trofeær. Noen som gjør oss stolte av å væræ særpingær. Noe som kan styrke iddentiteten våres. Hvorfor ente bynnæ i jubbileumsåret? Ente no' passær vel bere? Men da må forberdelsæne bynnæ nå. Skippertak nøttær ente. Planmesig ærbe må te. Gløm ente det! Da kan dere klare ælt mulig. Pluss det som ser umulig ut. Det er årets køppfinale det beste eksemplet på.<br />
<br />
Det nøttær i Sjarsbårr!<br />
<br />
Løkke te!<br />
<br />
<b>Særpingen</b><br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-5571822799187428652015-09-14T12:14:00.002+02:002015-09-15T07:16:08.909+02:00Aftenposten like forvirret som ColumbusChristoffer Columbus er en av historiens verste rotehuer. Da han reiste hjemmefra visste han ikke hvor han skulle, da han kom fram, visste han ikke hvor han var, og da han kom hjem igjen, visste han ikke hvor han hadde vært.<br />
<br />
Men Aftenposten går ham en høy gang. Avisa har sendt sin medarbeider Mala Wang-Naveen til Soli Brug for å se utstillingen til Hariton Pushwagner - eller Terje Brofoss som han egentlig heter. Men i likhet med Columbus visste ikke Aftenpostens medarbeider hvor hun skulle. Mens hun så på Pushwagners bilder og intervjuet ham, visste hun ikke hvor hun var. Og da hun skrev ut sin omtale med intervjuet, visste hun ikke hvor hun hadde vært.<br />
<br />
Soli Brug ligger i Sarpsborg kommune. Sarpsborg er en av Norges eldste byer - grunnlagt av kong Olav Haraldsson i 1016. Byen feirer sitt 1000-årsjubileum neste år.<br />
<br />
Denne byen skulle man kanskje tro at Aftenposten hadde hørt om. Men det virker ikke slik.<br />
<br />
Soli Brug Galleri ligger utenfor Fredrikstad hevder Aftenpostens medarbeider. Det er jo for så vidt riktig. Det ligger utenfor Trondheim også. Og utenfor Moss. Det ligger nemlig i Sarpsborg. Du skal være temmelig utafor for ikke å vite det. Spesielt hvis du er journalist og skal informere leserne. Hvis du da ikke er en slurv som ikke skaffer deg viten om det du drivert med, men bare skriver på slump.<br />
<br />
Det er for så vidt en interessant vri Aftenposten her har funnet på. Nemlig å knytte institusjoner og beivenheter til steder hvor de ikke ligger. Aftenposten kan da f.eks. lokaliseres til "utenfor Drøbak".<br />
Slottet ligger "utenfor Sandvika", og stortingsbygningen "utenfor Lillestrøm".<br />
<br />
Alt er for så vidt riktig, men som stedsangivelse for den som skal finne fram, vil slike omtrentligheter trolig være mindre egnet. Like lite egnet som å si at Soli Brug Galleri ligger utenfor Fredrikstad. Når det bevislig ligger i Sarpsborg kommune.<br />
<br />
Wang-Naveens artikkel er oppdatert 24. august 2015 står det å lese i på Aftenpostens nettsider. Oppdatert? Jammen, sa jeg oppdatert. Journalisten vet på det tidspunktet tydeligvis ennå ikke hvor hun har vært. <br />
<br />
"Fortsatt forvirret?" som det hette i fjernsynsserien "Forviklingar". Mindre forvirret blir du ikke av å lese Aftenposten. Der er de rett og slett utafor.<br />
<br />
<b>Kay Olav Winther d.e.</b><br />
<br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-87805730390796061582015-09-03T10:24:00.000+02:002015-09-03T13:33:22.981+02:00Legg Rakkstad te Sjarsbår.Nå skæ døm slå sammen kommunær igjen. Det er han derre Sanner som masær værst. Større kommunær er helt nødvendig, sier'n. For det er baræ større kommunær som kan gi innbyggeræne den sørvisen døm har krav på. Større kommunær skapær større fagmiljøer, hevdær'n.<br />
<br />
Men døm glømmer å fortelle at større kommunær betyr flere utkantær og lengre vei te maktas korridorær.<br />
<br />
Jæ trur at døm som vil ha større kommunær er ute etter en aen ting. Døm reinær med å spare pengar. Døm har tenkt å rasjonalisere og si opp følk.<br />
<br />
Akkurat nå økær arbesløshetæ i Norge med rekkordfart. I dennæ sittuasjon vil han Sanner og ho Ernæ og restæ ta regjeringæ, bidra te at enda flere mistær jobben. Hvor har døm huene sine hen?<br />
<br />
Sammæ hvor domt det er, får døm nok vilja si, tenker jæ. Og ett av døm steene som stadig blir nevnt er Østfold. Her er avstandæne små, og det er mye å sparæ på å legge ner noen rådhus og si opp noen ansatte og overføre jobbæne te døm som ælt jobbær i døm største kommunæne. Pengær spart er pengær tjent, heter det.<br />
<br />
Hvis det absolutt skæ slåæs sammen no i Østfold, har jæ et bra forslag: Slå Rakkstad sammen med Sjarsbår.<br />
<br />
Rakkstad er ente noen Indre Østfold-kommune. Rakkstingæne hører ente sammen med, Skiptvet, Eidsberg og Trøgstad. Eller Marker for den sakæs skyld. For Rakkstingæne er Sjarsbår By'n med stor B. Døm to steene har lang felles grense, og det er ente uoverkommelig langt fra Rakkstad te Sjarsbår sentrum og rådhus - enten du bor i Rakkstad sentrum eller f.eks. i Degernes.<br />
<br />
Det er bra veiforbindelse mellom Rakkstad og Sjarsbår. Dessuten ligger det en fiks ferdig, men ubrukt jernbane der og baræ ventær på å bli tatt i bruk igjen.<br />
<br />
Her må særpingæne våkne opp og væræ litt frampå. Hvis døm ente gjør noe nå, rissikerer døm at Rakkstad orrienterær sæ mot Indre Østfold eller slår sæ sammen med Halden.<br />
<br />
Ente et stygt ord om Halden, men skæ Sjarsbår levæ opp te stillingæ som hovedstaden i Østfold fylke, kan kommunen ente baræ sittæ på baken og la andre forsyne sæ ta matfatet sånn at det ente blir noe igjen te døm.<br />
<br />
Så se nå å åpn opp øyæ og begynn å snakke med Rakkstingæne om sakæ.<br />
<br />
Da jæ nevnte sammenslåing for en Rakksting i en begravelse en gang, holdt jæ på å få mæ en på tryne'. Fordommær og motstand må en derfor rægne med. Det gjelder å kommæ i gang med beærbeidingæ. Før noen andre gjør det.<br />
<br />
Husk nå på det særpingær: Det er for sent å snyte sæ når nesæ er borte.<br />
<br />
<b>Særpingen</b>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-7410641102480386432015-08-23T11:44:00.003+02:002015-08-23T14:17:31.040+02:00La "Stærk særping" være i fred!<img alt="" border="0" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5529368002251198898" src="http://1.bp.blogspot.com/_m1td3pzy9Xg/TLxC5vaYEbI/AAAAAAAAFZE/YCWb2ha-7Uk/s400/Leif+Andre+R%C3%B8din+04082010+xx+0812.JPG" style="display: block; height: 335px; margin: 0px auto 10px; text-align: center; width: 400px;" />
<br />
<strong><span style="font-size: x-small;">Foto: Kow d. e. <span style="font-family: Verdana;">©</span><br /><span style="font-family: Verdana;"></span><o:p></o:p>Klikk på bildet for å se større versjon.</span></strong><br />
<br />
<strong>Mattilsynet ber pølsemaker Leif Rødin (bildet) sørge for at de som kjøper "Stærk særping" vet at det er pølse de kjøper. Makan!</strong><br />
<br />
Går det rundt for Mattilsynet?<br />
Eller har det for lite å gjøre?<br />
Hvordan skal vi ellers forklare at Tilsynet mener at betegnelsen "Stærk særping" er misvisende eller villedende?<br />
<br />
At «Stærk særping» er en pølse, vet alle.<br />
Man skal være temmelig utafor for ikke å ha fått med deg det.<br />
Pølsa er da også blitt en bestselger.<br />
