Markensdager

Sarpingene tar den helt ut.
Ikke bare har de Olavsdager og Sarpsborgmarken for alle og en hver, men de har også markensdager for de forskjellige bygdelag.
Det er Varteigdager, Ullerøddag - og ikke minst Bededager.
Og antakelig er det mange flere som jeg ikke kjenner til - eller i alle fall ikke kommer på i farten.
Lokale markensdager er et utmerket tiltak.
Mange storkommuner har problemer med at folk kjenner seg tilsidesatt. Det blir for lang avstand - både i egentlig og overført betydning - mellom periferi og sentrum.
Markensdagene motvirker ikke at det er de sentrumsnære problemene som får politisk oppmerksomhet, og at de økonomiske midlene ofte havner der, men de utløser engasjement og patriotisme og skaper følelse av tilhørighet.
Og de bidrar til å lede politikernes og administrasjonens og den menige gjennomsnittsborgers oppmerksomhet mot lokalsamfunnet. Mot bygdelaget som ikke blir en bortglemt avkrok i en stor enhet.
Se på Bede for eksempel.
Da jeg var gutt, var det "få som uten frykt kom Bede nær" for å vri litt på Terje Vigen.
I dag gir det nærmest status å bo der.
Takket være befolkningens engasjement, oppfinnsomhet, patriotisme og uoppslitelige gå på humør.
Og takket være pionerer som Tom Helgesen, som har vært en god ambassadør for Bede på samme måte som Prøysen var det for Hedemarken.
Tom Helgesens barndomserindringer og litterære kjærlighetserklæringer til Bede i artikler i SA og den nå nedlagte SarpsborgAvisa, har fjernet mye av den lavstatusauraen som stedet unektelig ble omgitt av i "gamle dager".
Er det noen lokalsamfunn i storkommunen Sarpsborg som ikke løfter seg selv etter håret ved hjelp av superlokale markensdager, bør de straks begynne forberedelsene.
De blir ikke mindre sarpinger av selvsentrerte markensdager.
Snarere tvert i mot.
Dette er en virksomhet både lokalsamfunnet og det større samfunnet tjener på.
Hatten av for entusiastene!

St. Mariegate

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

St Mariegate er et egennavn, ikke en gramatikkøvelse.

Lærde sarpinger har oppdaget at navnet St. Mariegate inneholder en språkfeil.

Noen finner det forsmedelig og mener at feilen må rettes opp.

Andre er mer pragmatiske og sier at etter som vi har levd med navnet og språkfeilen i uminnelige tider, får vi tåle det i framtiden også.

Ja, så men.

Navnet må være som det er. Feil eller ikke.

Selvfølgelig må det det.

Navnet på byens hovedgate er ikke en grammatikalsk øvelse. Det er et egennavn. Et begrep.

Her må forståsegpåere av alle kategorier holde fingrene fra fatet og la rødblyanten ligge i penalet.

St. Mariegate er Sarpsborg.

Og Sarpsborg er St. Mariegate.

Så enkelt er det.

Og så kan jo heller de latinkyndige i sitt stille sinn si Santa Mariagate - eller Santa Maria Gate.

Men høyt bør de ikke si det, for da vil de ikke bli forstått.

For Sarpsborgs hovedgate heter St Mariegate, og slik er det tradisjonelt uttalt uansett skriftform.

Sånn har det vært.

Og sånn må det være.

Sykehuset på Kalnes og valget

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kalnesområdet venter på at spaden skal bli satt i gjorda, og at arbeidet med det nye sykehuset skal ta til. Vi begynner i 2011 eller 20122, sier statsråd Bjarne Håkon Hansen. Men hvilken garanti har vi for det hvis valget endrer den politiske balansen?

Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen, har vært i Sarpsborg og sett på tomta til og planene for sykehuset på Kalnes. Det var Østfold Arbeiderparti som fikk ham dit.
Hansen garanterer byggestart i 2011 eller 2012, kan sa.no fortelle.
Ja, la oss håpe at prosjektet blir realisert etter intensjonene, og at framdriften går etter planene.
Men ingen må innbille seg at det ikke fortsatt finnes usikkerhetsmomenter og hindringer.
Presset på de sentrale politikerne i alle partier må holdes oppe. Uten opphold.
For hvem kan garantere at ikke noen finner på noe ”smart” i siste liten? At noen definerer de økonomiske utfordringene som så store at det ikke er tilrådelig å bygge?
Og hva hvis Hansen ikke er statsråd for området etter valget?
Byggestart som lovet, betyr at det vil komme midler til byggeprosjektet enten i statsbudsjettet som legges frem høsten 2010 eller det som presenteres høsten 2011, forteller sa.no.
Det får vi jo håpe.
Men hvilke garantier har vi hvis stortingsflertallet endres, og en ny regjering skal lage et budsjett som tilgodeser dens hjertesaker?
Vå får håpe at Østfoldingene – og velgere langt inn i Follo i Akershus – skjønner betydningen av å sikre at departementet har en ledelse som ønsker en rask realisering, og som vil sørge for at stortinget stiller nødvendige midler til disposisjon.
”Ingen eksperimenter,” brukte de tyske kristendemokratene som slagord i Adenauers tid.
Det var en klok tanke – og et godt slagord.

Raymond til Sarpsborg 08?

Raymond Kvisvik: Brann, FFK - Sarpsborg 08?

Det får bli litt sarpefotball i dag også. For nå er Raymond Kvisvik ledig på markedet. Bør han komme til Sarpsborg og spille på hjemmebane?

Jeg utelukker ikke Sarpsborg 08, sier han til sa.no og nører dermed opp under debatten.

I fjor talte jeg varmt for å få Raymond til hjembyen. Da vendte han ryggen til. I år ville jeg drøftet noen flere betingelser hvis jeg satt i sarpelagets styre og skulle forvalte pengene på beste måte.

For det Raymond er misfornøyd med i kontraktsforslaget i Fredrikstad, er at det ikke er langsiktig nok. Han vil ha 2-årskontrakt og garantier for engasjement i framtiden.
Raymond Kvisvik er snart 35 år. Hans karriere som aktiv spiller går mot slutten.

Det Sarpsborg 08 må spørre seg om er: Hva kan han bidra med som spiller i et par-tre år framover? Hva kan han bidra med utenfor banen - i dag og i framtiden? Og hvordan står denne formodede innsatsen i forhold til utgiftene? Kunne de samme pengene gitt bedre utbytte om de ble brukt på en annen måte?

Her må sarpelaget tenke rasjonelt - og kynisk.

Klubben kan ikke være redningsplanke og pensjonsforsikring for Raymond. Det får Brann og FFK ta seg av.

Sarpeklubben har kun et mål: Sportslig suksess. Dvs. god underholdning som etter hvert betaler seg sjøl fordi folk kommer for å se på.

Kan Raymond bidra til det? På kort sikt? På lang sikt?

Kan han overta etter Conny Karlsson?

At han har de sportslige forutsetningene er jeg ikke i tvil om. Men har han de personlige?

Kan han finne sin plass som likemann - eller primus inter pares - i et ungt og uferdig team som rekrutteres fra grasrota?

En primadonna som i kraft av sitt navn og sine tidligere bravader passifiserer unge, uferdige spillere, er det siste Sarpsborg 08 trenger.

Å jobbe i en fotballklubb innebærer å disponere menneskelige og økonomiske ressurser optimalt. Og med veloverveid kløkt og nøkternhet.

Erfaringene forteller at dette kanskje ikke er Raymond sterkeste side. Har Sarpsborg 08 et apparat som kan dra nytte av Raymonds sportslige kvaliteter på og utenfor banen, men som skjermer ham fra oppgaver som krever økonomisk edruelighet og systematisk planlegging og arbeid?

Raymond er sarping, men har gjenkjøpsrett på huset FFK-fansen bygde til ham i en annen kommune. Østfold er et overkommelig fylke, men har han planer om å bli sarping igjen? Er han langsiktig? Og stabil?

Hva sier Brann og FFK om erfaringene?

