Skuddet i Edonbakken

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Edonbakken er en fredelig boliggate på Borgenhaugen. Nå er den ufortjent kommet i sentrum av nyhetene. Eiendommen på bildet ligger i Edonbakken, men har ingen ting med skuddramaet å gjøre. Derimot er det uthuset til mitt første barndomshjem. Jeg har altså bodd i Edonbakken.

Edonbakken er i ferd med å bli herostratisk berømt. Natt til i går ble en person skutt der. Trolig etter en belivet fest i en leilighet nede i bakken.
Han ble skutt fra en passerende bil, forteller skuddofferets "venn", men det er sannsynligvis oppspinn. Mye tyder på at det har vært et oppkjør i "miljøet".
Mindre seriøse partier og "politikere" har forsøkt å utnytte saken til sin fordel. De mener - som de som regel gjør - at innvandringen har skylda for det som er negativt i samfunnet. Hvordan innvandringen i det hele tatt er blitt en del av denne diskusjonen, er en gåte. Og synden kom nok ikke inn i verden - eller til Edonløkka - med innvandrerne. Vi ektefødte nordmenn er fullt ut i stand til å lage faenskap på egen hånd. Det har vi lange tradisjoner på.
Edonbakken har imidlertid vært en fredelig plett på jorden. Noe fyll, og en og annen slåsskamp, men ellers fredelig.
Selv tilbrakte jeg mine første leveår i et hus vi i mange år eide lenger oppe i bakken. Selv etter at jeg flyttet, var jeg ofte der og besøkte familie. Jeg føler derfor at det skjer i Edonbakken, på en måte angår meg.
Nå er altså en person skutt der. Heldigvis overlever han, og kan fortelle hva som egentlig skjedde. Og hvorfor.
Da vil dramaet formodentlig koke ned til en personlig uoverensstemmelse.
Men til så skjer, vil ikke helt seriøse, politiske partier og aksjonister bruke saken for alt hva den er verdt for å fremme sin tvilsomme sak.
Vi som ser lenger, og er i stand til å se ting i sammenheng - får holde hodet kaldt, og la fakta tale for seg.
Lar vi fantasien og fordommene ta makten over oss, blir vi like dumme som dem som ruser seg i narkotika, og dem som ruser seg i ekstase over en sak som de mener at de kan bruke i sitt utrettelige arbeid for å nøre opp under fordommer og fremmedfrykt.
Det er kun én som er skyldig i skuddramaet på Edonløkka, og det er han som skjøt.
Det er verken rusmisbrukere, innvandrere eller andre grupper.
Det er i saker som denne at det gjelder å bevare hjertet varmt og hodet kaldt.
Der går skillet mellom skikkelige folk og fusentastene.