Salget skyldes selvfølgelig at den er etterspurt av kunder som vet at det er pølse det dreier seg om, og etterspurt er den fordi den er en pølse med sterk, egenartet smak.<br />
Av alle de utmerkede kjøttvarene Rødin produserer, er det "Stærk særping" som topper salgsstatistikken, kan Sarpsborg Arbeiderblad fortelle.<br />
- Det er den pølsa vi selger desidert mest av, spesielt i Sarpsborg. I Fredrikstad påstår de at de ikke liker den. Og til og med i Oslo blir den oppfattet som en litt eksotisk pølse, sier Leif Andre Rødin til avisa.<br />
<br />
Dette suksessproduktet med det vel innarbeidde navnet, vil altså Mattilsynet at Rødin skal skifte - eller utvanne - navnet på.<br />
Fredag mottok Rødin nemlig - fortsatt i følge Sarpsborg Arbeiderblad - et brev fra Mattilsynet som ber Rødin endre navn på pølsa.<br />
- Det stod noe om at «Stærk særping» er et fantasinavn og en feil betegnelse på en pølse. Mattilsynet ba om at jeg fant et merkenavn i stedet, forteller Rødin.<br />
Makan!<br />
Dette er noe av det mest meningsløse jeg har hørt fra et organ som vil bli regnet som seriøst.<br />
<br />
Sarpinger med forkjærlighet for krydderpølsa kan likevel ta det med ro, trøster Sarpsborg Arbeiderblad.. <br />
Det er tilstrekkelig å opplyse på pølsepakka at det dreier seg om pølser.<br />
Jo, jo.<br />
Selvfølgelig fins det tungnemme kunder - akkurat som det er tungnemme personer i Mattilsynet.<br />
Men hvor mange er det som ikke forstår at ei pakke med pølser inneholder pølser.<br />
Til og med svaksynte skjønner det ved å føle på varen.<br />
Og svaksynte har ikke nytte av supplerende tekst.<br />
Så hvem er det som trenger å få budskapet inn med teskjeer?<br />
Folk fra Fredrikstad?<br />
Men de liker jo ikke "Stærk særping" okke som.<br />
<br />
Men hva om en slik presisering ikke blir godkjent? undrer avisa.<br />
Da har det ingen hensikt å lage pølsa lenger, fastslår Rødin.<br />
Vi risikerer altså å miste smaksbomben og salgssuksessen "Stærk særping" fordi Mattilsynet rir paragrafer eller gjør seg mer tungnemme enn de faktisk er.<br />
<br />
Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å komme i kontakt med Mattilsynet for å få dets syn på saken.<br />
Nei, det har vel ikke tid.<br />
Tilsynet er sannsynligvis fullt opptatt med å pønske ut meningsløse pålegg og med å stikke kjepper i hjulene for initiativrike produsenter av varer som kundene ønsker.<br />
Det kan jo ikke rekke alt heller.<br />
Så derfor prioriterer det de viktige tingene.<br />
Som å kritisere det fineste navnet på en pølsevare som noen har funnet på.<br />
Jeg sier det igjen: Makan!<br />
<h2 class="am-is-vishidden">
</h2>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-62258678485027916322015-08-16T19:45:00.000+02:002015-08-16T19:49:26.462+02:00Det var da det. Og ikke nå! Eller?Da FFK for noen år siden rykka opp i eliteserien, mente fotballfolket i plankebyen at det var en sak til glede for hele Østfold.<br />
Nå må vi stå sammen og støtte laget vårt, sa de, og mente at penger fra bl.a. næringslivet i hele fylket burde sluses til fotballklubben ved Glommas utløp.<br />
FFK rettet bl.a. en henvendelse til Borregaard for å få den økonomiske støtten som ellers tradisjonelt har gått til fotballen i Sarpsborg.<br />
Borregaard holdt hodet kaldt og sa nei.<br />
Bedriften ved fossen støtter idretten i Sarpsborg.<br />
<br />
Da Moss FK spilte i toppserien, tok ikke FFK og fotballentusiastene i Plankebyen noe initiativ for å styrke økonomien i Mosse-klubben.<br />
Ei heller har de gjort noe for å gi Sarpsborg 08 større økonomiske muskler.<br />
Tvert i mot bruker de både penger de har, og penger de ikke har, for å komme seg opp i toppserien igjen - om nødvendig på bekostning av den Østfold-klubben som er der allerede.<br />
Nå ser det ut til at tanken om solidaritet med fylkets toppserieklubb glemt - eller i alle fall effektivt fortrengt.<br />
<br />
Det er i grunnen merkelig, for hvis folket der ned ved elveutløpet mente noe med å gå sammen om å styrke Østfolds representant i toppserien, burde de jo åpnet lommeboka og trått støttende til da Moss spilte på toppnivå.<br />
Eller nå når Sarpsborg er et eliteserielag mens FFK sliter med å komme seg over nedrykksstreken i 1. divisjon.<br />
<br />
Skal vi ta FFK's Østfold- og "la-oss-støtte-oppunder-laget-<em> vårt-</em>tanke<em>" </em>på alvor, må det jo gjelde uansett hvilket lag fra fylket som spiller i toppserien.<br />
Folk i byen ved Glommas utløp pleier å hevde at det som er godt for Plankebyen, er godt for oss alle sammen - altså det som er godt for Fredrikstad, er godt for Østfold.<br />
Vi må være generøse og unne hverandre medgang, heter det - når de vil ha noe til Fredrikstad.<br />
Eller ønsker økonomisk støtte fra andre til det de driver med der nede.<br />
F. eks. til FFK.<br />
<br />
Men solidaritet og gjensidig oppbakking må vel gjelde alle veger og i alle retninger?<br />
Riktignok renner elva nedover, men pengestrømmen bør vel ikke følge samme naturlov?<br />
Hvis den tidligere appellen fra fotballklubben i Plankebyen om solidaritet og økonomisk hjelp for ytterligere å styrke det beste fotballaget i fylket, var noe mer enn en bløff og en sleip måte å lure næringslivet i fylket på, så bør nå de bedriftene og rike personene som tradisjonelt har støttet FFK, gi så det monner til Sarpsborg 08.<br />
<br />
Særpingene ligger nå farlig nær nedrykksskiktet i eliteserien. <br />
En umiddelbar styrking av laget vil være på sin plass for å redde Østfolds toppserielag fra å rykke ned.<br />
Her har vi bruk for den generøsiteten og solidariteten som FFK og dens støttespillere tidligere har tatt til orde for.<br />
Nå venter vi at ord blir til handling.<br />
For det var vel alvorlig ment da fotballfolket i Plankebyen mente at alle burde gå sammen om å hjelpe Østfolds representant i eliteserien?<br />
Det gjaldt vel ikke bare så lenge FFK var det laget som var der?<br />
Eller?<br />
Jeg regner med at Plankeby-folket nå vil sette seg i sving, og at pengene vil strømme inn til Sarpsborg 08.<br />
På forhånd takk!<br />
<br />
<strong>Kay Olav Winther d.e.</strong>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-53217794765984581582015-07-04T20:22:00.000+02:002015-07-04T20:23:31.911+02:00Sarpsborg 08: Nå ser det svart ut!Sarpsborg 08 lå lenge på øverste del av tabellen.<br />
Så begynte nedturen.<br />
Fortsatt holder laget 9. plassen, men neppe etter at denne runden er over.<br />
<br />
Sarpsborg 08 har sluttet å ta poeng.<br />
I går tapte laget 4-1 mot Molde.<br />
På Stadion.<br />
Før det ble det bortetap 3-1 for Viking.<br />
Og før det igjen hjemmetap med 0-1 mot Stabekk.<br />
<br />
Sarpingene gir altså bort poeng i øst og vest.<br />
De slipper inn lettkjøpte mål, men scorer ikke.<br />
De har en spillestil som ikke bare er ineffektiv, men direkte destruktiv.<br />
<br />
Eksempel:<br />
På situasjonen 0-3 driver sarpingene småpent tversover- og bakover-spill.<br />
Gang på gang.<br />
Det er ingen framdrift.<br />