Jeg var sikker i fjor, men langt mer usikker i år - både når det gjelder pengebruken og det sportslige utbyttet. For ikke å snakke om hva Raymond kan yte når han må bytte ut kortbuksa med "grilldressen".

Sarpsborg 08 bør eventuelt ikke binde seg til for mye. Jo flere løse ender, desto større mulighet til å løsne bådene hvis Raymond ikke svarer til forventningene.

Kynisk?

Ja. Og slik må det være.

For Raymond må det bli ett fett om han fortsetter i FFK eller spiller i Sarpsborg 08. 1. divisjonsspill neste år blir det under enhver omstendighet.

Vil han spille i eliteserien kommende sesong, må han se seg om etter en klubb utenfor fylket.

Den tanken har nok streifet Raymond også.

Fotball forstår han seg på.

Grand Prix i Sarpsborg

(Vignet fra NRKs mgp-side)

Prosjektleder for MGP i Sarpsborg Anita Grøseth sammen med rådmann Einar Evensen.

(Bilde fra Sarpsborg kommunes nettside)

Anita Grøseth skal sørge for at Sarpsborg kommer ut av Melodi Grand Prix som vinner.

Kommunen har utpekt henne til prosjektleder for delfinalen "Siste sjansen" som finner sted i Sarpsborghallen 30. januar 2010.

NRK sender direkte, og det ventes at arrangementet vil bli en enorm reklame for Sarpsborg.
- Dette er en veldig spennende oppgave å ta fatt på. Den kan vel ikke kan sammenliknes med noen annen kommunal oppgave, sier Anita Grøseth til Sarpsborg kommunes nettside.
I forbindelse med arrangementet blir det avviklet en "Festivaluke" med en rekke aktiviteter som f.eks. en lokal MGP, en talentkonkurranse for ungdom der de fem beste får stå på den store scenen i Sarpsborghallen og framføre sine bidrag før tv-sendingen begynner.
Den entusiastiske prosjektlederen venter at kommunen, næringslivet og andre bidrar til at hele arrangementet - som vil toppe seg med TV-sendingen -blir vellykket og skaper samhold og stolthet i lokalsamfunnet.
- MGP-arrangement har en enorm reklameverdi. Vi får en fantastisk mulighet til å presentere Sarpsborg for 1,5 millioner tv-seere i aller beste sendetid. Denne muligheten må vi benytte for alt hva den er verdt, poengterer Grøseth som har vært ansatt i Sarpsborg kommune siden 2000, bl.a. som kommunesjef for drift - og som derfor kjenner kommunen.
Rådmann, Einar Evensen, gir Anita Grøseth det beste skussmål, og bedyrer at hun er ekstremt motivert for oppgaven, og både prosjekt- og resultatorientert.
Det lyder bra.

Og la oss nå håpe at navnet Sarpsborg vil lyde i eteren og figurere i skriftlige media, og at ingen "smartinger" finner på å omtale begivenheten som delfinalen i Østfold, i nedre Glommaregionen og annet kryptisk tøys.

Det er Sarpsborg som har fått oppgaven, det er Sarpsborg som er stedet for arrangementet, og det er Sarpsborg som skal stå i fokus og figurere i rampelyset.

Det gjelder derfor å føre klar tale over for mediene.

Og: Det gjelder å informere dem som skal lede og kommentere programmet på TV slik at de vet hvor de er.

Og hvilket sted de skal markedsføre.

Mellom 1 og 1,5 millioner seere, er ikke noe man skusler med.

Sarpsborg opphever vanningsforbudet!

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst:
Eksempel på viktig utstyr sommeren 2009. Paraplyen er skitten og så velbrukt at handtaket er utslitt. Gresset har aldri vært grønnere!

Nederst, t.v.: Totalt unyttig utstyr sommeren 2009. Vanningen har værgudene tatt seg av, mens Sarpsborg kommune har hatt vanningsrestriksjoner.

