Foto: Faksimile av statsrådsprotokollen fra boka "Sarpsborg gjennom 100 år"
Portrettet av Gregers Winther Wulfsberg fra Nettsiden Eidsvoll 1814
Over: Kong Carl Johan godkjenner at Sarpsborg får tilbake byrettighetene.
T.v.: Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) var amtmann for Smaalenene.
Gamlebyen - altså det flyttede Sarpsborg - ble etter hvert en viktig befestning, men byen forøvrig klarte seg dårlig. Trass i byprivilegiene hadde næringslivet store problemer.
En stund drøftet man muligheten for å bygge en by omkring den viktige havna i Sandesund, men utover på 1830-tallet kom man til at det beste ville være å gi Sarpsborg tilbake de kjøpstadsrettighetene som danskekongen Fredrik II hadde frarøvet byen.
Fredrikstad protesterte heftig og mente at et slikt forslag ikke en gang burde fremmes, og langt fra vedtas, men det tok ikke myndigheter hensyn til.
Amtmann Gregers Winther Wulfsberg gikk inn for at Sarpsborg fikk tilbake byrettighetene, og det fulgte regjeringen opp ved at den i 1837 "anordnet en kommisjon" som skulle undersøke og utrede saken.
Kommisjonen foretok en bred "høring", som vi ville sagt i dag, og de fleste bortsett fra byfogden i Fredrikstad, formannskapet der og Hansen fra Brekke Bruk, gikk inn for at Sarpsborg ble restituert fordi dette ville bety et stort oppsving for næringslivet i området.
Hansen var betenkt fordi han mente at man for å bygge opp byen igjen, måtte bruke så mye tømmer at det ville bety "skogenes totale ruin".
Den 4. august 1838 avsluttet kommisjonen arbeidet og sendte sin innstilling med anbefaling til Finansdepartementet.
Fredrikstad gav ikke opp motstanden, men talte for døve ører.
Regjeringen gikk inn for Sarpsborg, og Stortinget fulgte opp, og den 9. august 1839 sanksjonerte kong Carl Johan Byloven som Stortinget hadde vedtatt, og som på ny gav Sarpsborg rettigheter som kjøpstad.
Den 9. august i år er det altså 170 år siden Sarpsborg - under sterk motstand fra Fredrikstad - fikk igjen bystatusen og byrettighetene sine.
2 kommentarer:
I etterpåklokskapens navn hadde det kanskje vært bedre om Sarpsborg sentrum hadde ligget som en bukt rundt Pæddekummen? Veien ville uansett ikke vært lang opp til "Gamlebyen" Borgarsyssel, og byen hadde fått en enda tettere tilknytning til E6 og Fredrikstad i moderne tid... En vakker og spesiell bykjerne hadde det også blitt, med både elvebredde og seilskuter.
Enig. Jeg har selv vært inne på tanken, men så var det de stakkarene som bodde i Gleng da. De måtte lenge reise til Fredrikstad for å handle, og de hadde ikke økonomi til å handle stort. Derfor måtte de reise den lange vegen stadig vekk, slik amtmann Marcus Rosenkrantz påpekte i et brev til kongen i 1806. Sandesund ville vært nærmere, men med datidens kommunikasjoner, var det langt dit også. Men ja, en by rundt Spikerbukta ville vært en spennende - og idyllisk - løsning.
Legg inn en kommentar