Lag som ligger under med tre mål, må fram, skape sjanser og score.<br />
Men ikke sarpingene.<br />
De triller ball.<br />
På begge sider av midtstreken.<br />
Men sjelden inn i motstanderens forsvarsfelt.<br />
Gjennombrudd med innspill fra sidene kunne i gårsdagens kamp telles på èn hand.<br />
Og når innspillene en sjelden gang kom, var det ingen framme til å følge opp.<br />
<br />
Sarpsborg 08 mangler en goalgetter.<br />
Molde har Kamara.<br />
Stabæk har Diomande.<br />
Og Rosenborg har Helland - med flere.<br />
En offensiv spiss drar andre med seg.<br />
Plutselig scorer flere.<br />
Hos Sarpsborg 08 scorer ingen lenger.<br />
De pusler og spiller tilbake til egen forsvarssone, småspiller på tvers og sender til slutt ballen inn i det tettest befolkede stedet på banen, hvor angrepet selvfølgelig blir brutt, og hvor motstanderen kan komme i løp og rulle ut et gjennombrudd som ender i skudd på mål.<br />
Det er et under at baklengsmålene ikke er flere.<br />
<br />
Var det klokt å skifte ut Brian Deane?<br />
Den nåværende trenerduoen virker fantasiløse - og tiltaksløse.<br />
De snakker om liten stall og skadde spillere.<br />
De burde i stedet drøfte hvordan de best skal disponere den spillerstallen de har.<br />
<br />
1. Er det de beste 11 spillerne som er på banen til enhver tid?<br />
2. Er spillestilen for defensiv og passiv?<br />
<br />
Kanskje burde noen benkeslitere få slippe til?<br />
Ikke i stedet for personer med målteft, men sammen med?<br />
Hvorfor har ikke Sarpsborg 08 noen i midten framme?<br />
Noen som kan plukke opp innspill, og putte ballen i mål?<br />
<br />
Vegen er kort ned til kvalifikasjons- og nedrykksplass.<br />
Man kan håpe på at bunnlagene fortsetter å tape, men det er et usikkert kort å spille.<br />
Jeg frykter en høstsesong som er mer spennende enn jeg setter pris på.<br />
Trenerduoen ser ikke ut til å ha noen relevante svar på de utfordringene Sarpsborg 08 står over for.<br />
Dette ser <em>ikke</em> bra ut!<br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-46901550007497660762015-05-29T10:06:00.001+02:002015-06-02T11:00:52.243+02:00Sarpingen: Det dårlige være' er Fre'iksta's skyld!<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Metrologi er ente mi sterke si'e, men her må det væræ en sammenheng. Jæ kan ente skjønne a'ent.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">For det er et faktum at etter at byen neri der vant kongkurransen om å kommæ på værkartet te TV2, så har været blitt mye dårligære. Spør ente mæ åssen det har gått te, men faktum lar sæ ente benekte.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Først fikk vi noen fine vårda'er. Solæ skinte og tempratur'n var høy. En skulle nesten tru at sommer'n var komme allerede.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Men så satte TV2 F-ordet på kartet sitt, og si'a har'e rægnæ så å si konntinuerlig', og søylæ på gradestokken har skrumpæ sammen te nesten ente no'. Personli' har jæ fonne fram vottæne og døm lange underbuksene igjen. </span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Heldigvis har jæ tak over hue sånn at jæ kan sovæ inne. Og gøtt er det. For om nattæ er'e faretruandes nær minusgrader enda vi snart bikkær 1. juni. Dom sier at jordæ er trua ta global oppvarming. Men det har jæ sett lite te hær jæ bur. Her er'e mer polarluft enn drivhusluft.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Og ælt dettæ har alså skjedd fordi TV2 slapp te husklyngæ nerafor her på værkarte'. For en sammenheng må det væræ. Jæ er realist og trur ente på tillfeldigheter. Være' var bra det, før TV2 gjorde det ulykksalige valget å settæ døm der nere på værkartet.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Nå er'e baræ <em>en</em> ting å gjøræ: Å fjerne det som står der, og settæ inn Sjarsbår i stedet. For kommer solbyen Sjarsbår på plass der den egentlig hører hjemme, så blir nok være' mer sånn som det ska' væræ, tenker jæ.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Så derfor TV2 er'e egentlig opp te dere. Vil dere at vi fortsatt skæ ha regn og kulde framover, så beholler dere F-ordet på værkartet. Men hvis dere unner oss opphåll og sol og varme, byttær dere ut </span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">F-byen med solbyen Sjarsbår.</span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: large;">Dere bør ente lure på om det er noe i det jæ sier. Baræ bytt, så får dere se. Kommer Sjarsbår på kartet, så kommer sola, varmen og sommær'n. Det er'e ente tvil om. Så sitt ente og vent. Bytt med det sammæ.</span></strong><br />
<strong><span style="font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-size: large;">En regnvåt og frøsen hilsen fra</span></strong><br />
<strong><span style="font-size: large;"></span></strong><br />
<strong><span style="font-family: "Helvetica Neue", Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;"><em>Særpingen</em></span></strong>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-39822330252493224962015-04-15T11:17:00.001+02:002015-04-15T11:40:17.820+02:00Sarpsborg-elevene gjør det dårligFlertallet av Sarpsborg-barna er tilsynelatende ingen skolelys.<br />
På de nasjonale prøvene for 5.-klassinger har de et alarmerende lavt gjennomsnitt.<br />
Av de 14 største kommunene i Norge, er Sarpsborg-elevene dårligst både i lesing, regning og engelsk.<br />
I lesing har Sarpsborg en score på 46,9 - godt under landsgjennomsnittet som er 49,6.<br />
Når det gjelder regning, er resultatet enda mer nedslående.<br />
Sarpsborg-elevene har en score på 46,3, mens landsgjennomsnittet er 49,7.<br />
Også i engelsk henger Sarpsborg-elevene etter.<br />
Landsgjennomsnittet er 49,7.<br />
Gjennomsnittet for femteklassingene i Sarpsborg 47,8.<br />
Det er hardt å si det, men gjennomsnittet for Fredrikstad-elevene ligger over gjennomsnittet i alle fag.<br />
Mens altså gjennomsnittet for Sarpsborg-elevene for samtlige fag ligger under.<br />
Kristia Svendsen, som er konstituert driftssjef for grunnskole i Sarpsborg kommune, sier til Sarpsborg Arbeiderblad, at hun "isolert sett ikke er bekymret for resultatene".<br />
Det burde hun være.<br />
Både isolert sett og i en enhver tenkelig sammenheng er disse resultatene tydelige tegn på at noe ikke er som det skal være.<br />
Driftssjefen forklarer at gjennomsnittstallene kan ha flere forklaringer.<br />
F. eks. kan halvparten av elevene ligge i toppskiktet, mens den andre halvparten ligger på bunnen. Eller alle kan ligge på midten, sier hun.<br />
Det er ikke riktig.<br />
Da ville prestasjonene ligget på gjennomsnittsnivå.<br />
Andelen dårlige prestasjoner er større enn andelen gode.<br />
Det viser resultatene.<br />
Og det er det som gir grunn til bekymring.<br />
Lavt gjennomsnitt, forteller ikke at Sarpsborg ikke har flinke elever.<br />
Men det forteller med all tydelighet at altfor mange elever gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, og altså ikke har de kunnskapene man skal kunne forvente av barn på 5. klassetrinn!<br />
