Tunevannet stadig forurenset

Foto: Kow d.e. 221108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tunevannet er en sjeldent vakker innsjø som burde være til udelt glede, men som dessverre stadig er forurenset.

Tunevannet er en naturperle.
Men det er forurenset. Altfor ofte er det nødvendig å advare folk mot å bade der. Det kan være helsefarlig.
Det er selvfølgelig helt forkastelig.
Fellesskapet har brukt en del penger på å bedre vannkvaliteten. Men uten å oppnå ønskede resultater. Nå frarådes bading igjen, kan Sarpsborg kommunes nettside og sa.no fortelle.
Utfisking og andre tiltak har ikke hjulpet. Algeoppblomstring gjør vannet uappetittlig og uegnet til bading. Ja, direkte helsefarlig.

Dokumentasjon er bra, men …
Tre politikere som sa har snakket med, etterlyser ”mer grundig dokumentasjon om hvilke tiltak som bør satses på i framtiden”.
Dokumentasjon er nødvendig. Enda viktigere enn dokumentasjon av de eksisterende forhold er en ”årsaksanalyse”. Altså en klarlegging av årsak og virkning.
Personlig anser jeg årsaken for uomtvistelig. Man er derfor ikke avhengig av dyr ekspertise for å få satt i gang meningsfulle tiltak.
Forurensningen kommer fra tilsig; fra landbruk og bebyggelse. Og fra luftforurensning; industri og trafikk.
”Vi har forurenset vannet i 50 år. Da blir det vel optimistisk å tro at vi skal klare å snu den biologiske prosessen på bare noen få år”, uttaler Liv Tveter.
Det har hun selvfølgelig rett i, men man må ikke grave så dypt i fortiden at man mister oversikten over nåtidens synder.

Umiddelbare tiltak
Skal man få bukt med problemene, må alt kloakkutslipp stanses. Kloakk må gå i lukkede tanker som tømmes. Overtredelse må forfølges.
Dessuten må høstpløying på bruk med avrenning til vannet, forbys. Umiddelbart. Vennlige oppfordringer er ikke nok.
Jeg har ikke oversikt over bekker og vassdrag som leverer vann til Tunevannet, men alt forurenset tilsig til slike vannkilder må også stanses – om nødvendig med hyppige kontrolltiltak og klekkelige bøter for overtredelse. Det krever regionalt samarbeid.
Jeg har heller ikke oversikt over hva forurensning fra luft betyr for det samlede resultatet, men at det bidrar til den negative utviklingen, kan ikke noe noenlunde orientert menneske være i tvil om. Bedriftsutslipp til luft og vann må reduseres.
Utslipp fra trafikken – som dessverre passerer i anselige mengder i Tunevannets umiddelbare nærhet – er det verre å gjøre noe med på kort sikt. Men hva gjør man andre steder i verden? For eksempel i verdens storbyer?

Fiske for konsum
Utfiskingen som enkelte syntes å ha en kullsviertro på, har så vidt jeg forstår ikke gitt forventede resultater.
Det var ikke å vente heller.
Derimot vil et systematisk storfiske i vannet med sikte på konsum ha mer for seg. Det kunne bidra til å holde bestanden nede, og til å skaffe sarpinger og andre nyfisket ferskvannsfisk til spisebordet og som råstoff til fiskemat.
Slik fiskemat kunne bli en delikatesse og en lokal vare med stort salgspotensial hvis det bare fikk anledning til å vinne innpass på markedet.
Men så lenge oppmerksomheten stort sett rettes mot forurensningen av vannet, vil det kanskje være vanskelig å vinne marked for varer med opprinnelse der.
Det gjelder derfor å få bukt med forurensningen som følger av tilsig og nedfall.
Deretter bør ballansen bevares med jevnlig uttak av matfisk.
Det vil sette Sarpsborg på kartet.