Jeg setter pris på humor.
Ikke minst ufrivillig humor.
"Vanningsrestriksjonene i Sarpsborg kommune oppheves fra dags dato," skriver kommunen på sin nettside 18.08.09 og takker for "solidarisk opptreden i den tiden restriksjonene har vært nødvendig".
Her har regnet "bøttæ ner" i et par måneders tid og ødelagt ferien for tusenvis av særpingær, og så takker kommunen for at de ikke har "vannæ".
"Vannæ?"
Herregud, plantene og plenene har vel fått vann nok.
Det har vært mer aktuelt å hindre oversvømmelser og vannskader, enn å vanne.
Ja, du kan få sagt det, du Sarpsborg kommune.
Takk for at du gir en oss grunnlag for en god latter i alt det grå.
Men sommeren, skjønner du, den begynner nå den.
Nå når ungene har begynt på skolen, og sliterne må nyte sola og den blå himmelen gjennom fabrikk-, butikk- og kontorvinduene.

Det var nå du skulle hatt restriksjoner - hvis du ville spare på vannet. For nå blir det solrike, varme dager og nødvendig å vanne.

Sånn er det med den saken.
Det skal du få se.

Sarpsborg Sharks: Klefbeck overtar etter Unnfoss

Jonas Klefbeck, centerspilleren som i fjor var skadet, men i år overtar styringen

Jonas Klefbeck blir spillende trener i Sarpsborg Sharks.

Han var ikke klubbens førstevalg.

Det behøver ikke bety noe.

Det er mange eksempler fra forskjellige idretter på at førstevalget har skuffet, mens en lenger nede på ønskelista har endt opp med suksess.

La oss håpe at det blir tilfellet her også.

Og Jonas Klefbeck er ingen skårunge.

Han er 29 år og en meritert innebandyspiller.
I fjor var han skadet mesteparten av sesongen. Når han nå er tilbake igjen, betyr det en solid forsterkning for et allerede meget godt lag som er inne i et generasjonsskifte og derfor antakelig er litt spent på hvordan sesongen vil arte seg.

Klefbeck skal nå få "ungsauene" til å opptre som et lag.

- Vi har god tro på denne løsningen, sier sportslig leder Atle Wallin i Sarpsborg Sharks til sa.no.

Og SarpsborgNotater har god tro på laget fra østre bydel.

Stå på guttær!

Sarpsborg 08 klatrer

Martin Wiig scorer og scorer.

Sarpsborg 08 sendte Tromsdalen hjem til "Ishavsbyen" med 4-0 tap i kofferten.
Det står det respekt av.
Nå gjelder det å holde hodet kaldt. Og ta hver ny kamp på samme ramme alvor.
Uansett om motstanderen for tiden befinner seg øverst eller nederst på tabellen.
Kaldblodig, veloverveid, systematisk kamforberedelse og disiplinert gjennomføring gir positive resultater.
Så fortsett med det.
Pressen og personer uten bakkekontakt vil gjerne snakke om opprykk.
Glem det!
Neste år møter laget Fredrikstad i 2. divisjon. Da er klubben og laget konsolidert. Da kan man drømme om, planlegge for, og kjempe for opprykk.
Nå gjelder det å etablere seg så langt oppe på tabellen som mulig, for det er meget jevnt og tett og kort veg ned i sumpa.
Akkurat nå surfer laget på en medgangsbølge. Utnytt den og seil helt inn.
Neste søndag skal særpelaget møte Mjøndalen. I Mjøndalen.
Bruntrøyene er noen luringer, og har mye å kjempe for. Nå ligger de faretruende langt nede på tabellen selv om de har 23 poeng.
Så vær forberedt. Bortebane er bortebane.
Og i Mjøndalen har de spilt fotball før.
Glem ikke det.

Vitensenteret får offisiell status

Hvis senteret blir bygd etter forutsetningene, vil det bare ved sin form vekke interesse hos skoleverk, næringsliv og allmennhet. (Begge bilder fra Sarpsborg kommunes nettside.)

Det planlagte vitensenteret på Grålum har fått status som regionalt vitensenter.
Avgjørelsen satt langt inne, men bedre sent enn aldri.
Det var kunnskapsminister Solhjell som kom med opplysningen da han besøkte Sarpsborg onsdag.
Senteret i Sarpsborg er det 8. i rekken av regionale sentre. Godkjenningen betyr et årlig tilskudd på 2,5 millioner kroner fra og med 2011.

