tirsdag 3. mars 2009

Ingen ting å bry seg om, Åge


Nettavisen ”Side 2” erklærer at Åge Sten Nilsens plate ”Glamunition” er årets dårligste, og har gitt anmeldelsen form av en politianmeldelse på autentisk skjema.
Åge hevder at fansen kan tro at han er anmeldt for et kriminelt forhold, og har klaget anmeldelsens form inn for Pressens faglige utvalg. Det var kanskje ikke så smart.
Dermed har han gitt den hjelpeløse omtalen ufortjent oppmerksomhet, og sjansen til å få medhold i PFU er liten.
Omtalen på ”Side 2” er egentlig ingen musikkanmeldelse, men et sleivete friskfyraktig forsøk på å skrive tilstrekkelig negativt og respektløst til at nettstedet skal skaffe seg lesere som liker en porsjon drittslenging.
Innlegget er skrevet av en fyr ved navn Pål Nisja-Wilhelmsen. Om han har musikkfaglig innsikt, så skjuler han det godt, og norsk kan han ikke skrive. Språket hans befinner seg på barneskolestadiet.
Se bare her: ”Det burde sikkert vært i hvert fall noe som skulle tilsi en viss kvalitet.”
Hvis musikkunnskapen står i stil med evnen til å formulere lesbare, meningsbærende setninger, er det bare å overse hele greia.
Og her: ” Glamunition er muligens et forsøk på glamrock, men selv om vi utvider det begrepet til å inkludere alt fra Kiss gjennom Slade, T. Rex, Sweet (som ga navnet Wig Wam), Alice Cooper og nyere band som Mötley Crüe og Poison er det vanskelig å si at Åge Sten Nilsens verk har noe i nærheten å gjøre.”
”Har noe i nærheten å gjøre”? Den såkalte anmelderen mener trolig ”er i nærheten”, men så mye språkfølelse og innsikt at han kjenner forskjellen på disse uttrykkene, har han åpenbart ikke.
Herr Nisja-Wilhelmsen liker altså ikke ”Glamunition”, men hadde Åge ”valgt å kalle det rock opera (w: skulle vært skrevet i ett ord!) , slik Marvin Lee Aday (Meat Loaf) lager så kanskje.” Altså: Hvis Åge hadde valgt å kalle musikken sin noe annet, ville den vært bedre!
Dette useriøse, liksomkyndige tøyset skal du ikke bry deg om, Åge.
Er det da slik at jeg liker plata?
Jeg har ikke hørt den, og har ikke peiling. Dette er ikke min musikk.
Men jeg kjenner en hjelpeløs amatør når jeg ser en, og herr Nisja-Wilhelmsen er både hjelpeløs og amatør.
Han kan du blåse en lang marsj, Åge.

Ingen kommentarer: