Markensdager

Sarpingene tar den helt ut.
Ikke bare har de Olavsdager og Sarpsborgmarken for alle og en hver, men de har også markensdager for de forskjellige bygdelag.
Det er Varteigdager, Ullerøddag - og ikke minst Bededager.
Og antakelig er det mange flere som jeg ikke kjenner til - eller i alle fall ikke kommer på i farten.
Lokale markensdager er et utmerket tiltak.
Mange storkommuner har problemer med at folk kjenner seg tilsidesatt. Det blir for lang avstand - både i egentlig og overført betydning - mellom periferi og sentrum.
Markensdagene motvirker ikke at det er de sentrumsnære problemene som får politisk oppmerksomhet, og at de økonomiske midlene ofte havner der, men de utløser engasjement og patriotisme og skaper følelse av tilhørighet.
Og de bidrar til å lede politikernes og administrasjonens og den menige gjennomsnittsborgers oppmerksomhet mot lokalsamfunnet. Mot bygdelaget som ikke blir en bortglemt avkrok i en stor enhet.
Se på Bede for eksempel.
Da jeg var gutt, var det "få som uten frykt kom Bede nær" for å vri litt på Terje Vigen.
I dag gir det nærmest status å bo der.
Takket være befolkningens engasjement, oppfinnsomhet, patriotisme og uoppslitelige gå på humør.
Og takket være pionerer som Tom Helgesen, som har vært en god ambassadør for Bede på samme måte som Prøysen var det for Hedemarken.
Tom Helgesens barndomserindringer og litterære kjærlighetserklæringer til Bede i artikler i SA og den nå nedlagte SarpsborgAvisa, har fjernet mye av den lavstatusauraen som stedet unektelig ble omgitt av i "gamle dager".
Er det noen lokalsamfunn i storkommunen Sarpsborg som ikke løfter seg selv etter håret ved hjelp av superlokale markensdager, bør de straks begynne forberedelsene.
De blir ikke mindre sarpinger av selvsentrerte markensdager.
Snarere tvert i mot.
Dette er en virksomhet både lokalsamfunnet og det større samfunnet tjener på.
Hatten av for entusiastene!