Det er bra, men en dråpe i havet.
Senteret er ingen pyntegjenstand, eller noe å ha i knapphullet for ambisiøse initiativtakere og lokale politikere.
Målet er at det skal bidra til å bygge opp og formidle økt kompetanse som kan komme undervisning og næringsliv til gode.
Heldigvis ser det ut til at planene om en slik kunnskapsbase i Sarpsborg nå kan bli realisert. Men forberedelsene er ikke i mål.

Flere sentrale politikere har vist sin interesse, kan sa.no og nettsiden til Sarpsborg kommune fortelle, men den poengterer samtidig at prosjektet trenger et betydelig antall millioner i anleggsstøtte fra Staten før finansieringen er klar.
Kommuner, fylkeskommune og næringsliv har gitt sine bidrag, men fortsatt er det et godt stykke fram.
Forhåpentlig vil ”senterets nye og etterlengtede status” som nettsiden uttrykker det, ”få stor betydning for videre framdrift”.
Vitensenteret skal ligge ved E6 på Grålum nær hotellet.
Det ventes at mer enn 100.000 mennesker årlig vil besøke senteret når det står ferdig.
Når det blir, er ennå uklart, men godkjenningen fra Staten vil trolig gi initiativtakerne og den utrettelig drivende kraft, styreleder Osmund Ueland, ny energi og optimisme.

Dette bør de greie - for dette er en kamp lokalsamfunnet og regionen ikke har råd til å tape.

Derfor bør enda flere åpne lommeboka og tre støttende til.

Se også innlegget Sciensesenteret: Vil næringslivet innse betydningen? fra 28. september 2008.

Ikke tid til å vente?

Noen har brutt seg inn hos NAV på Greåker.
Alarmen gikk like før klokka 03.00 i natt, kan sa.no fortelle.
Ei rute var knust og uvedkommende har vært inne i bygningen, men ikke noe ser ut til å være stjålet.
Nei, det var vel folk som ikke hadde tid til å vente lenger på det de hadde til gode.
Men det hjalp ikke å snike i køen.
Som vanlig måtte de gå tomhendt.

Tunevannet stadig forurenset

Foto: Kow d.e. 221108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tunevannet er en sjeldent vakker innsjø som burde være til udelt glede, men som dessverre stadig er forurenset.

Tunevannet er en naturperle.
Men det er forurenset. Altfor ofte er det nødvendig å advare folk mot å bade der. Det kan være helsefarlig.
Det er selvfølgelig helt forkastelig.
Fellesskapet har brukt en del penger på å bedre vannkvaliteten. Men uten å oppnå ønskede resultater. Nå frarådes bading igjen, kan Sarpsborg kommunes nettside og sa.no fortelle.
Utfisking og andre tiltak har ikke hjulpet. Algeoppblomstring gjør vannet uappetittlig og uegnet til bading. Ja, direkte helsefarlig.

Dokumentasjon er bra, men …
Tre politikere som sa har snakket med, etterlyser ”mer grundig dokumentasjon om hvilke tiltak som bør satses på i framtiden”.
Dokumentasjon er nødvendig. Enda viktigere enn dokumentasjon av de eksisterende forhold er en ”årsaksanalyse”. Altså en klarlegging av årsak og virkning.
Personlig anser jeg årsaken for uomtvistelig. Man er derfor ikke avhengig av dyr ekspertise for å få satt i gang meningsfulle tiltak.
Forurensningen kommer fra tilsig; fra landbruk og bebyggelse. Og fra luftforurensning; industri og trafikk.
”Vi har forurenset vannet i 50 år. Da blir det vel optimistisk å tro at vi skal klare å snu den biologiske prosessen på bare noen få år”, uttaler Liv Tveter.
Det har hun selvfølgelig rett i, men man må ikke grave så dypt i fortiden at man mister oversikten over nåtidens synder.

Umiddelbare tiltak
Skal man få bukt med problemene, må alt kloakkutslipp stanses. Kloakk må gå i lukkede tanker som tømmes. Overtredelse må forfølges.
Dessuten må høstpløying på bruk med avrenning til vannet, forbys. Umiddelbart. Vennlige oppfordringer er ikke nok.
Jeg har ikke oversikt over bekker og vassdrag som leverer vann til Tunevannet, men alt forurenset tilsig til slike vannkilder må også stanses – om nødvendig med hyppige kontrolltiltak og klekkelige bøter for overtredelse. Det krever regionalt samarbeid.
Jeg har heller ikke oversikt over hva forurensning fra luft betyr for det samlede resultatet, men at det bidrar til den negative utviklingen, kan ikke noe noenlunde orientert menneske være i tvil om. Bedriftsutslipp til luft og vann må reduseres.
Utslipp fra trafikken – som dessverre passerer i anselige mengder i Tunevannets umiddelbare nærhet – er det verre å gjøre noe med på kort sikt. Men hva gjør man andre steder i verden? For eksempel i verdens storbyer?

Fiske for konsum
Utfiskingen som enkelte syntes å ha en kullsviertro på, har så vidt jeg forstår ikke gitt forventede resultater.
Det var ikke å vente heller.
Derimot vil et systematisk storfiske i vannet med sikte på konsum ha mer for seg. Det kunne bidra til å holde bestanden nede, og til å skaffe sarpinger og andre nyfisket ferskvannsfisk til spisebordet og som råstoff til fiskemat.
Slik fiskemat kunne bli en delikatesse og en lokal vare med stort salgspotensial hvis det bare fikk anledning til å vinne innpass på markedet.
Men så lenge oppmerksomheten stort sett rettes mot forurensningen av vannet, vil det kanskje være vanskelig å vinne marked for varer med opprinnelse der.
Det gjelder derfor å få bukt med forurensningen som følger av tilsig og nedfall.
Deretter bør ballansen bevares med jevnlig uttak av matfisk.
Det vil sette Sarpsborg på kartet.

Skuddet i Edonbakken

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Edonbakken er en fredelig boliggate på Borgenhaugen. Nå er den ufortjent kommet i sentrum av nyhetene. Eiendommen på bildet ligger i Edonbakken, men har ingen ting med skuddramaet å gjøre. Derimot er det uthuset til mitt første barndomshjem. Jeg har altså bodd i Edonbakken.

Edonbakken er i ferd med å bli herostratisk berømt. Natt til i går ble en person skutt der. Trolig etter en belivet fest i en leilighet nede i bakken.
Han ble skutt fra en passerende bil, forteller skuddofferets "venn", men det er sannsynligvis oppspinn. Mye tyder på at det har vært et oppkjør i "miljøet".
Mindre seriøse partier og "politikere" har forsøkt å utnytte saken til sin fordel. De mener - som de som regel gjør - at innvandringen har skylda for det som er negativt i samfunnet. Hvordan innvandringen i det hele tatt er blitt en del av denne diskusjonen, er en gåte. Og synden kom nok ikke inn i verden - eller til Edonløkka - med innvandrerne. Vi ektefødte nordmenn er fullt ut i stand til å lage faenskap på egen hånd. Det har vi lange tradisjoner på.
Edonbakken har imidlertid vært en fredelig plett på jorden. Noe fyll, og en og annen slåsskamp, men ellers fredelig.
Selv tilbrakte jeg mine første leveår i et hus vi i mange år eide lenger oppe i bakken. Selv etter at jeg flyttet, var jeg ofte der og besøkte familie. Jeg føler derfor at det skjer i Edonbakken, på en måte angår meg.
Nå er altså en person skutt der. Heldigvis overlever han, og kan fortelle hva som egentlig skjedde. Og hvorfor.
Da vil dramaet formodentlig koke ned til en personlig uoverensstemmelse.
Men til så skjer, vil ikke helt seriøse, politiske partier og aksjonister bruke saken for alt hva den er verdt for å fremme sin tvilsomme sak.
Vi som ser lenger, og er i stand til å se ting i sammenheng - får holde hodet kaldt, og la fakta tale for seg.
Lar vi fantasien og fordommene ta makten over oss, blir vi like dumme som dem som ruser seg i narkotika, og dem som ruser seg i ekstase over en sak som de mener at de kan bruke i sitt utrettelige arbeid for å nøre opp under fordommer og fremmedfrykt.
Det er kun én som er skyldig i skuddramaet på Edonløkka, og det er han som skjøt.
Det er verken rusmisbrukere, innvandrere eller andre grupper.
Det er i saker som denne at det gjelder å bevare hjertet varmt og hodet kaldt.
Der går skillet mellom skikkelige folk og fusentastene.