Det er det som er problemet.<br />
Elevene skal ut i et samfunn som krever kunnskap og kompetanse.<br />
Før kunne elever uten særlige skolekunnskaper få seg ufaglært jobb på Borregaard eller andre industriarbeidsplasser i området.<br />
Og dem var det mange av.<br />
Nå er slike arbeidsplasser nesten ikke å oppdrive.<br />
Og enda færre vil det bli.<br />
Personer uten skolekunnskaper og formell kompetanse vil få det stadig vanskeligere på arbeidsmarkedet.<br />
Skolesjefen i Sarpsborg er, etter det hun selv sier, ikke bekymret for dårlige prestasjoner på nasjonale prøver.<br />
Men jeg er bekymret for at elevene ikke skal klare hele skoleløpet, sier hun.<br />
Det er samme sak.<br />
Dårlige prestasjoner, gir liten motivasjon for å gå på skole og lære.<br />
Den som ikke lykkes, kan lett bli fristet til å slå brettet over ende, i stedet for å fortsette spillet. <br />
Det er ikke de vellykkede elevene som dropper ut.<br />
At nasjonale prøver måler gjennomsnitt og ikke individuelle prestasjoner, er dårlig trøst.<br />
Lavt gjennomsnitt forteller at det er mange dårlige enkeltresultater.<br />
Noen topprestasjoner veier ikke opp for dette bedrøvelige faktum.<br />
<em>Alle </em>elevene skal som voksne, leve og fungere i et samfunn som blir stadig mer teknologisk.<br />
Å oppnå høyt gjennomsnitt på nasjonale prøver, handler ikke om kommunal prestisje.<br />
Selv om det ryktes at enkelte i overkant ambisiøse skoler, oppfordrer de dårligste elevene til å utebli fra prøvene for å få et bedre gjennomsnitt.<br />
Det er ingen motsetning mellom høyt gjennomsnitt, og det å være opptatt av individuelle resultater, m.a.o. av hvordan den enkelte elev presterer.<br />
At skolen i Sarpsborg bruker nasjonale prøver som diagnostiseringsverktøy for å avdekke hva den enkelte elev sliter med, er utmerket.<br />
Men faktum står fast:<br />
Femteklassingene i Sarpsborg presterer i gjennomsnitt dårligere enn flertallet av andre femteklassinger her i landet.<br />
Det kan en industriby på veg inn i kunnskapsalderen ikke være fornøyd med.<br />
Sarpingene skal som voksne leve i det samme samfunnet som femteklassingene i andre norske kommuner skal vokse inn i.<br />
De skal alle konkurrere om de samme jobbene, og bidra til at samfunnet utvikler ny kunnskap og nye ferdigheter - både på vitenskapens og kulturens område.<br />
Det er utmerket at Sarpsborg-skolen ikke har et overdrevet testregime, men konsentrer seg om å formidle kunnskap framfor å måle kunnskap som skulle vært formidlet.<br />
Og jeg er enig med skolesjefen og Svein Larsen i at det kun er "en liten del av det som er skolens mandat, som kan testes".<br />
Men det er ikke dette det dreier seg om denne gangen.<br />
Her dreier det seg om dårlige prestasjoner på områder hvor kunnskapene <em>kan </em>måles.<br />
Ingen er tjent med at realitetene defineres bort, eller at det snakkes om "noe annet".<br />
Sarpsborg kommune har bare en ting å gjøre: Å forsterke innsatsen for å høyne nivået.<br />
Mange foresatte som selv ikke har lang skolegang og formell kompetanse, står fremmede over for dagens skole.<br />
Ja, personer med høyere utdanning også.<br />
Mange er ikke "smartere enn en 5.klassing", og kan vanskelig hjelpe til på områder hvor de selv ikke har innsikt eller erfaring.<br />
Nødvendig hjelp og veiledning må derfor elevene få på skolen.<br />
I skoletimene bør elevene få undervisning som er tilpasset deres læreevne og faglige nivå.<br />
Og etter skoletid bør de få leksehjelp av kyndige lærere og hjelpelærere.<br />
Altfor mye såkalt leksehjelp gis landet over av ukvalifiserte som mer er ordensvakter enn leksehjelpere.<br />
Hvis Sarpsborg kommune virkelig vil endre den bedrøvelige tilstanden som de nasjonale prøvene forteller om, så satser den på skolen.<br />
Ikke en gang i framtiden.<br />
Men nå!<br />
Alternativet er en skole som ikke gir elevene den kunnskapen som de trenger for å leve og fungere i dagens og i framtidens samfunn.<br />
Hvem er tjent med det?<br />
I alle fall ikke Sarpsborg-elevene.<br />
Og ikke Sarpsborg kommune som forsømmer å legge grunnlag for framtidig utvikling og velferd.<br />
Kommunen <em>må</em> derfor styrke skolen og bedre undervisningen.<br />
Hvis noen skulle komme på å svare at det skulle kommunen gjerne gjøre, men dessverre har den ikke råd, er mitt gjensvar:<br />
Kommunen har ikke råd til å la være!<br />
<br />
<br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-90154826601128615242015-04-13T19:00:00.001+02:002015-04-13T19:00:14.686+02:00"Sarpsborg er ødelagt"En av Sarpsborgs mer markante og kjente innbyggere, advokaten Harald Otterstad, har gjort haldenser av seg.<br />
Hva er det som får en særping til å flytte til Halden? spør Halden Arbeiderblad som har hatt en prat med den tidligere særpingen i anledning av at han fylte 60 år tidligere denne måneden.<br />
At det ble Halden var litt tilfeldig, hevder Otterstad, som imidlertid røper at han alltid har vært begeistret for grensebyen.<br />
Otterstad er glad for at Halden ikke "hadde råd til å bli med på saneringsbølgen, da alt det gamle skulle bort".<br />
Han blir glad av å gå nede i byen og se på alle de praktfulle bygningene. <br />
Halden er en vakker by, sier han med ettertrykk.<br />
Når jeg har venner på besøk tar jeg dem med ned til Torget for å vise dem den gamle politistasjonen og fengslet og alle de andre flotte bygningene, Sørhalden, Pistolstredet ...<br />
Sånn er det ikke i Sarpsborg, mener advokaten.<br />
Der har de ødelagt byen bit for bit. <br />
Det fikk begeret til å renne over for meg da en kamerat ringte opphisset til meg: – Vet du hva de har gjort nå? De har revet det gamle gymnaset vårt!<br />
Jeg er i utgangspunktet enig med den utflyttede advokaten og kameraten hans.<br />
Det gamle Sarpsborg er i praksis borte.<br />
Et og annet hus er tatt vare på og har fått stå, men miljøet er borte.<br />
Når man går - eller kjører - gjennom Sarpsborg i dag, er det som å treffe en gammel kjenning som har gjennomgått en plastisk operasjon.<br />
Men vet hvem man står over for, men særtrekkene er forandret.<br />
Personligheten er radert ut i et forsøk på å være "fresh" og moderne.<br />
Før kommunesammenslåingen manglet Sarpsborg plass.<br />
Byens grenser var trange.<br />
Skulle man bygge noe, måtte man først rive.<br />
Etter at Sarpsborg slo seg sammen med Skjeberg, Varteig og Tune har kommunen hatt plass nok.<br />
Men man har fortsatt å rive.<br />
Som om ingen utvidelse hadde funnet sted.<br />
Sarpsborg var en vakker hageby.<br />
Med mange fine bolighus og bygninger som var tilpasset byens størrelse og hadde røtter i byens historie.<br />
Etter hvert er Sarpsborg blitt en "historieløs" by.<br />
En by med en "moderne", karakterløs bygningsmasse akkurat lik den man finner alle andre steder.<br />
En by uten "personlighet" og sjarm.<br />
Er det slik at jeg ønsker at Sarpsborg for all framtid skal se ut slik den så ut da jeg flyttet for 56 år siden?<br />
Aldeles ikke.<br />
Men Sarpsborgs egenart burde vært bevart.<br />
Karakteristiske bygninger som f. eks. domhuset burde vært bevart.<br />
Miljøet i Gamle Gleng og på Fritzner-bakken burde vært bevart.<br />
Bebyggelsen på begge sider av Sandesundsveien burde vært bevart.<br />
For bare å nevne noe.<br />
Sarpsborg er ødelagt, sier den utflyttede advokaten som nå har gjort haldenser av seg.<br />
Store ord.<br />
Men han har vel rett.<br />
Dessverre.wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-34524034699632059422015-03-19T14:39:00.003+01:002015-03-20T12:59:17.090+01:00Skæ Sjarsbår forsvinne?<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><strong>Jæ bor ente i Sjarsbår lenger.</strong></span><br />
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><strong>Jæ er en utfløttær, men jæ føller me' så gøtt jæ kan. </strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>For jæ er særping i hjerte'</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Og jæ høller kontakten me' slekt og familie.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Dessuten så leser jæ Sjarsbår Arbeiderbla'.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Ente regelmessi' hver da', men jæ leser ælle utgavene ta avisæ.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Det har sæ nemlig sånn at jæ er så heldi' at jæ har e' svigerinne og en svoger som samlær aviser te mæ.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>En gang i mellom får jeg en bæræpåsæ eller to med gamle aviser.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Da kosær jæ mæ fælt.</strong></span><br />
<strong></strong><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>For å settæ sæ te å bla igjennom å lesæ i dennæ bunken, gir mæ mange lesæropplevelsær - både glae og vemodige.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Og opprørændes.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Vemodig blir jæ for eksempel når gamle kjenningær er dø'e, eller når politikeræne sier ja te utbyggerær som vil rive gamle Sjarsbår for å gjøræ sæ rike på nye betongklossær som ødelegger miljø' og særprege' te by'n. </strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Men det er irriterændes lesæropplevelsær å.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Akkurat nå føller jæ med på disskusjon om Sjarsbår og Freiksta' bør slåæs sammen te en kommune. </strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>At det går an å mene og skrive så mye dumt.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>"Sjarsbår bør slåæs sammen med Freiksta' " skriver døm.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Se nøye på den setningæ.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Den betyr at Sjarsbår skæ leggæs inn under Freiksta', akkurat på sammæ måten som Norge var et underordnæ underbruk under Dannmark den gangen da danskekongen Fredrik 2. pressæ navnet sitt på det utvidæ Sjarsbår etter at svenskæne hadde hærjæ oppe ved Fossen.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Oslo hette Kristiania etter en a'en danskekonge. </strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Men Norge hadde vett nok te å kvitte sæ me' det vassallnavnet.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Halden hette Fredrikshald.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Også det skamlige okkupasjonsnavnet kvittæ vi oss med.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Men byen ne'æfor her har beholdt det danske okkupasjonsnavne' sitt.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Og nå er'e følk som på ramme alvor menær at Sjarsbår ikke baræ skal slåæs sammen med byen med det danske trællemærke', men at byen ved fossen skal byttæ navn!</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Fredriksborg foreslår døm.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Fredriksborg!</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Har du hørt no' verre?</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Ente baræ skæ byen med trællenavnet erstatte den 1000-åri'e historiæ te Sjarsbår, ved å legge en ta Norges eldste og finæste byær under sæ, men døm vil bytte ut den norske kongen Olav Haraldsson, den digre og hellige, med en dansk okkupantkonge som brukte tida til å føre krig og føre ulykke over lann og følk.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Det er ente baræ utruli'.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Det er uhyrli'.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Døm kan ente væræ riktig' nævlæ!</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Slår døm sammen Sjarsbår og Freiksta', så fløttær vi te Sverige, sa et Sjarsbår-ektepar te Sjarsbår' Arbeiderblad.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong></strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Det skjønner jæ gøtt.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Det er gøtt jæ allerede har fløttæ.</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Fy flate for no'n framtidsutsikter!</strong></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"></span><br />
<span style="font-family: Trebuchet MS;"><strong>Særpingen</strong></span>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-53865943492417954872015-03-07T15:04:00.002+01:002015-03-07T15:04:51.406+01:00Jarlen av Sarpsborg<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-O-UR4FJrZhA/VOszqrqtYBI/AAAAAAAAMrg/iUtEg5VRXLM/s1600/DSC_0506%2B%282%29.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-O-UR4FJrZhA/VOszqrqtYBI/AAAAAAAAMrg/iUtEg5VRXLM/s400/DSC_0506%2B%282%29.JPG" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<strong><span style="font-size: x-small;"></span></strong> </div>
<div style="text-align: center;">
<strong><span style="font-size: x-small;">Foto: Kay Olav Winther d.e.</span></strong>
</div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: left;">
<strong>På slutten av 1200-tallet er Erling Alvsson og Alv Erlingsson sysselmenn i Borgarsyssel. De har sete på kongsgården i Sarpsborg som er eneste by i sysselet. I 1286 blir Alv Erlingsson utnevnt til jarl av Sarpsborg.</strong><br />
<br />
At Sarpsborg har røtter tilbake til byen, kongsgården og festningen Borg som kong Olav Haraldsson lot bygge i 1016 er kjent av de fleste. At Borg/Sarpsborg også har spilt en sentral rolle i Norgeshistorien etter Olavs tid, er ikke like godt kjent.<br />
<br />
På 1200-tallet ble Borgarsyssel - som har navn etter byen - styrt av Erling Alvsson og hans sønn, Alv Erlingsson.<br />
<br />
<strong>Borgarsyssel - Norgesrikets grensevakt</strong><br />
Borgarsyssel dannet grensen mot Sverige og var viktig for den norske kongemakten, som derfor plasserte sine meste betrodde menn i byen ved fossen.<br />
Sarpsborg var på 1200-tallet den eneste byen og således maktsenteret i det området som senere skulle bli Smaalenene og deretter Østfold.<br />
I praksis var byen og byens omland og sysselet ett og det samme.<br />
Oppe i Glomma lå borgen Valdisholm og ved elvas utløp flåtehavna Isegran, to viktige elementer i maktapparatet til lendmannen i Borg.<br />
<br />
<strong>Radbrukket og drept</strong><br />
Jarl Alv Erlingsson avsluttet ikke sitt liv på kongsgården i Sarpsborg.<br />
I året 1290 ble han lagt på steile, radbrukket og drept i Helsingborg.<br />
To år seinere blir liket fraktet til Norge.<br />
Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg, gravlegges i Tønsberg i 1292.<br />
<br />
<strong>Bror mot bror</strong><br />
Før det kom så langt hadde jarlen av Sarpsborg drevet både kaperfart, altså sjørøveri, og krig, plyndring og herjing i fremmede land.<br />
1200-tallet var en urolig tid.<br />
Både i Norge, Sverige og Danmark var det flere som kjempet om kongemakten.<br />
Bror stod mot bror - og mot slektninger av begge kjønn som mente at de hadde rett på kongetronen eller på gods og eiendommer i Norge og i nabolandene.<br />
Intrigene florerte.<br />
Allierte man seg med den tapende part, var man ille ute.<br />
Var man heldig og holdt med den som gikk seirende ut av stridighetene, hadde man alt å vinne.<br />
<br />
<strong>Eneveldig i Borgarsyssel</strong><br />
Alv hadde lenge lykken med seg.<br />
Som jarl var han kongens mest betrodde mann, og på sett og vis den mektigste i Norgesriket etter kongen.<br />
Noen historikere mener at han, før lykken vendte, var mektigere enn kongen - i alle fall i Sarpsborg-området.<br />
Da Alv ble jarl, ble Borgarsyssel med byen Sarpsborg som midtpunkt, løsrevet fra det kongelige riksstyret.<br />
Innenfor de rammene som lovene satte, ble Alv eneveldig herre i eget syssel.<br />
Han hadde egen hird, og alle inntekter fra skatt og bøter tilfalt ham.<br />
Han hadde også stor innflytelse i riket for øvrig.<br />
<br />
<strong>Sjørøveren Alv</strong><br />
Kongen likte ikke at tyske kjøpmenn overtok stadig større deler av handelen i Bergen.<br />
Tyske kjøpmenn som brøt de restriksjonene som gjaldt, ble puttet i fengsel og eiendommen deres ble konfiskert.<br />
Resultatet var at tyskerne gikk til mottiltak og forbød handel med Norge.<br />
Nordmennene var avhengig av eksport og ikke minst import, og måtte etter hvert søke en forhandlingsløsning.<br />
Alv stilte seg fremst i kampen mot tyskerne.<br />
Han kapret fremmede handelsskip, og herjet i andre land.<br />
<br />
<strong>Radbrukket og drept</strong> <br />
Lenge gikk det bra.<br />
Men så snudde lykken.<br />
Alv ble nedkjempet og tatt til fange.<br />
I år 1290 blir han henrettet i Helsingborg.<br />
Jarlen av Sarpsborg endte sitt liv radbrukket på en steile i det da danske Skåne. <br />
<br />
<strong>Sarpsborg-historie</strong><br />
Den som vil vite mer om jarl Alv Erlingsson av Sarpsborg bør lese boka "Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang".<br />
Boka - som er skrevet av historikeren Tore Skeie, og gir et interessant bilde av Sarpsborgs politiske betydning på 1200-tallet - gikk til topps i Spartacus forlags historiekonkurranse i 2008.<br />
Forfatteren Dag Solstad har kalt boka en "fortellermessig prestasjon".<br />
Det er det ikke vanskelig å være enig i.<br />
Den bør interessere enhver sarping som vil bli kjent med byens historie.<br />
<br />
</div>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-83406658046967860552015-01-05T13:08:00.001+01:002015-01-05T13:09:05.663+01:00Sykehuset i SARPSBORG!<br />
Østfold får nytt sykehus.<br />
I Sarpsborg!<br />
Men det er det ingen som sier eller skriver.<br />
Ikke lokalpressen, ikke lokalpolitikerne og slett ikke politikere og journalister som holder til i andre deler av Østfold.<br />
De sier og skriver "Sykehuset på Kalnes".<br />
<br />
Jeg er sikker på at de fleste Østfoldingene etter hvert vet sånn omtrent hvor Kalnes er.<br />
Men jeg er også ganske sikker på at de færreste som ikke selv bor i Sarpsborgdistriktet, vet hvilken kommune Kalnes ligger i og er en del av.<br />
Tja. Råde kanskje? Eller Fred...<br />
<br />
Sarpsborg og sarpingene har aldri vært flinke til å markere seg.<br />
I denne saken har de forsømt seg grovt.<br />
<br />
Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborg-politikerne og sarpinger flest skulle selvfølgelig fra første stund benyttet anledningen til å knytte Sarpsborg-navnet til det nye sykehuset.<br />
<br />
Sykehuset burde vært omtalt som det nye sykehuset - eller fylkessykehuset - i Sarpsborg.<br />
I tilfeller hvor det er nødvendig med nærmere forklaring burde det hett "det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg".<br />
<br />
Det gjelder å synes. <br />
Byer som vil tiltrekke seg virksomhet og kompetanse, m.a.o. byer som vil utvikle seg og få et bredere nærings- og eksistensgrunnlag, må gjøre seg selv synlig for å bli regnet med.<br />
Utvikling kommer ikke av seg selv som manna fra himmelen.<br />
<br />
Har de som styrer Sarpsborg skjønt dette?<br />
Det ser ikke sånn ut.<br />
Da hadde de ikke latt denne sjansen glippe ut av hendene.<br />
Det nye sykehuset har et enormt "aktualitets"-potensiale.<br />
Skal Sarpsborg nyte godt av det, må det omtales som "sykehuset i Sarpsborg".<br />
"Sykehuset på Kalnes" gir ikke noen direkte reklameeffekt for Sarpsborg.<br />
<br />
Dette må sarpingene se til å rette opp.<br />
Betegnelsen "sykehuset på Kalnes" er avleggs. <br />
Sykehuset i SARPSBORG" heter det.<br />
Dette burde Sarpsborg Arbeiderblad og Sarpsborg-politikerne forstått og tatt konsekvensen av for lenge siden.<br />
Men om de snur og tar seg sammen nå, kan kanskje stumpene reddes.<br />
Lykke til!<br />
<br />
<strong>Kay Olav Winther d.e.</strong><br />
<br />wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-67950930746377906072014-02-04T13:51:00.000+01:002014-02-04T17:00:25.103+01:00"... dit må du aldri dra!"<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-dNJYIuYURDc/UvDcp3RDotI/AAAAAAAAIqY/u2lmI6OkVLc/s1600/Viktig+oppdragelse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-dNJYIuYURDc/UvDcp3RDotI/AAAAAAAAIqY/u2lmI6OkVLc/s1600/Viktig+oppdragelse.jpg" height="300" width="400" /></a></div>
<br />
<b>Oppdragelse er å lære den oppvoksende slekt om de viktige tingene i livet. Lytt og lær, vesle Simba. </b><br />
<br />
Når Fredrikstad-folk mynter slagord som "Det årnær sæ i Fredrikstad, men nøttær ente i Sarpsborg," er det godmodig humor.<br />
Det er det også når Fredrikstadguttæne bruker uttrykk som "Er'u helt særp i hue, eller?"<br />
Det er harmløs humor som sarpingene bør tåle.<br />
Såpass selvironi bør folket ved fossen ha.<br />
Mener folket i Plankebyen.<br />
<br />
Hvis sarpingene tar igjen med samme mynt, er det noe annet.<br />
Da er det mobbing - av det ondsinnede slaget.<br />
Høyst sannsynlig forårsaket av misunnelse og sjalusi.<br />
Skal vi tro folket der nede.<br />
<br />