På polferd til Fredrikstad

Bildet tilhører Sarpsborg kommunes fotosamling

og må ikke brukes til kommersielt formål uten rettighetshaverens tillatelse.

Klikk på bildet for å se større versjon.

Det var ikke bare Roald Amundsen som reiste på "polferder". Mange sarpinger gjorde jevnlig slike utflukter.

Den 14. juli hadde "sa" bildet ovenfor på siden med bilder "Fra gamle dager".

Disse to sarpingene - Thorstein Thormodsen og Einar Eriksen - ble fotografert da de var på besøk i Fredrikstad en gang på 1930-tallet, forteller avisa som også kan opplyse at det bak på bildet står: "Før det ble VM i Sarpsborg".

Hva det betyr, vet vi ikke, bekjenner avisa som lurer på om noen av "sa"s lesere kan oppklare saken.

Det er trolig ikke så vanskelig, så "sa" har ventelig fått mange svar allerede, men vi unner oss en liten oppklaring og et nostalgisk tilbakeblikk her også.

"VM" er ganske sikkert en forkortelse for "vinmonopol".

I mange år måtte sarpinger som ville handle på polet, reise til Fredrikstad for å få utrettet slikt ærend. Noen reiste alene, gjerne med toget - eller med egen bil, for dem som var så heldig å ha det. Andre slo seg sammen og dro av gårde på organiserte polturer. I fritiden eller i arbeidstiden.

Da jeg tidvis jobbet på "Karbitten" og Hafslundskaia på 1950-tallet, stiftet jeg bekjentskap med fenomenet.

Mot slutten av uka kunne den av Karl Andersens lastebiler som hadde som oppdrag å ta seg av transporten inne på fabrikkområdet på "Karbitten", bli borte. Det samme ble en eller flere av arbeiderne. Når bilen kom tilbake, var det liten tvil om hvor den hadde vært. Varene ble fordelt og stukket unna. Alle visste hva som foregikk.

Denne trafikken var ikke å sammenlikne med gauking. Man hjalp hverandre i "nøden" og bare polet tjente på salget. Turene og innkjøpene var å betrakte som en vennetjeneste.

På Hafslundkaia organiserte både de regulære stuerne og tilfeldig innkalte mannskaper polferder.

Bestillinger ble opptatt, penger gikk fra hand til hand, og noen kjørte av gårde.

På kaia jobbet en mann som ble kalt "Island".

"Og du Island, skæ vel ha e' flaske "Ettui" som vanlig?" spurte han som hadde ansvar for innkjøpslista.

Og "Ettui" skulle "Island" ha.

Om han ikke visste bedre, eller om det var en slags spøk stuerne i mellom er usikkert, men når "polfarerne" kom tilbake fikk "Island" sin "Eau de vie" - som han altså kalte "Ettui" så lenge jeg jobbet der, og jeg var der flere somre på rad.

Så "VM i Sarpsborg" som det står på bildet, var nok ikke noe verdensmesterskap. Det var med ganske stor sikkerthet vinmonopolet som sarpingene lenge måtte til Fredrikstad for å besøke.

Men så fikk Sarpsborg - til Fredrikstadkjøpmennenes store ergrelse - sitt eget vinmonopol og polferdene gikk over i historien.

Men ennå finnes det ganske sikkert mange sarpinger som har reist på "polferd" til Fredrikstad, og som kunne fortelle både det ene og det andre fra denne tiden.

Dette er en tid og et stoff som "sa" med fordel kunne gjøre et dypdykk i.