Bildet ovenfor er et eksempel på primitiv mobbing av folket ved Glommas utløp.wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-44456503519940307752013-12-28T17:42:00.001+01:002013-12-28T17:50:44.937+01:00Sindre vil bruke Olav for å markedsføre Sarpsborg<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-RByRIbpPmG8/Ur78lLGbfgI/AAAAAAAAIks/3RzdjQX0gqo/s1600/Bilder+fra+kamera+080308+050.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="http://1.bp.blogspot.com/-RByRIbpPmG8/Ur78lLGbfgI/AAAAAAAAIks/3RzdjQX0gqo/s640/Bilder+fra+kamera+080308+050.jpg" width="339" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Foto: Kow d.e. </b><b><span style="font-family: Verdana;">©</span><o:p></o:p></b></span></div>
<b><span style="font-size: xx-small;">Klikk på bildet for å
se større versjon </span></b><br />
<b><br /></b>
<b>Når Sarpsborgs 1000-årsjubileum feires i 2016 bør byens grunnlegger, kong Olav Haraldsson, ha kommet på plass på torget.</b><br />
<br /></div>
Det har vært bosettinger ved Sarpefossen i uminnelige tider.<br />
<div>
Men Olav Haraldsson - som etter sin død ble kalt den hellige - var den som i 1016 formelt grunnla byen Borg - dagens Sarpsborg.</div>
<div>
Dette enestående historiske faktum har sarpingene aldri gjort noe særlig ut av.</div>
<div>
De har overlatt til Trondheim å profilere seg ved hjelp av kong Olav.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Nå har ordfører Sindre vært ute og reist.</div>
<div>
Og som det heter: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen. </div>
<div>
Sindre har vært i Betlehem og fått opp øynene for hvor "stor" Olav er ute i verden, og for hva han kan bety for Sarpsborg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Bedre seint enn aldri, sier jeg, og er litt overrasket over at ordføreren måtte til Betlehem for å lære om norsk historie - og lokalhistorie.</div>
<div>
Så meget mer som det kun mangler tre år på at det er 1000 år siden Olav grunnla byen som Sindre er ordfører i.</div>
<div>
Og at kommunen - forhåpentlig! - er inne i sluttfasen av planleggingen av en storstilt jubileumsfeiring med omfattende PR-effekt.</div>
<div>
Men som sagt: Bedre seint enn aldri!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I Fødselskirken i Betlehem fikk Sindre vite at det der fins en søyle hvor man kan skimte Olav den hellige.</div>
<div>
Nå vil Sindre få laget en kopi som i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016 skal settes opp i Olavs by.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg kjøper ideen - usett.</div>
<div>
Slik Sindre for så vidt har gjort, for han har heller ikke sett søylen, som er under restaurering.</div>
<div>
En kopi med referanse til Betlehem kan vekke interesse, bidra til å øke sarpingenes selvfølelse - noe som trengs! - og til å trekke turister.</div>
<div>
Jeg støtter derfor ordfører Sindres idé.</div>
<div>
Og hilser hans nye erkjennelse med begeistring.<br />
- Vi har ikke vært flinke nok til å se og ta vare på vår historiske arv. Olav er ikke bare Trondheim sin. Sarpingenes eierforhold til hellige Olav må styrkes, sier ordføreren til Sarpsborg Arbeiderblad.</div>
<div>
Det vil han gjøre noe med.<br />
<br />
Ja, gjør det.</div>
<div>
Og gjør det raskt.</div>
<div>
For det burde vært gjort for lenge siden.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Olav Haraldsson - "den digre" som noen av oss respektløst kaller ham - er "litt tatt fra oss", sier ordføreren. </div>
<div>
Egentlig ikke.<br />
Det er Sarpsborg som har skuslet ham bort.</div>
<div>
Til og med Olavsdagene hadde noen tenkt å skifte navn på, tulle bort og lage noe annet ut av.<br />
Sarpingene er ikke - og har aldri vært - flinke til å ivareta den historiske arven sin.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mens Tømmerfløteren la beslag på byens torg, har statuen av Olav i alle år stått bortgjemt på Lilletorget.</div>
<div>
Det skyldes formodentlig at Borregaard eide torget, skjenket Tømmerfløteren til byen og ønsket at han skulle stå på torget.</div>
<div>
Dermed var plassen opptatt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Nå er stavnsbåndet løsnet, og Sarpsborg herre over eget torg.</div>
<div>
Nå bør Olav få sin rettmessige plass i sentrum av byen han grunnla.</div>
<div>
Der hører han hjemme.</div>
<div>
Og der, midt i begivenhetene, bør han stå når byen om tre år feirer sitt 1000-årsjubileum.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men hva da med Sindres søyle?</div>
<div>
Hvor skal den stå hvis den tradisjonelle Olavsstatuen som har prydet byens øl og vært dens varemerke så langt tilbake som noen kan huske, tar plassen der?</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Helst i østre bydel.</div>
<div>
Det er der det opprinnelige Borg lå.</div>
<div>
Mesteparten av Borgargjerdi er ødelagt.</div>
<div>
Noe av Sarpsborg gamleby forsvant i Sarpefossen, noe ble ryddet av veien da Borregaard-konsernet trengte "Lebensraum", og noe har måttet vike for jernbane, veg - og for utviklingen forøvrig.</div>
<div>
Det er derfor lite av det historiske Sarpsborg som taler for seg selv ved sin blotte eksistens. </div>
<div>
En Olavssøyle kan bidra til å henlede oppmerksomheten på byens stolte historie.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
- Olav den hellige er vår konge. Han grunnla sin hovedstad her. Det bør vi være stolte av, sier ordfører Sindre.</div>
<div>
Det har han rett i.<br />
Det bør vi være stolte av.<br />
Så "Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand." </div>
<div>
La oss håpe at ordførerens ønske om søyle og "en stor utstilling til tusenårsjubileet, som skal speile hele Olavs liv", blir til virkelighet.<br />
<br />
Men da må han ikke gjøre virkeliggjøringen av ideen avhengig av at et nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel står ferdig til jubileet.<br />
For det er det slett ikke sikkert at det gjør.<br />
<br />
Nei, se bort fra "Kraka" og lag søylen uansett.<br />
En slik søyle vil være en æresbevisning til byens grunnlegger og - som ordføreren sier - et fint symbol på vennskapet med Betlehem.<br />
Og skulle "Kraka" bli bygd i tide, blir det som en ekstra bonus.<br />
Lykke til!</div>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-4867199400457814572013-12-05T15:01:00.002+01:002013-12-05T15:07:55.962+01:00I ferd med å få opp øynene?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-klSNP39jaQ8/UqB2BPlnbDI/AAAAAAAAIhg/I-Wu29JgGVc/s1600/05072010+lite+kamera.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="236" src="http://3.bp.blogspot.com/-klSNP39jaQ8/UqB2BPlnbDI/AAAAAAAAIhg/I-Wu29JgGVc/s640/05072010+lite+kamera.jpg" width="640" /></a></div>
<b><span style="font-size: xx-small;">Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad 13. nov. 2013.</span></b><br />
<b><span style="font-size: xx-small;">Klikk på bildet for å se større, lesbar versjon.</span></b><br />
<br />
<b>Øyvind Brodtkorb Nustad fra Moss har gjennomskuet Fredrikstads forsøk på å få seg en scene som andre skal betale for, men som de vil ha liten eller ingen nytte av. </b><br />
<br />
I årevis har Fredrikstad så å si uhindret fått lov til å trekke til seg alt det som er av betydning i Østfold.<br />
Når noen har gjort grunnarbeidet og har fått noe til å fungere, har Fredrikstad ment at tiltaket bør flyttes til byen ved Glommas munning.<br />
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson "den hellige" i 1016.<br />
I historiebøkene er Olav tillagt æren for å ha innført kristendommen i Norge.<br />
Da et bispesete skulle opprettes i Østfold, ble det - mot all logikk - plassert i Fredrikstad.<br />
<br />
Bispedømmet fikk navnet Borg - etter Olavs by, altså Sarpsborg.<br />
Men der fikk det ikke sete.<br />
Fredrikstad overbød sarpingene - og fikk både bispen og bispedømmet.<br />
<br />
Senere har de karret til seg det meste.<br />
Ingeniørskolen lå i Sarpsborg.<br />
Den er nå flyttet - til Fredrikstad.<br />
Fagskolen like så.<br />
Den ble grunnlagt i Sarpsborg og drevet der til 2012.<br />
Nå ligger den i - Fredrikstad.<br />
<br />
Moss utviklet et "toppidrettsgymnas".<br />
Riktignok et privat foretak som flytter dit det vil<br />
Det bør flyttes hit, mente man i Fredrikstad.<br />
Og der ligger det nå.<br />
<br />
Distriktshøgskolen ble i sin tid lagt til Halden.<br />
Lokaliseringen var ment som en handsstrekning til en kommune og en region i vanskeligheter.<br />
I dag huser Halden bare et fåtall av høgskolens virksomheter.<br />
Resten ligger i - Fredrikstad.<br />
<br />
Alt dette og mye mer i samme lei, har foregått uten at østfoldingene har løftet på et øyelokk.<br />
Søvnen har vært dyp og ubekymret.<br />
<br />
Men kanskje er noen nå i ferd med å våkne?<br />
I Østfold-panelet som er et programinnslag på NRK Østfold, hevdet en mossing for en stund siden at mangelen på Østfold-følelse i fylket, skyldtes Fredrikstads grådighet.<br />
Alt skal jo til Fredrikstad mente han - og likte det ikke.<br />
<br />
Og 13. november skrev en annen mossing, Øyvind Brodtkorb Nustad, en utmerket artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad.<br />
Artikkelen hette "De rare Fredrikstad-folkene".<br />
Forfatteren pekte på at de fleste i livets løp lærer å ta hensyn til andre, hvis man da ikke er fra Fredrikstad.<br />
Nå vil Fredrikstad ha fylkesscene - som andre skal være med å betale for.<br />
En scene det øvrige Østfold neppe vil få særlig glede av.<br />
<br />
Er østfoldingene virkelig i ferd med å våkne?<br />
<br />
<b>Se også:</b><br />
<a href="http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html"><b>http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/10/steng-dra-for-fylkesscenen-na.html</b></a><br />
<b>og <a href="http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html">http://sarpsborgnotater.blogspot.no/2013/03/fylkesscene-til-besvr.html</a></b>wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1073088420847281627.post-15994894161988985192013-10-24T11:23:00.000+02:002013-10-24T11:23:31.539+02:00Hetsen av Tommy i Stjernehallen<br />Tommy Kristiansen er en dyktig idrettsutøver.<div>
I mange år kjempet han for Sparta.</div>
<div>
Nå har han flyttet til Stavanger og spiller hockey for Stavanger Oilers.</div>
<div>
Bare det å spille fast for Oilers under ledelse av Petter Thoresen er en bragd.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Da Tommy sist uke spilte i Stjernehallen ble han sjikanert av Stjernen-fansen.</div>
<div>
Han ble kalt sigøynerunge og jævla tater gjennom hele kampen.<br />Tommy har nemlig "taterblod" i årene.</div>
<div>
"Å bli kalt sigøynerunge og jævla tater, er rasisme. Det er trist og vondt," sier Tommy. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er minst to ting å si om dette.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
For det første: </div>
<div>
Det er ikke noe galt i å være verken sigøyner eller tater!</div>
<div>
Det avgjørende er om du er et bra person - et OK menneske.</div>
<div>
Tater er i likhet med andre "rasebetegnelser" bare en sosial merkelapp - helt uten betydning i et opplyst samfunn.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mange Fredrikstad-folk bruker gjerne "tater" som nedsettende karakteristikk. </div>
<div>
Hører de at du er fra Sarpsborg, lurer de på om du er fra Bede - og etter deres definisjon, altså tater.</div>
<div>
Sånn har det vært "bestandig".</div>
<div>
Jeg har opplevd det mange ganger.</div>
<div>
Dette er uttrykk for det åndelige nivået disse Fredrikstad-folkene befinner seg på.</div>
<div>
Det er ingen ting å bry seg om.</div>
<div>
Sånt uvitende tullprat på neanderthaler-nivå må man overse.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er ikke lett.</div>
<div>
Jeg vet det.</div>
<div>
Men syns du at det er nedsettende å bli kalt tater, gir du dem jo egentlig rett.</div>
<div>
Da godtar du at det er et minus ved deg.</div>
<div>
Men det er det jo ikke.</div>
<div>
Du er like bra som en hvilken som helst Fredrikstad- og Stjernen-patriot - ja, trolig enda bedre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
De ropene du ble møtt med, er uttrykk for dumhet!</div>
<div>
Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.</div>
<div>
Selv om jeg ikke tror på guder, bruker jeg bildet.</div>
<div>
Dumheten er uovervinnelig.</div>
<div>
Den dumme skjønner ikke motforestillinger og er uimottakelig for argumenter.</div>
<div>
Brøleapene i Fredrikstad har vist at de ingen ting skjønner.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Konstater det, og gå videre Tommy.</div>
<div>
<i>Du</i> blir ikke mindre av <i>andres </i>stupiditet og dumheter.</div>
<div>
Det var ikke du som var taperen og offeret i Stjernehallen.</div>
<div>
Det var de som ropte og hetset som var taperne - på tribunen og på banen.</div>
<div>
Loosers er hva de var og er og alltid kommer til å være.</div>
<div>
Du trenger ingen unnskyldning fra dem.</div>
<div>
En unnskyldning er ingen ting verdt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Daglig leder i Stjernen, Trond Magnussen, blir både lei seg og sint når han blir konfrontert med Tommy Kristiansens opplevelse i Stjernehallen, kan vi lese.</div>
<div>
Han beklager og lover intern oppvask.<br />Han får følge av arrangementsansvarlige Per-Anders Müller som sier at det ikke er akseptabelt at publikum tar seg frem til utvisningsboksen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men gripe inn under kampen og stanse Fredrikstad-fansens provoserende opptreden, var de ikke i stand til.</div>
<div>
Hvor var de da hetsingen pågikk?</div>
<div>
Etterpåklokskap er ikke klokskap.</div>
<div>
Det er et ynkelig tilbaketog med halen mellom beina.</div>
<div>
En leder ville stått opp og tatt tyren ved hornene.</div>
<div>
Stjernen-lederne vendte det døve øret til og så en annen veg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Nei, Tommy det er ikke du som har noe å skamme deg over.</div>
<div>
Glem forsmedelsen og krenkelsen og gå videre.</div>
<div>
Skammen befinner seg i Fredrikstad.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Kay Olav Winther d.e.</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
wintherhttp://www.blogger.com/profile/12136062388480751897noreply@blogger.com0